Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Transkript

1 MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring fra ulike deler av petroleumsvirksomheten. Kurt Rune Jakobsen Ansatt i Eni Norge, dr.ing. Har arbeidet innenfor forskning og utdanning, og med 23 års erfaring fra oppstrøms og gassalg i Norske Shell, Petoro og Eni Norge. Sam men drag Mangfold er en betegnelse som dekker mange ulike di men sjo ner som for eks em pel kjønn, na sjo na li tet, et nisk bak grunn, språk, ut dan ning/fag til hø rig het, al der, so si al bak grunn, funk sjons ev ne og sek su ell orientering. Mangfoldet i det norske næringsliv og sam funn er en rea li tet, og man ge uli ke vink lin ger og tema er blitt be lyst og ana ly sert i lit te ra tu ren de sis te åre ne, blant an net in nen for det som om ta les som inkluderingsledelse eller mangfoldighetsledelse1, 2, 3, 4, 5,, 7,, 9, 1. Petroleumsvirksomheten er landets stør ste næ ring og vil høyst sann syn lig i man ge tiår frem over fort satt være en av de vik tig ste bi drags ytere til ver di ska ping, vekst og vel ferd i Nor ge. Den ne artikkelen trekker frem én dimensjon av mangfold, nemlig ulike nasjonaliteter, spesielt innenfor petroleumsvirksomheten. I lit te ra tu ren sy nes det som det har vært lite oppmerk som het om å for stå og kvan ti fi se re om fan get av uli ke na sjo na li te ter in nen uli ke in du stri er av hen gig av stør rel sen på sel ska per in nen den ne in du stri en. Dette gjelder også for petroleumsvirksomheten. Med ut gangs punkt i sta tis tikk fra Sta tis tisk sen tral by rå (SSB) for petroleumsvirksomheten presenteres beregninger av sammenhengen mellom antall nasjonaliteter i et sel skap ver sus stør rel sen på sel ska pet målt i an tall fast ansatte. Beregningen blir sammenlignet med empiris ke data fra et bredt spek ter av sel ska pe ne in nen for petroleumsindustrien, og viser god overensstemmelse. Petroleumsvirksomheten Øko no mi en i Nor ge er i stor grad do mi nert av pe troleumsvirksomheten, og betydningen av denne har økt kraftig siden 197. Eksportinntektene av petroleumspro duk ter (rå ol je/kon den sat og våt gass/na tur gass) sto for rundt halv par ten av sam let norsk eks port, og ver di ska pin gen in nen den ne virk som he ten har va riert mellom 1 og 2 prosent av bruttonasjonalprodukt avhengig av svingningene i energiprisene. Næ rin gen er svært ka pi tal in ten siv og bi drar med store inntekter, men ifølge Perspektivmeldingen var det bare rundt to pro sent av alle sys sel sat te som job bet i virk som he ten, selv om be reg nin ger ut ført i SSB kan tyde på at om lag åtte pro sent av sys sel set tingen i Nor ge en ten di rek te el ler in di rek te kan knyt tes til petroleumsvirksomheten. Pe tro le ums virk som he ten vil her bli de fi nert i henhold til SSB og de les i to hovedgrupper12: petroleumsnæringen, som er bedrifter som står for utvinning av petroleumsprodukter på norsk sokkel, og petroleumsrelaterte næringer, som er bedrifter som

2 fagartikler MAGMA 313 Fi gur 1 Relativ andel ikke-norske fast ansatte bosatt i Norge innen petroleumsvirksomheten. Prosent Storbritannia Sverige Polen Danmark Tyskland Frankrike Russland India Iran USA Nederland Vietnam Italia Chile Bosnia Hercegovina e» produserer varer og tjenester som brukes som innsatsfaktor i bedrifter i petroleumsnæringen i Norge eller i utlandet Den sis te grup pen dek ker be drif ter som i ho ved sak pro du se rer va rer el ler tje nes ter som an ven des som innsatsfaktor for petroleumsnæringen. I fjer de kvar tal 211 ar bei det det to talt 9 3 per soner innenfor petroleumsvirksomheten, hvorav 4 13 var bo satt i ut lan det og i Nor ge kun på kort va ri ge ar beidsopp