Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Transkript

1 Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes te ap pa ra tet kan vel ge om de vil for hol de seg til, iføl ge Hel se di rek to ra tet. Hvil ke føl ger får det for ut dan nin gen av nye psy ko lo ger? Bli med på en rei se i Aka de mia fra Tromsø i nord til Oslo i sør. Tekst: Nina Strand Men før vi leg ger ut på den ne rei sen, svinger vi inn om Olav Nyt ting nes, psy ko log og råd gi ver i Rå det for psy kisk hel se. Han ble ut dan net i Oslo i Hvor dan sy nes han pro fe sjons ut dan nin gen la grunn lag for å ten ke bru ker med virk ning? Han sva rer med en his to rie. For noen år si den snak ket han med en bru ker som had de syns punk ter på hva som kun ne være til god hjelp i be handlin gen, og pek te på mang ler i hel se til bu det in nen for et be stemt fag felt. Jeg had de ikke så stor til tro til hans Ap ril num me ret had de tre sa ker med bru ker med virk ning som tema. Bir git Val la pub li ser te en fag ar tik kel der hun an be fal te at en sat ser med på bru kermed virk ning både i pro fe sjons ut dan ningen og på ar beids ste de ne. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le hel se tje nes te ne sett an ner le des ut, uttalte Val la i et in ter vju i sam me num mer. Hun ut ford ret Psy ko log for en ingen til å in klu de re bru ker med virk ning i ho ved sat sings om rå det. Bru kerne vet best hva som hjel per, sa Rolf Sun det i Forsk nings in ter vju et. Han har tatt dok tor grad om «Client di rec ted, outcome informed ther apy». Ill.: Kristin Berg Johnsen tidsskrift for norsk psykologforening

2 Reportasje Magasinet evne til å ob ser ve re og ge ne ra li se re. Men da jeg gikk det te nær me re etter i søm me ne, fant jeg ut at han tro lig had de mer rett enn jeg først trod de. Jeg inn så at jeg var mer fagar ro gant enn jeg had de trodd. Men hvor fikk jeg den fag ar ro gan sen fra? Skjult pen sum Nyt ting nes me ner han kom ut fra stu di et med en kraf tig un der vur de ring av bru kernes evne til å vur de re hel se til bu det de får, og til å bi dra med ver di full kunn skap. Jeg tror blant an net den kli nis ke utdan nin gen had de et skjult pen sum, som gikk ut på at kol le ger og vei le de re er de som best kan vur de re en kli nisk situa sjon el ler et be hand lings opp legg. Bru ker medvirk ning bry ter med den ne tenk nin gen, hev der psy ko lo gen. I prak sis opp læ rin gen var vi ofte i små grup per, der en av stu dente ne had de di rek te kon takt med bru ke ren, mens vei le der og stu den ter ob ser ver te og kom med sine re flek sjo ner og vur de rin ger et ter på. Det te isce ne sat te en læ rings si tuasjon der bru ke ren ikke var med når de avgjø ren de kon klu sjo ne ne ble fat tet og vi de re ar beid ble plan lagt. Bru ke ren ble ikke spurt, og var ikke med i dis ku sjo nen. Der med gikk vi glipp av en mu lig het til å lære at bru ke ren en del gan ger kon klu de rer vel så bra som fag kollek ti vet. In gen ad var te meg om at det kan lig ge en be grens ning i hvor dan prak sis opp læ rin gen er struk tu rert, sier psy ko lo gen. Jeg er nys gjer rig på hva uni ver si te te ne ten ker om bru ker per spek tiv i dag. Tromsø med ny sat sing Stu den te ne som skal ha in tern prak sis ved Uni ver si te tet i Tromsø fra høs ten av, vil bli in klu dert i et sat sings pro sjekt der sy ste matisk bru ker med virk ning er satt i høy se tet. Men også i un der vis nin gen vil me to der for bru ker med virk ning vekt leg ges. En av grunne ne til den ne sat sin gen er Riks re vi sjo nens un der sø kel se av spe sia list hel se tje nes ten, som kon klu de rer med at re sul