Tema for be ret nin ger med for be hold

Transkript

1 Rev isjon sberetninger noen er fa rin ger Den ne ar tik ke len tar for seg er fa rin ger med bruk av re vi sjons be ret nin ger fra års opp gjø ret 2010 i egen prak sis og gjen nom les ning av re vi sjons be ret nin ger gitt til sel ska per no tert på Oslo Børs. Artikkelen er forfattet av: Stats au to ri sert re vi sor Ro ger Kjelløkken PwC Års opp gjø ret for 2010 bur de nå være over for de fles te. Det fin nes ca ak sjesel ska per i Nor ge, alt så er det av lagt ca re vi sjons be ret nin ger hvor den nye ord ly den er brukt. Re vi sjons be ret nin ger for børs no ter te sel ska per 2010 Jeg har inn hen tet de revisjonsberetningene med pre si se rin ger og for be hold som er gitt til noe over 200 sel ska per no tert på Oslo Børs. Re sul ta te ne (se ta bell 1) vi ser at det er gitt 17 re vi sjons be ret nin ger med pre si se ring og to re vi sjons be ret nin ger med for be hold til børsno ter te sel ska per i I hoved sak er det usik ker het om fort satt drift som blir pre si sert. Ta bell 1 Over sikt over re vi sjons be ret nin ger på Oslo Børs 2010 med pre si se ring el ler for be hold An tall be retnin ger med pre si se ring An tall be retnin ger med for be hold Tema for be ret nin ger med pre si se ring Fort satt drift 1 Opp be va ring av skat te trekks mid ler 1 Be tin get ut fall Pre si se rin ger om usik ker het om fort satt drift Ta bell 1 vi ser at det på Oslo Børs i hovedsak er gitt pre si se rin ger om usik ker het knyt tet til fort satt drift ved at hele 15 av 17 pre si se rin ger hand ler om det te. Hvor ters ke len for pre si se rin ger skal set tes og om re vi so rer prak ti se rer ters ke len på sam me måte, er av be tyd ning for bru kerne, ikke minst på børs no ter te fore tak. En pre si se ring er en hen vis ning til et forhold el ler en usik ker het i regn ska pet. Det bæ ren de prin sip pet for bruk av pre si se ringer er at de kun skal bru kes når for hol det el ler usik ker he ten er av en slik vik tig het at den er av grunn leg gen de 1 be tyd ning for bru ker nes for stå el se av regn ska pet. Ters kelen som leg ges i ISA 706 2, inne bæ rer at re vi sor har tatt stil ling til og ikke er uenig i at års regn ska pet gir et rett vi sen de bil de. Det te inne bæ rer at usik ker he ten må være gitt til strek ke lig om ta le både i sty rets årsbe ret ning og i års regn ska pet. Års be ret ningen skal etter lov og god regn skaps skikk in ne hol de in for ma sjon om fort satt driftfor ut set nin gen. Regn ska pet skal gi et rettvi sen de bil de. Der som regn ska pet mang ler in for ma sjon om fort satt drift-usik ker het, Tema for be ret nin ger med for be hold 2 1 Feil klas si fi se ring av lån som er i brudd med lå ne be tin gel ser 1 Ikke mu lig å ve ri fi se re nedskrivningsvur de rin ger (for be hold om ver di) 1 Det engelske ordet «fundamental» er oversatt med «grunnleggende». 2 Internasjonal revisjonsstandard (ISA) 706 «Presiseringsavsnitt og avsnitt om «andre forhold» i den uavhengige revisors beretning». er det tvil somt at regn ska pet gir et rett - visen de bil de. Re vi sors vur de ring av om usik ker het knyt tet til fort satt drift skal pre si se res, må om fat te sty rets og le del sens egne vur de ringer og om ta len i regn ska pet. Av «NRS 16 Års be ret ning» frem går det at «Plik ten til å re de gjø re for usik ker het knyt tet til fort satt drift-for ut set nin gen ut lø ses [ ] først når det fore lig ger kon kre te for hold som kan set te fore ta kets vi de re drift i fare.» Konkre te for hold som «kan set te vi de re drift i fare» kan for ek sem pel være at sel ska pet ikke vil ha fi nan si ell evne til å vi de re fø re virk som he ten for di fi nan sie ring mang ler, for di inn tje nin gen svik ter el ler for di selska pet mis ter en kon se sjon. Stan dar den bør for stås slik at den leg ger opp til en re la tivt høy ters kel. Opp lys nin ge ne bør som et mi ni mum om fat te de kon kre te hen del se ne el ler for hol de ne som for år sa ker usik ker he ten, kvan ti ta tiv in for ma sjon om virk nin ger i regn ska pet, tap som kan oppstå, mu li ge ef fek ter i ba lan sen mv. og le del sens pla ner for å hånd te re ri si koen. Om ta len bør dess uten klart angi om de kon kre te hen del se ne el ler for hol de ne medfø rer at usik ker he ten er så ve sent lig at den ska per tvil av be tyd ning om fore ta kets evne til å fort set te drif ten. Det vil all tid være en ge ne rell usik ker het knyt tet til en virk som hets frem tids ut sik ter. Le del sens kla re an gi vel se av sitt syn på usik ker he tens ve sent lig het kan være av gjø ren de for å skil le om ta le av kon kret ve sent lig usik kerhet om fort satt drift fra om ta le av ge nerel le usik ker hets fak to rer. Re vi sjons stan dar den bru ker be gre pet «ve sent lig usik ker het som kan gi grunn til tvil av be tyd ning om en he tens evne til fort satt drift» 3 som gren se for når pre si sering skal tas inn i re vi sjons be ret nin gen. 3 RS 570 redigert pkt. 9b m.fl. 46 NR. 1 > 2012

