INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM:

Transkript

1 38 FAGARTIKLER MAGMA 0909 INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: Øko no mis ke kon se kven ser og for ut set nin ger for over gang til bæ re kraf tig nett ba sert dis tri bu sjon TERJE GAUSTAD er førstelektor i kulturledelse ved institutt for kommunikasjon, kultur og språk ved Handelshøyskolen BI. Hans forskningsfelt er primært innenfor institusjonell økonomi og styringsstrukturer i kultur og underholdningsbransjene. Ved siden av sitt akademiske arbeid har han bred erfaring fra den internasjonale filmbransjen hvor han de siste årene har arbeidet som produsent. In ter nett er en svært e f ek tiv ka nal for å spre di gi tale kul tur pro duk ter som film og mu sikk. Men ut bredt pi rat ko pie ring i form av fil de ling re pre sen te rer iføl ge mu sikk- og film bran sje ne selv en al vor lig trus sel mot de res sam le de inn tje ning og der med de res evne til inves te rin ger i pro duk sjon av ny mu sikk og film (MPAA 2005, RIAA 2009, Si mon sen 2009). Pi rat ko pie ring av kul tur pro duk ter er in tet nytt fe no men, og det blomster gjer ne for bi gå en de opp når ny tek no lo gi og nye dis tri bu sjons ka na ler tas i bruk. Da VHS (vi deo) ble bredt in tro du sert på be gyn nel sen av 1980-tal let, tok pi rat ko pi ene de første åre ne mar keds an de ler på over 70 pro sent selv i land med godt etab ler te opp havs rettsli ge re gi mer som Ne der land, Bel gia, Frank ri ke og Vest- Tysk land (Ba ker 1993). Tall fra Han dels høy sko len BIs be folk nings un der sø kel se om kul tur kon sum vi ser at kon su men te ne selv opp gir en pi rat an del for mu sikk og film dis tri bu ert over In ter nett i Nor ge på rundt 50 prosent (BI 2009a, BI 2009b). Li ke vel re pre sen te rer fil delin gen en stør re trus sel for film- og mu sikk bran sje nes inn tje nings ev ne enn det vi har sett i and re for mer for pi rat ko pie ring tid li ge re. Det skyl des blant an net at vikti ge øko no mis ke egen ska per hos film- og mu sikk produk te ne end res i en fil de lings kon tekst (Gau stad 2002). For å for stå den ulov li ge fil de lin gens be tyd ning for mu sikk- og film bran sje ne må den sees i sam men heng med bran sje nes bruk av fler ka nal dis tri bu sjon. Og det er også in nen for ram me ne av dis se dis tri bu sjons sy steme ne og kra ve ne de stil ler til pro duk te nes øko no miske egen ska per, at va ri ge og bæ re kraf ti ge løs nin ger for in ter nett ba sert dis tri bu sjon vil fin nes. FLERKANALDISTRIBUSJON AV FILM OG MUSIKK I både film- og mu sikk bran sje ne er kjer ne pro duk te ne im ma te ri el le verk be skyt tet av opp havs ret ten. Dis se ver ke ne ut gjør ko pi grunn la get for de eks em pla re ne som gjø res til gjen ge li ge for for bru ke re gjen nom for skjel li ge ka na ler. Kost na de ne ved å frem stil le sel ve ver ke ne kan være svært høye. En gjen nom snitt lig norsk spil le film kos ter mil li oner kro ner å pro du se re (Gau stad 2008), mens til sva ren de kost na der for en Hol ly woodfilm lig ger på i over kant av 350 mil li oner kro ner (MPAA 2007). For mu sikk bran sjen er det van ske li ge re å fin ne pre si se tall, og va ria sjo ne ne er sto re, men iføl ge EMI Mu sics nor ske kon tor kos ter pro duk sjon av et norsk pop al bum opp til to mil li oner kro ner, mens til sva ren de kost na der for kjen te in ter na sjo na le ar tis ter kan komme opp i flere ti talls mil li oner kro ner (Gor man 2009). Mar keds fø rings kost na de ne, som i til legg til pro duksjons kost na de ne er av gjø ren de for et ter spør se len av det en kel te verk, ceteris paribus, kan også være be ty deli ge. De kan iføl ge EMI Mu sic kom me opp i om trent det sam me som pro duk sjons kost na de ne for et norsk popal bum og gå høy ere enn pro duk sjons kost na de ne for in ter na sjo na le ar tis ter. For en gjen nom snitt lig norsk spil le film lig ger mar keds fø rings kost na de ne på et par mil li oner kro ner (Gau stad 2008), mens det i snitt brukes over 200 mil li oner kro ner på en Hol ly wood-film (MPAA 2007). Både pro duk sjons- og mar keds fø ringskost na der kan sies å være fas te før s te ko pi kost na der siden beg ge i stor grad på lø per frem til lan se rin gen og er uav hen gi ge av an tall eks em pla rer som fak tisk er solgt.

