Juss og re to rikk inn led ning

Transkript

1 At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get også vårt syn på ret ten de sis te par hund re åre ne. Lov giv ning er et in stru ment i byg gin gen og om formingen av samfunnet, og den fortolkes og anvendes i forvaltningen og domstolene på grunnlag av en vitenskapelig metode. Retorikken er fordrevet til det hjørnet av rettsanvendelsen hvor advokatene rår, og forbindes med prosedyre. I vår tid har «re to rikk» en odi øs klang. Man ge set ter re to rikk i sammenheng med manipulasjon, markedsføring og propaganda. I dette bildet er re to rik ken det ytre, må ten bud ska pet an ret tes og kles opp på for best mu lig å smy ge seg gjen nom mot fore stil lin ge nes for svars verk. Til høre ren skal lok kes og lu res uav hen gig av om bud ska pet har gode grun ner for seg eller ikke. Erfaringer med massebevegelser og deres ødeleggelses kraft blant an net i for ri ge år hund res Russ land, Tysk land og Kina har bi dratt til det te sy net på re to rik ken. Er fa rin ger med re kla mens inn smigren de salg av si ga ret ter, ved de mål og als kens unyt ti ge pro duk ter har bidratt i sam me ret ning. Med et slikt syn på hva re to rikk er, blir på stan der om at retten er retorisk, lett provoserende. Den ne bo ken er et bi drag til å end re på det te sy net på re to rik ken, og åpne for at man igjen kan er kjen ne og ana ly se re ret ten som re to risk. Reto rik ken er ikke først og fremst ma ni pu la sjon og slei pe knep. Med re torikk for står vi tvert imot den må ten vi ten ker og kom mu ni se rer på når vi skal ta stil ling til spørs mål hvor vi ikke har mu lig het til å gi en ty di ge svar. Re to rik ken står til dis po si sjon når vi må byg ge våre re son ne men ter på et ut gangs punkt som vi ikke kan be grun ne, og når vi må trek ke slut nin ger som ikke kan be vi ses ved hjelp av lo gik ken. Den er en måte å ten ke på som hjel per oss å fin ne det mest over be vi sen de der man ge mu lig he ter står åpne. Den gir oss vei led ning med hen syn til hvor dan vi skal dra nyt te av egen og and res er fa ring, men syn lig gjør også er fa rin gens gren ser der det er be hov for ny tenk ning. 11

2 Juss, språk og retorikk For stått på den ne må ten har re to rik ken en plass i de fles te sam menhen ger hvor det skal tref fes valg. Selv mo der ne na tur vi ten skap er av hengig av re to rik ken blant an net for å ut vik le hy po te ser som kan for kla re data og observasjoner, og ved utforming av mer generelle teorier ved hjelp av in duk sjon fra enkeltobservasjoner og teorier på mer avgrensede områ der. Vik tigst er re to rik ken li ke vel i de til fel ler hvor vi som sam funn er nødt til å tref fe be slut nin ger til tross for at vi ikke med sik ker het kan si hva som er rett. Fort satt gjel der det te de om rå de ne Aris to te les pek te på: i politikken og i retten. Politikken hand ler om frem tiden. Den vet vi som kjent ikke noe sik kert om. Li ke vel må vi jo tref fe valg med hen syn til hvor dan vi skal for hol de oss skal vi rus te ned el ler opp, skal vi stram me inn eller føre motkonjunkturpolitikk, skal vi utvinne gassen, eller skal vi la den lig ge? Straks spørs må let er stilt, må vi sva re, for å unn la te å sva re er jo også å vel ge en kurs. Re to rik ken er den me to den vi har for å tref fe best mu li ge valg. Retts an ven del se hand ler om for ti den. Hel ler ikke her kan vi få fa siten. Vi kan ikke rei se til ba ke og ob ser ve re; de spor som er satt, kan ofte ha fle re for kla rin ger, og de be ret nin ger vi får fra dem som har sett hva som skjedde, er farget av interesse