2 Selv om be gre pet «ve sent lig usik ker het som kan gi grunn til tvil av be tyd ning» er for skjel lig fra be gre pet «kon kre te for hold som kan set te fore ta kets vi de re drift i fare» som bru kes i NRS 16, er det me nin gen at beg ge tersk le ne skal være re la tivt høye. An ta ge lig har det mye for seg å anta at tersk le ne er ment å være like høye. År saken er at hvis ters ke len for å gi in for masjon i års be ret nin gen pas se res, så ut lø ses sam ti dig plik ten til å ta inn en pre si se ring i re vi sjons be ret nin gen. En gjen nom gang av revisjonsberetningene med pre si se ring om usik ker het knyt tet til fort satt drift til sel ska per på Oslo Børs vi ser at pre si se rin ge ne har sam men heng med fak to rer som: Uli ke va ri an ter av drifts re la ter te for hold som har le det til an strengt lik vi di tet Frem ti di ge be ty de li ge hen del ser som, der som de skjer, vil kun ne set te vi de re drift i fare Ren ter el ler av drag som ikke be tje nes Brudd på lå ne be tin gel ser og på gå en de re for hand lin ger med lån gi ve re Nød ven dig het av å sel ge ei en de ler for å be tje ne gjeld Av hen gig het av at det til fø res ny egenka pi tal for å kun ne fort set te drif ten Ett sel skap har be ty de li ge ut vi del sespla ner og er av hen gig av å sel ge ei en deler både for å fort set te ut vi del se ne og for å møte av drags punk ter i lø pet av Punk te ne for an over ens stem mer med eks emp le ne som gis i vei led nin gen i punkt A2 i ISA 570 «Fort satt drift». Det ser ut til at alle pre si se rin ge ne som er gitt til sel ska per på Oslo Børs i 2010 gjel der sel ska per som har re la tivt sett tun ge ut ford rin ger knyt tet til lik vi di tet, fi nan sie ring (egen ka pi tal el ler frem med ka pi tal) el ler drifts mes si ge forhold. Un der sø kel sen om fat ter ikke en øko nomisk ana ly se av alle sel ska pe ne på Oslo Børs som ikke har fått en slik pre si se ring. En grun di ge re ana ly se av alle regn ska pe ne vil le kun ne av slørt om det er sel ska per på Oslo Børs som har øko no mis ke pro blemer, men som ikke har fått en pre si se ring om fort satt drift-usik ker het etter kri te rie ne dis ku tert for an. En ana ly se kun ne også ha sagt noe om alle re vi so rer prak ti se rer terske len for å gi fort satt drift-pre si se rin ger på sam me måte. Tan ker om tek nikk Det er ikke noe ut tryk ke lig krav ver ken i ISA 570 el ler ISA 706 om at for hol de ne som har le det til de usik re frem tids ut sikte ne skal nev nes el ler om ta les i re vi sjons - beret nin gen. Det er like vel prak sis å gi en kort om ta le av år sa ke ne. Prak si sen er etter min me ning hen sikts mes sig. En pre si sering er først og fremst en hen vis ning til et sted i regn ska pet og års be ret nin gen hvor det kan le ses om et for hold. Presiseringsteksten må der for ikke gi ny in for ma sjon, el ler gi inn trykk av å gi ny in for ma sjon. Presiseringstekster bør der for som of test gjen ta tekst fra års be ret nin gen og no te ne. For ett av sel ska pe ne som har fått en pre sise ring om fort satt drift-usik ker het på Oslo Børs for 2010, er teks ten ikke til pas set, men er hen tet fra ek semp let som gis i ISA 570 pkt. A21. Pre si se rin gen gir med det te ikke ut trykk for den egent li ge år sa ken til at sel ska pet er i fort satt drift-pro ble mer. Det an be fa les der for at teks tene i pre si serin ge ne til pas ses den fak tis ke situa sjo nen og at det gis et visst mi ni mum av pre sis in for ma sjon. Et in ter es sant trekk som gjør seg gjel den de i fle re av presiseringstekstene er føl ge nde ord lyd: «regn ska pet vi ser ikke nedskrivningskostnader el ler kost na der som kan opp stå der som sel ska pets ei en de ler må sel ges i en kri se si tua sjon». En slik tekst har an ta ge lig sam men heng med et krav i NRS 16 Års be ret nin gen kap. 2.8 om at det «Ved stor usik ker het og tvil om be ret ti gel sen av fort satt drift-for ut set nin gen skal det opply ses om stør re pos ter i års regn ska pet som vil på vir kes der som fort satt drift-for ut setnin gen ikke leg ges til grunn for vur de ringe ne. Virk nin ge ne skal om mu lig kvan ti fise res.» Det er an ta ge lig det te kra vet som har ført til en viss prak sis for å pre si se re også det te for hol det når fort satt drift-usikker het først pre si se res. Om en slik prak sis er rik tig, kan dis ku te res. At opp lys nin gen er av be tyd ning for regnskapsbrukerne, føl ger av at kra vet om å gi slik in for ma sjon er skre vet inn i en regn skaps stan dard. Om opp lys nin ge ne der med er av «grunn leggen de be tyd ning for bru ker nes for stå el se av regn ska pet», er tvil somt. Re gel ver ket kre ver at re vi sor vars ler om at det fore ligger fort satt drift-usik ker het, opp ly ser om år sa ke ne til usik ker he ten og la ger en henvis ning til hvor det kan le ses mer om år sake ne til usik ker he ten. At ver di er kan gå tapt, er ikke en år sak, men en kon sekvens. En på føl gen de kon kurs og/el ler et på følgen de for sert salg av ei en de ler med tap kan være en na tur lig kon sekvens. Dess uten kan en slik pre si se ring opp fat tes som et sig nal om at det knyt ter seg usik ker het til de regn skaps før te ei en de le nes ver di. Min me ning er der for at en slik ord lyd ikke bør tas med i en fort satt drift-pre si se ring selv om det kan fø les trygt for re vi sor å ha med en slik ord lyd. FREM TID: Det vil all tid være en ge ne rell usik ker het knyt tet til en virk som hets frem tids ut sik ter. ISA 706 kre ver at det skal an gis i pre si serin gen at for hol det ikke har med ført en mo di fi se ring av kon klu sjo nen i re vi sjonsbe ret nin gen. Det te eks em pli fi se res i vedlegg 3 til ISA 706 og i eksempelsamlingen ved at det til slutt i pre si se rin gen tas med føl gen de ord lyd: «Det te for hol det har in gen be tyd ning for vår kon klu sjon om regn ska pet». Den ne ord ly den er ment å av lø se til svarende ord lyd som i den gam le revisjonsbe- NR. 1 >

