Kultur som næring møter som sammenstøter?

Transkript

1 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke vekst og løse sen tra le sam funns mes si ge ut ford rin ger. I den ne ar tik ke len ser vi kri tisk på hvor dan o f ent li ge in sti tu sjo ner sø ker å or ga ni se re det mu li ge ver di skap nings po ten sia let som koblingen mel lom kul tur og næ ring har. I til legg vil vi lan se re noen antagelser om hvil ke re strik sjo ner det te kan gi for de etab le rin ge ne som skjer i rand so ne ne til kunst og kul tur fel tet. Ikke-møter «En sta dig stør re del av øko no mi en knyt tes til va rer og tje nes ter som skal gi opp le vel se og ska pe iden ti tet. I den ne ut vik lin gen er kul tur næ rin ge ne sen tra le. Design, kunst og kul tur, un der hold ning og opp le vel ses indu stri er blitt vik ti ge de ler av øko no mi en, både i Nor ge og in ter na sjo nalt.»1 Slik åp ner re gje rin gens nye hand lings plan for kultur og næ ring som ble lan sert i Hand lings pla nen har en ram me på 50 mil li oner kro ner, og mål set tin gen er å ut lø se det ver di skap nings po ten sia let som lig ger i gren se lan det mel lom kul tur og næ ring. I til legg er de for mu ler te in ten sjo ne ne at kul tur næ rin ge ne skal bidra med krea ti vi tet og in no va sjon i sam funns li vet og gjøre lo kal sam fun ne ne mer at trak ti ve. Am bi sjo ne ne 1 Handlingsplan for Kultur og Næring, Nærings- og handelsdepartementet, er sky hø ye, sam ti dig som kul tur be gre pet som nøs tes opp og be nyt tes, er ul lent og til ti der ufor ståe lig. Iføl ge o f ent lig sta tis tikk er kul tur næ rin ge ne al lere de en vik tig del av norsk øko no mi. Øst lands forskning2 an slo i 2004 at kul tur næ rin gen ut gjor de cirka 3,5 % av BNP, mens den i 2007 had de økt til ca 3,8 % og sys sel sat te nes ten 4 % av den nor ske ar beids styrken.3 Da had de de in klu dert o f ent li ge in sti tu sjo ner som mu se um og bib lio tek, og dess uten NRK og de res stat li ge an sat te, i sta tis tik ken. Spørs må let er hva kultur en tre pre nø re ne de som er uten fast stil ling, og de som job ber uten for de stat li ge in sti tu sjo ne ne fak tisk kla rer å bi dra med i det te hand lings rom met som po liti ke re og by rå kra ter har skapt. Hand lings pla nen tar ut gangs punkt i en antagelse om at nye ver di skap nin ger kan ut lø ses hvis kul tur virksom he ter og næ rings li vet sam ar bei der. Krea ti vi te ten man fin ner i kul tur li vet, øns kes som inn sats fak tor og mer ver di også for ut vik lin gen av norsk næ rings liv. Det un der stre kes at det er vik tig å in te gre re både kul turpo li tis ke og næ rings po li tis ke as pek ter sam ti dig som det må tas hen syn til kunst og kul tur fag li ge kva li teter og til næ rings po li tis ke krav om ver di skap ning for å lyk kes. I pres se mel din gen til knyt tet lan se rin gen av 2 T. Haraldsen, S.K. Flygind, K. Overvåg & D. Power, Kartlegging av kulturnæringene i Norge, Østlandsforskning rapport nr. 10, T. Haraldsen, S.E. Hagen & P.K. Alnes, Kulturnæringene i Norge Muligheter og utfordringer, Østlandsforskning rapport nr. 12, 2008.

2 MAGMA 0909 fagartikler 23 hand lings pla nen ble det lagt vekt på at re gje rin gen øns ket å bi dra «til å etab le re gode ram me be tin gel ser for kul tur næ rin ge ne slik at de sto re mu lig he te ne som lig ger i skjæ rings fel tet mel lom kul tur og næ ring, kan rea li se res og styr ke in no va sjons- og ny ska pings ev nen i hele lan det». Vi har gjen nom en år rek ke job bet, både forskningsmessig4 og prak tisk5, med å for stå og ska pe pro ses ser i det te spen nen de fel tet, blant an net ved å ut vik le in senti ver og kunn skap for å imø te kom me re gje rin gens mål om ver di skap ning i kul tur sek to ren. Det te er bak grunnen for våre re flek sjo ner og del vi se be kym rin ger. Vår uro er knyt tet til at den ne for søks vi se sam men ve vingen av kul tur og næ ring frem står mer som ikke-mø ter enn som krea ti ve mø te plas ser og som ikke-in no va sjoner, hvor mer ver di som krea ti vi tet, iden ti tet og po si tiv lo kal ut vik ling for sø kes