Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Transkript

1 In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan det. Med en ener gi som gir as so sia sjo ner til na tur kref ter har han i fire tiår gjø vet løs på den nor ske fol ke hel sa. Tekst: Svein Ar thur Kal le vik Det er en sen ja nu ar for mid dag, og so len skin ner på det snøkledte land ska pet rundt Akerselven og gam le My rens verk sted ved Sa ge ne i Oslo. Gam mel in du stri er byt tet ut med pro duk sjon av kunn skap, dra ma og musk ler. En ener gisk Arne Hol te (63) går over bro en som krys ser el ven, i et så voldsomt tem po at den åpne frak ken flak ser lett. Di rek tø ren ved Na sjo nalt fol ke hel se- in sti tutts Di vi sjon for psy kisk hel se er pen i tøy et, gjen nom ført i mør ke klær høy halset gen ser, bla zer med mes sing knap per og ny pus se de små sko. Det enes te som bry ter med det kor rek te an trek ket, er en min nepenn fes tet til et bånd rundt hal sen. Den hen ger all tid der så jeg vet hvor den er, hum rer han inne på det lyse kon toret på Folkehelseinstituttet, der han alt så re pre sen te rer ste dets kunn skaps pro duksjon om psy kisk hel se. Men la oss skru ti den til ba ke til 1950-tal let. Vika-gutt Nede i Oslo sen trum hø res lar men fra Akers me ka nis ke verk sted, skips verf tet som var en vik tig del av ho ved sta den, før ste det skul le ende opp med bu tik ker, re stau ran ter, kon to- tidsskrift for norsk psykologforening

2 OM PLAS SE RING: Di vi sjons di rek tør Arne Hol te i Na sjo nalt folke helse insti tutt ser sto re po ten si aler for for bed ring i norsk helse vesen. Jag psy ko lo ge ne fra spe sia list hel se tje nesten og ut i kom mu ne ne, der folk er! Foto: Ma rie Lind 330 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

3 Magasinet Intervju Vi sek to ri se rer huene til un ge ne våre og kas ter bar na rundt mel lom sek to rer og tje nes te ni vå er alt etter hva slags sym pto mer som mel der seg rer og luk sus lei lig he ter og få et nytt navn: Aker Bryg ge. Gutt un gen Arne rus ler hjemover fra Ru se løk ka sko le i Vika. På gata og i hus opp gan ge ne kom mer han lett i kon takt med folk han mø ter. Noen er ute lig ge re, andre godt al ko ho li ser te og med en an ner le des opp før sel, som han i vok sen al der for står er al vor li ge psy kis ke li del ser. Arne læ rer å like folk som er litt an ner le des. Han snak ker med folk og han læ rer å tak le lese- og skri ve vanske ne med å lyt te til andre frem for å lese selv. Le sin gen går lang somt, men ly rikk er kort og fint. Og slik star ter en livs lang kjær lig het for dikt, av blant and re Stein Meh ren, Arild Ny quist og Tove Lie. Jeg har utro lig sans for for skjel lig he ten hos folk. Jeg ble en fyr som snak ket med and re og som kan skje nett opp der for end te opp som Rus se pre si dent i 1966, og som den dag i dag me ner mye om det meste, fli rer han. Vir vel vin den fra Vika har et gnist ren de blikk, så man får en sterk for nem mel se av at det lig ger et visst tem pe ra ment på lur. Jeg er en svært tål mo dig sjel. Men jeg lar meg pro vo se re av psy ko lo ger som jobber in nen for psy kisk hel se, som til tross for at det fin nes mye lit te ra tur og evi densba sert kunn skap ig no re rer den ne kunnska pen for di de har fat tet inter esse for noe de sy nes er mor somt etter lyst prin sip pet. Der for har vi lagt inn i Det euro peis ke psykologsertifikatet (EuroPsy) at det kun ARNE HOL te Født 3. oktober 1946 i Oslo Divisjonsdirektør for psykisk helse ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Tromsø , professor i medisinske atferdsfag ved Universitetet i Oslo Forskning på blant annet depresjoner, anoreksi, schizofreni, kvinnens overgangsalder, årstidsavhengige forstyrrelser, søvnproblematikk og helsetjenesteforskning Visiting professor ved flere universiteter i USA gjel der for 5 år om