i saken og hukommelsens generelle upålitelighet. Når det gjelder fakta, det juristene kaller bevisspørsmålet, kan vi bare sva re med stør re el ler mind re grad av sik ker het. Retts spørs må let tolkning og rettsanvendelse forutsetter også sprang i resonnementet, el ler valg mel lom al ter na ti ver om man fore trek ker den må ten å se det på. Den språklige meningen til en regelformulering er sjelden entydig. Siden reg ler har et for mål, må for stå el sen ses i for hold til for må let og der med også til sam men hen gen. Men for mål kan være om tvis te de og sam menhen gen va rie re. Ret ten be står av man ge reg ler, som del vis er i kon flikt og gjør unn tak fra hver and re. Hvil ken re gel som har for kjørs rett, er ikke all tid opp lagt. Man ge reg ler åp ner dess uten ut tryk ke lig for et skjønn el ler en vurdering hos rettsanvenderen. I en retts lig sam men heng er det ikke slik at man uten vi de re er tvunget til å vel ge, slik som i po li tik ken. Men retts ap pa ra tet er den in sti tu sjonen sam fun net har nett opp for å gi av slut ten de svar på man ge uenig he ter og kon flik ter. Av den grunn må retts an ven de ren sva re når et spørs mål er brakt opp, selv om ar gu men te ne ikke er en ty di ge el ler sva ret sik kert. Dom me ren i en straf fe sak kan ikke nøye seg med å si at spørs må let om tiltaltes tilregnelighet er usikkert, slik en sakkyndig kan. Dommeren må be stem me seg, en ten er til tal te til reg ne lig og kan straf fes, el ler så er han det ikke. 12

3 Re to rikk er ev nen til å se mu lig he te ne for å over be vi se i en hver sak, sier A r i s to te le s. Retor i k k er me d a ndre ord en e v ne, en erk jennels e småte, mer enn en tek nikk. «Evne til å se mu lig he te ne» drei er seg om evne til å analysere hva finnes av muligheter, hvordan forandrer de seg om saken de les opp el ler set tes sam men på en an nen måte, set tes i et nytt lys el ler ses i sam men heng med and re sa ker? Og det man skal se, er «mu lig he te ne til å over be vi se». Hva er det som er over be vi sen de? Det er et spørs mål om argumenter, formidling og forventninger og kunnskaper hos den som skal over be vi ses. Re to rikk drei er seg med and re ord om en virk som het der saken og omstendighetene analyseres med sikte på å avdekke hva som er de beste argumentene med størst overbevisningskraft i forhold til de kunnskaper, holdninger og preferanser de har som skal ta stilling til den. Den som skal ta stil ling til en sak, kan en ten være en selv, det kan være en oppdragsgiver, en motpart eller en nøytral rettsanvender som en dommer eller en forvaltningstjenestemann. Det som først og fremst skil ler re to rik ken fra an nen ana ly tisk virksomhet, er at målet er overbevisning, ikke bevis eller demonstrasjon. Det som kan be vi ses el ler de mon stre res, blir nett opp be vist el ler de mon strert el ler ikke. Men når be vis el ler de mon stra sjon ikke er til gjen ge lig, når vi må be slut te «bortenfor» bevisene eller demonstrasjonen, da må vi overbe vi se. Der med har re to rik ken to si der som er ulø se lig knyt tet til hverandre: analysen og kommunikasjonen se mulighetene til å o ve rbev ise. Forstått på denne måten er den juridiske virksomheten retorisk i sin na tur, i dag på sam me måte som på pekt av Aris to te les, Ci ce ro og Quintilian. Den ju ri dis ke virk som he ten be står jo nett opp i å ana ly se re retts- og be vis spørs mål med sik te på å se hva som er sik kert, og hva som er usik kert, vur de re ar gu men te ne for og imot det som er usik kert, og un der sø ke mu lig he te ne for at det som har vært opp fat tet