2 MAGMA 0909 FAGARTIKLER 39 De va ri ab le kost na de ne knyt tet til frem stil ling og dis tri bu sjon av hvert en kelt eks em plar av ver ket er der imot svært lave i de al ler fles te dis tri bu sjons ka nale ne, og hvert eks em plar sel ges med et over skudd som bi drar til å dek ke før s te ko pi kost na de ne. For å unn gå tap på en film- el ler mu sikk pro duk sjon vil pro du sen te ne være av hen gi ge av en net to inn tjening fra dis tri bu sjo nen som dek ker før s te ko pi kostna de ne. O f ent lig støt te til pro duk sjon og lan se ring bi drar til å re du se re det te inn tje nings kra vet, og hvor stor an del av før s te ko pi kost na de ne som må tje nes inn, av hen ger der for også av hvor mye som er dek ket av o f ent lig støt te. Mens en kel te nor ske fil mer kan ha en støt te an del på over 70 pro sent (Gau stad 2008), vil den ne an de len være mar gi nal el ler null for de fles te pop mu sikk pro duk sjo ner og Hol ly wood-fil mer. Den ne kost nads struk tu ren med høye før s te ko pikost na der og lave va ri ab le kost na der gjør at bran sjenes øko no mi er pre get av be ty de li ge stor drifts for de ler (Wildman and Siwek 1988, 1993) og svært sto re va riasjo ner og høy usik ker het knyt tet til hvert en kelt produkts (verks) for tje nes te (De Vany and Walls 1999; Gau stad 2008). Til pas set en slik kost nads struk tur har bran sje ne over tid ut vik let dis tri bu sjons sy ste mer hvor flest mu lig eks em pla rer av sam me verk sel ges til pub li kum gjennom for skjel li ge ka na ler til for skjel lig pris. Inn tje ning per ki no be søk er høy ere enn per TV-seer på sam me måte som den er høy ere per CD- el ler itunes-salg enn per Spotify- el ler ra dio lyt ter. Den ne fler ka nal dis tri busjo nen er en form for pris dis kri mi ne ring som gjør det mu lig for bran sje ne bed re å ut nyt te be ta lings vil lig heten blant pub li kum (Owen og Wildman 1992: 27), og det te øker inn tje nin gen og der med mu lig he te ne for å in ves te re i pro duk sjon av ny mu sikk og film. For film er fler ka nal bru ken også strengt se kven si ell (og gjer ne om talt som windowing), noe som vil si at man be nytter tids ak sen for å seg men te re pub li kum. Kun de som er vil li ge til å be ta le mest (alt så se fil men på kino), får se fil men først, før den der et ter blir slup pet på DVD/ Blu-ray, vi deo-on-demand (VOD), be tal-tv og til slutt gra tis-tv. Tids punk tet en film slip pes på i hver ka nal, er be reg net å mak si me re dens sam le de inn tje ning fra alle ka na ler (Leh mann og Weinberg 2000). Ulov lig fil de ling, og and re for mer for pi rat ko pie ring, re pre sen te rer i den ne kon teks ten uau to ri ser te ka naler uten for pro du sen te nes kon troll som inn går i det SAMMENDRAG Den internett-baserte piratkopieringens økonomiske betydning for musikk- og filmbransjene sees best i lys av de formene for flerkanaldistribusjon disse bransjene benytter. I denne konteksten representerer piratkopieringen, først og fremst i form av fildeling, uautoriserte kanaler for spredning av innholdsproduktene til publikum, og samspillet mellom alle uautoriserte og autoriserte kanaler blir avgjørende for det samlede økonomiske utfallet. Mens det finnes positive samspilleffekter viser en gjennomgang av internasjonal empirisk forskning at det er de negative effektene som i en dominerende grad kan påvises. Et viktig element i forståelsen av de negative effektene er hvordan film- og musikkproduktene mister sin ekskluderbarhet og dermed endrer karakter fra salgbare til ikke-salgbare fellesgoder i en fildelingskontekst. Ekskluderbarheten er i hovedsak avhengig av institusjonelle rammevilkår og teknologi, og her ligger derfor også viktige forutsetninger for arbeidet med å flytte musikk- og filmkonsumenter fra piratkanalene og over i de nye autoriserte nettbaserte kanalene. fler ka nal sy ste met som brin ger film og mu sikk fra produ sen te ne og frem til pub li kum. Fler ka nal mo del le ne til film- og mu sikk bran sje ne med dis se uau to ri ser te ka na le ne in klu dert er il lust rert i fi gur 1a og 1b ne den for. SAMSPILL MELLOM KANALENE Si den ulov lig fil de ling re pre sen te rer en ny ka nal i flerka nal sy ste met, er det av gjø ren de å for stå sam spil let mel lom ka na le ne for å vur de re den ulov li ge fil de lingens im pli ka sjo ner. Kon sum av film og mu sikk i en kanal vil på vir ke kon su met av sam me pro duk ter i and re ka na ler. Der som en ny ka nal etab le res som et til legg til etab ler te ka na ler, kan man i ut gangs punk tet ven te en kom bi na sjon av føl gen de tre e f ek ter: (1) Sub sti tu sjon: En del av de ek si ste ren de kon sumen te ne be nyt ter den nye ka na len i ste det for en av de etab ler te. Det to ta le for bru kets vo lum for blir uend ret,

3 40 FAGARTIKLER MAGMA 0909 FIGUR 1A OG 1B Sekvensiell flerkanaldistribusjon FILM MUSIKK Kino Live DVD / Bluray CD Betal og gratis TV PUBLIKUM Radio PUBLIKUM Autorisert online Autorisert online Uautorisert online Uautorisert online Annen uautorisert distribusjon Annen uautorisert distribusjon men for de les med en re duk sjon i etab ler te ka na ler tilsva ren de den nye ka na lens vo lum. Om sub sti tu sjo nen gir po si tiv el ler ne ga tiv e f ekt på to tal inn tje ning, vil av hen ge av om net to inn tje ning per bru ker er høy ere el ler la ve re i den nye ka na len enn i de ka na le ne konsu men te ne el lers vil le be nyt tet. (2) Gjen bruk: En del av de ek si ste ren de kon su mente ne be nyt ter den nye ka na len i til legg til de etab ler te de kon su me rer sam me mu sikk el ler film flere gan ger i for skjel li ge ka na ler. Det to ta le for bru ket vok ser med et vo lum til sva ren de det te gjen bru ket, og gjen bru ket vil ha en po si tiv e f ekt på to tal inn tje ning til sva ren de den nye ka na lens net to inn tje ning fra dis se kon su men te ne. (3) Eks pan sjon: Den nye ka na len til trek ker nye kon su men ter som ikke be nyt tet noen av de etab ler te ka na le ne. Det to ta le for bru ket vok ser med et vo lum til sva ren de de nye kon su men te nes for bruk, og to tal inn tje ning øker til sva ren de net to inn tje ning fra dis se nye kon su men te ne. Film- og mu sikk bran sje nes hold ning til nye ka naler må for stås i lys av dis se e f ek te ne. Bran sje ne blir be skyldt