gan gen, og at ved li keholdt og opp da tert kom pe tan se skal doku men te res for å få det for ny et. Der er vi ikke i Nor ge enda. Er du først psy ko log, gjel der au to ri sa sjo nen for li vet selv om du på 40 år ikke har vi de re- el ler et ter ut dannet deg. In nen for fel tet vårt mang ler vi syste ma tisk eva lue ring av det vi gjør. Det kan ikke være opp til den en kelte å hol de på med hva man vil. Det te er kan skje først og fremst et le del ses pro blem, men også en haug med tik ken de små bom ber for pro fesjo nen. Den nor ske re vo lu sjo nen I lø pet av de to sis te re gje rings pe ri ode ne har det skjedd en re vo lu sjon i Nor ge. En bar ne ha ge re vo lu sjon. I dag er det like mange barn som går i bar ne ha ge, som dem som er inn om hel se sta sjo nen. Rundt 70 pro sent av nor ske barn på ett og to år går i bar ne hage, og hele 95 pro sent av fi re årin ge ne. Det re pre sen te rer et stort an svar at den stat li ge po li tik ken går ut på at alle barn skal gå i bar ne ha ge. Tro lig er det bra for de al ler fleste, men vi må for hind re at det blir ska de lig for noen. Barnehagerevolusjonen er jo fantas tisk for å kun ne ar bei de fore byg gen de, sier Arne Hol te. For det før s te mø ter man prak tisk talt alle barn i bar ne ha ge ne. For det and re begyn ner bar na der når de er rundt 1½ år, og er i et mil jø hvor de ob ser ve res i na tur lig sam spill med and re av fag ut dan net per sona le. Og fag per so ne ne er i kon takt med bar nas fore sat te to gan ger om da gen. Pek på én hel se in sti tu sjon som kan opp vi se noe slikt! Jeg tror vi må til Maos Kina for å fin ne noe til sva rende, ler Hol te. Han un der stre ker be tyd nin gen av at førskolepedagogene får god nok ut dan ning, og at de har tid nok til å være sam men med bar na. Før s te lin je tje nes ten må or ga ni se re sitt psy kis ke hel se til bud slik at barnehagepedagogene kan søke råd om emo sjo nel le pro ble mer og ad ferds vans ker uten å vise til psy ko log som stort sett fin nes i spe si alisthel se tje nes ten. Da vil bar ne ha ge ne kun ne bli en forebyggingsarena for psy kisk hel se hos barn, hev der Hol te. Bar ne ha ge ne må ikke snev res inn til å bli en før sko le, i vi de re ut vik lin gen av barne ha ge ne må vi ha et hel het lig psy kisk helse frem men de per spek tiv som lig ger i bunnen, sier Hol te. Han me ner at helse tjenes ten bur de nyttig gjø re seg bar ne ha gen som are na, og tar ADHD som ek sem pel. Det er vik tig å diagnotisere ADHD tidlig. Det er en opp merk som hets for styr rel se med im pul si vi tet og hy per ak ti vi tet, som ram mer rundt tre pro sent av nor ske barn. Så langt vi i dag vet, er det in gen ting som til sier at dis se bar na skal ut vik le angst, de pre sjon, at ferds pro ble ma tikk og ag gres siv at ferd. Like vel ut vik ler de fles te sli ke til leggs proble mer. De før s te teg ne ne kom mer gjer ne i 1½-års al de ren, men først ved fi re års al de ren mel der for eld rene sin be kym ring. Og så går det gjer ne fire år til før dia gno sen blir stilt og bar net får be hand ling. Da er bar net åtte år og har gjer ne på dratt seg mas se til leggs vansker som kom pli se rer til væ rel sen for bar net, dag lig li vet for fami lien, og be hand lin gen. Det te kun ne kan skje vært unn gått med bedre kom pe tan se og til ret te leg ging i bar ne hagen. Men her tren ger vi vi ten ska pe li ge forsøk, slik at vi kan lære av våre er fa rin ger, sier di vi sjons di rek tø ren. Far vel til sek to ri se ring Arne Hol te snak ker en ga sjert om det han kal ler sek to ri se rin gen av bar nas hode. I dag er det slik at har un ge ne kog ni tive pro ble mer som lese- og læ re vans ker, da kal ler vi det ut dan ning, de hø rer til PP-tjenes ten og Kunn skaps de par te men tet, og de hjel pes i før s te lin jen. Har un ge ne følelsesproblemer som angst og de pre sjon, da