3 retningens inn led ning av presiseringsavsnittet: «Uten at det har be tyd ning for konklu sjo nen i av snit tet over, vil vi pre si se re» Den nye løs nin gen er ikke gjen nom ført fullt ut i ISAene da ISA 570 og ISA 706 har for skjel lige løs nin ger på det te. Det te har an ta ge lig med ført noe for vir ring i årets re vi sjons be ret nin ger, noen bru ker den gam le løs nin gen og noen den nye løs ningen. I 2011 er det te fe no me net an ta ge lig bor te. En re vi sjons be ret ning i 2010 er av gitt av et re vi sjons sel skap ba sert i New York. Re visjo nen er gjen nom ført, og re vi sjons be retnin gen er ut ført i over ens stem mel se med kra vene i US GAAS. Det frem går av re visjons be ret nin gen at det er be ty de lig usikker het om fore ta kets evne til fort satt drift. Re vi sjons be ret nin gen inne hol der sam me type pre si se ring hvert år fra År sa ke ne til sel ska pets pro ble mer opp gis i sty re - beret nin gen å være mas sivt fall i om set ningen av sel ska pets pro duk ter i Sel skapet sat ser nå på et pro dukt som det tar tid å ut vik le et mar ked for. Års be ret nin gen er op ti mis tisk med hen syn til økt salg i Ek semp let eg ner seg til å illu stre re at grunn la get for en pre si se ring om fort satt drift er det sam me un der US GAAS som un der ISAene. Be tin ge de ut fall I den gam le stan dar den om re vi sjons be retnin gen fan tes føl gen de ut he ve de tekst 4 : «Re vi sor må vur de re å om ta le i et eget av snitt i re vi sjons be ret nin gen der som det fore lig ger ve sent lig usik ker het (knyt tet til and re for hold enn usik ker het om fort satt drift) hvor ut fal let er av hen gig av fremtidi ge hen del ser og som i ve sent lig grad kan på vir ke års regn ska pet». Punk tet innehol der et krav om at re vi sor «må vur de re å om ta le», det fore lig ger alt så in gen plikt til all tid å gi pre si se rin ger om be tin ge de ut fall. I til legg an gir punk tet en ters kel: «som i ve sent lig grad kan på vir ke års regnska pet». Det var alt så me nin gen at usik kerhe ten skul le ha et visst nivå før det ble gitt en pre si se ring. Det te punk tet var grunnlaget for at re vi sor van lig vis ga pre si se ringer i re vi sjons be ret nin ger der som det var gitt opp lys nin ger i års regn ska pet om be tinge de ut fall. Det bæ ren de prin sipp for bruk av pre si serin ger etter kra vene i ISA 706, er at usik kerhe ten er av en slik vik tig het at den er av «grunn leg gen de be tyd ning for bru ker nes for stå el se av regn ska pet». Stan dar den gir 4 RS 700 Revisjonsberetningen pkt. 31. føl gen de eks emp ler på for hold som kan være av grunn leg gen de be tyd ning 5 : Når det er knyt tet usik ker het til det frem ti di ge ut fal let av en ek sep sjo nell retts tvist el ler re gu la to risk til tak. Tid lig an ven del se (når det er til latt) av en ny regn skaps stan dard (for ek sem pel en ny in ter na sjo nal stand ard for fi nansi ell rap por te ring) som har en om fatten de virk ning på regn ska pet før standar dens ikraft tre del ses da to. En stor kata strofe som har hatt, el ler fort set ter å ha, en be ty de lig virk ning på en he tens øko no mis ke stil ling. Det un der stre kes vi de re at «Ut strakt bruk av presiseringsavsnitt re du se rer ef fek ti vi te ten av re vi sors kom mu ni ka sjon av sli ke for hold». Stan dard set te ren øns ker med det te å un der stre ke at ters ke len er re la tivt høy for å ta inn pre si se rin ger i re vi sjons be ret ningen. På Oslo Børs i 2010 fin nes det kun ett ek sem pel på at det er gitt pre si se ring om be tin ge de ut fall. Et an net sel skap har mot tatt pre si se rin ger om be tin ge de ut fall si den De be tinge de ut fal le ne hand ler om uenig he ter med kun der om be ta ling og i 2009 var det be ta lings pro ble mer hos en kun de. Det er na tur lig at det kan knyt tes usik ker het til gjen nom fø rin gen av pro sjek ter for sel skaper av den ne ty pen hvor man sta dig har fle re pro sjek ter av stor be tyd ning for regnska pet gå en de. Van lig vis vil det være gitt opp lys nin ger om usik ker he ten i no te ne. Det er ikke der med slik at ut fal let av usikker he ten vil ha ek sep sjo nell el ler om fatten de virk ning på regn ska pet el ler be ty delig virk ning på den øko no mis ke stil lin gen. Uenig he te ne med kun de ne i 2009 hand ler iføl ge no te ne om be ty de li ge be løp, ca. 30 % av to tale ei en de ler. I 2010 ble det gitt en til sva rende pre si se ring når de in volver te be lø pe ne ut gjor de ca. 4 % av to tale ei en de ler. I det te til fel let kan re vi sor ha vur dert for hol det slik at be lø pe ne som er in vol vert er så be ty de li ge, i alle fall i 2009, at hvis kun den ikke be ta ler, så får det ek sep sjo nel le kon se kven ser for regn ska pet ved at 30 % av ba lan se ver di en for svin ner. For 2010 er be lø pe ne be ty de lig mind re og den sam me vur de rin gen er nep pe like eg net. An ta ge lig er det te helt på gren sen av hva som skal ha en pre si se ring. Ek semp let eg ner seg til å illu stre re at ters ke len for å gi en pre si se ring om be tin ge de ut fall er høy. For be hold til regn ska pet For be hold i re vi sjons be ret nin ger til sel skaper no tert på Oslo Børs er sjeld ne. I ISA 706 pkt. A1. var det bare to sel ska per på Oslo Børs som mot tok for be hold i sin re vi sjons be ret ning. For be hold skal gis av re vi sor når det er feil i regn skap som en kelt vis el ler sam let er ve sent lig for regn ska pet; el