som sik kert, kan skje ikke er det li ke vel. Er det fle re må ter å lese den ne lov teks ten på, dek ker den også det ak tu el le til fel let? Det er ty pis ke spørs mål en ju rist må stil le. And re eks emp ler kan være: Hvil ken ge ne rell re gel er prejudikatet ut trykk for, kan den gis så ge ne rell an ven del se som pre mis se ne gir uttrykk for, el ler er det grunn til å av gren se den mot det ak tu el le til fel let? Hvil ken løs ning stem mer best med re ge lens for mål, og er det for svar lig å gå inn for den selv om løs nin gen bare har svak støt te i teks ten? El ler kanskje regelens formål og bakenforliggende begrunnelse til og med kan gjø re det nød ven dig og for svar lig å set te seg ut over ord ly den? Ju ris tens ana ly se kan ikke skje på det ab strak te plan uav hen gig av en sosial og kulturell sammenheng. Tradisjon, verdier og holdninger er viktige i jussen. Anbefalinger som bryter med tradisjonen, eller som ikke 13

4 Juss, språk og retorikk 14 tar hensyn til verdier og holdninger, som vekten på kontradiksjon eller be grun nel se, har van ske li ge re for å over be vi se enn an be fa lin ger som er konforme. Juristen må derfor også kjenne og analysere slike tradisjoner, verdier og holdninger for å bedømme mulighetene for å overbevise og for å gjø re seg opp en me ning om hva som må til for at ar gu men ta sjon for en løs ning kan være god nok. Men sam klang med og ap pell til hold nin ger og ver di er er ikke bare snakk om argumenter. Det er også spørsmål om gjenkjennelse, troverdighet, anerkjennelse, sympati og motvilje. Og dermed er forbindelsen knyt tet til re to rikk for stått som må ten bud ska pet for mid les på: hvil ke ord man vel ger, hvil ke bil der og as so sia sjo ner de fremkaller gjen nom metaforer og sammenligninger, hvilke fordommer og foroppfatninger man spiller på, hvilken autoritet som påberopes, og så videre. Dette er også en be stand del av den ju ri dis ke virk som he ten. Og det er ikke snakk om en uøns ket be stand del i den be tyd ning at den kan ren ses ut av den ju ri dis ke virk som he ten. Det er en nød ven dig be stand del i den for stand at det ikke er mu lig å unn gå at ord fremkaller as so sia sjo ner, at for dom mer spil ler inn i be døm mel se av tro ver dig het. Noen gan ger er en tolk ning opp lagt, en sak sik ker. Det be tyr at det ikke finnes andre muligheter for å overbevise enn den aktuelle tolkningen eller løsningen. Andre ganger finnes det flere muligheter, flere argumentrekker som er overbevisende, flere løsninger som kan forsvares. Hvil ken er best, hvil ken skal man la seg over be vi se av når det kom mer til styk ket, hvil ken kla rer man å få and re til å slut te seg til? Og hva fun ge rer best som over be vis ning, over for en kol le ga, en dom mer el ler en sen sor at re son ne men tet set tes opp som en syl lo gis me, at det støt tes på au toriteter, eller at det bygger på åpne vurderinger av hvilke konsekvenser løsningen vil få? Ser vi på konkret foreliggende juridisk argumentasjon i ved tak, dom mer og ju ri dis ke av hand lin ger, vil vi se at svar på det te spørsmålet varierer og avhenger blant annet av rettsområde, rettskildesituasjon, tra di sjon og til en viss grad per son. For skjel li ge ju ri dis ke sjan ge re har også forskjellige preferanser, noe kapitlene i denne boken illustrerer. Kei se rens nye klær vil noen si. At man ge retts spørs mål er åpne, og at juss drei er seg om ar gu men ta sjon, vet vi jo fra før. Og det na tur viten ska pe li ge rasjonalitetsidealet som også omfattet den juridis ke virksom he ten i be gyn nel sen av 1900-tal let, ble for latt al le re de for to ge nera sjo ner si den. Det er rik tig at det ikke er man ge i dag som tror at ret ten er noe som lig ger der uav hen gig av retts an ven de ren, og som bare er å påvise og demonstrere. Den gjengse oppfatningen er at rettsanvenderen har stort spil le rom for vur de rin ger og skjønn og må tref fe valg når