tat in di ka tore ne som bru kes i psy kisk helse vern, ikke kan for tel le om pa sien te ne fak tisk får hjelp med sine psy kis ke pla ger. Det å lære fremti di ge psy ko lo ger hvor dan en kan un der søke ef fek ten av be hand ling, er av gjø ren de, me ner før s te ama nu en sis In gunn Skre, som er forsk nings grup pe le der og el lers utdanningsgruppeleder for den sis te halv de len av pro fe sjons stu diet i Tromsø. Pa sien te ne opp le ver det som nyt tig og trygt at man hol der øye med de res psy kis ke til stand og funk sjons ni vå, sier Skre. Hun me ner det er vik tig å un der sø ke pa sien tenes til stand gjen nom hele be hand lings proses sen for å fin ne de mest eg ne de be handlings til ta ke ne, men også for å vite når det er ak tuelt å end re be hand lings pla nen, og når det er rik tig å av slut te te ra pi en. Sys te met in sti tut tet vil ta i bruk, er CORE (Clin ical out comes in routine evalu ation), som er be reg net på po li kli nis ke pa si en ter. CORE vi ser pa si en tens symp tom-, funk sjons-, livs kva li tets- og ri si ko ni vå. I til legg vil de bru ke et alliansemål som er til gjen ge lig i CORE-sys te met. Det er en pa si ent ret tig het å mot ta den til en hver tid bes te og mest eg ne de be handlin gen. De inn tryk ke ne man sit ter med som be hand ler i en tra vel hver dag, er ikke nok. Den ne in tui ti ve kunn ska pen er for sub jektiv og usy ste ma tisk, un der stre ker Skre. Uni ver si tets lek tor Anne Gre te An dersen vil sammen med Ingunn Skre og Bente Træen gjø re en kva li ta tiv stu die av stu dente ne som del tar i sat sings pro sjek tet. Som kli ni ker har hun selv po si ti ve er fa rin ger med evalueringsskjemaer på tilfredshet fra pasientene. Jeg sy nes det gir gode tilbake mel dinger om hvor dan pa si en ten opp le ver al li ansen, og om hvor dan de fø ler seg sett og møtt, sier hun. Min er fa ring er at pa siente ne tri ves med å bli spurt om hvor dan det går, de fø ler at de blir tatt på al vor. Men dette er ikke den enes te må ten å dri ve kva litets sik ring på, det fin nes man ge me to der. Evaluering fra pasientene gir te ra peu ten mulig he ter for å end re seg selv og sin arbeids må te, er fa rer An der sen. Hun er likevel spent på hvor dan helt fers ke te ra peu ter vil opp le ve å få så hyp pi ge og kon kre te tilbake mel din ger på seg selv. END RET SYN: Olav Nyt ting nes er far te at bruke re kan ha vik ti ge inn spill i vur de rin ger av hel se til bu det. Foto. Bo Mathisen NY PRAK SIS: In gunn Skre skal lære tromsø stu den te ne hvor dan de kan un der sø ke ef fek ten av be hand ling. Foto: Arne Olav L. Hageberg IN TE GRE RER: God be hand ling inne bæ rer bru ker med virk ning uten skje ma er, sier Karl Ja cob sen. Foto: Privat 434 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

3 Magasinet Reportasje Jeg er opp tatt av at vi som vei le de re grei er å ska pe tryg ge ram mer rundt det te, slik at det ikke blir en for stres sen de opp le vel se for stu den te ne, sier hun. Bru ker med virk ning er selv sagt Åtti mil len ger sør lig ger NTNU i Trondheim. Her er Karl Ja cob sen pro fes sor i klinisk bar ne psy ko lo gi og ut vik lings psy ko lo gi, med an svar for terapiutdanningen i pro fesjons stu diet. Går det an å dri ve psy ko lo gisk behand ling uten bru ker med virk ning da? spør han re to risk når han blir opp ford ret til å for tel le hvor dan psy ko lo gi stu den te ne i Trond heim læ rer bru ker med virk ning. Te ra pi dreier seg jo om å se den and re per so nen. Ta ube ha get og smer ten det med fø rer, og bru ke tid på å se og for stå nett opp det te men nes ket, sier han. Bru ker med virk ning er