for å være for til ba ke hold ne med å ta i bruk nye nett ba ser te di gi ta le dis tri bu sjons for mer (se for eks em pel IKT-Nor ge 2009). Men at de er kon ser vati ve i for bin del se med nye ka na ler, er hel ler ikke nytt. For eks em pel var de sto re ak tø re ne i film bran sjen først skep tis ke til både TV og hjem me vi deo (Ravid 2005), til tross for at beg ge dis se ka na le ne et ter hvert vis te seg å gi en be ty de lig po si tiv e f ekt på bran sjens to ta le inn tje ning. Mye av grun nen til den ne skep si sen lå i at beg ge ka na le ne had de la ve re inn tje ning per seer enn kino, og i bran sjen så man for seg en be ty de lig sub stitu sjon mens man un der vur der te gjen bruk og eks pansjons e f ek te ne. I et hvert fler ka nal sy stem av de ty pe ne vi ser her, vil en hver ka nal kun være in ter es sant for inn holds pro dusen te ne der som den bi drar med en po si tiv net to inntje nings e f ekt sam men lik net med to tal inn tek te ne fra

4 MAGMA 0909 FAGARTIKLER 41 alle ka na le ne. Der som en ka nal gir en ne ga tiv net to effekt på den to ta le inn tje nin gen, vil pro du sen te ne være bed re stilt ved å ute la te den ne ka na len. Net to e f ek ten be stem mes av ka na lens egen inn tje ning samt hvor dan ka na len på vir ker inn tje nin gen fra alle and re ka na ler, så for hver en kelt ka nal kan man si føl gen de: (i) Net to inn tje ning = ka na lens inn tje ning + inn tjenings e f ekt på and re ka na ler Si den en hver ka nal kun er in ter es sant for pro du sente ne der som den kan vise en po si tiv net to e f ekt på den to ta le inn tje nin gen, kan eta ble rings kri te ri et for nye ka na ler ut tryk kes slik: (ii) Inn tek ter fra ny ka nal + inn tje nings e f ekt på eksi ste ren de ka na ler > 0 Der som en ny ka nal fø rer til re du sert inn tje ning i ek si ste ren de ka na ler, slik til fel let ofte vil være grunnet sub sti tu sjons e f ek ten (Owen og Wildman 1992), vil den nye ka na len med and re ord kun være av in ter es se for inn holds pro du sen te ne når den ne ka na lens bi drag til to tal inn tje ning er stør re en det sam le de ta pet den på fø rer alle etab ler te ka na ler. FILDELINGENS EFFEKT PÅ SALG I ANDRE KANALER Si den den ulov li ge fil de lin gen ikke ska per noen di rek te inn tek ter for pro du sen te ne, føl ger det av (i) oven for at ka na lens net to inn tje nings e f ekt ute luk ken de vil være av hen gig av hvil ken e f ekt den har på sal get i de etabler te ka na le ne, og det føl ger av (ii) at den kun vil være in ter es sant el ler øns ke lig for bran sje ne der som den ne e f ek ten er po si tiv. Hvis vi ser på den ne for ut set nin gen i for hold til de tre sam spill e f ek te ne som er dis ku tert oven for, ser vi at fil de lin gen er uin ter es sant når det gjel der både gjenbruk og eks pan sjon. År sa ken er at den po si ti ve e f ekten på to tal inn tje ning fra beg ge dis se er knyt tet til de inn tek te ne som ge ne re res i den nye ka na len. Så selv om fil de lin gen skul le øke for bru ket av film og mu sikk be ty de lig i form av gjen bruk og eks pan sjon, vil det te ale ne være øko no misk uin ter es sant for mu sikk- og film pro du sen ter. Hvis vi ser på sub sti tu sjons e f ek ten, ser vi at den ne bare vil kun ne bi dra po si tivt til to tal inn tje ning der som for tje nes ten per seer el ler lyt ter er høy ere i den nye ka na len enn i de ka na le ne den ne blir sub sti tutt for, og det vil per de fi ni sjon her være umulig si den fil de lin gen bi drar med null di rek te inn tek ter. Sub sti tu sjons e f ek ten fra fil de ling kan der for kun bidra ne ga tivt, og si den gjen bruk og eks pan sjon har null øko no misk virk ning, blir det te også det sam le de re sulta tet for alle dis se tre sam spill e f ek te ne. I for bin del se med fil de lings de bat ten er det imidler tid ar gu men tert for en an nen mu lig samspillefekt: (4) Mar keds fø ring (el ler samp ling): Den nye kana len til trek ker nye kon su men ter som ikke be nyt tet noen av de etab ler te ka na le ne til å kon su me re det aktu el le pro duk tet. Gjen nom den nye ka na len blir dis se kjent med pro duk tet, og der som de li ker det, vil de konsu me re det også gjen nom and re ka na ler. Sum men av an tall kon su men ter som be nyt ter den nye ka na len, og de av dis se som så kon su me rer pro duk tet også i and re ka na ler, bi drar til økt vo lum, og gjen bru ket til dis se nye kon su men te ne i etab ler te ka na ler bi drar po si tivt til den to ta le inn tje nin gen. Vi ser at den ne mar keds fø rings- el ler samplingseffekten er en se kven si ell kom bi na sjon av eks pan sjonsog gjen bruks e f ek te ne som i den ne sam men set nin gen gir en po si tiv net to e f ekt på to tal inn tje ning, selv om den di rek te inn tje nin gen fra den nye ka na len skul le være null. Un der vis se om sten dig he ter vil en slik mar kedsfø rings e f ekt ikke være usann syn lig. Den har for eks em pel len ge vært på vist i mu sikk mar ke det hvor ra dio eks po ne ring har en be ty de lig po si tiv e f ekt på plate salg, først og fremst for di bran sjen pre ges av over produk sjon og ra dio-dj-ene hjel per pub li kum med å vel ge mu sikk fra et over vel den de stort ut valg. Det føl ger av (ii) oven for at pro du sen te ne også vil være vil li ge til å snu pen ge strøm men i de ka na le ne som har en slik markeds fø rings e f ekt (det vil si be ta le for at mu sik ken blir dis tri bu ert, i ste det for å ta be talt) når økt inn tje ning i and re ka na ler mer enn kom pen se rer for det de be ta ler. Det te var for eks em pel til fel let i de så kal te payola-sake ne på 1960-tal let hvor pla te sel ska pe ne be tal te for å få mu sik ken sin spilt i ra dio (Coase 1979, Ca ves 2000, Mol og Wijnberg 2007). Mar keds fø rings e f ek ten er der imot mye van ske li ge re å på vi se i film mar ke det selv om film bran sjen også har over pro duk sjon. Rik tig nok er fil mer som har hatt en ki no lan se ring, ge ne relt mer at trak ti ve i hjem me vi deo mar ke det enn de som ikke har hatt det, men det skyl des pri mært opp merk som heten dis se fil me ne får blant pub li kum gjen nom an nonse ring og pub li si tet i for bin del se ki no lan se rin gen, og dess uten at det i ut gangs punk tet er de mest at trak ti ve fil me ne som gis en ki no lan se ring.