ler når re vi sor ikke er i stand til å inn hen te til strek ke lig og hen sikts mes sig revisjonsbevis for å un der byg ge kon klu sjo nen for noe i regnska pet som er ve sent lig 6. År sa ke ne til for be hol det skal all tid kvan ti fi se res. Når det gis for be hold, skal 7 grunn la get for forbe hol det kvan ti fi se res. Kra vet gjel der når det er prak tisk mu lig. Der som det ikke er prak tisk mu lig å kvan ti fi se re, skal det an gis i grunn la get for for be hol det. Hvis for behol det har sam men heng med mang lende mu lig het til å inn hen te til strek ke lig og hen sikts mes sig revisjonsbevis, er det vanlig vis ikke prak tisk mu lig å kvan ti fi se re. En ut ford ring med å gi in for ma sjon om be løp, er at be lø pe ne kan være usik re og der for sub jek ti ve. Re vi so rer er der for tra disjo nelt for sik ti ge med å gi be løps mes sig in for ma sjon. Re vi sjons be ret nin gen til Sol stad Offshore inne hol der in for ma sjon om be løp, re vi sjons be ret nin gen til IGE Resources AB gjør det ikke. Til fel let Solstad Offshore dreier seg om en re klas si fi sering hvor be lø pet er en kelt å iden ti fi se re og der for re pre sen te rer ob jek tiv in for masjon. I til fel let IGE Resources AB har re visor kom met til at han ikke kan ta stil ling til om sel ska pets nedskrivningsvurderinger er hold ba re. I et slikt til fel le vil det på grunn av usik ker he ten som fore lig ger, ikke være na tur lig for re vi sor å gi in for ma sjon om be løp. For be hol det i Sol stad Offshore ASAs re visjons be ret ning for 2010 dreier seg om uenig het om klas si fi se ring av gjeld. I det te til fel let var sel ska pet i brudd med lå ne vilkår pr. 31. de sem ber 2010 uten at det fore lå hen stand. Lå net var ikke re klas si fisert som kort sik tig slik IFRS kre ver. Selska pet for kla rer for hol det slik i note 11: Et av kon ser nets dat ter sel skap har i lø pet av høs ten 2010 ar bei det med re fi nan siering av eks tern gjeld. Pr var for hand lin gene ikke slutt ført. Lå ne av tale ne, for et sam let lån på USD 184,4 mill, inne hol der blant an net krav til kon tantstrøm fra drif ten. Kon tant strøm fra drif ten i 4. kvar tal 2010, som ble be reg net etter års skif tet (dvs. ifm. regn skaps av slut nin gen for 2010), vis te seg å være for lav. Ban ken ga av kall («waiver») på ret tig he ter knyt tet til det te kra vet. Av kal let ble imid ler tid ikke 6 ISA 705 pkt ISA 705 pkt NR. 1 > 2012

4 søkt om før i feb ruar 2011, og ba sert på for mal krav un der IFRS var sel ska pet i brudd pr Et ter som lån gi ver har be kref tet at det ikke på noe tids punkt var ak tuelt å gjø re kra vet gjel den de, og at av kall også vil le blitt gitt pr der som det te had de blitt søkt om, er lå net re elt an sett som lang sik tig på tids punkt for regn skaps av leg gel sen. Kon ser net har så ledes valgt å ikke re klas si fi se re lå net til kortsik tig gjeld. Det ak tuelle lå net ble re fi nansi ert i et nytt lang sik tig lån som ble opptatt i ap ril Situa sjo nen ved års skif tet er så le des ikke len ger ak tu ell. Sel ska pet vel ger helt be visst ikke å føl ge regn skaps reg le ne selv om tal le ne er be ty deli ge. Ek semp let eg ner seg som illu stra sjon på at le del sen og re vi sor kan ha ulikt syn på regn skaps reg le ne med den na tur li ge kon sekvens at re vi sor re age rer med et forbe hold i re vi sjons be ret nin gen. Re vi sjonsbe ret nin gen var da tert 29. ap ril I et brev da tert 24. ok to ber 2011 fikk re vi sor støt te fra Finanstilsynet som, sann syn lig vis ba sert på for be hol det i re vi sjons be ret ningen, be slut tet å vur de re den regn skaps - messi ge be hand lin gen. Finanstilsynet skri ver: Sol stad Offshore ASA på leg ges å klas si fi se re det ak tuelle lå net til Nor dea som kort sik tig pr. 31. de sem ber Fore ta ket på leg ges å kor ri ge re klas si fi se rin gen i nes te regn skapsrap por te ring i over ens stem mel se med IAS 8. IGE Resources AB har mot tatt en re visjons be ret ning som både inne hol der en pre si se ring om usik ker het om fort satt drift og et for be hold om at de ikke er i stand til å ve ri fi se re grunn la get for nedskrivningsvurderinger. Re vi sjons be ret nin gen for 2009 var uten merk na der. Sel ska pet er no tert på Oslo Børs og er et gru ve sel skap med ak ti vi tet i Sve ri ge (nik kel) og fle re af ri kan ske land (dia man ter). Når det gjelder usik ker he ten om fort satt drift, re de gjøres det i sty rets be ret ning for at sel ska pet ope re rer i en bran sje hvor ri si koen er høy og at vi de re drift av hen ger av at le del sen er i stand til å inn hen te frisk ka pi tal. I 2010 var kon tant strøm men fra drift nega tiv og ble fi nan si ert med ak sje inn skudd. Det ble gjen nom ført både in ves te rin ger i og sto re ned skriv nin ger av ak sjer i dat ter sel ska per. Sel ska pets kon tant strøm fra drift an ses ikke å være til strek ke lig og sel ska pet er av hen gig av å bli til ført ny ka pi tal i Når sel ska pet er av hen gig av å inn hen te fi nan sie ring ved nye ka pi tal ut vi del ser, og det ikke fore lig ger løf ter fra vik ti ge ak sjonær grup per, frem står frem tids ut sik te ne som usik re. Det er ikke over ras kende at re vi sor re age rer med en pre si se ring om fort satt drift-usik ker het. I mor sel ska pets regn skap er det be ty de li ge ford rin ger på dat ter sel ska per. Det er gjennom ført nedskrivningsvurderinger som vi ser at det ikke er be hov for ned skriv ninger. Vur de rin ge ne