5 ret ten leg ges fast. Det er hel ler ikke man ge som me ner at et na tur vi tenska pe lig ra sjo na li tets ide al kan el ler bør råde grun nen for den ju ri dis ke r a s j o n a l i t e t e n. Li ke vel tror vi at det fort satt er man ge som me ner at for dom mer, respekt for autoriteter og sympatier er ting som forstyrrer den juridiske ra sjo na li te ten og helst bør ma nes ut av ju ris tens vir ke. Vårt syn, og det er det som lig ger i det re to ris ke per spek ti vet, er at sli ke ting er del av den ju r i d i s ke r a sjonal iteten. De t b et y r i k ke at de t i k ke er sp enn i nger mellom for nuft og fø lel ser, mel lom lo gos og pa tos, men det er også kla re sam menhenger mellom dem. Gode, godt disponerte resonnementer er vakre og fremkaller velvilje, og har derfor en overbevisningskraft som går utover det som følger av argumentene med tvingende nødvendighet. Snarere enn å fordrive fordommer, sympatier og holdninger fra den juridiske sfære søker retorikken å bringe dem frem i lyset, analysere deres be tyd ning og til stå dem de res ret te plass i be døm mel sen av hva som er gode og hva som er mind re gode løs nin ger. Der for er det vik tig å se på språ ket og dets funk sjo ner ut over det å for mid le et be stemt bud skap, det er vik tig å stu de re ar gu men ta sjon og dis kur ser for å fin ne ut hvor det trek kes slut nin ger som byg ger på valg av pre mis ser el ler ufor klar te sprang i re son ne men te ne, og det er vik tig å se hvor dan ju ris ter i for skjellige sammenhenger bygger autoritet, troverdighet og spiller bevisst på stemninger og følelser. Denne antologien samler fire artikler som belyser ulike aspekter av det kom plek se for hol det mel lom juss og re to rikk. Samt li ge ar tik ler har utgangspunkt i masteroppgaver som er skrevet ved Universitetet i Oslo de se ne re åre ne, de to før s te in nen for mas ter stu di et i retts vi ten skap og de to sis te i nor disk språk vi ten skap. Det er så le des en ut pre get tverr viten ska pe lig sam ling av ar tik ler som pre sen te res her. Vi tror at både juss og språk vi ten skap har mye å hen te på et tet te re fag lig sam ar beid enn det som har vært tra di sjo nen inn til nå. I artikkelen «Noen utfordringer ved juridisk oversettelse» gir Jan Erik Bangsund en innføring i fagfeltet juridisk oversettelse, og gjennom analyser av en rekke eksempler fra internasjonal rett viser han hvorfor over set tel se bør vies stør re opp merk som het i ju ri disk lit te ra tur enn det som er til fel let i dag. Selv om det iblant ut tryk kes som øns ke lig, blant an net in nen for EU, er det nem lig ikke mu lig å stan dar di se re et ju ri disk begrepsapparat eller å lage fullt ut ekvivalente versjoner av en lovtekst på uli ke språk. Jus sens be gre per og teks ter vil all tid være for ank ret i en kul tur, en tid og et retts sy stem, og vil bære med seg et vell av ny an ser, bibetydninger og konnotasjoner som kan forandres eller forsvinne helt i 15