5 42 FAGARTIKLER MAGMA 0909 Det er na tur lig å for ven te at for skjel le ne i mar kedsfø rings e f ek tens styr ke i stor grad vil av hen ge av konsu men tens nyt te ved gjen tatt bruk av et pro dukt, og for film og mu sikk kan nyt te ved gjen bruk va rie re sterkt. I den ene en den av ska la en fin ner vi mu sikk som gjer ne kan gi like stor el ler stør re gle de ved gjen tatt lyt ting, mens vi i den and re en den fin ner fil mer som ikke lenger er like spen nen de el ler in ter es san te å se igjen når vi vet hvor dan his to rie ne ut vik ler seg, og hvor dan de en der. Om det ak tu el le pro duk tet har øken de el ler synken de nyt te ved gjen bruk, kan der for være av gjø ren de for om mar keds fø rings e f ek ten vil gjøre seg gjel den de el ler ikke. Mar keds fø rings e f ek ten tar, som vi har sett, opp i seg gjen bruks- og eks pan sjons e f ek te ne, men må også sees i sam men heng med sub sti tu sjons e f ek ten. Når lyt te re blir opp merk som me på ny at trak tiv mu sikk gjen nom ra dio, er det na tur lig at de an ska f er seg den ne mu sikken gjen nom and re ka na ler, som for eks em pel gjennom CD-kjøp, for di eks em pla ret de får gjen nom ra dio, er et dår lig sub sti tutt for det de får i form av en CD. I ra dio er mu sik ken flyk tig og gir lyt te ren li ten kon troll med tan ke på når el ler hvor dan han el ler hun øns ker å lyt te til den, mens CD-for ma tet til byr den ne for men for kon troll. Fil de lings for ma tet er imid ler tid et mye bed re sub sti tutt for CD-for ma tet, og det er der for ikke gitt at man får sam me mar keds fø rings e f ekt fra fil deling som fra ra dio. Tvert imot kan fil de lin gen gi en sterk sub sti tu sjons e f ekt for di lyt te ren får til nær met samme nyt te av mu sik ken i fil for ma tet las tet ned fra net tet som i CD-for ma tet. TO HOVEDTEORIER Mar keds fø rings e f ek tens po si ti ve virk ning på salg i and re ka na ler og sub sti tu sjons e f ek tens ne ga ti ve virk ning dan ner grunn la get for det som kan opp summe res som de kon kur re ren de ho ved teo ri ene i både den po pu læ re fil de lings de bat ten og forskningen på det te: Po si tiv e f ekt (mar keds fø rings e f ekt): Fil de ling har en po si tiv e f ekt på salg i and re ka na ler si den kon su men tene kan gjøre seg kjent med mu sikk og film de el lers ikke vil le opp da ge, som de så kjø per i lov li ge ka na ler der som de li ker det. Ne ga tiv e f ekt (sub sti tu sjons e f ekt): Fil de ling har en ne ga tiv e f ekt på salg i and re ka na ler si den kon su mente ne får til gang til pro duk tet i en form som i stor grad gir sam me nyt te som lov lig dis tri bu er te ver sjo ner. Konsu men te ne har da in gen (el ler re du sert) mo ti va sjon til å kjø pe i lov li ge ka na ler. RESULTATER FRA EMPIRISK FORSKNING Si den fil de lin gen sta dig blir ras ke re og enk le re og blir en re ell dis tri bu sjons ka nal for spred ning av sta dig flere ty per kul tur- og in for ma sjons pro duk ter, har det også vokst frem en be ty de lig aka de misk in ter es se for å forstå fil de lin gens øko no mis ke im pli ka sjo ner. Teo re tisk kan man, som vi har sett, ar gu men te re for både po siti ve og ne ga ti ve e f ek ter, og der for har det i lø pet av de sis te ti åre ne blitt gjen nom ført en rek ke em pi ris ke forskningsprosjekter som for sø ker å fin ne svar på hvilke øko no mis ke e f ek ter den ulov li ge fil de lin gen fak tisk har. De første åre ne var stu die ne ute luk ken de ret tet mot mu sikk si den det var de mind re lyd fi le ne som først ble ut satt for pi rat ko pie ring i form av fil de ling. Et ter hvert som ka pa si te ten i net tet er blitt be ty de lig utbed ret for sta dig flere bru ke re, har fil de lin gen i sta dig stør re grad også om fat tet film, og de sis te åre ne er det òg blitt gjort em pi ris ke stu di er på fil de ling av film. Oppsum me rin gen ne den for om fat ter hyp pig si ter te akade mis ke stu di er, mens un der sø kel ser gjen nom ført av el ler på opp drag fra bran sje or ga ni sa sjo ner el ler and re bran sje ak tø rer og in ter es se grup per er holdt uten for. Re sul ta te ne fra stu die ne er opp sum mert i ta bell 1a og 1b for hen holds vis mu sikk og film. Som ta bell 1a vi ser, er det kun én av de seks stu die ne av fil de lin gens e f ekt på mu sikk bran sjens inn tje ning som har fun net at fil de lin gen ikke har noen ne ga tiv innvirking på mu sikk sal get i and re ka na ler. Det te var en av de tid li ge stu die ne ba sert på data fra 2002 først pub li sert i form av et working pa per fra Har vard Bu siness School (Oberholzer og Strumpf 2004) og der et ter i Jour nal of Political Economy (Oberhozer og Strumpf 2007). For di re sul ta tet stod i strid med bran sjens egne på stan der, har stu di en fått svært stor opp merk somhet. Stu di en bestod av fire kva si-eks pe ri men ter som kon klu der te med at fil de lin gens e f ekt på mu sikksal get var sta tis tisk ube ty de lig, og at fil de ling der for ikke kun ne for kla re den ne ga ti ve salgs ut vik lin gen i CD-mar ke det. Den er imid ler tid blitt sterkt imø tegått av Liebowitz (2007), som har ko pi ert de tre ekspe ri men te ne som var ba sert på o f ent lig til gjen ge li ge data, og kom met frem til mot satt kon klu sjon i alle tre. Liebowitz hev der vi de re at det fjer de eks pe ri men tet

6 MAGMA 0909 FAGARTIKLER 43 TABELL 1A Empirisk forskning musikk POSITIV ELLER INGEN EFFEKT Oberholzer og Strumpf 2004 / 2007 NEGATIV EFFEKT Blackburn 2004 Peitz and Waelbroeck 2004 Zentner 2005 Fildeling har ubetydelig eller ingen effekt på CD-salg Fildeling har en betydelig negativ effekt på totalt CD salg, men positiv effekt for ukjente artister Betydelig salgsnedgang som resultat av fildeling ( ) Betydelig salgsnedgang som resultat av fildeling ( og ) Rob og Waldfogel 2006 Hvert nedlastet album reduserer kjøp med 0,2 eller mer Harvard working paper / Journal of Political Economy Doktorgradsavhandling, Harvard Review of Economic Research on Copyright Issues Topics in Economic Analysis & Policy Journal of Law and Economics Zentner 2006 Mindre sannsynlig at de som laster ned kjøper Journal of Law and Economics Liebowitz 2008 Ulovlig nedlasting forklarer hele nedgangen i musikksalget, og hindrer vekst som ellers ville ha funnet sted Management Science TABELL 1B Empirisk forskning film POSITIV ELLER INGEN EFFEKT Ingen studier NEGATIV EFFEKT Hennig-Thurau et al 2007 Rob og Waldfogel 2007 Finner betydelig kannibaliseringseffekt fra fildeling på kinobesøk, DVD utleie og DVD salg. Beregner tap til $300 millioner per år i Tyskland. Ubetalt forbruk erstatter og fortrenger betalt forbruk i betydelig grad. Journal of Marketing Journal of Industrial Economics han ikke var i stand til å ko pie re, var ba sert på falske pre mis ser, og at det der med ikke var in for ma tivt (Liebowitz 2007: 22). De and re mu sikk stu die ne kon klu de rer med at filde ling har en sig ni fi kant ne ga tiv e f ekt på sam let salg og der med også på bran sjens to ta le inn tje