et ord som sær lig tas i bruk av sty ren de virk som he ter, men som kan være nyt tig også når en har et mer kri tisk blikk på da gens ut vik ling i psy ko logi en, me ner Ja cob sen. Han ser en ut vik ling av te ra pi for mer med ut strakt bruk av skjema er og fas te frem gangs må ter. Det te vil ofte gå på be kost ning av kon tak ten med pa si en ten. Jo mer te ra peu ten frem står som ekspert, des to høye re er sann syn lig he ten for at te ra peu ten ikke driver bru ker med virk ning, hev der pro fes so ren. På den an nen side: Jo mer te ra peu ten inn går i rol len som refleksjonspartner og bru ker tid for å for stå, desto høye re sann syn lig het er det for at te rapeu ten prak ti se rer bru ker med virk ning. Te ra pi er en for stå el ses pro sess, og te rapeu ten må ha an sva ret for be hand lin gen, un der stre ker Ja cob sen. Te ra pi er in gen beslut nings pro sess. Det er ofte nød ven dig å bru ke lang tid før en kom mer frem til hvilken type til nær ming som eg ner seg for nett opp den ne pa si en ten. Det er det te møy som me li ge ar bei det pro fes so ren vil for mid le til profesjonsstudentene. In gen har til dags dato for stått en person gjen nom et skje ma, og in gen kom mer noen sinne til å gjø re det hel ler, sier han. Selv sagt må en spør re pa sien te ne om hva de sy nes, og end re opp leg get i tråd med det, un der stre ker pro fes so ren. Øns ker pa si en ten å ha fel les opp le velser med te ra peu ten, for ek sem pel ved å mø tes and re ste der enn på kon to ret el ler å snak ke om mer dag lig dag se te ma er, er det Det er en selv føl ge å bli hørt Bru ker per spek ti vet er en grunn pi lar i evi dens ba sert prak sis. Psy ko log for en in gen er godt i gang med å in klu de re bru ker med virk ning i spe sia list ut dan ning, vei led ning og kurs, sier vi se pre si dent Aina Holmén. I fjor årets ok to ber num mer skrev Holmén en re dak sjo nell kom men tar som se ne re har blitt re fe rert til nær mest som fa si ten på hva som er kjer nen i Prinspipperklæringen om evi dens ba sert prak sis, ved tatt på Psy ko logfor en in gens lands mø te i Norsk helse lov giv ning leg ger stor vekt på pa si ent perspek ti vet, skri ver hun. Be hand lin gen skal til pas ses pa si en tens for ut set nin ger, egenska per, ver di er og kon tekst. Bru ker medvirk ning er med and re ord en selv føl ge lig del av evi dens ba sert prak sis. Hva gjør Psy ko log for en in gen for å mo tive re og lære psy ko lo ge ne bru ker med virkning? For en in gens ut dan nings av de ling har i fle re år hatt fo kus på det te. Alle spesialistutvalgene i for enin gen skal leg ge vekt på det te, og alle som un der vi ser i spe sia list utdan nin gen, vil ha med seg bru ker per spek tivet. Holmén un der stre ker at spe sia list utdan nin gen dreier seg om mer enn kurs og un der vis ning. Også i prak sis og i vei led ning vil det være en selv føl ge å sør ge for til ba kemel ding fra pa sien te ne. Det blir sagt at vei led ning ofte vil være en kon ser ve ren de in sti tu sjon som frem mer etab lert tan ke gods? Det te er vi klar over. Nå har vi ut ar beidet nye veiledningskontrakter, der det står at Prin sipp er klæ rin gen skal gjen nom gås og dis ku te res. Det inne bæ rer at både vei le der og psy ko log gjør seg kjent med inn hol det i er klæ rin gen. Hva er mest ut ford ren de ved bru kermed virk ning i prak sis? Ett ek sem pel er at ram me be tin gel se ne FÅR STØT TE: Aina Holmén opp le ver at psyko lo ger flest er po si ti ve til Psy ko log for en ingens ar beid for bru ker med virk ning. Foto: Per Halvorsen. der psy ko lo gen job ber, ikke gir rom for å være så flek si bel som bru ke ren skul le ønske. Ikke alle ar beids ste der kan til by hjemme be søk fra psy ko lo gen, for ek sem pel. Men jeg opp fat ter at psy ko lo ge ne me ner bru ker med virk ning er vik tig for å kun ne gi god be hand ling. I for ri ge num mer av Tidsskrif tet fikk vi fle re eks emp ler på hvor dan det te blir gjort i prak sis. nina.strand@psykologforeningen.no tidsskrift for norsk psykologforening