kaller vi det hel se, og da er det med ett mye van ske li ge re, da hø rer de un der Helse- og om sorgs de par te men tet og må hen vi ses til spe sia list hel se tje nes te, BUP. Og har un gene ad ferds pro ble mer sær lig hvis det er rus, kri mi na li tet el ler om sorgs pro ble mer i bil det da kal ler vi det jag gu meg oppvekst pro ble mer, ro per på bar ne ver net,og plut se lig hø rer un gen til un der Barne-, li kestil lings- og in te gre rings de par te men tet! Vi sek to ri se rer huene til un ge ne våre og kas ter bar na rundt mel lom sek to rer og tje nes te ni- tidsskrift for norsk psykologforening

4 Intervju Magasinet vå er alt etter hva slags sym pto mer som mel der seg. La oss få en tje nes te som ser hele ungen tan ker, fø lel ser, ad ferd, fa mi lie og nær mil jø sam men hen gen de, un der ett fra null til at ten år, sier Hol te. Spe sia lis ter til fol ket Arne Hol te vil jage psy ko lo ge ne ut av spesia list hel se tje nes ten og ut i kom mu ne ne der folk er, som han selv sier det I kom mu ne ne kan psy ko lo ge ne job be selv sten dig i sam ar beid med hel se sta sjon, bar ne ha ge, sko le, sko le hel se tje nes te, fast lege, bar ne vern og ung doms tje nes te. Psy kolo ge ne må være der folk er, til gjen ge li ge uten hen vis ning, og som støt te per so nell for de kom mu na le tje nes te ne. Og de må ha mu lig het til å bli spe sia lis ter; spe sia lis te ne ut til fol ket! Hol tes gro ve an slag er at halv par ten av barn og unge som i dag sen des til spe sia listhel se tje nes ten, kun ne vært møtt like godt og mye ras ke re og bil li ge re med til tak i kommu nen. Så kun ne spe sia list hel se tje nes te ne vært re ser vert for dem som tren ger dem. Det er i kom mu ne ne de sto re mu lighe te ne for en va ri ert, bred spek tret og menings fylt psy ko lo gisk prak sis lig ger. Men skal det te lyk kes, kan vi ikke fort set te å gjøre grunn ut dan nin gen for psy ko lo ger smale re og sma le re, sier Hol te. En spe sia list i psy ko lo gisk all menn prak sis må ha til strekke lig bak grunn i både sam funns psy ko lo gi, or ga ni sa sjons psy ko lo gi, grup pe psy ko lo gi, fa mi lie psy ko lo gi, ut vik lings- og per son lighets psy ko lo gi og nev ro psy ko lo gi. God kjenn skap til et bredt re per to ar av intervensjonsteknikkerer også vik tig. Så må vi få en langt ster ke re lov fes ting av kom mu nal psy kisk hel se hjelp for barn og unge, el lers blir tid lig in ter ven sjon og forebyg gen de ar beid en sal de rings post når kommu ne øko no mi en blir stram. Vi har hatt en enorm øk ning i ut dan nin gen av psy ko lo ger, 250 nye er fer di ge år lig. Der som alle de nyut dan ne de psy ko lo ge ne be gyn ner i kom munen de nes te fire åre ne, så er psykologbehovet i kom mu ne ne dek ket. Det te be hø ver ikke være noe pro blem hvis vi vil, sier han. I fol ke hel sens tje nes te Man ge in nen for pro fe sjo nen kjen ner Arne Hol te fra hans uli ke rol ler i norsk psy ko logi, aka de mia og helse vesen, men også som en uredd og me die pro fi lert pre miss le veran dør. Si den han kom til ba ke til Nor ge fra fors kings opp hold ved San Die go State Univer si ty i USA i 2004, har han ar bei det ved Folkehelseinstituttet. Først som av de lingsdi rek tør i Di vi sjon for epi de mio logi. Oppga ven var å byg ge opp om rå det psy kisk helse. Det har skjedd en ri ven de ut vik ling fra 12 an sat te i 2004 til 109 an sat te i I dag er Folkehelseinstituttet lan dets stør ste forsk nings in sti tu sjon på år saks for hold ved psy kis ke li del ser. Da det skjed de en om fat ten de om or gani se ring i 2002 av hel se for valt nin gen, skrev jeg en kro nikk i Dag bla det om be ho vet for å styr ke psy kisk hel se i for hold til opp trappings pla nen. Jeg skrev at det var flott med nytt lov verk, pen ger og bed re orga ni se ring. Men ho ved ut ford rin gen var man gel på kunn skap. Så