byg ger på for ut set nin ger om frem ti di ge kon tant strøm mer som er usik re. Re vi sor har ikke vært i stand til å inn hen te til strek ke lig på li te lig revisjonsbevis som un der byg ger le del sens for ut setnin ger og har valgt å ta for be hold på det grunn la get. For be hol det sig na li se rer at re vi sor ikke er i stand til å ta stil ling til ver dien av ford rin ger i mor sel ska pets regnskap. Løs nin gen er i tråd med en prak sis som til sier at re vi sor ikke skal pre si se re usik ker het i ver di an slag, men ta stil ling til om han sy nes usik ker he ten er til strek ke lig be skre vet og om ver dien re flek te rer de usik re for ut set nin ge ne som nød ven dig vis må fore lig ge. Det er et klas sisk pa ra doks at regn skaps reg le ne kre ver regn skaps fø ring av ver di er når den sam le de usik ker he ten frem står som så be ty de lig som i det te regnska pet og det sam ti dig for ven tes at re vi sor skal være i stand til å ta stil ling til usik kerhe ten med høy grad av sik ker het. Det er ikke over ras kende at re vi sor re age rer med å sva re at «dess ver re, det te er jeg ikke i stand til å ta stil ling til». Etter mitt skjønn er løs nin gen bed re enn å pre si se re at det forelig ger en be ty de lig usik ker het knyt tet til ver diene for di en pre si se ring vil le ha skjult HØY TERSKEL: Ge ne relt er syns punk tet at ters ke len for å ta for be hold om regi stre ring og do ku men ta sjon er høy. det fak tum at re vi sor ikke er i stand til å ta stil ling til ver diene. For be hold om regi stre ring og do ku men ta sjon Jeg har ikke fun net re vi sjons be ret nin ger fra 2010 på børs no ter te fore tak hvor det har fore kom met for be hold om regi stre ring og do ku men ta sjon. Vi har na tur lig vis hatt en rek ke dis ku sjo ner om den ne ty pen for be hold i vår egen prak sis. Til fel le ne be skre vet neden for er ba sert på er fa rin ger fra egen prak sis, men fak tum er be ty de lig om skre vet slik at det ikke vil være mu lig å kjen ne igjen en kelt sel ska per. Ge ne relt er syns punk tet at ters ke len for å ta for be hold om regi stre ring og do ku menta sjon er høy. Det te un der byg ges av ord - lyden i DnRs «Vei led ning om re vi sors at tes ta sjon av regi stre ring og do ku men tasjon av en he tens regn skaps opp lys nin ger i sam svar med SA 3000» ved tatt i DnRs sty re med virk ning for regnskaps år som be gyn ner 1. ja nu ar 2010: Pkt. 22: Kla re, gjen nom gå en de brudd på lov el ler for skrift vil nor malt være ve sent li ge av vik, Pkt. 23: Hvor vidt et av vik er ve sent lig og vil med fø re om ta le i re vi sjons be ret nin gen, må vur de res opp mot in for ma sjons be ho vet til bru kerne Vi har der for sett få til fel ler med for be hold om regi stre ring og do ku men ta sjon i re vi sjonsbe ret nin gen. Det un der stre kes for or dens skyld at ters ke len er lav (kun tri vielle forhold unn tas 8 ) for å om ta le brudd på re gel ver ket i num me rer te brev til sel skapets le del se. Også for re vi sors sig na tur på næringsoppgaven og kontrolloppstillingen må det leg ges til grunn en la ve re ve sent lighets gren se enn ved vur de rin gen i re vi sjonsberet nin gen. Ved ett til fel le vur der te vi en situa sjon hvor en fak tu ra se rie for fle re sel ska per som skul le fu sjo ne res ble slått sam men i én num mer se rie fra be gyn nel sen av året. Når det ble klart at en fu sjon ikke vil le bli gjennom ført, ble det la get en spe si fi ka sjon som gjor de det mu lig å plas se re fak tu ra ene i det en kelte sel skap. Spe si fi ka sjo nen ble la get for å unn gå brudd på bokføringsforskriften. I det te til fel let var det ikke kon sta tert feil ver ken i av gifts be hand lin gen i det en kelte sel skap el ler i regn ska pet. Vi anså 8 Veiledning om revisors attestasjon av registrering og dokumentasjon av enhetens regnskapsopplysninger i samsvar med SA 3000 pkt. 28. NR. 1 >

5 ikke at det fore lå et gjen nom gå en de brudd el ler at bru kerne had de be hov for in for masjon gjen nom re vi sjons be ret nin gen. I et an net til fel le, et nytt re vi sjons opp drag, fore lå det in gen fun ge ren de ru ti ne for til ba ke - be ta ling av mot tat te dob belt be ta lin ger. For det te sel ska pet med før te det te også feil i regn ska pet. Dess uten fore lå fle re feil vedrø ren de skat te mes sig inn be ret ning av yt elser til an sat te og be hand ling av mer verdiavgift. Vår vur de ring var at det fore lå gjennom gå en de brudd, og at brud de ne var av en slik art at bru kerne vil le ha nyt te av å lese om det i re vi sjons be ret nin gen. I et tred je til fel le var det ikke ført noe regn skap for et sel skap gjen nom året. Av uli ke år saker ble det ikke tatt tak i det te før etter fris ten for ge ne ral for sam ling. På det te tids punk tet var det en svært kre ven de jobb for sel ska pet å re kon stru ere et regnskap. Det ble kon sta tert en lang rek ke brudd på bok fø rings reg le ne. Vår vur de ring var at det fore lå gjen nom gå en de brudd, og at brud de ne var av en slik art at bru kerne vil le ha nyt te av å lese om det i re vi sjonsbe ret nin gen. Det ble kon klu dert ne ga tivt, det vil si at le del sen ikke har opp fylt sin plikt hva gjel der bok fø rings reg le ne. Re aksjo ne ne i sty ret hvor et med lem var ad vokat, var at re vi sors re ak sjon var streng. Sty ret sa seg like vel eni ge i at det nok var en rik tig be skri vel se. Brudd på bokføringsregelverket el ler svak he ter i in tern kon troll For hol det mel