4 Reportasje Magasinet sær lig nyt te av bru ker med virk ning, fremhe ver han. Pa si en ter med psy ko ser kan være av hen gig av hjelp fra opp til fle re fagper so ner. Da blir bru ker med virk ning helt sent ralt for å sik re in di vi ders inn fly tel se på ut for ming av sin egen hver dag og å fin ne vei er til bed ring. Når pa si en ten er svært dår lig, kan bru ker med virk ning være vanske lig å få til på sam me måte. Da kan te rapeut og pa sient ha gjort av ta ler før pa si enten ble så syk, om hvor dan hun vil bli be hand let i sli ke pe rio der. Det hand ler om å gi ver dig het og au to no mi til men nes ker som tren ger mer enn «ren te ra pi». Men en pa sient kan ikke be stem me at be hand ling skal gå på tvers av fag etik ken og te ra peutens opp fat ning av hva som er god og forsvar lig be hand ling. I lik het med kol le ga Karl Ja cob sen i Trond heim på pe ker den kom men de in stitutt le de ren at i all god te ra pi er det bru kermed virk ning. Mest av alt dreier bru kermed virk ning seg om å leg ge vekt på den te ra peu tis ke al li an sen og på sam arbei det med pa si en ten. Som ledd i det vil pro fesjons stu diet i Ber gen leg ge stør re vekt enn før på te ra peu tisk re la sjon og på kon tekst, kul tu rel le for hold, kjønn og leg ning. Det er ald ri godt for den te ra peu tis ke al li an sen hvis en ikke er god på bru ker medvirk ning. Jeg ten ker at jeg har dre vet med bru ker med virk ning hele ti den, gjen nom å sam ar bei de med klien ten om mål og arhelt fint. Men jeg tror ikke på det te som en ho ved til nær ming. Bru ker med virk ning må være in te grert i alt psy ko log ar beid, og dreier seg om hvor dan du mø ter folk. Det finnes in gen be stemt me to de for å gjø re det, av slut ter han. Skinn uenig het i de bat ten Ber gen er nes te stop pe sted på rei sen mellom pro fe sjons stu die ne. Vi snak ker med på trop pen de le der for In sti tutt for kli nisk psy ko lo gi, Per-Ei nar Bin der, som gjer ne lar oss få et inn blikk i den nye stu die pla nen som skal gjel de fra nes te høst av. Pla nen er ikke for melt ved tatt av fa kul tets sty ret, under stre ker Bin der. Men som du ser, har vi et sterkt øns ke om å få bru ker med virk ning ster ke re inn. Går det slik vi plan leg ger, vil un der vis ningen i det bli be ty de lig bed re enn i dag. Bruker per spek tiv vil være vik tig i fle re de ler av stu di et. Selv plei er jeg å un der vi se om brukerinvolvert forsk ning på kur set i kva li ta tiv me to de. De bat ten om bru ker med virk ning i psyko te ra pi bun ner ofte i skinn uenig het, mener Bin der. Det dreier seg ikke om noen re vo lu sjon, men om å leg ge stør re vekt på å lyt te til bru ker nes er fa rin ger og de res oppfat nin ger om hva som er et godt liv. Hu manis tisk te ra pi har gjort det helt si den 1950-tal let. Pa si en ter som tren ger til ret teleg ging og støt te ut over van lig te ra pi, vil ha beids må ter. I dag har vi mye forsk ning som for tel ler om be tyd nin gen av pa si en tens egen inn sats i te ra pi pro ses sen. Kan skje ma er være nyt ti ge red ska per i den ne sam men hen gen? I man ge til fel ler, ja. Det er et kjent funn at te ra peu tens vur de rin ger av al li an sen ikke all tid stem mer så godt med pa si en