jeg fore slo å gjø re slik man gjor de i USA alle rede i 1945, opp ret te et norsk Na tio nal In sti tu te of Men tal Health. Ikke viss te han da at inn spil let skul le bli brukt av Folkehelseinstituttet som ar gument for å opp ret te en av de ling for psy kisk hel se, og at han selv skul le kom me til å søke stil ling der og lede opp byg ging av det te feltet. Fra 1. ja nu ar 2006 ble Psy kisk hel se på Folkehelseinstituttet om or ga ni sert i en egen di vi sjon. Det var en sym bolsk og or ga ni sa to risk mar ke ring av at hel se for valt nin gen om fatter psy kisk hel se som en av de sto re folkehelseutfordringene. Der med sit ter jeg i dag også i topp le del sen ved in sti tut tet. Jeg tror det har vært vik tig å få inn psy ko lo gisk kom pe tan se og psy ko lo gis ke ten ke må ter også der. Stort sett alle som job ber i di vi sjonen vår, ar bei der med forsk ning og forsknings støt te. PRO VO SERT: Jeg lar meg pro vo se re av psyko lo ger som job ber in nen for psy kisk hel se, som til tross for at det fin nes mye lit te ra tur og evi dens ba sert kunn skap ig no re rer denne kunn ska pen for di de har fat tet inter esse for noe de sy nes er mor somt etter lyst prin sippet, sier Arne Hol te. Foto: Ma rie Lind 332 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

5 Magasinet I mar gen Intervju Di vi sjo nen for psy kisk hel se hjel per myn dig he te ne med å få et kunn skapsgrunn lag og gir råd til hel se myn dig he te ne, helse fore ta kene, be folk nin gen og me dia. For ek sem pel le ve rer de pre mis ser til statsbud sjet tets om ta le av den psy kis ke hel se tilstan den i lan det, el ler for ek sem pel ut bredelse, ri si ko, be skyt tel ses- og år saker til ADHD. Vår ny li ge rap port om Psy kis ke li delser i Nor ge fikk svært stor opp merk som het. I lø pet av det te året skal vi lage en state-ofthe-art-rap port om fore byg ging, der vi også vil pre sen te re en rek ke kon kre te an be fa linger. Det lig ger mitt hjer te nær. For å kun ne gi råd må vi dri ve om fat ten de helseovervåking, ha full over sikt over hva som pub li seres, og dri ve egne un der sø kel ser. Der for har vi i dag forsk nings virk som het på alle de vik tig ste syk doms grup pe ne in nen for psykisk hel se, sier Hol te. Sam hand ling Selv ar bei der han ikke så mye med egen forsk ning len ger, men vei le der en rek ke dok tor grads sti pen dia ter og står bak et par in ter na sjo na le vi ten ska pe li ge pub li ka sjoner i året. Jeg har ikke tid til å føre ar tik ler i pennen selv, men er tungt inne i sam arbei det med de fles te sti pen dia te ne, sier han. I de sis te åre ne har han fors ket på de presjon, ano rek si, tid lig de but av bi po la re lidel ser, fore byg ging, tid lig in ter ven sjon og ikke minst kva li ta tiv me to de ut vik ling. Be hand lings kost na de ne in nen for spesia list hel se tje nes ten er i ferd med å ta knek ken på hel se sy ste met vårt, hev der Hol ter Han sier samhandlingsreformen nok først og fremst er en måte å spa re penger på. Men drei nin gen over til mer fore bygging og tid lig in ter ven sjon tror jeg kan gi psy ko lo ge ne en gyl len mu lig het. Alle er eni ge om at det er bed re å fore byg ge enn å be hand le, men svært få vet hvor dan man gjør det. Psy ko lo ge ne har noen om rå der hvor de har gode fore byg gen de til tak. For ek sem pel er det nå gjen nom ført en se rie un der sø kel ser som vi ser god både ef fekt og kost nads ef fek ti vi tet med kurs i mest ring av de pre sjon (KiD). Ved Folkehelseinstituttet ar bei der de nå med å vi de re ut vik le det te og tes te ef fekt av et kurs i be last nings mest ring (KiB) ret tet mot be drif ter. Men skal vi for al vor få til å fore byg ge psy kis ke li del ser, må vi ha en helt an nen sats ning på forsk ning. I dag strøs mil li ar dene ut uten at noen bryr seg om det vir ker, om det løn ner seg, om det lar