avskrelt fra de mo del le ne som tas i bruk når mål set tin ge ne skal im ple men te res. Kulturarbeideren En tre pre nør skap kjen ne teg nes av kom mer si el le proses ser, og de er ofte ny ska pen de. Iføl ge øko no men Schumpeter er en tre pre nø rens rol le å bry te li ke vekten med in no va sjo ner.6 In no va sjo ne ne tar form som nye pro duk ter, nye rå ma te ria ler, nye mar ke der el ler nye må ter å or ga ni se re pro duk sjon på. Det en de li ge må let er å ska pe øko no misk av kast ning. Sam fun net tje ner på det te ved at ar beids plas ser ska pes og kjø pekraf ten til sam fun nets bor ge re øker. For stå el sen av inn ova sjo ners bi drag til et sam funns øko no mi opp sto i re nes san sen.7 Før re nes san sen rå det et ver dens bil de hvor rik dom ble sett på som en de lig, og hvor rik dom kun ne ska f es ved å byt te eier, det vil si et null sum spill. Det nye in no va sjons be gre pet som tok form og som 4 Denne artikkelen bygger blant annet på materialet fra vårt felles kulturanalyseoppdrag for Hålogaland Teater i B. Kramvig & E.F. Olsen, «Det er vårt teater», Tromsø, Norut. I tillegg hentes forskningsmateriale fra det pågående forskningsprosjektet Nature based tourism: the importance of hosting in the experience economy, ledet av Senter for bygdeforskning. 5 De praktiske erfaringene er basert på Olsens egne entreprenørskapsprosjekter og dessuten på utvikling og drift av inkubatorene Akademikerbedriften og Inkubator for Kunst, Arkitektur, Design og Akademiske fag. Kramvig har arbeidet med flere dokumentarfilmprosjekter og har vært etablerer av Sonar Film. 6 Se blant andre J. Schumpeter, The theory of economic development: an inquiry into profits, capital, credit, interest, and the business cycle, New York: OUP, Se E. Reinert., Global Økonomi Hvorfor de rike blir rike og de fattige blir fattige, Spartacus Forlag, Oslo, sammendrag Kul tur næ rings be gre pet er blant årets snakkiser. Kul tur næ rin gen blir alt så reg net som en vekstnæ ring som skal både ge ne re re øko no misk vekst og løse sen tra le sam funns mes si ge ut ford rin ger. Dis se ut ford rin ge ne spen nes opp over et bredt ler ret. Kul tur næ rin gens sat sin ger skal føre til steds ut vik ling og om døm me byg ging og økt bolyst og dess uten ska pe nye iden ti te ter. I til legg sø ker ste der, pro duk ter og be drif ter å be nyt te opp le vel ser, es te tikk og de sign for å byg ge opp un der en be drifts el ler et steds pro fil, iden ti tet el ler om døm me, som er blitt et mo te ord i den senere tid. Det er de luf ti ge og flyk ti ge ver di ene den ma gi en og sym bo lik ken man byg ger opp rundt en ma te ria li tet, som skal rea li se re kon kurran se kraft og at trak ti vi tet. Vi vil i den ne ar tik kelen se kri tisk på de fø ren de dis kur se ne som sø ker å or ga ni se re det mu li ge ver di skap nings po ten sialet som koblingen mel lom kul tur og næ ring har. I til legg vil vi lan se re noen antagelser om hvil ke re strik sjo ner det te kan gi for ut fol del sen i kul turli vet og de etab le rin ge ne som skjer i rand so ne ne til kunst og kul tur fel tet. nå lig ger til grunn for vår for stå el se av en tre pre nørskap og in no va sjo ner sa at ny vel stand kun ne skapes, ikke bare erob res. En kelt in di vi dets be tyd ning og ska per kraft ble gjen fun net og lig ger til grunn for vår for stå el se av en tre pre nør skap og in no va sjon selv den dag i dag.8 Tro en på den ne ind re in di vi dua li te ten og krea ti vi te ten som kil den til in no va sjon lig ger iføl ge Siri Mey er9 til grunn for den rå den de tenkningen om in no va sjon, som sam ti dig ved li ke hol der et hie rar kisk skil le mel lom kunst og vi ten skap og kan skje òg mel lom kul tur og næ ring. Sam ti dig knyt tes be gre pet in no vasjon til vi ten skap og næ ring, mens be gre pet krea ti vi tet knyt tes til kunst og kul tur. Re sul ta tet blir at det er nærings ak tø re ne og næ rings per spek ti ve ne som ryk ker inn i kul tur sek to ren når in no va sjon skal ut lø ses der. 8 Reinert ibid. 9 S. Meyer, Det innovative mennesket, Fagbokforlaget, Oslo, 2007.