tens. Skjema er kan være nyt ti ge, men vi har også andre gode må ter å få kunn skap om det te på. Å øke te ra peu tens sen si ti vi tet er et dan nel sespro sjekt, og det fin nes man ge vei er frem mot det. Ver ba le tilbake mel din ger, og det å ut fors ke te ra pi for lø pet sam men med pa sien ten, kan fun gere fint. For å gjø re en god jobb som te ra peut er det også vik tig å sør ge for egen om sorg. For å bru ke et kjent bil de: En må ta på seg sin egen ok sy gen mas ke før en hjel per en an nen. Selv har Bin der del tatt i og vei le det stipen diat Ma ri us Ve seth sitt forsk nings prosjekt der bru ke re med bi po lar li del se deltok som med fors ke re. En in spi re ren de er fa ring, sy nes han. Nå vil han en ga sje re bru ke re som fore le se re. Det vil bli læ re rikt. Bru kerne har noe å for tel le som stu den te ne gjer ne vil høre om. Ukri tisk be jub ling Fra sitt kon tor på Psy ko lo gisk in sti tutt betrak ter in sti tutt le der Siri Gul le stad de batten om bru ker med virk ning med blan de de GIR VER DIG HET: Bru ker med virk ning er særlig bra for pa si en ter med om fat ten de hjelpbehov, sier Per-Ei nar Bin der. Foto: Privat EN RETTIGHET: Menneskerettighetene forutsetter at mennesker skal høres, delta og ta beslutninger, opplyser Nora Sveaas. Foto: Privat RE FLEK TE RER: Bru ker med virk ning kan kom me i et spen nings for hold til fag ut øv elsen, me ner Siri Gul le stad. Foto: Arne Olav L. Hageberg 436 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

5 Magasinet Reportasje Det dreier seg ikke om noen re vo lu sjon, men om å leg ge stør re vekt på å lyt te til bru ker nes er fa rin ger og de res opp fat nin ger om hva som er et godt liv Per-Einar Binder. fø lel ser. Bru ker med virk ning har blitt lansert som et so si al po li tisk be grep, og Gul lestad hil ser det vel kom men i den grad det knyt tes til ut vik lin gen av pa si en tens ret tighe ter. Men når prak sis fel tet og bru ker or gani sa sjo ne ne har blitt dri ven de og fin ner sam men i en ukri tisk be jub ling av prin sippet, me ner hun det er på sin plass med kritisk re flek sjon. Som pro fe sjons stu di um for hol der vi oss til de be ve gel se ne som fin ner sted samfun net, og har en på gå en de dis ku sjon om det er pro blem stil lin ger vi bør fan ge opp og gi en plass i un der vis nin gen. Men som akade misk in sti tu sjon er det også vår opp ga ve å stil le oss i be trak ter po si sjon og for hol de oss kri tisk til ut vik lin gen in nen for pro fesjons ut øv el sen, på pe ker hun. Det trengs når det gjel der be gre pet bruker med virk ning, iføl ge in sti tutt le de ren. På den ene si den fan ger be gre pet inn noe vesent lig, nem lig at pa si en ter skal mø tes med re spekt for sin in di vi dua li tet og tas på alvor. Å lære stu den te ne re spekt og yd mykhet over for an sva ret vi psy ko lo ger har i mø tet med det mest øm tå li ge og skam belag te i men nes kers liv, står helt sent ralt i utdan nin gen. Vi kal ler det hold nings læ ring. Slik Gul le stad for står be gre pet bru kermed virk ning, dreier det seg om te ra peu tisk al li an se, etab le ring av en sam ar beids re lasjon med pa si en ten som er av gjø ren de for te ra peu tisk re sul tat. Den ne kunn ska pen har en sent ral plass i ut dan nin gen, un derstre ker hun. Hun me ner sam ti dig at tan ken om bru ker med virk ning kan stå i et spennings for hold til fag ut øv el sen. Til syv en de og sist er det fag per so nen som har an svar for et fag lig be grun net opplegg av en be hand ling. Dis se pro blem stillin ge ne kun ne jeg øns ket at Tids skrif tet had de be lyst, sier hun. Hand ler om men nes ke ret tig he ter