ning, og at ulov lig ned las ting av mu sikk re du se rer kjøp av sam me mu sikk. Blant dis se er spe si elt Black burn (2004) in teres sant for di han i sin stu die iden ti fi se rer både po si ti ve og ne ga ti ve e f ek ter. De po si ti ve e f ek te ne fin ner han for re la tivt ukjen te ar tis ter. Ster ke ne ga ti ve e f ek ter, der imot, fin ner han for kjen te ar tis ter. Si den re la tivt få ut gi vel ser fra kjen te ar tis ter ut gjør mes te par ten av bran sjens sam le de salg, mens et stort an tall ukjen te ar tis ter til sam men kun ut gjør en mind re del, en der man li ke vel opp med en be ty de lig ne ga tiv e f ekt på bran sjens to ta le CD-salg. Film stu die ne er fore lø pig langt fær re, og her er det in gen som fin ner po si tiv el ler null e f ekt av fil de ling (se ta bell 1b). Hen ning-thurau et al. (2007) gjen nomfør te en pa nel stu die av tys ke kon su men ter og fant på grunn lag av den ne at fil de lin gen i Tysk land gir en sam let ne ga tiv e f ekt på salg i kino og DVD-ka na le ne på til sam men 300 mil li oner dol lar per år. Rob og Walfogel (2007) fulg te film for bru ket til 500 ame ri kan ske uni ver si tets stu den ter, og kon klu der te med at mens om fan get av fil de lin gen var be skje dent, så er stat tet ulov lig ned las te de fil mer for bru ket av sam me fil mer i lov li ge ka na ler i svært stor grad. Re sul ta tet fra studi en de res vi ser at den ne er stat nings gra den for film

7 44 FAGARTIKLER MAGMA 0909 er hele fem gan ger stør re enn for mu sikk. Så selv om fil de lin gen kun re pre sen ter te 5,2 pro sent av ut val gets film kon sum, re du ser te fil de lin gen li ke vel det to ta le kon su met i be tal te ka na ler med hele 3,5 pro sent. Re sul ta te ne fra dis se em pi ris ke mu sikk- og film studie ne ty der alt så på at en ne ga tiv sub sti tu sjons e f ekt er den klart do mi ne ren de e f ek ten av fil de lin gen på både mu sikk- og film bran sjens salg i and re ka na ler. Eks empla re ne kon su men te ne får til gang til gjen nom fil de ling, har man ge av de sam me kva li te te ne som man ge av de eks em pla re ne de kan kjø pe gjen nom lov li ge ka na ler. Kon su men te ne har for eks em pel om trent sam me kontroll når det gjel der tid og sted for bruk. Vi de re har eks em pla re ne også ofte til nær met sam me tek nis ke kva li tet som de lov lig om sat te eks em pla re ne (i stør re grad for film enn for mu sikk), og fil de lin gen unn går der med en ulem pe som har bi dratt til å be gren se omfan get av tid li ge re for mer for pi rat ko pie ring. Selv om mar keds fø rings e f ek ten er på vist i Blackburns stu die, sy nes den bare å slå po si tivt ut for margi na le mu sikk ut gi vel ser. For ukjen te ar tis ter som i ut gangs punk tet opp når be gren set salg gjen nom etabler te ka na ler, gir fil de lin gen en sam let po si tiv øko nomisk e f ekt. Opp merk som he ten rundt dis se ar tis te ne er i ut gangs punk tet li ten, og fil de lin gen kan der for ganske en kelt bi dra med å øke den. For dis se pro duk te ne er også sal get i ut gangs punk tet så lavt at sub sti tu sjons effek ten har be gren set be tyd ning det er rett og slett lite salg fil de lin gen kan er stat te. Kjen te ar tis ter har derimot stor opp merk som het fra star ten, så fil de lin gen har mye mind re å bi dra med i form av mar keds fø ring. Vi de re har dis se ar tis te ne al le re de et be ty de lig lov lig salg som gjør dem sår ba re for sub sti tu sjons e f ek ten. In gen av film stu die ne på vi ser mar keds fø rings effek ten. Rob og Waldfogels re sul ta ter ty der der imot på at film er et svært sår bart pro dukt for pi rat ko pie ring gjen nom fil de ling si den er stat nings gra den er så mye høy ere enn for mu sikk. Dis se fun ne ne kan sann syn ligvis for kla res ved at nyt ten ved gjen bruk er sterkt synken de for film, mens den kan være sti gen de for mu sikk. Så selv om mu sikk så langt har vært har de re ram met enn film, som i stor grad har vært be skyt tet av be ho vet for sto re da ta fi ler kom bi nert med be gren set ka pa si tet i net te ne, ty der Rob og Waldfogels re sul ta ter på at film fak tisk kan bli har de re ram met enn mu sikk et ter hvert som nett ka pa si te ten øker og fil stør rel sen der med ikke blir sam me hin der som den har vært. VESENSFORSKJELLIG FRA TRADISJONELL PIRATKOPIERING Em pi risk forskning gir alt så over vei en de støt te til bran sje nes på stand om at fil de lin gen ska der de res vir ke og at den ut gjør en al vor lig ut ford ring for sam let inn tje ning, selv om en kel te stu di er vi ser at de ne ga ti ve e f ek te ne er noe mind re dra ma ti ske enn det bran sje aktø rer selv hev der (Hennig-Thurau et al. 2007). Men et spørs mål som gjen står, er hvor dan fil de lin gen er forskjel lig fra and re for mer for pi rat ko pie ring som man i stor grad har klart å hol de nede på et nivå hvor det ikke har på ført pro du sen te ne ve sent lig ska de. Sva ret på det te lig ger i ho ved sak i hvor dan mu sikk- og filmpro duk te nes øko no mis ke egen ska per end res når de over fø res fra etab ler te ka na ler til en fil de lings kon tekst (Gau stad 2002). Både film og mu sikk kan klas si fi se res som fel lesgo der si den beg ge kan de les uen de lig uten at det redu se rer hver kon su ments nyt te av pro duk tet. De im ma te ri el le ver ke ne er alt så ikke-ri va li se ren de, og det er den ne egen ska pen som dan ner grunn la get for de be ty de li ge stor drifts for de le ne beg ge bran sje ne er pre get av (Wildman and Siwek 1988, 1993). For di den ikke-ri va li se ren de egen ska pen har vært kom pli mentert med ekskluderbarhet, alt så mu lig he ten til å eksklu de re de som ikke be ta ler, har film og mu sikk eg net seg for kom mer si ell pro duk sjon og dis tri bu sjon. Selv i ka na ler hvor pro duk te ne i ut gangs punk tet frem står som ikke-eks klu der ba re, har man in di rek te lyk tes i å etab le re ekskluderbarhet. Mu sikk gjen nom ra dio og film på gra tis TV-ka na ler er eks emp ler på det te. Her er det umu lig å skil le mel lom lyt te re og se ere som er vil li ge til å be ta le, og de som ikke er det, og der med er det umu lig å ta be talt fra noen. Så i ste det for å ta be talt fra lyt te re og se ere, tar man be talt fra ra dio- og TV-stasjo ne ne gjen nom li sens og ve der lags av gif ter. Skil let mel lom fel les go der som er eks klu der ba re, og fel les go der som er ikke-eks klu der ba re, er av gjø ren de for om de kan ut nyt tes kom mer si elt el ler ikke, og det er på den ne bak grunn Adams og Mc Cor mick (1993) kal ler dis se hen holds vis marketable og non-marketable pub lic goods, som vi kan over set te til salg ba re og ikke-salg bare fel les go der. Mens pri va te til by de re av salg ba re felles go der kan eks klu de re bru ke re som ikke er vil li ge til be ta le, vil de møte be ty de li ge be ta lings- og gra tis pas sasjer pro ble mer for ikke-salg ba re fel les go der, og der for blir dis se som re gel kun til budt av det o f ent li ge.