drag. I til legg til dis se er det man ge som er sys sel satt i be drif ter som le ve rer va rer og tje nes ter som til slutt en der opp i pe tro le ums virk som he ten. Eks emp ler er kontormateriell, banktjenester og ulike underleverandø rer. Et an slag i 29 over alle sys sel sat te som di rek te el ler in di rek te bi drar til pro duk sjo nen i pe tro le umsvirk som he ten, gav et tall på 2, sam men lig net med et tall på 3 (tall for 29) i pe tro le ums virksom he ten slik den er de fi nert her. Sysselsatte innen petroleumsvirksomheten med bakgrunn fra utlandet SSB de ler opp sys sel sat te med bak grunn fra ut lan det i to: De som har inn vand ret til Nor ge og bo satt seg her. Personer født i Norge av foreldre med innvandrerbak grunn inn går ikke i den ne grup pen. De som er bo satt i ut lan det, men som re gel messig pend ler inn el ler har kort va ri ge opp drag her i lan det. I den ne grup pen kan vi også fin ne per so ner som er født i Nor ge, men som si den har bo satt seg i ut lan det. I 211 var det 7 2 in nen den ne grup pen inn vand re re bosatt i Norge som arbeidet innenfor petroleumsvirksomheten. Dette var 1,2 prosent av den totalt bosatte sysselsettingen innen denne virksomheten. I 21 var til sva ren de tall 9,3 pro sent, og i 23 5,5 pro sent. I 211 var det to talt 14 uli ke ikke-nor ske na sjona li te ter re pre sen tert blant de fast an sat te in nen for pe tro le ums virk som he ten i Nor ge. Fi gur 1 vi ser den prosentvise andelen av de første 15 ikke-norske nasjonalitetene.13 Er antall nasjonaliteter i et selskap en viktig parameter? At et sel skap har fast an sat te fra man ge uli ke na sjo nali te ter, må ses på som en stor res surs og gir gro bunn for økt verdiskaping. Antall nasjonaliteter i et selskap

3 MAGMA 313 fagartikler 7 er ikke i seg selv en vik tig pa ra me ter, men det kan gi en in di ka sjon på de ut ford rin ger som et sel skap står overfor innen inkluderingsledelse. Vi tror at det er vik tig å søke å for stå og kvan ti fi se re hvor dan an tall na sjo na li te ter blant ikke-nor ske fast an sat te va rie rer med to talt an tall fast an sat te i et selskap, for å for stå den ne ut ford rin gen bed re. Selv sagt må et sel skap fo ku se re ute luk ken de på si tua sjo nen i eget sel skap, men en slik kvan ti fi se ring kan for håpent lig vis sti mu le re til en ge ne rell be hand ling av te ma et i lit te ra tu ren. En teo re tisk til nær ming gjør det mu lig å es ti me re for eks em pel po pu la sjo ne ne av uli ke na sjo na li te ter, men for et spe si fikt sel skap er det slik at både: den prosentvise andel av ikke-norske nasjonaliteter kan være til nær met lik el ler ulik gjen nom snit tet, og den faktiske populasjonen av de ulike nasjonalitete ne kan være til nær met lik gjen nom snit tet, el ler svært annerledes. Vi skal ikke gå nær me re inn på de teo re tisk be reg ne de populasjonene for ulike nasjonaliteter her. Antall ikke-norske nasjonaliteter versus størrelsen på et selskap For å muliggjøre en teoretisk tilnærming til sammenhengen mellom antall nasjonaliteter og størrelsen på et sel skap in nen for pe tro le ums virk som he ten skal vi først gjøre noen forenklede antagelser. Vi vil definere fire størrelser: Fi gur 2 Referansekurve sammenlignet med selskapsdata. Antall ikkenorske nasjonaliteter blant de faste ansatte Total antall faste ansatte 1,2 % ikkenorske 9,3 % ikkenorske Selskapsdata 212 Referanseandel ikke-norske fast ansatte (referanseandel): Pro sent an del som de ikke-nor ske som er fast ansatt i selskapet, utgjør av totalt antall fast ansatte i selskapet i Norge. Referanse relativ andel av de ikke-norske nasjonalitetene (referansefordeling): Prosentvis relativ andel som de ulike ikke-norske nasjonalitetene utgjør for hele petroleumsvirksomheten. Referanseselskap: Et sel skap som har referanseandel ikke-norske fast ansatte, og som utvelger ikke-nor ske fast ansatte ved tilfeldig utvalg fra referanse relativ andel av de ikke-norske nasjonalitetene. Re fe ran se kur ve for an tall na sjo na li te ter ver sus stør rel sen på et sel skap (re fe ran se kur ve): Re sul teren de teo re tisk be reg net kur ve som vi ser sam menhen gen mel lom an tall ikke-nor ske na sjo na li te ter som er fast an sat te i Nor ge, ver sus to talt an tall fast an sat te i Nor ge for et sel skap in nen for pe tro le umsvirk som he ten. I de be reg nin ge ne som gjø res, set tes re fe ran se an del i før s te om gang lik 1,2 pro sent, og tal le ne bak fi gur 1 benyttes som referansefordeling. Fi gur 2 vi ser be reg nin ge ne av re fe ran se kur ve gitt antagelsene ovenfor. For å illustrere sensitiviteten er det også vist be reg ning ved å set te re fe ran se an del til 9,3 prosent. Kurvesammenhengen ved lave ver di er for to talt an tall fast an sat te vil være til nær met li ne ær, og med et stigningstall lik referanseandel, men så, ved høy ere ver di er (> 1), fås en ikke-li ne ær sam men heng som vist. Kurveformen av hen ger av referansefordelingen og det maksimale antall nasjonaliteter. Det må be mer kes at re fe ran se kur ven er en idea lisert kur ve som an tar at alle sel skap uan sett stør rel se ansetter folk tilfeldig ut fra en ressurspool tilsvarende referansefordelingen, og med sam me referanseandel av ikke-norske fast ansatte. For il lust ra sjon er det vist em pi ris ke data fra ti uli ke ol je sel skap og stat li ge sel skap in nen for pe tro le umsvirk som he ten der an tall fast an sat te va rie rer fra cirka 4 til nes ten 19. Tall ma te ria let ble inn hen tet ved å kon tak te de uli ke sel ska pe ne. Til tross for at de ulike selskapene avviker noe fra en referanseandel på «F m pa

4 fagartikler MAGMA 313 e ll n Fi gur 3 Mo men ter for at et spe si fikt sel skap kan av vi ke fra re feransekurven. Referansekurve Referanse andel høyere en basis for Referansekurve Internasjonalt selskap i Norge med høy andel ansatte/expatriates fra «hjemland» «Time lag» effekter Lang historie i Norge Lav «omløpshastighet» ansatte (ikke mange som slutter i selskapet) Liten vekst i antall ansatte Negativt syn på mangfold Fi gur 4 Andelen ikke-norske fast ansatte versus totalt antall fast ansatte i et selskap innenfor petroleumsvirksomheten Prosentvis andel ikkenorske SSB tall for 23, 21 og 211 Illustrativt utfallsrom ,2 prosent, viser det stor grad av overensstemmelse, men som vist er det tre av sel ska pe ne som lig ger noe under referansekurven. Generelt sett vil den beregnede referansekurven gi litt for høye verdier for antall nasjonaliteter fordi referansefordeling benyttet ved beregningen var basert på SSB s tall fra 211, der det var 14 uli ke ikke-nor ske na sjo na li te ter, noe som er høy ere enn det som had de vært i åre ne før 211. Mer ra f iner te be reg nin ger kan gjø res som vi ser bed re over ens stem mel se, men det gjø res ikke her. Som nevnt er be reg nin gen av re fe ran se kur ven en idea li se ring, og for et spe si fikt sel skap kan an tall na sjo na li te ter av vi ke fra den ne kur ven. I fi gur 3 er det nevn uli ke mo men ter for hva som kan med fø re at et sel skap lig ger over el ler un der den be reg ne de re fe ran se kur ven. Et mo ment for at et sel skap lig ger over, er at an del ikke-nor ske, det vil si re fe ran se an del, er høy ere enn den verdien som er benyttet ved beregning av referansekurven. Tre mo men ter for at et sel skap lig ger un der: selskapet i Norge er