3 24 fagartikler MAGMA 0909 Kul tur ak tø re ne som sø ker å ska pe seg en le ve vei av egen krea tiv virk som het, blir i vers te fall pres set inn i ut vik lings pro gram mer og en type tenkning om egen virk som het som ikke har for stå el se for el ler leg ger til ret te for å ut lø se krea ti ve pro ses ser. De fi ni sjo ne ne og for stå el se ne av kul tur næ rin gen far ges av øko no me nes mo del ler og mål set tin ger og pres ser ut sær trek ke ne og kjen ne teg ne ne ved kul tur næ rin ge ne. Det ska per en kul tur næ ring pre get av ikke-mø ter, ikke-in no va sjo ner og mid del må di ge suk ses ser. Vi vil i den ne ar tik ke len gå nær me re inn på de målset tin ge ne, stra te gi ene og pro ses se ne som kjen ne tegner kul tur ar bei de ren og hen nes pro ses ser frem mot det kul tu rel le en tre pre nør ska pet. Gjen nom det te vil vi blant an net for ster ke Mey ers ar gu ment ved å vise til og ar gu men te re for at in no va ti ve pro ses ser først og fremst er so sia le, og at krea ti vi tet ut lø ses i re la sjo ner og i mø tet mel lom men nes ker, ting, na tur, tek no lo gi og ide er. Kul tur ar bei de re som i dag vil etab le re egne virksom he ter, er en vik tig mål grup pe i re gje rin gens handlings plan for kul tur og næ ring. Vår be kym ring bun ner i re gje rin gens mang len de for stå el se av en tre pre nørskap i kul tur næ rin gen. Vi ar gu men te rer for at en vellyk ket til nær ming til ver di skap ning i kul tur næ rin gen må ta ut gangs punkt i og søke å for stå kul tur ar bei de ren som en kul tu rell en tre pre nør dre vet av and re ver diskap nin ger enn de rent øko no mis ke. Vårt for slag er å se på en per son som dri ver en tre pre nør skap i kul tursek to ren, som en som pres ser og strek ker gren se ne, og som gjen nom det bi drar til ut vi del se av det som er ens egen og i bes te fall and res kul tu rel le for stå el ses hori sont. Det in ne bæ rer at egne gren ser for sky ves sam tidig som fel les ska pet man til hø rer, ut ford res av det som lan se res fra det te gren se lan det.10 En tre pre nør skap i kul tur næ rin gen ford rer et krea tivt sam men støt som ska per ut vi del se og der med ny ener gi og gjen nom det te nye ut trykk el ler ver di for skyv nin ger. Men er det virke lig sli ke krea ti ve sam men støt re gje rin gen leg ger til ret te for gjen nom hand lings pla nen? Skyggenes dans Kul tur fel tet er et sam men satt og mang fol dig felt med pro sjek ter som spen ner over alt fra kom plekst sam 10 Se V. Crapanzano, Imaginative Horizons, The University of Chicago Press, Chicago, men sat te ar ran ge men ter som in vol ve rer sto re budsjet ter, man ge ak tø rer og et mang fold av tilpassede pro blem løs nin ger, til en kelt stå en de kunst- og kul turpro sjek ter. Hvem er kul tur ar bei de ren, og hva kjenne teg ner ver di skap nings pro ses se ne i kul tur fel tet? Det er man ge ut øve re og unge folk un der ut dan ning in nen for om rå der som kunst, de sign, film, ar ki tek tur, mu sikk, poe si og lit te ra tur, tea ter og foto, til tross for at dis se kunn skaps om rå de ne kjen ne teg nes av svært tve ty di ge kar rie re po ten si aler der bare noen få lyk kes in nen for de etab ler te ram me ne for ut øv el se. Fremti den for de kunst fag li ge yr kes grup pe ne er usik ker, og den gjen nom snitt li ge inn tek ten er lav. Iføl ge Telemarksforskning var den gjen nom snitt li ge inn tekten på kunst ne risk ar beid for en rek ke ka te go ri er på kr i året.11 Det in ne bæ rer at man ge fort satt le ver helt på det mar gi na le og må kom bi ne re uli ke yr kes mes si ge til pas nin ger for å få til væ rel sen til å gå opp. I til legg dri ver svært man ge i den ne yr kes gruppen en kelt manns fore tak el ler er fri lan se re, noe som in ne bæ rer at de stil ler sva ke re med hen syn til ret tighe ter og til gang til vel ferds go der som sy ke pen ger og fød sels per mi sjo ner. De har i til legg dår li ge ut sik ter til å få en lå ne av ta le til kjøp av egen bo lig el ler til oppfi nan sie ring av egen virk som het. Li ke vel er kunst og kul tur et et ter trak tet ar beids felt, og kan skje er det det enes te ar beids fel tet i sam fun net hvor de sym bol ske side ne ved ar bei det har stør re ver di enn de øko no mis ke. Sym bo le ne fin ner man ikke bare i kul tur næ rin ge ne, det er på sin plass å min ne om at alle næ rings ak ti vi teter i kunn skaps øko no mi en har sym bolsk be tyd ning.12 Kul tur næ rin gen in ne hol der mye sym bolsk ka pi tal som i øken de grad tas i bruk for å es te ti se re den kapi ta lis tis ke øko no mi en.13 Med det te me ner vi at produk te nes el ler tin ge nes es te tis ke di men sjon til leg ges sta dig stør re be tyd ning og er med på å be stem me den 11 M.T. Heian, K. Løyland & P. Mangset, Kunstnernes aktiviteter, arbeids- og inntekstnivå og arbeidsforhold, rapport 241, Det vil derfor være på sin plass å få i gang en diskusjon omkring det kulturnæringsbegrepet som legges til grunn for både handlingsplanen og grunnlagsrapportene der kulturnæringer defineres med basis i egenskapene til produktene som de fremstiller, der det kommunikative aspektet fremheves. Kulturnæringer er ifølge denne definisjon næringer som fremstiller kommersielle kulturelle uttrykk som kommuniserer gjennom estetiske symboler, tegn, bilder, farger, bevegelser, former, lyder og fortellinger (ØF-rapport 2008, s. 16). Vi spør: Er det andre kjennetegn det kunne vært mer fruktbart å legge vekt på? 13 Se A. Gran & D. De Paoli, Kunsten og kapital Nye forbindelser mellom kunst, estetikk og næringsliv, Pax forlag, Oslo, 2005.

4 MAGMA 0909 fagartikler 25 ver di en som vi kol lek tivt blir eni ge om at et ob jekt som lan se res på et mar ked, har. Det blir i øken de grad ob jektets inn pak ning mer en funk sjon som mar ke det knytter sin be ta lings vil je til. I til legg kjen ne teg nes fak tisk kul tur fel tet av at man ge ak tø rer byg ger virk som he te ne sine ikke nød ven dig vis med ut gangs punkt i en ut dannings mes sig ka pi tal, men med ut gangs punkt i kunstne ris ke in ter es ser, nett verk og de er fa rin ger som man ak ku mu le rer i prak sis fel te ne sine over tid. Ak tø re ne ar ran ge rer mu sikk fes ti va ler, roc ke kon ser ter, ope ra i fri luft og tea ter opp set nin ger i ned lag te lå ver. Og aktø re ne har noe til fel les: De har in ves te rings vil je i reali se rin gen av egne ide er, og de sø ker i en tid lig fase å be skyt te og nære det som ofte er et uty de lig pro sjekt, men som de sam ti dig har en opp fat ning av at er i ferd med å fin ne form og vil ha over le vel ses kraft. De benyt ter seg av ener gi, nett verk, vil je til hardt ar beid og kom pro miss løs het på vei en mot sin mål rea li se ring. Det te er ut ford ren de for kul tur ar bei de ren, for di hun må bære på og tåle den uro en dis se ut ford rin ge ne inne hol der. Man er i gren se so nen for ens egen for stå el se og det som ens egen kropp kan tåle av ut ford rin ger og nye er kjen nel ser. Gjen nom er fa rin ger fra ut vik ling og drift av en kultur in ku ba tor har vi del tatt i og ob ser vert et utall møter hvor kunst ne ren og kul tur ar bei de ren for sø ker å ek ster na li se re sine ofte vik ti ge, men vagt for mu ler te ide er til et vir ke mid del ap pa rat, en spon sor el ler en inves tor som kun har øko no mis ke mo del ler å vur de re ide en ut fra. I man gel av kunn skap om kunst og kultur fel tet be nyt ter de po ten si el le øko no mis ke ori enter te bi drags yter ne el ler in ves to re ne ofte de res egne (og ofte svært begrensede) per son li ge kul tur- og kunster fa rin ger som må le verk tøy og be slut nings grunn lag for å vur de re kul tur en tre pre nø rens idé.14 Re spon sen kul tur ar bei de ren får på ide en sin, blir der for for han el ler hen ne ufor ståe lig el ler uten me ning, og et ikkemøte har fun net sted mel lom kul tur ar bei de ren og hennes po ten si el le øko no mis ke hjel pe re og in ves to rer. En av be drif te ne i Ikada-in ku ba to ren øns ket å ska pe et norsk kles de sig ner mer ke som koblet øko lo gis ke og so sia le for plik tel ser i egen pro duk sjon til den tred je ver den og dis tri bu sjo nen glo balt. Ide en kom et par år før øko lo gisk mote «tok av» og før den sto re dis kur sen 14 Se A. Gran & D. De Paoli, Kunsten og kapital Nye forbindelser mellom kunst, estetikk og næringsliv, Pax forlag, Oslo, om kli ma kri se og bæ re kraft møt tes på tab lo id avi se nes for si der. Be drif ten ble i første om gang stop pet på dørstok ken til In no va sjon Nor ge med be skjed om at det ikke lå i de res man dat å støt te tek stil bran sjen. Man ge and re etab le re re i kul tur næ rings fel tet, el ler det som be skri ves som opp le vel ses øko no mi en, har til sva ren de er fa rin ger med at de o f ent li ge vir ke mid del pro gramme ne ikke er til pas set pro duk sjon av kunn skap, kul tur el ler kunst. Man ge er der for skep tis ke til å slip pe inn de o f ent li ge in sti tu sjo ne nes per spek ti ver i idé ver denen i den ne sår ba re fa sen, og de vel ger seg and re vei er for å nå må le ne sine. Man ge en tre pre nø rer ar bei der pla ne ne sine frem skritt vis og prø ver ut sin egen formu le rings ev ne og ide ens ro bust het gjen nom å grad vis lan se re den for folk de har tillitt til, og som har ve sentlig kom pe tan se og kan bi dra inn i den ska pen de pro sessen. De som bom mer i den ne fa sen, mis ter ofte mo tet. Det and re vik ti ge for hol det er at et fel les skaps grenser ikke kan ut ford res uten at det har om kost nin ger, uten at det gjø res kol lek tivt mot stand mot den opp løsnin gen av po si sjo ner og makt ful le re la sjo ner som den etab ler te for stå el sen av hva som er gyl di ge sam menhen ger og gode pro sjek ter, fak tisk kan in ne bæ re. La oss ta byg gin gen av ba de bå ten Vul ka na som eks em pel. To her rer i vår be kjent skaps krets plei de å ta natt bad på våre år li ge fe ri er ved Hel ge lands kys ten. Man gel på bad stu fa si li te ter og noe var me var en kropps lig pre kær er fa ring i dis se vær mes sig lu ne ful le nord lands net tene. En vak kert re stau rert sjark ved ba de plas sen skapte rom for å spør re om ikke byg ging av en ba de sjark med sau na kun ne være et mu lig rea li ser bart pro sjekt. En an nen be kjent som had de inn sikt i hvil ke bå ter i Nord som lå inne til struk tu re ring15, holdt øye med det te mar ke det og vars let be geist ret på et tids punkt at det på yt ter si den av Sen ja lå en svært pas sen de og godt ved li ke holdt tid li ge re fis ke båt på 74 fot til hugging. Sam men med en tra di sjo nell tre båt byg ger, som kun ne vur de re tre ver kets be ska f en het, og en finsk ar ki tekt, kjent for å ha byg get vak re bad stu er and re ste der i verden, ble skøy ten vur dert og fun net å in ne ha de kva lite te ne som en frem ti dig ba de båt måt te ha. Skøy ta ble kjøpt, og det var en kol lek tiv pro sess å ar bei de frem ide er om hvil ke ba de fa si li te ter og løs nin ger som kun ne 15 Strukturbåter er en kategori som peker mot de fiskefartøyene som ikke lenger har kvote, og som dermed heller ikke ses som verdifulle. De fleste strukturbåtene hugges opp for å sikre at de er ute av fiskeriene for godt.