8 MAGMA 0909 FAGARTIKLER 45 Når mu sikk og film gjø res til gjen ge lig gjen nom filde lings nett verk, fin nes det ikke len ger noen e f ek ti ve me ka nis mer for å eks klu de re de som ikke er vil li ge til å be ta le. Vi de re har man li ten el ler in gen kon troll på hvem som gjør pro duk te ne til gjen ge li ge, noe som der med skil ler fil de lings ka na le ne fra ra dio og TV. Produk te ne som i de etab ler te ka na le ne var salg ba re fel lesgo der, frem står der for som ikke-salg ba re fel les go der i en fil de lings kon tekst. Når noen gjør en film el ler et al bum til gjen ge lig på et fil de lings nett verk, end rer de alt så det te pro duk tet fra et salg bart til et ikke-salg bart fel les go de (fi gur 2). Her er fil de lin gen ve sens for skjellig fra tra di sjo nel le for mer for pi rat ko pie ring. Salg av pi rat ko pi er te DVD-pla ter for eks em pel re pre sen te rer kun en uau to ri sert ka nal for et salg bart fel les go de paral lelt med til sva ren de lov li ge ka na ler fil men for blir et salg bart fel les go de. Kon se kven se ne av at fil de lin gen end rer film og musikk fra salg ba re til ikke-salg ba re fel les go der, vil le vært be gren set om den uau to ri ser te fil de lings ka na len hadde vært iso lert fra res ten av fler ka nal dis tri bu sjo nen. Da vil le det kun vært snakk om en at skilt ka nal hvor pro du sen te ne vil le stå uten inn tje ning. Men som vist oven for er sam spil let mel lom ka na le ne tett og be ty delig, og for hold som pris og til gjen ge lig het i en ka nal har be ty de li ge ut slag for et ter spør se len av sam me pro dukt i alle and re ka na ler. Med tan ke på hvil ke be ty de li ge før s te ko pi kost na der pro du sen te ne ofte er av hen gi ge av å tje ne inn, blir der for kon se kven se ne for holds vis dra ma ti ske, slik også flere av de em pi ris ke stu die ne i ta bell 1a og 1b re flek te rer. IMPLIKASJONER Der som man øns ker å opp rett hol de pri vat fi nan si ert pro duk sjon og dis tri bu sjon av po pu lær mu sikk og film på et nivå til nær met da gens, må de ne ga ti ve øko no miske kon se kven se ne av fil de lin gen slik den ar ter seg i dag, tak les. Si den det ikke fin nes di rek te øko no mis ke in centi ver for pri vat til bud av ikke-salg ba re fel les go der, er det van ske lig å se hvor dan det te kan opp nås uten å etab le re ekskluderbarhet også for alle in ter nett ba ser te ka na ler. In ter nett ba ser te eks klu der ba re ka na ler fin nes al lere de i både bru ker- og re kla me fi nan si er te for mer (som for eks em pel hen holds vis itunes og Spotify), men i kon kur ran sen mot fil de ling og and re for mer for uau tori sert in ter nett ba sert dis tri bu sjon har beg ge en ulempe gjen nom krav til mer avan sert tek no lo gi og en ikke FIGUR 2 Fra salgbare til ikke-salgbare fellesgoder felles resurser (f.eks. havfiske) rivalisering Musikk og film i fildelingskontekst ekskluderbarhet ikke-salgbare / rene fellesgoder (f.eks. fyrtårn) private goder (f.eks. kakestykke) Musikk og film i etablerte kanaler salgbare fellesgoder (f.eks. svømmehall) ube ty de lig ret tig hets ad mi ni stra sjon, og be ta lings tjenes te ne har i til legg pris ulem pen. Beg ge ka na le ne har også en sub sti tu sjons e f ekt i for hold til and re ka na ler og trek ker der for bru ke re ikke bare fra fil de ling, men også fra etab ler te lov li ge ka na ler. Spe si elt den re klame fi nan si er te ka na len har der for en svært usik ker netto e f ekt på to tal inn tje ning i fler ka nal sy ste met si den egen inn tje ning per kon su ment er lav. Å vi de re ut vik le dis se tje nes te ne er nød ven dig for å gi kon su men te ne et lov lig al ter na tiv in nen ram men av ny tek no lo gi, men ikke til strek ke lig for å lind re ta pet fil de lin gen på fø rer bran sje ne. Da må prin sip pet om ekskluderbarhet legges til grunn for all in ter nett ba sert dis tri bu sjon. Mens et fel les go des ikke-ri va li se ren de egen skap er gitt av pro duk tets na tur (det vil si i hvil ken grad det kan de les el ler ikke), er ekskluderbarhet pri mært be stemt av ei en doms rett, resurser brukt på å hånd he ve den ne og dess uten de tek no lo gis ke mu lig he te ne til å håndhe ve ei en doms ret ten (Adams og Mc Cor mick, 1993). Myn dig he te ne spil ler der for en nøk kel rol le si den de fak to re ne som be stem mer et pro dukts ekskluderbarhet, for trinns vis lig ger i den in sti tu sjo nel le sfæ ren. Både etab le ring og hånd he vel se av ei en doms rett inn går i myn dig he te nes an svars om rå de. Gjen nom