datterselskap av et internasjonalt sel skap, og sel ska pet i Nor ge har høy an del midlertidige immigranter (expatriates) tidsforkyvningseffekt, for eks em pel at det er lav omløpshastighet blant antall ansatte og liten vekst et ne ga tivt syn på mang fold Punkt to oven for kan kan skje ut dy pes noe nær me re. Et sel skap kan ha sam me re fe ran se an del, det vil si tilsva ren de pro sent vis an del ikke-nor ske som den som er be nyt tet som ba sis for re fe ran se kur ven, men at an del ikke-norske nasjonaliteter er styrt av hvordan referansefordelingen var for en del år si den. Det sy nes som at år sa ken til at de tre sel ska pe ne som er vist på fi gur 2, lig ger un der referansekurven, er de to første av momentene nevnt ovenfor. Illustrasjon av utviklingen fremover An de len ikke-nor ske fast an sat te ver sus to talt an tall fast an sat te i et sel skap in nen for pe tro le ums virk somhe ten har vist en øken de ten dens, som vist i fi gur 4. Det te er i tråd med en ge ne rell ten dens in nen for ulike virk som he ter i Nor ge. Et mu lig ut falls rom frem mot 215 er også il lust rert i sam me fi gur, der øver ste gren se er ba sert på veks ten fra 21 til 211, mens ne der ste gren se er ba sert på veks ten fra 23 til 211. Høyst sann syn lig vil ut vik lin gen lig ge i øver ste del av det in di ker te ut falls rom met, kan skje over. Metodikken gjør det mulig å estimere sammenhengen for an tall ikke-nor ske fast an sat te na sjo na li te ter ver sus to talt an tall fast an sat te i Nor ge for et sel skap i pe tro le ums virk som he ten for noen år frem i tid, for eks em pel 215, men det te vil ikke bli gjort her. Konklusjon Artikkelen har søkt å illustrere en teoretisk tilnærming for å fin ne en sam men heng mel lom an tall fast an sat te ikke-nor ske na sjo na li te ter i et sel skap ver sus to talt antall fast ansatte for et selskap innenfor petroleums

5 MAGMA 313 fagartikler 9 virksomheten. Videre har denne sammenhengen blitt sammenlignet med empiriske data, og det ble observert stor grad av overensstemmelse. En tilsvarende tilnærming kan selvsagt benyttes for andre industrier. En slik mo dell kan også mu lig gjø re en mer kvan ti ta tiv tilnærming for å analysere og studere tema der tilstedeværelsen av ulike nasjonaliteter er en viktig parameter. Ett slikt tema som ble nevnt, er in klu de rings le del se. m Lit te ra tur 1. Bran di, S., S. Hildebrandt, I. Nord haug og O. Nord haug. 24. Inkluderingsledelse: Utnyttelse av mangfold i arbeidslivet. Universitetsforlaget. 2. Dø ving, E., I. Nord haug og O. Nord haug. 25. Le del se av mangfold i arbeidslivet: Virksomhetens rolle og atferd, s I: Et bærekraftig nytt arbeidsliv? Norges forskningsråd. 3. Gul lik stad, B. og T. Håp nes. 25. Kunn skaps sta tus og problem stil lin ger Kunn skap om kjønn og et ni si tet for et in kluderende arbeidsliv, s. 49. I: Et bærekraftig nytt arbeidsliv? Norsges forskningsråd. 4. Nord haug, I. og O. Nord haug. 24. Om stil ling til et mang foldig arbeidsliv. Magma, Kjøde, A. 24. Ledere og endringsprosesser. Magma, 4.. Kongs vik, T. 2. Lederkommunikasjon i end rings pro sesser. Magma, Hennestad, B. 22. Endringsledelse som implementering sentrale utfordringer. Magma, 3.. Hennestad, B. 29. Endringsledelse i endringssituasjonen. Magma, Hen ne stad, B End rings le del se og sticky cul ture. Mag ma,. 1. Traa vik, L. 2. Le del se av mang fold. Magma, Perspektivmeldingen 213. Stortingsmelding 12 ( ). Finansdepartementet, februar Sandvik, O. og J.H. Johannessen Sysselsatte i petroleumsnæringene og relaterte næringer 211. Statistisk sentralbyrå. Rapporter 5/213, januar Tallmateriale for alle 14 nasjonalitetene ved privat kommunikasjon med SSB.