5 26 fagartikler MAGMA 0909 leg ges inn i de be grens nin ge ne, men òg mu lig he te ne som en båt form mes sig gir rom for. Øns ket om «bad» i flere eta sjer og både hamam og ved fyrt bad stue var del av ram me ver ket for den krea ti ve pro ses sen. Samti dig øns ket man å la bå ten form mes sig og der med òg med den his to ri en som den bar få tren ge gjen nom og være syn lig in nen for den nye ma te ria li te ten og det virk som hets uni ver set skøy ta var i ferd med å bli en del av. I sin spe de be gyn nel se var om gi vel se nes do mi neren de re ak sjo ner først og fremst at det te er gal skap og kom mer ald ri til å gå! Det var in gen etab ler te mo del ler å job be et ter, slik at flek si bi li tet ut fra løs nin ger og tro på at pro sjek tet lot seg rea li se re, ble bæ ren de i om byggin gen som løp sam ti dig med ut vik lin gen av pro sjek tet. Pro sjek tet ble ut vik let og ble til gjen nom den kon kre te byg ge pro ses sen og gjen nom de kon kre te er fa rin ge ne man gjor de seg når ba de bå ten kom i bruk og man fikk se hva som fun ger te, og hva som ikke fun ger te. Denne pro ses sen vil le ikke, nett opp for di den var in no vativ, la seg ar ti ku le re og ma ni fes te re i for kant av sel ve pro ses sen det var noe som skjed de sam ti dig med at pro ses sen på gikk. I til legg gjør det at pro sjek tet ikke vil le kun ne la seg ned fel le i plan do ku men ter som har den sta bi li te ten, klar he ten og artikulerbarheten som for eks em pel In no va sjon Nor ge øns ker før de støt ter ut vik lin gen av et pro sjekt. Den mang len de for stå el sen kul tur en tre pre nø ren ofte mø ter uten for kul tur sek to ren, gjør at hun gjer ne vel ger å hand le og sam hand le med likesinnede i den tid li ge idé fa sen. Ver di set tin gen i den ne fa sen er vanske lig å be skri ve og kvan ti fi se re, og den ten de rer mot å ha ga ve øko no mi ens kjen ne tegn. Når en idé lan se res, tren ger den be skyt tel se. Der for kan man bare ta den ufer di ge ide en med seg inn i re la sjo ner til folk man har tillitt til. De krea ti ve pro ses se ne er selv føl ge lig re la sjonel le. Det nye, det man sø ker å gi et ut trykk, er så pass skjørt at det må be hand les med om sorg og om tan ke. Sam ti dig tren ger man at and re er med i de krea ti ve forlø sen de pro ses se ne og bi drar med å fa bu le re uto pis ke tan ke rek ker som gir ener gi og mot til å ta ide en vi de re. Lit te ra tur vi te re som øns ker å lage en for tel ler fes ti val, sø ker til ven ner og be kjen te som er glad i lit te ra tur, eller til gam le stu die ven ner som job ber med lit te ra tur, og som vil det sam me: spre poe si ens po ten si aler til folket. Dis se re le van te and re blir der for men nes ker som al le re de er inn løst i nett verk og re la sjo ner man er etablert i. Mye mot stand koblet med noe ufor stand i den ne tid li ge fa sen er svært ri si ko fylt. Det er et vik tig po eng at ide en nød ven dig vis er flyk tig, trans pa rent og opptrer som en skyg ge som unn drar seg en klar form gi ving. Lyskasteren slås på I in no va sjons pro ses sen vil den livs kraf ti ge ide en på et tids punkt tre frem i ly set. Den blir mer syn lig for idé ska pe ren og trer der med òg frem med stør re ty delig het for and re. Ide er ska pes i den ne fa sen, som i alle and re fa ser, i re la sjo ner de er so sia le fe no me ner som sir ku le rer, men som noen har mot, teft el ler ener gi nok til å se og hen te ned. De pro ses se ne som ble på be gynt i den første fa sen, får mer ener gi da de går i re la sjon til, el ler får mot stand fra, et stør re nett av re la sjo ner. Dette er pro ses ser som kre ver god re la sjons kom pe tan se hos kul tur en tre pre nø ren. Hun må lyt te, tol ke og syste ma ti se re råd og kunn skap fra men nes ke ne rundt hen ne, og hun må kun ne både be slut te og hand le ut fra dis se inn spil le ne. I sli ke pro ses ser kan det være van ske lig å vite hva som er vik tig in for ma sjon, og hva som er støy. En tre pre nø rer blir om talt som dris ti ge for di de ev ner å gå vi de re selv om de mø ter man ge «nei» på vei en. Sann he ten er en an nen. En tre pre nø ren trår var somt og nyt ter de nære re la sjo ne ne sine og re le vante nett verk sam ti dig som det te ofte er mer stra te gisk bruk av res sur ser enn det man har gjort seg nyt te av i tid li ge re fa ser. Om fan get av re la sjo ner eks pan de rer i den ne fa sen, og ide en må tåle å få lys på seg. Også i den ne fa sen pre ges re la sjo ne ne av ga ve byt ter.16 Kunnskap, in for ma sjon og nett verk byt tes mel lom de nære re la sjo ne ne og ska per et bånd av for stå el se for ide en sam ti dig som det leg ges grunn lag for po ten si elt fremti dig sam ar beid. Kon sert ar ran gø ren sam ska