9 46 FAGARTIKLER MAGMA 0909 opp havs ret ten kan man hol de fast på prin sip pet om ei ers rett til å eks klu de re ikke-be ta len de kon su menter, noe som er et av de grunn leg gen de prin sip pe ne i øko no misk ei en doms rett (Fu ru botn og Pejovich 1974). An ført av in ter na sjo na le kon ven sjo ner (WIPO Co py right Treaty og WIPO Phonograms and Per forman ces Treaty) er opp havs ret ten opp da tert og jus tert med tan ke på In ter nett, så øko no misk ei en doms rett for film og mu sikk er som så dan etab lert også for Inter nett. I Nor ge har imid ler tid hånd he vel sen av denne ei en doms ret ten vært svak og i stor grad over latt til ret tig hets ha ver ne selv (Ljostad 2009). For en hver ret tig hets ha ver vil det all tid være slik at ret tig hete ne ikke har noen ver di der som kost na de ne ved å hånd he ve dem over går ge vins ten man opp når ved å hånd he ve dem. I en si tua sjon hvor opp havs ret ten un der gra ves av et mas sivt an tall brudd som hver for seg har be gren set øko no misk be tyd ning, men som i hvert en kelt til fel le vil le kre ve be ty de li ge resurser å for føl ge pri vat retts lig, vil ret tig hets ha ver lett stå uten øko no misk for nuf ti ge red ska per til å hånd he ve sine egne ret tig he ter. Uten til tak for øko no misk e f ek tiv hånd he vel se fra myn dig he te nes side vil det der for ikke være mu lig å etab le re ekskluderbarhet for filmog mu sikk pro duk ter i in ter nett ba ser te ka na ler uansett hvil ken vel vil je myn dig he te ne måt te sig na li se re gjen nom lov giv nin gen. Tek no lo gi en er vik tig for de re el le mu lig he te ne til og kost na de ne ved å hånd he ve opp havs ret ten. Tidlig er fa ring fra di gi ta li se ring av film og mu sikk til si er imid ler tid at det vil være svært van ske lig å etab le re tek no lo gis ke til tak som kan stop pe uau to ri sert eksemplarspredning, men at in ves te rin ger i slik tek no lo gi hel ler kan bi dra til å øke gra den av ekskluderbarhet gjen nom å gjøre det van ske li ge re å spre uau to ri ser te eks em pla rer (Gau stad, 2002). I prak sis kan det alt så være van ske lig å etab le re noe i nær he ten av ab so lutt ekskluderbarhet, men ny tek no lo gi og spe si elt økt opp merk som het fra myndig he te nes side på hånd he vel se skul le gan ske en kelt kun ne øke gra den av ekskluderbarhet si den den ne i ut gangs punk tet er lav. For kon su men ten vil dis se tilta ke ne øke trans ak sjons kost na de ne for de ulov li ge eks em pla re ne og der med gjøre dem mind re at trak tive i for hold til de som sel ges gjen nom lov li ge ka na ler. Trans ak sjons kost na de ne vil blant an net be stå av ju ridis ke kost na der (ri si ko for å bli tatt og sank sjo ner når man blir tatt), sø ke kost na der (tid og kref ter brukt på å fin ne og til eg ne seg de ulov li ge eks em pla re ne) og dessuten mo ral ske kost na der (etis ke be ten ke lig he ter med å stje le fra kul tur ar bei de re og ar tis ter) (Rochelandet og Le Guel, 2005). Først når trans ak sjons kost na de ne ved ulov lig fil de ling over går sum men av trans ak sjonsog an ska f el ses kost na de ne for lov li ge al ter na ti ver, vil kon su men te ne vel ge det sis te. Det igjen vi ser hvor dan etab le ring av ekskluderbarhet og lov li ge nett ba ser te al ter na ti ver til fil de ling er gjen si dig av hen gi ge av hverand re. Grei er man ikke å heve trans ak sjons kost na de ne for ulov lig fil de ling, vil de lov li ge nett ba ser te al ter nati ve ne sli te med å til trek ke seg bru ke re. AVSLUTTENDE KOMMENTARER Fil de ling og and re for mer for nett ba sert di gi tal dis tribu sjon re pre sen te rer en skjell set ten de mi le pæl i utvik lin gen av fler ka nal dis tri bu sjon for kul tur pro duk ter som film og mu sikk, og kre ver der for krea tiv nytenkning ikke bare når det gjel der hvor dan dis se nye ka nale ne kan bru kes, men også når det gjel der de res plass og rol le i hele fler ka nal sy ste met. Det be tyr imid ler tid ikke at de øko no mis ke tyng de lo ve ne opp hø rer å ek si ste re, og nytenkningen må der for skje in nen for ram me ne av dis se. I den ne ar tik ke len er det ar gu men tert for hvordan for skjel le ne mel lom salg ba re og ikke-salg ba re fel les go der sam men lik net med pri va te in ves te rin ger i pro duk sjon og dis tri bu sjon leg ger fø rin ger for hvor va ri ge og bæ re kraf ti ge løs nin ger kan fin nes. Selv om den ne ar tik ke len kun tar for seg film og musikk, er pro blem stil lin ge ne og ar gu men ta sjo nen re levant også for and re kul tur pro duk ter som kan lag res i di gi ta le for ma ter, blant an net bø ker og spill. Til slutt kan det være på sin plass å på pe ke at ikke all fil de ling er pi rat ko pie ring, og at fil de lin gen per se ikke er noe pro blem, det er det kun fil de ling som skjer mot ret tig hets ha ver nes vil je, som er. Forskningen viser også hvor dan fri fil de ling på grunn av mar keds førings e f ek ten i en kel te til fel ler kan inn gå i en e f ek tiv og øns ket ka nal stra te gi fra pro du sen tens side. Å etable re ekskluderbarhet i in ter nett ba ser te ka na ler er derfor ikke ens be ty den de med å eli mi ne re fil de ling. Men i jo stør re grad man kan etab le re mu lig he ter for å vel ge ekskluderbarhet, i des to stør re grad vil den gjen væren de frie fil de lin gen re pre sen te re et po si tivt bi drag til fler ka nal dis tri bu sjon og der med også til pro duk sjon av nye kul tur pro duk ter. m