lom svak he ter i in tern kontroll og brudd på bokføringsregelverket er van ske lig til gjen ge lig og kan være gjenstand for en og an nen mis for stå el se. Bokfø rings reg le ne re gu le rer regi stre ring og do ku men ta sjon av sel ska pets regn skapsopp lys nin ger, ikke hvor dan et sel skap skal inn ret te sin in ter ne kon troll. Svak he ter i in tern kon troll, som etter re vi sors me ning har be tyd ning for bru kerne, kan få uli ke kon se kven ser i re vi sjons be ret nin gen. Der som den in ter ne kon trol len er så svak at det ikke er mu lig å gjen nom fø re en re vi sjon av regn ska pet, vil re vi sor måt te avgi en kon klu sjon om at han ikke kan ut ta le seg om regn ska pet. En slik kon klu sjon får vanlig vis den kon sekvens at re vi sor hel ler ikke kan ut ta le seg om års be ret nin gen. Hvil ken kon sekvens det skal få for ut ta lel sen om regi stre ring og do ku men ta sjon vil va rie re, men sann syn lig he ten for at kon klu sjo nen blir nega tiv er høy, det vil si at re vi sor konklu de rer med at le del sen ikke har opp fylt sin plikt til å sør ge for or dent lig og over siktlig regi stre ring og do ku men ta sjon av sel skapets regn skaps opp lys nin ger 9. Hvis svak he te ne i in tern kon troll ikke har le det til be grens nin ger i re vi sjo nen, men re vi sor like vel me ner at for hol det bør kom me regnskapsbrukerne til kunn skap, kan re vi sor la det te kom me til ut trykk i revisjonsberetningens av snitt om «And re for hold». Be grun nel sen for en slik plas sering er for det før s te at regn ska pet har latt seg re vi de re, alt så er det ikke grunn lag for en mo di fi sert kon klu sjon. For det and re er det ikke krav om å si noe om in ter ne kontrol ler i regn ska pet, alt så vil en pre si se ring ikke være eg net. Da står vi igjen med av snit tet «And re for hold» som eg ner seg for for hold som ikke på vir ker ut ta lel se ne om regn ska pet, års be ret nin gen og regi strering og do ku men ta sjon. Svak he ter i in tern kon troll kan gi seg ut slag i gjen nom gå en de brudd på bokføringsregelverket. I sli ke til fel ler kan re visor vur de re å om ta le svak he te ne i in tern kon troll sam men med et for be hold el ler en nega tiv kon klu sjon til ut ta lel sen om registre ring og do ku men ta sjon. Kon klu sjon om at re vi sor ikke kan ut ta le seg om regn ska pet Si tua sjo ner hvor re vi sor ikke kan ut ta le seg om regn ska pet, opp står sjel den. Når re visor kon klu de rer med at han ikke kan ut ta le seg om regn ska pet, har det sam menheng med at re vi sor ikke er i stand til å inn hen te til strek ke lig og hen sikts mes sig revisjonsbevis for å un der byg ge kon klu sjonen om regn ska pet 10. And re si tua sjo ner er når det fore lig ger så man ge usik re for hold at re vi sor, til tross for at det er inn hen tet til strek ke lig og hen sikts mes sig revisjonsbevis for hver av de in di vi duelle usik re for hol de ne, kon klude res med at det ikke er mu lig å ut for me en kon klu sjon om regn ska pet. År sa ken kan være den mu li ge in ter ak sjo nen mellom de usik re for hol de ne og de res mu li ge ku mu la ti ve virk ning på regn ska pet 11. ISA 705 be nyt ter be gre pet «gjen nom - gripen de» som ters kel for en slik kon klusjon. Ters ke len er ment å lig ge høye re enn gren sen for ve sent lig het. For å ope ra sjo nali se re ters ke len, er det hen sikts mes sig å knyt te den til be løps mes si ge el ler kva li tetsmes si ge for hold i regn ska pet. Uten at det kan leg ges til grunn som noen all menn gyl- 9 Se eksempel M 16 i Eksempelsamling for revisjonsberetninger. 10 ISA 705 pkt ISA 705 pkt. 10 SVAK: Er den in ter ne kon trol len så svak at det ikke er mu lig å gjen nom fø re en re vi sjon av regn ska pet, vil re vi sor måt te avgi en konklu sjon om at han ikke kan ut ta le seg om regn ska pet. dig ters kel, har jeg be nyt tet en tom mel finger re gel på ca. 50 % av ba lan sen kom binert med en kva li ta tiv vur de ring av hva som el lers lig ger i ba lan sen. Det un der strekes at det te kun er et ut gangs punkt for en vur de ring av om det er rik tig å be ve ge seg fra en kon klu sjon med for be hold til en kon klu sjon om at re vi sor ikke kan ut ta le seg. I et an net til fel le kon klu der te jeg med for be hold selv om be lø pet var stør re. Be grun nel sen var at be lø pet knyt tet seg til kun en en kelt lin je i et re sul tat regn skap hvor det el lers fore lå til strek ke lig revisjonsbevis for de øv rige pos te ne. Fak tum i eks em pe let neden for er be ty de lig om skre vet slik at det ikke er mu lig å kjen ne igjen en kelt sel ska per. For et sel skap fore lå fle re og be ty de li ge usik ker he ter da re vi sjons be ret nin gen skul le av leg ges. Det fore lå blant an net be ty de lig usik ker het om fort satt drift, det var gjen nom ført nedskrivningsvurderinger, men ned skriv nin ger var ikke regn skaps ført. År sa ken var vanske lig he ter knyt tet til tid fes ting av fak to rer som le det til la ve re inn tje ning og fort satt drift-usik ker het. De vur der te ei en de le ne ut gjor de mer enn 50 % av ba lan sen. Ei en- 50 NR. 1 > 2012