per ide er med bran sje folk, ar tis ter, an tro po lo ger og for fat te re. Sce ne kunst ne ren sam ska per med bon den som eier låven, og pro du sen ten som er tid li ge re stu die ka me rat fra Tea ter høy sko len. Fort satt er det in gen som vet ut fal let, kon se kven se ne el ler ver di ene som ide en kan ge ne re re. De kan ska pe in no va sjo ner, fal lit ter el ler kom mer si el le suk ses ser. Ide en de les, sam ten kes og ela bo re res vi de re ut fra mø ter med sig ni fi kan te and re fra uli ke nett verk, og det te ska per ofte et kol lek tivt an svar og en kol lektiv om sorg for vi de re ut vik lin gen og rea li se rin gen av 16 B. Kramvig, «Le langage silencieux du don dans les communautés arctiques» («The Silent language of the gift in Arctic communities»). I Ethnologie francaise, XXXIX, 2009, 2, p

6 MAGMA 0909 fagartikler 27 ide en. Dis se pro ses se ne er imid ler tid ikke sær eg ne for kul tur fel tet, noe et si de blikk til aka de mia kan be ly se. Pro fes sor Godske ved Teo re tisk me tro lo gi ved Univer si te tet i Ber gen had de på 50-tal let be hov for en regne ma skin med stor reg ne ka pa si tet. Han tok ini tia ti vet til an ska f el sen av en IBM-ma skin, og fikk med seg flere in ter es sen ter som sam men dan net et ak sje sel skap i 1958 for å hen te da ta ma ski nen EMMA på Fles land flyplass, hvor den an kom med fly di rek te fra Pa ris. EMMA ble, da hun fikk i opp drag å reg ne ut skat te ne til folk over hele lan det, en su per kjen dis.17 Pro fes sor Godske var utvil somt en in no va tør, med et pro sjekt som han had de tro på, sam ti dig som at rek ke vid den av pro sjektet over ho det ikke var mu lig å over skue. Den go des te Godske vil le bare ha tak i ver dens bes te reg ne ma skin for å kun ne gjøre de mest so fis ti ker te ut reg nin ger. Ener gi og eks pan sjon i ett felt kun ne over fø res til et om rå de som en tre pre nø ren i ut gangs punk tet ikke kun ne over skue. Temming eller teppefall Når ide en har blitt ar ti ku lert og har tålt da gens lys, er vi i den fa sen som man kan snak ke om som ka pi ta li se ring og rea li se ring av ide er. Det er i den ne fa sen at for mel le av ta ler skal inn gås, kon tak ter skal skri ves, bud sjet ter skal leg ges og fi nan sie rings kil der og øko nom sty ringsverk tøy må kom me på plass. Det er for kul tur ar beide ren en tung og kre ven de pro sess. Det in ne bæ rer for hand lin ger både i de eks ter ne nett ver ke ne og i de mer in ter ne om hva ide en tå ler av på kjen nin ger. Det in ne bæ rer møte med ra sjo nel le øko no mis ke sy ste mer og in sti tu sjo ner og de kra ve ne og ret nings lin je ne som dis se er bæ re re av. Hvor for in ne bæ rer den ne fa sen for de fles te den ab so lutt stør ste og mest be las ten de pe ri oden? Vi vil hev de at selv om ide en har tålt da gens lys, har den en kom plek si tet som er me nings full, og som nettopp kan skje bæ rer kul tur sek to rens kjen ne tegn i sin sub stans. Ide en er først og fremst re la sjo nell og in nehol der in ves te rin ge ne til alle de som har hatt tillitt til og der med på ulikt vis har del tatt i den ska pen de proses sen som har lig get for ut for temmingsangrepene. Uli ke og sam men sat te inn spill fra det nett ver ket av ulike kunn skaps ak tø rer man om gir sine ide er med, ma nifes te rer seg for eks em pel gjen nom den fer di ge pro fi len 17 Se mer på til et nytt pro dukt, en kunst in stal la sjon, en film el ler en mu sikk fes ti val. Ide en har gjen nom alle mø te ne og sam hand lin gen fått fin ne sin form. Sto re ut ford rin ger opp står og blir ofte svært belas ten de for kul tur en tre pre nø re ne i mø tet med virke mid del ap pa ra tet, in ves tor el ler spon sor. I lø pet av den ne tem min gen, der pro sjek tet skal til pas ses and re vir ke lig he ter og and re vur de rin ger, opp le ves det ofte som en frag men te ring mot et ut trykk som er tro løst og der med me nings løst i til knyt ning til den opp rin ne li ge ide en, fel les ska pet og pla nen. Det te er si tua sjo ner der man rett og slett for hand ler om vir ke lig he ter. De unge de sig ner ne øns ker å inn ove re og ak ku mu le re ka pi tal ut fra de res egen vir ke lig hets for stå el se. De res ver den er tru et av kli ma kri ser, og de opp le ver mo ral ske kva ler ved ver dens skje ve øko no mis ke ut vik ling. De øns ker å ska pe mote og tje ne pen ger, men ikke for en hver pris. Som unge kunst ne re og in tel lek tu el le ser de at unge folk i sto re de ler av ver den de ler den sam me vir ke lighets opp fat nin gen, og at de der for vil ha en stor kunde grup pe som vil et ter spør re de res in no va ti ve må ter å pro du se re og dis tri bu ere kles de sign på. Og så mø ter de et vir ke mid del ap pa rat som