6 Juss, språk og retorikk over set tel se til et an net språk. Hvis over set te ren ikke er opp merk som på disse utfordringene, kan det få juridiske konsekvenser. R o n n y S ø d a h l F ur un e s a rt i k k e l «E n a n al ys e a v a dv ok a t M o rt e n Furuholmens re to rikk i Kongosaken» ret ter sø ke ly set mot den re to rikk som ad vo ka ter iblant må ut øve på veg ne av sine kli en ter uten for rettss a le n s ve g ge r, ove rfor pre ss e n, p ol it ik ere o g e n s t ørre offe nt l i g h e t. S e lve sa ken bur de være kjent for de fles te: De nor ske stats bor ger ne Tjost olv Mo land og Jos hua French ble i 2009 dømt for drap av en mi li tær domstol i Ki san ga ni i Kon go, og ad vo kat Mor ten Fu ru hol men ble en ga sjert av en ano nym do na tor for å iva re ta de res in ter es ser. Fu ru hol men begyn te raskt å ar bei de for å få Mo land og French ut le vert til Nor ge, og gjen nom re to ris ke ana ly ser av Furuholmens ut ta lel ser til norsk pres se vi ser Fu ru nes hvor dan ad vo ka ten for søk te å byg ge en fol ke lig opi ni on som kun ne leg ge press på nor ske myn dig he ter for at dis se skul le gri pe inn i sa ken. En an nen pro fi lert sak er tema for Kari Wil le Rekdals ar tik kel «Pamp el ler pu se katt?». I 2007 sa In gunn Ys sen opp sin stil ling som in ter na sjonal sek re tær i LO, og i sitt opp si gel ses brev, som ble pub li sert i VG, an klaget hun LO-le der Gerd-Liv Val la for tra kas se ring. De bat ten ras te i me diene, og LO sat te snart ned et ut valg med ju ris ter som skul le gjen nom gå hendelsesforløpet og gi en rettslig vurdering. Rekdal gir i sin artikkel en i n n gå en de a nalys e av a rg ument asjonen i utv a lge t s g r a n sk i ngsr app or t, og viser gjennom dette eksemplet at juridisk argumentasjon har som funksjon å begrunne, underbygge eller forsvare et bestemt standpunkt; s t a nd pu n k te t er i k ke e t t v i ngende resu lt at av a rg ument a sjonen. Jur i s ten må all tid vel ge noen ar gu men ter og vel ge and re bort, noen må til leg ges mind re vekt, og and re stør re, og det vil som of test være mu lig å ar gu mentere juridisk for to motsatte standpunkter. En til sva ren de kon klu sjon kom mer Mir jam Ab ra ham sen til i sin artikkel «Virkelighetsbilder», der hun analyserer Utlendingsnemndas behandling av tre søknader om oppholdstillatelse i Norge. De tre søkerne, som var flykt nin ger fra Af gha ni stan, fikk først av slag, men et ter et stornemndvedtak om at Nor ge ikke skul le re tur ne re af gha ne re som kom fra sik ker hets mes sig usta bi le om rå der, fikk de tre prøvd sa ke ne sine på nytt og ble innvilget opphold. Både avslagene og innvilgelsene av oppholdstilla tel se ble ut førlig begrunnet, og gjennom en analyse av argumen ta sjo - nen i vedtakene viser Abrahamsen hvordan det er mulig å argumentere ju ri disk både for av slag og med hold på grunn lag av de sam me saks forholdene. 16

7 Til sammen viser disse fire artiklene sammenhenger mellom språk, argumenter, slutninger og konklusjoner. Det dype retoriske i jussen ligger ikke bare i at ar gu men ter kan ha for skjel lig vekt, og at det ofte kan være van ske lig å veie dem opp mot hver and re, for å bru ke en me ta for som er godt inn arbeidet både i juridisk terminologi og i gjengs argumentasjonsteori. Viktige valg treffes ofte før vi begynner å argumentere, gjennom hva slags ord vi set ter på fe no me ner, hvil ke as so sia sjo ner vi ska per gjennom bruk av forskjellige ord, hvilke forestillinger vi bevisst eller ubevisst har om den vir ke lig he ten som er bak grunn for de pro ble mer vi tar opp, og hvil ke for mål vi har med vår virk som het. Det er bare gjen nom en be visst het om sli ke for hold at vi kan øke ob jek ti vi te ten i jus sen i be tydningen å frigjøre den fra den enkeltes subjektive forestillinger, holdninger og forforståelse. Oslo/Hei del berg no vem ber 2012 Jonas Bakken Hans Petter Graver 17