6 de le ne var dess uten stilt som sik ker het for et lån fra et sel skap som var i gjelds forhand lin ger. Det var også stilt vis se ga ranti er over for det te sel ska pet. Regn ska pe ne var re vi der te og usik ker he ten knyt tet seg til få, men be ty de li ge pos ter i ba lan sen. Usik ker he ten var godt om talt i både års be ret nin gen og i no te ne. Vi vurder te situa sjo nen slik at regn ska pet som fore lå var det bes te le del sen var i stand til å frem skaffe. Like vel var den sam le de usikker he ten og den mu li ge virk nin gen av in ter ak sjo nen mel lom de usik re for hol de ne slik at det ikke var mu lig å ut for me en sik ker kon klu sjon om regn ska pet. Vi valg te der for å ikke ut ta le oss om regn - skapet. I det på føl gen de regn skaps året var situa sjonen an ner le des. Det fore lå ikke len ger usik ker het om fort satt drift da det var gjen nom ført vis se til tak og til ført ny egenka pi tal. Gjelds for hand lin ge ne hos kre di to ren var gjen nom ført blant an net med det re sul tat at pant i vår kli ents ei en de ler og ga ran ti er var fjer net. Det var ut ført nye nedskrivningstester og gjen nom ført nedskriv nin ger av ei en de le ne. Etter re vi sjo nen vur der te vi det slik at det kun knyt tet seg usik ker het til tid fes ting av de regn skapsfør te ned skriv nin ge ne. Be lø pet var svært stort sett i for hold til ve sent lig hets gren sen og regn ska pet som hel het. Vi vur der te om det te skul le med fø re at vi ikke ut tal te oss om regn ska pet som hel het el ler om et for be hold var en rik ti ge re løs ning. Fak tore ne som tal te med var en fyl dig og god om ta le av hen del ses for lø pet i sel ska pets no ter og års be ret ning og at ned skriv ninge ne tross alt bare ut gjor de en iso lert lin je i et re sul tat regn skap som el lers var til strekke lig un der byg get. Kon klu sjo nen ble derfor et for be hold til ned skriv nin ge ne på grunn av mang lende revisjonsbevis knyt tet til tid fes ting av ned skriv nin ge ne. Frem ti dig ut vik ling Da gens re vi sjons be ret ning er un der kri tikk fra vik ti ge bru ker grup per. Bru kerne hev der at re vi sor sit ter på mye kunn skap om virksom he ten som er re vi dert uten at det te kom mer til ut trykk i re vi sjons be ret nin gen. Selv har jeg sagt at re vi sjons be ret nin gen er skre vet av re vi so rer, for re vi so rer, un der forstått at den er van ske lig for bru kerne å for stå. En kelte fors kere an ty der at det enes te bru kerne egent lig er opp tatt av er in for ma sjons inn hol det i av vi ke ne fra den stan dar di ser te teks ten. Det an ty des at det fore lig ger et informasjonsgap (ikke et forvent nings gap) som det bør gjø res noe med. En for del ved da gens re vi sjons be ret ning er na tur lig vis at av vik er lett å iden ti fi se re. Ulem pe ne er at den øv rige teks ten ikke blir lest med sær lig inter esse og at re vi sor ikke har an led ning til å ut tryk ke noe ut over det de strengt re gu ler te og stan dardi ser te av vi ke ne til la ter. Re vi sjons be ret ningen gir i da gens for mat ikke ut trykk for mye in for ma sjon. Det er der for ikke overras kende at den er ut satt for kri tikk som blant an net har med ført at både IAASB 12 og PCAOB 13 har sendt ut dis ku sjonsnotater om inn hol det i re vi sjons be ret nin gen. EU-kom mi sjo nen fore slår dess uten ra di ka le end rin ger til re vi sjons be ret nin gen i sin nye lov giv ning 14 om re vi sjon av Pub lic Interest Entities (PIEs). 12 Enhancing the Value of Auditor Reporting: Exploring Options for Change 15 May PCAOB concept release on possible revisions to PCAOB standards related to reports on audited financial statements 21 June EU-kommisjonen fremmet et formelt lovforslag for Rådet og EU-parlamentet. EU-kommisjonen foreslår endringer i det gjeldende direktivet om IAASB fore slår blant an net føl gen de mulig he ter for end rin ger i re vi sjons - beretnin gen: End re form og struk tur på re vi sjons beret nin gen ved for ek sem pel å flyt te mye av den stan dar di ser te ord ly den til en in ter nett si de, ved å for kla re tek nis ke ut trykk bed re og flyt te kon klu sjo nen til be gyn nel sen av re vi sjons be ret nin gen. Sør ge for at re vi sor gir fle re kom menta rer, for ek sem pel ved å øke bru ken av pre si se rin ger som ret ter opp merk somhet til no ter som gir in for ma sjon om skjønns mes si ge om rå der og for kla rer re vi sjons ar bei det på dis se om rå de ne. Re vi sor kan også selv gi mer in for masjon om ri si ko om rå der og om rå der som har krevd ut strakt bruk av skjønn, opp ly se om ve sent lig hets nivå som har vært lagt til grunn, funn ved rø ren de in tern kon troll osv. Det kan ten kes at re vi sor i stør re grad kan gi inn syn i kva li te ten på den fi nansi el le rap por te rin gen for ek sem pel ved å opp ly se om kva li te ten på pro ses sen med å pro du se re års regn ska pet. En kom bi nert mo dell hvor re vi sor får ut vi det an svar for å rap por te re til re visjons ut val get som der etter rap por te rer eks ternt, in klu si ve re vi sors rap port som re vi sor der etter skal ha en me ning om. Noen av dis se for sla ge ne inne bæ rer be ty de li ge end rin ger sam men lig net med da gens re gel verk. For ek sem pel må ikke for sla get om å gi mer in for ma sjon om ri si ko om rå der og om rå der som har krevd ut strakt bruk av skjønn, med fø re at re vi sor gir in for ma sjon som ikke alle rede er gitt i regn ska pet. Hvis det skjer, kan re vi sors opp fat te de uavhen gig het bli ne ga tivt på vir ket. Det er an ta ge lig hen sikts mes sig revisjon og revisorer og at alle reglene om revisjon av Public Interest Entities blir gitt i en EU forordning. Behov for hjelp? Ring oss OSLO - DRAMMEN - trondheim - fredrikstad SpeSialiSteN innen økonomi, regnskap, kontor og administrasjon. NR. 1 >