seg iverk sette, el ler om folk vil ha det. Ef fekt, kost nadsef fek ti vi tet, im ple men te ring og bru ker tilfreds het skal vi lære av våre er fa rin ger, må til ta ke ne vur de res vi ten ska pe lig langs alle dis se re la tivt uav hen gi ge di men sjo ne ne, sier Hol te. Man ge jern i il den Hva av det du har opp nådd er du mest stolt av? I ti år har jeg del tatt i ar bei det for å få til en fel les stand ard for psykologutdanningene i Eu ro pa. I fjor re sul ter te det i EuroPsy, som nå er ved tatt av Den euro peis ke fø de ra sjo nen av psykologforeninger (EFPA). Den skal gjel de hele Eu ro pa, 35 land, inklu dert Russ land. Et eget ut valg, Eu ro pean Awarding Committee, der jeg sit ter, skal god kjen ne de uli ke lan de nes søk nad om å få god kjent sin ut dan nel se etter den europeis ke stan dar den. EuroPsy har alle rede gitt et kjem pe løft for psykologutdanningene i Eu ro pa, og stil ler man ge ut ford rin ger også for de nor ske ut dan nin ge ne om de skal hol de euro peisk stand ard-nivå. Ut over det tør han nes ten ikke se seg tilba ke på alt han har vært med på: Sam men med Wil helm Au bert, Wil li am Lafferty, Wil ly Mar ti nus sen og Erik Rin de bi dro han til å få In sti tutt for samfunns forsk ning inn på stats bud sjet tet. Sam men med Ei nar Kring len og se ne re fle re var han med på å byg ge opp In sti tutt for me di sin ske adferds fag ved Uni ver si te tet i Oslo. Han le det opp byg gin gen av ut dan nin gen i kli nisk psyko lo gi og to uni ver si tets kli nik ker ved Univer si te tet i Tromsø og Uni ver si tets sy ke huset Nord-Nor ge. Sam men med Vid je Han sen og Tore Sør lie bi dro han til å byg ge opp Nord-Norsk Psy kia trisk Forsk ningssen ter. Sam men med Jan Ro sen vin ge fikk han etab lert Nord-Norsk Sen ter for Spi sefor styr rel ser, nå inn lem met i Uni ver si tetssy ke hu set Nord-Nor ge. Og sam men med Geir Ste ne-lar sen har han alt så fått lede opp byg gin gen av Di vi sjon for psy kisk hel se i Folkehelseinstituttet. Forsk nings re sul ta te ne mine vil nep pe over le ve meg, men noen av dis se in sti tu sjone ne vil kan skje det, sier han mens vin den for et øye blikk løy er. Kjønns ba lan se og ge ne ra sjonsskif te Det kan bli be tre plass til yng re kvin ner ved universiteta. 27 pro sent av dei til set te i vitskaplege stillingar ved Uni ver si te tet i Ber gen nærmar seg pen sjons al de ren. 252 personar i fas te vitskaplege stillingar ved UiB er mel lom 60 og 69 år. 198 av dei er menn. Uni ver si tets sty ret har kalla det komande ge ne ra sjons skif tet «en gyl len an ledning» til å endra på den skei ve kjønns balan sen ved uni ver si te tet. I dag er ber re 20 pro sent av professorane ved UiB kvinner. Må let er å nå 50 pro sents kjønns balan se i dei høgaste stillingane ved UiB. Vi ser po si ti ve tendensar på førsteamanuensisnivå, men ikkje hjå professorane. Fortset ein slik som i dag, vil ein ha kjønns ba lan se i 2040, sei er likestillingsrådgjevar ved UiB Anne Ma rit Skars bø til På Høy den. 45 pro sent av alle dei nye professorane i 2009 var kvin ner. På sti pen diat- og postdoktornivå er må let om 50 pro sent mel lom dei nytilsette opp fylt. Bio lo gi pro fes sor Vig dis Vand vik, som er fødd i 1968 og dreg den pro fes so ra le snitt al de ren ned, peikar på at kvin ne ne for svinn i stør re grad enn menn i alle ledd i den aka de mis ke kjeda. Ho trur den skeive for de linga vil halda seg, med mind re ein gjer noko ak tivt for å endra dei underliggande år sa ke ne til at det er slik. Ste reo ty pen på ein pro fes sor er jo ein godt vaksen, kan skje litt dis tré, mann. Sli ke ind re bi le te gjer at dei som re krutte rer, ofte ikkje vel kvin ner, og at kvin ner som er ak tuelle for ei pro fes sor stil ling eller eit pre sti sje tungt sti pend ofte ikkje søkjer, sei er ho. Tids skrif tet FOTO: YAY MICRO tidsskrift for norsk psykologforening