vi ser at de ikke for står ver ken de res kunn skap, kom pe tan se el ler vi sjo ner ved å sva re at de ikke støt ter tek stil bran sjen. Bak grun nen for det te ikke-mø tet er at det nor ske vir ke mid del ap para tet vur de rer og hand ler ut fra sitt eget ver dens bil de, som er for met av øko no mis ke mo del ler og et by rå kratisk re gel verk. Ide er skal kun ne tall fes tes og vur de res gjen nom reg ne styk ker og tall kunst og by rå kra ti ets logikk, som kjen ne teg nes av ob jek ti vi tet, ver di nøy tra litet og et ter ret te lig het. Dess ver re er det ofte slik at de øko tek no lo gis ke rasjonalitetene har størst tyng de og får de fi ne re ide ens inn hold og po ten si aler, både øko no misk og sym bolsk. Det er man ge som i den ne pe ri oden en der opp som drop-outs, og som ikke len ger ser det som me nings fylt å skul le gå vi de re med pro sjek tet. I kul tur fel tet opple ver en tre pre nø ren at de kul tu rel le ver di ene i alt for stor grad avskrelles i kon ver te rin gen. En tre pre nø ren kla rer der for ikke å pres se gren se ne og nå må let om å ut vi de sin egen og den fel les kul tu rel le for stå el ses hori son ten, som var den opp rin ne li ge am bi sjo nen. Ide en går tom for me ning. Det er i den ne fa sen at det vi har kalt ikke-mø tet, kan opp stå, det vil si ikke-krea ti ve sam men støt mel lom kul tur og næ ring. Det er her det i sin yt ter ste kon se kvens ikke len ger er kul tur næ ring,

7 28 fagartikler MAGMA 0909 men kul tur an nek tert av næ ring i mot set ning til kreati ve sam men støt som har po ten si al til å ut vi de for ståel ses ho ri son ter og ska pe nye me nin ger, iden ti te ter og ver di er. Me nings dan nel se har tapt ter reng i mø tet med en eks pan de ren de øko no misk lo gikk som ser seg om et ter nye jakt mar ker, der den sø ker å leg ge un der seg og eks pan de re inn i nye om rå der hvor den frem de les vil ha vekst og ak ku mu le ring av ka pi tal som den overord ne de mål set tin gen. De ver di ska pen de mo del le ne i kul tur sek to ren inne bæ rer, som vi har vist i den ne ar tik ke len, kom plekse byt te re la sjo ner. Et pro sjekt kan ta form gjen nom vel vil li ge innvesteringer fra sam boe re, for eld re el ler ven ner. Kon takt strøm mer ge ne re res sjel den in nen for sek to ren, men der imot ofte fra (del tids)ar beid i andre sek to rer. Og det fore går en rek ke ut lån av tje nes ter, va rer og nett verk, der man ikke for ven ter umid del bar gjen ytel se. Et film ka me ra vil gjen nom den ne øko no mien sir ku le re mel lom ak tø rer og pro sjek ter og kan være den helt av gjø ren de inn sats fak to ren i mål rea li se ringen, sam ti dig som at tillitt be kref tes, kunn skap byg ges, og nett verk ut vi des el ler inn skren kes, om man får ord på seg for ikke å bi dra i sam svar med de uskrev ne reg le ne i byt te pro ses se ne. De øko no mis ke sir ku la sjons møns tre ne som er karak te ris tis ke for kul tur sek to ren, lar seg ikke lett fan ge opp av kvan ti ta tivt in spi rer te me to dis ke kart leg gin ger som man ser ut til å ha stort be hov for å leg ge over denne sek to ren i vår sam tid. Vi kan hel ler ikke fin ne spor av den ne ver di skap nings mo del len i de rå de ne do kumen te ne og de do mi ne ren de by rå kra ti ske for stå el se ne av ver di skap ning i kul tur sek to ren. De ufor mel le, tau se og re la sjo nel le as pek te ne som også er vik ti ge ka rakte ris tik ker for ver di skap nin gen i kul tur sek to ren, verken ses el ler for stås og kan der for ikke in kor po re res i ver di skap nings mo del le ne som er skapt og for val tet av eks ter ne ak tø rer i vir ke mid del ap pa ra tet. Er det te en mo dell man vil bort fra? Hvis pro fesjo na li se ring in ne bæ rer at de ver di ska pen de sir kula sjons sfæ re ne ord nes på de må te ne vi kjen ner fra and re øko no mis ke fel ter, må man re flek te re over den mer ver di en som ta pes på vei en. Hva skjer om ga vebyt te ne, tillitten, nett ver ke ne og kunn ska pen ver ken verd set tes, må les el ler aner kjen nes? Vår gry en de uro er at po li tikk fel tet ikke ev ner å in ne ha den kom plek se for stå el sen, yd myk he ten og sen si ti vi te ten en tre prenør skap i ikke-øko no mis ke sam funns sek to rer kre ver. Be gre pet kul tur næ ring kre ver en sek tor over skri del se hvor kul tu rel le ar bei der og ut trykk skal vir ke lig gjø res ved bruk av blant an net øko no mis ke verk tøy. Det te mener vi kre ver evne til ikke bare sek tor over skri del ser, men også gren se ut vi del ser, in klu dert i de øko no miske for stå el ses ram me ne. Tea ter fore stil lin gen skal ikke bare trek ke ful le sa ler som gir inn tekts grunn lag for teat ret, og som gjen nom det te ba lan se rer bud sjet ter