In sti tutt le der Gul le stad sen der bal len vi dere til Nora Sve aass, le der for in sti tut tets pro gram råd. Pro gram rå det har an sva ret for at un der vis nings til bu det gjennom fø res på best mu lig måte gjen nom fag li ge drøf tin ger og en sam let vur de ring. Stu dent re pre sentan te ne er vik ti ge bi drags ytere i pro gramrå det. Det er en ho ved opp ga ve for in sti tuttet å ut dan ne psy ko lo ger med god fag lig bred de og dyb de, og for be re de dem til å møte en rek ke uli ke si der av fa get, sier Sveaass. Ut dan nin gen skal gi et godt grunn lag for å gå inn i vidt for skjel lige rol ler, fra ar beid på luk ket av de ling til før s te lin je tje nes te. Bru ker med virk ning, som det sis te numme ret av Tids skrif tet har fo kus på, er et viktig tema, me ner Sve aass. Hun er sær lig opp tatt av at det te per spek ti vet re flek te rer det som bør være grunn leg gen de hold ninger hos hel se per so nell. Fag etik ken dreier seg om å ha re spekt, lyt te og ta på al vor. Det te er sent rale elemen ter vi må hol de fast ved. Så må vi jo hus ke at men nes ke ret tig he ter, slik dis se er for mu lert i in ter na sjo nalt ved tat te kon vensjo ner, for ut set ter at men nes ker skal hø res, del ta og ta be slut nin ger, alt så det vi kan kalle et bru ker per spek tiv. Jeg sy nes det er riktig å min ne om at et slikt per spek tiv fak tisk er for ank ret i prin sip pe ne om men nes keret tig he ter. I opp læ rin gen av psy ko lo ger er un dervis nin gen i fag etikk vik tig nett opp i sammen heng med at brukerstemmen skal tilleg ges vekt i be hand lings ar bei det, un der stre ker Sve aass. Den fag etis ke stan dar den, der del ta kel se, ta le rett og kla ge rett er sentralt, er en lak mus test på om klien ten tas på al vor. I den ne sam men hen gen vil un der visnin gen knyt tet til psy ko lo gers ar beid i førstelinjefeltet blir be trak te lig styr ket. Hva sy nes du om kon ti nuer lig må ling av terapeutrelasjonen og te ra pi pro ses sen, slik for ek sem pel CORE gir rom for? Jeg ten ker at det er helt ok, men at det i noen sam men hen ger kan vir ker for styrren de i te ra pi en. Det te hand ler først og fremst om å etab le re li ke ver dig het i dia logen, der den ene har en pro fe sjo nell bakgrunn. Når folk ber om hjelp, øns ker de også at fag per so nen skal ta an svar, sier Nora Sve aass. Ikke til strek ke lig Før vi la ut på rei sen fra Tromsø i nord til Oslo i sør, for tal te Olav Nyt ting nes fra Rådet for psy kisk hel se om hvor dan han hadde opp da get et «skjult pen sum» i sin pro fesjons ut dan ning fra 90-tal let. Nyt ting nes var spent på hva Tids skrif tet fant ut om utdan nin ge ne i dag. Hva sy nes han så om svare ne vi fikk? Han er ikke helt over be vist. Det hø res ut til å kom me gode til løp fra læ re ste de ne. Like vel, som be hand ler og an satt har man ofte til hø rig het og lo ja li tet til fag per spek ti ver som rå der ved tje nes teste det, og som ofte un der støt tes i kol le gi alt sam vær. Vi har pro ble mer med å vur de re kva li te ten på al li an sen, og vi får ikke all tid tak i hvor dan bru ke ren til pas ser seg sy steme ne og be hand lings til nær min ge ne som vi er en del av. Jeg er redd for at mye te ra pi som be hand le re vur de rer som ok, like vel ikke helt fan ger opp bru ke rens pre fe ran ser, pre mis ser, res sur ser el ler sam le de be hov. Der for tror jeg ikke at re spekt, god lyt te stil og fo kus på al li an se er til strek ke lig. Da hadde nep pe bru ker med virk ning slått så godt an i brukerbevegelsen i psy kisk hel se-feltet. nina.strand@psykologforeningen.no tidsskrift for norsk psykologforening