10 MAGMA 0909 FAGARTIKLER 47 REFERANSER Adams, R.D. og K. Mc Cor mick (1993). The Traditional Distinction between Pub lic and Pri va te Goods Needs to be Expanded, Not Abandoned, Jour nal of Theoretical Politics, 5 (1): Ba ker, J.B. (1993). The Gray Mar ket in Vi deo, Consumer Welfare, and Pub lic Po li cy: An Economic Analysis. I: The In ter na tional Mar ket in Film and Te le vi si on Pro grams, re di gert av EM Noam og JC Millonzi, s , Nor wood, NJ: Ablex Pub lishing Cor po ra tion. BI (2009). Ny he ter: Ned las ting av mu sikk og CD-kjøp, Oslo: Han dels høy sko len BI, Article aspx (hen tet 25. sep tem ber 2009). BI (2009). Ny he ter: Kul tur kon sum i kri se ti der ned las ting av film og TV-se ri er, Oslo: Han dels høy sko len BI, bi.no/content/article aspx (hen tet 25. sep tem ber 2009). Black burn, D. (2004). On-line Piracy and Re cor ded Mu sic Sa les, Har vard Uni ver si ty. Ca ves, R.E. (2000). Crea tive Industries: Contracts Between Art and Commerce, Cam brid ge, MA: Har vard Uni ver si ty Press. Coase, R.H. (1979). Payola in Ra dio and Te le vi si on Broad cas ting, Jour nal of Law and Eco no mics, 22 (2): De Vany, A. og W.D. Walls (1999). Uncertainty in the Mo vie Industry: Does Star Po wer Reduce the Ter ror of the Box Of ce, Jour nal of Cultural Eco no mics, 23: Fu ru botn, E. og S. Pejovich (1974). The eco no mics of property rights, Cam brid ge, MA: Ballinger. Gau stad, T. (2002). The Pro blem of Excludability for Me dia and En ter tain ment Pro ducts in New Elec tro nic Mar ket Chan nels, Elec tro nic Mar kets, 12 (4): Gau stad, T. (2008). Pri va te film financing: Gains and los ses in the Nor we gian film sec tor, Re search Re port 1/2008, Oslo: Handels høy sko len BI. Gor man, P. (2009). Glossy ads to pay for al bums, Mu sic Week, 12. sep tem ber 2009, s. 2. Hennig-Thurau T., V. Hen ning og H. Sattler (2007). Consumer File Sharing of Motion Pic tu res, Jour nal of Mar ke ting, 71 (Oc to ber): IKT-Nor ge (2009). Åpent brev til nor ske ar tis ter, låt skri ve re, øvri ge ret tig hets ha ve re og alle and re som job ber med el ler er opptatt av mu sikk, Oslo: IKT-Nor ge, ge.no/ PageFiles/1872/%C3%85pent%20brev.pdf?epslanguage=no (hen tet 25. sep tem ber 2009). Leh mann, D.R. og C.B. Weinberg (2000). Sa les Through Sequential Distribution Chan nels: An Application to Mo vies and Vi deos, Jour nal of Mar ke ting, 64: Liebowitz, S.L. (2008). Tes ting File-Sharing s Impact by Examining Re cord Sa les in Cities, Ma na ge ment Scien ce, 54 (4): Ljostad, R. (2009). Retts li ge ram mer for et fun ge ren de mar ked, Oslo: Si mon sen Ad vo kat fir ma DA, por tal/filearchive/ _fag se mi nar_pa_stor tin get_i_ regi_av_hoyre_v2_ren.pdf (hen tet 25. sep tem ber 2009). Merges, R.P. (1995). The Economic Impact of Intellectual Property Rights: An Overview and Guide, Jour nal of Cultural Eco no mics, 19: Mol, J.M. og N.M. Wijnberg (2007). Competition, Selection and Rock And Roll: The Eco no mics of Payola and Authenticity, Jour nal of Economic Is su es, 41 (3): MPAA (2005). The Cost of Piracy, New York, NY: Motion Pic tu re As so cia ti on of Ame ri ca, leksummarympa%20revised.pdf (hen tet 25. sep tem ber 2009). MPAA (2007). Theatrical Mar ket Statistics, Los An ge les, CA: Motion Pic tu re As so cia ti on of Ame ri ca. Oberholzer, F. og K. Strumpf (2007). The Efect of File Sharing on Re cord Sa les: An Empirical Analysis, Jour nal of Political Economy, 115 (1): Oberholzer, F. og K. Strumpf (2004). The Efect of File Sharing on Re cord Sa les: An Empirical Analysis (working pa per), Har vard Bu si ness School. Owen, B.M. og S.S. Wildman (1992). Vi deo Eco no mics, Cam bridge, MA: Har vard Uni ver si ty Press. Peitz, M. og P. Waelbroeck (2004). The Efect of Internet Piracy on Mu sic Sa les: Cross-Section Evidence, Re view of Economic Re search on Co py right Is su es, 1 (2): Ravid, S.A. (2005). Film Pro duc tion in the Di gi tal Age What Do We Know about the Past and the Fu tu re? I: A Concise Hand book of Mo vie Industry Eco no mics, re di gert av CC Moul, s , New York, NY: Cam brid ge Uni ver si ty Press. RIAA (2009). Piracy: On li ne and on the street, org/physicalpiracy.php (hen tet 25. sep tem ber 2009). Rob, R. og J. Waldfogel (2007). Piracy on the Sil ver Screen, Journal of Industrial Eco no mics, 55 (3): Rob, R. og J. Waldfogel, (2006). Piracy on the High C s: Mu sic Downloading, Sa les Displacement and Social Welfare in a Sample of Col le ge Stu dents, Jour nal of Law and Eco no mics, 49: Rochelandet, F. og F. Le Guel (2005). P2P Mu sic Sharing Net works: Why the Le gal Fight Against Copiers May Be Inefcient, Re view of Economic Re search on Co py right Is su es, 2 (2): Si mon sen (2009) An svar lig in ter nett: Bak grunn, Oslo: Si mon sen Ad vo kat fir ma DA, id=25 (hen tet 25. sep tem ber 2009). Wildman S.S. og S.E. Siwek (1993). The Eco no mics of Trade in Re cor ded Me dia Pro ducts in a Multilingual World: Implications for Na tio nal Me dia Policies. I: The In ter na tional Mar ket in Film and Te le vi si on Pro grams, re di gert av EM Noam og JC Millonzi, s , Nor wood, NJ: Ablex Pub lishing Cor po ra tion. Wildman, S.S. og S.E. Siwek (1988). In ter na tio nal tra de in films and te le vi si on pro grams, Cam brid ge, MA: Ballinger Pub lishing. Zentner, A. (2005). File Sharing and In ter na tio nal Sa les of Copyrighted Mu sic: An Empirical Analysis with a Pa nel of Countries, Topics in Economic Analysis & Po li cy, 5 (1), art. 21. Zentner, A. (2006). Measuring the Efect of File Sharing on Mu sic Purchases, Jour nal of Law and Eco no mics, 49 (Ap ril):