og til freds stil ler kul tur de par te men tets re sul tat krav. Tea ter fore stil lin ge ne skal også bi dra til me nings ful le opp le vel ser for pub li kum og for de an sat te, og de skal in spi re re oss til å eks pan de re vår livs ver den. De re giona le teat re ne skal i til legg gi stolt het og til hø rig het. Og det stop per ikke her: Tea ter fore stil lin ge ne skal iføl ge de par te men tet også bi dra til steds ut vik ling. In gen av dis se mer ver di ene fan ges imid ler tid opp i de ek si steren de ver di skap nings mo del le ne, og vi und rer oss over om po li ti ker ne og vir ke mid del ap pa ra tet fak tisk øns ker mer ver di ene i kul tur næ rin gen. Da vi i Kul tu rell Dia log AS ut vik let Nor ges første kul tur in ku ba tor, Ikada18, var hon nør or de ne og fest ta le ne fylt med hyl lest til kunsten. Men da In no va sjon Nor ge skul le eva lue re og måle re sul ta te ne av kul tur be drif te ne, ar bei det de kun ut fra føl gen de in di ka to rer: vekst i an tall ar beids plas ser, vekst i om set ning og hvor vidt de had de in ter na sjo na le ak ti vi te ter (el ler am bi sjo ner). De sym bol ske, me ningsful le as pek te ne som kjen ne teg net kul tur be drif te ne, ble der med ikke målt el ler sett på som re le van te. Ikke nok med det. Selv om in ku ba to ren ble sett på som en øko no misk suk sess kul tur be drif te ne kun ne vise til svært gode re sul ta ter og vekst i om set ning og an tall an sat te valg te In no va sjon Nor ge som stør ste eier å ned leg ge in ku ba to ren med føl gen de ved tak: «Sty ret har be slut tet å leg ge ned for en in gen Ikada. Sty ret ser Ikada som et me get vel lyk ket pro sjekt og me ner det er et stort be hov og et ter spør sel et ter til tak som Ikada. År sa ken til av vik lin gen er kun av øko no misk art ( ).» Basunenes klang I ste det for å møte kul tur en tre pre nø re nes mot og ekspan sjons vil je med til sva ren de dia lo gisk kom pe tan se og til ret te leg ging for den sek tor ut vi del sen kul tur nærin gen tren ger, er vi red de for at po li ti ker ne vel ger å 18 Ikada Inkubator for Kunst, Arkitektur, Design og Akademiske fag. Inkubatoren ble utviklet og drevet av Kulturell Dialog, mens Innovasjon Norge, Universitetet i Oslo, Kunsthøyskolen i Oslo og Arkitektur- og designerhøyskolen i Oslo var eiere.

8 MAGMA 0909 fagartikler 29 gå på lag med den ka pi ta lis tis ke vir ke lig hets for ståel sen. Et slikt per spek tiv med fø rer ikke mø ter, men ikke-krea ti ve sam men støt der man ri si ke rer at den opp rin ne li ge ener gi en tap pes og mis ter sitt me ningsful le inn hold for de fel les ska pe ne som har bi dratt i in no va sjons pro ses se ne, og at kom plek si te ten i ide en som skal vir ke lig gjø res, tap pes i den til sva ren de proses sen. Kan skje er ikke det te så far lig vi ser at flere og flere gjør still ti en de mot stand gjen nom å unn gå å møte vir ke mid del ap pa ra tet. El ler er det et pro blem? Sva ret lig ger sann syn lig vis i en for stå el se av og i et ver di valg rundt hva slags type sam funn vi øns ker å ha. Selv om noen vil på stå at kul tur fel tet all tid har vært av hen gig av øko no misk in ves te rings vil je, og at for søk på å hol de kul tur og kunst ren er et skyg ge spill, er det kan skje like fullt blo dig al vor? Er det kan skje slik at vår men nes ke lig het og vår vil je til fel les skap tren ger ste der, opp le vel ser og pro sjek ter som for et øye blikk unn drar seg sty ring og kvantifiseringer fra sty ringsverk tøy som ten de rer mot å gjøre oss til ra sjo nel le ak tø rer uten be gjær, uto pi er og vi sjo ner om an ner ledes het? Siri Mey er pe ker på at det er det hie rar kis ke makt for hol det og skil let mel lom kunst og vi ten skap og mel lom for nuft og fø lel ser vi må ut ford re for å kunne kom me nær me re hva in no va ti ve pro ses ser fak tisk er. Vi må i til legg ut ford re de må te ne kul tur og næ ring hierarkiseres og or ga ni se res på,19 og vi må ha mis tro til den di sip li ne rin gen av ska per kraft som etab ler te in sti tu sjo ner og makt ap pa rat bi drar med, og som para dok salt nok bi drar til å hol de den ska per kraf ten som i vår tid opp høy es og hyl les, nede. m 19 Vi bør stille spørsmål som hvorfor det er Nærings- og handelsdepartementet og ikke Kulturdepartementet som har hovedansvaret for Handlingsplan for Kultur og Næring. I tillegg vil det bli interessant å se hvilke vitenskapelige kunnskapsfelt som ses som mest relevante når kultur og næring nå skal utforskes. Konferanse Oslo november 2009 Controlleren for privat og offentlig sektor > Norsk og internasjonal økonomi etter finanskrisen > Controllerrollen i Statoil en virksomhet uten budsjetter > Dybdeinnlegg kundelønnsomhet og forretningssystemer