7 at til leggs in for ma sjon i re vi sjons be ret nin gen gjø res in nen for ram men av det vi i dag kjen ner om pre si se rin ger. Økt in for ma sjon i re vi sjons be ret nin gen kan lede til mer tids bruk og dis ku sjo ner med le del sen før den av gis. Man ge kan hev de at re vi sors ri si ko øker der som sli ke krav inn fø res. EU har gått mer hånd fast til verks når de fore slår et be ty de lig ut vi det inn hold i re visjons be ret nin gen for PIEs. Blant an net er det in ter es sant å mer ke seg at re vi sor skal iden ti fi se re ri si ko om rå der ak ku rat som IAASB fore slår. I for sla get fra EU fin nes krav om: Opp lys nin ger om hvor mye av ba lansen som er di rek te veri fi sert og hvor mye som er veri fi sert gjen nom test ing av in tern kon troll. Opp lys nin ger om hvil ken ve sent lighets gren se som er be nyt tet. At kri tis ke ri si ko om rå der, her un der kri tis ke es ti ma ter og om rå der med må le usik ker het, iden ti fi se res. At det gis en vur de ring av mor sel skapets in ter ne kon troll, her un der en vur de ring av ve sent li ge svak he ter og bok fø rings- og regn skaps sy ste met. Alt det te og mer skal gis in nen for en ram me på fire si der og tegn. Fle re av for sla ge ne er inter es san te og vil etter min me ning ab so lutt bi dra til å øke in forma sjons ver di en av en re vi sjons be ret ning. I til legg leg ges det opp til ut vi det skrift lig rap por te ring til re vi sjons ut val get. Noen vil nok hev de at noen av de nye kra vene også vil bi dra til å øke ri si koen for re vi sor. Vi mer ker oss at for sla ge ne ikke gjel der and re fore tak enn PIEs. Ba sert på det te er det nep pe stor spå domskunst å på stå at vi om få år kan for ven te oss end rin ger i re vi sjons be ret nin gen som for hå pent lig vis i stør re grad imø te kom mer bru ker nes be hov. Re el le for bed rin ger i in for ma sjo nen til in ves to re ne opp nås an tage lig best i en ba lan sert dis ku sjon som også om fat ter end rin ger i regn skaps regle ne. vur de res hver for seg. En vik tig er fa ring er at vur de rin ge ne knyt tet til de tre ut ta lelse ne som gis i re vi sjons be ret nin ger (hhv. regn ska pet, års be ret nin gen og regi stre ring og do ku men ta sjon) blir mer po la ri sert. Det te har le det til et økt press i ret ning av fle re mo di fi ka sjo ner knyt tet til regi stre ring og do ku men ta sjon, selv om det ikke har vært hen sik ten med end rin ge ne. En kelte for hold kan fort satt for bed res. For ek sem pel kan det av kla res om en fort satt drift-pre si se ring bør in ne hol de et var sel om at ei en de ler som sel ges i en for sert situa sjon, kan bli solgt til la ve re ver di er enn de bok før te. Vi de re tren ger prak sis for om ta le av be tin ge de ut fall i re vi sjons be retnin gen å set te seg yt ter li ge re. Tersk le ne for når pre si se rin ger og mo di fika sjo ner skal bru kes, opp fat ter jeg som kre ven de å for hol de seg til. En pre si se ring el ler en mo di fi ka sjon i en re vi sjons be retning, er en øv el se i bruk av skjønn. Selv om jeg for sø ker å til lem pe tersk le ne likt fra til fel le til til fel le, vil en an nen re vi sor kun ne vekt leg ge de sam me fak to re ne på en an nen måte enn meg. Det te kan lede til at re vi sjons be ret nin ger ikke nød ven dig vis gir ut trykk for det sam me. Samtidig er det te et ut trykk for bruk av re vi sors skjønn som er en grunn leg gen de og ut ford ren de nødven dig het i vår pro fe sjons ut øv el se. Me toder for å sik re kon sis tens om fat ter å vurde re man ge til fel ler og in vol ve ring av fle re per so ner i vur de rin ge ne. Å etab le re en spesialistgruppe i re vi sjons fir ma et for å vur de re re vi sjons be ret nin ger, kan der for være et godt råd. Spe sia list grup per kan bi dra til økt kon sis tens in ternt og det bi drar helt sik kert til at re vi sjons be ret nin ger med pre si se ring el ler mo di fi ka sjon er gjenstand for om fat ten de vur de rin ger før de av gis. Der som det ikke er ka pa si tet til å opp ret te spe sia list grup per, kan dis ku sjo ner med kol le ga er el ler DnRs spør re tje nes te være nyt ti ge me to der. Regn ska pe ne på Oslo Børs som har mottatt pre si se rin ger om fort satt drift-usik ker het i 2010, gir alle opp lys nin ger som vi ser at det fak tisk fore lig ger en slik usik ker het. En ana ly se av regn ska per som ikke har mot tatt pre si se ring om fort satt drift-usik ker het, kun ne ha vist om fle re regn ska per bur de ha mot tatt en slik pre si se ring. Så len ge det ikke er gjen nom ført en slik ana ly se, er det van ske lig å trek ke sik re kon klu sjo ner om tersk le ne be trak tes og prak ti se res på sam me måte av alle re vi so rer. Det had de vært in ter es sant å få en slik un der sø kel se gjen nom ført. Opp ford rin gen er her med gitt! Av slut ten de kom men ta rer Da gens re vi sjons be ret ning er mer kre ven de for re vi sor enn den fore gå en de. Den er gjen nom gå en de mer tek nisk for ek sem pel hva gjel der plas se rin ger av mo di fi ka sjo ner i til knyt ning til de uli ke kon klu sjo ne ne og en kelte and re for hold av språk lig art. I all hoved sak er min er fa ring at det tek nis ke er hånd ter bart. Dess uten syn lig gjør de nye revisjonsberetningene i stør re grad at re visor av gir tre sep ar ate ut ta lel ser som må USIKKERHET: Regn ska pe ne på Oslo Børs som har mot tatt pre si se rin ger om fort satt driftusik ker het i 2010, gir alle opp lys nin ger som vi ser at det fak tisk fore lig ger en slik usik ker het. 52 NR. 1 > 2012