regn skap og skatt Sel skaps rett Del I:

Transkript

1 Del I: Samv irkeforetak selskapsrett, regn skap og skatt Den ne del I av ar tik ke len tar for seg ak tuelle pro blem stil lin ger, mo men ter, ut ford rin ger og kon se kven ser som kan være ele men ter i pro ses sen man ge ek si ste ren de sam vir kefore tak må gjen nom for å inn ret te seg etter ny samvirkelov in nen ut gan gen av Artikkelen er forfattet av: A d v o k a t Tore Paulshus De loit te Ad vo kat fir ma AS A d v o k a t f u l l m e k t i g Nils Mug aas De loit te Ad vo kat fir ma AS Stats au to ri sert re vi sor Vi dar Nil sen De loit te AS Sam vir ke fore tak har en lang his to rie (fra mid ten av 1800-tal let), men har inn til re la tivt ny lig ikke vært selskapsrettslig lov re gu lert. 1. ja nu ar 2008 tråd te imid ler tid lov om sam vir ke fore tak (samvirkeloven) av 29. juni 2007 nr. 81 i kraft og har nå vært gjel den de i drøye tre år. For sam vir ke fore tak som er stif tet før lo ven tråd te i kraft, vil det gjel de en fem års over gangs pe ri ode slik at dis se om øns ke lig må ha inn ret tet seg etter samvirkeloven, og re gi strert seg som så dan, se nest in nen ut gan gen av De fire sto re sek to re ne vi ty pisk fin ner sam vir ke fore tak in nen, er bo lig sam vir ke, fiskerisamvirke, land bruks sam vir ke (inn kjøp/salgssam vir ke slak te ri, meie ri, skog bruk) og for bru ker sam vir ke (kjøps sam vir ke, sam vir ke lag). I til legg fin nes sam vir ke fore tak på en rek ke and re om rå der som f.eks.: for sik ring, fi nans, trans portbe drif ter, kraft lag, bar ne ha ger, bygdeservicelag, vann verk, samfunns hus, golf klub ber og nær ra dio er. Iføl ge for ar bei de ne er det om lag 4000 sam vir ke fore tak i Nor ge. I det te num me ret av Re vi sjon & Regn skap vil vi un der ro mer tall I fo ku se re på ak tuelle pro blem stil lin ger, mo men ter, ut ford rin ger og kon se kven ser som kan være ele men ter i den pro ses sen man ge av de ek si ste ren de fore ta ke ne fort satt står over for i over gangs - pe ri oden og ved den even tuelle om dan nin gen til sam vir ke fore tak etter samvirkeloven. Un der ro mer tall II vil vi se på noen vik ti ge ved tekts mes si ge for hold hvor det åp nes for til pas nin ger. I del II av ar tik ke len tar vi for oss en kelte ut valg te em ner in nen sel skaps rett, regn skap og skatt knyt tet til sam vir ker og den nye lo ven hvor vi så langt har er fart at det er ufordringer, uløs te pro blem stil lin ger el ler and re for hold som vi me ner det kan være verdt å be ly se. Vi pre si se rer at vi i ar tik ke len kun vil om ta le sam vir ke fore tak som fal ler inn un der samvirkeloven, dvs. fore tak som fal ler inn un der de fi ni sjo nen i lo vens 1. Det av gren ses mot fore tak som er un der gitt an nen samvirkerettslig lov re gu le ring som bo lig byg ge lag, bo retts lag, for sik rings virk som het som fal ler inn un der for sik ringsvirk som hets lo ven m.fl. I Pro ses sen i over gangs pe ri oden Hva inne bæ rer lo vens ikraft tre del se for sam vir ke fore tak og lig nen de sam men slut nin ger? Sam vir ke fore tak stif tet etter 1. ja nu ar 2008 er re gu lert av samvirkeloven. Sam vir ke fore tak som er stif tet før lo vens ikraft tre del se, vil som nevnt bli un der lagt lo ven når fore ta ket har til pas set ved tek t- e ne til den nye lo ven, og re gi strert seg som sam vir ke fore tak (), se nest in nen ut gan gen av Hvil ke sam men slut nin ger som er å anse som sam vir ke fore tak etter lo ven, av hen ger av om sam men slut nin gen fal ler inn un der de fi nisjo nen i samvirkeloven 1. Hvis fore ta ket fal ler inn un der de fi nisjo nen, plik ter fore ta ket å brin ge ved tek te ne i sam svar med lo ven og re gi stre re seg som et. Er det ikke øns ke lig å bli et un derlagt samvirkelovens reg ler, må sam men slut nin gen or ga ni se res slik at den ikke om fat tes av de fi ni sjo nen i lo vens 1 dvs. sam menslut nin gen kan ikke være or ga ni sert etter sam vir ke prin sip pe ne. Det te kan for ek sem pel være ak tuelt for øko no mis ke for en in ger. Øko no mis ke for en in ger som fal ler uten for de fi ni sjo nen i samvirkelovens 1, vil fort set te å være un der kas tet ulov fes tet for en ings rett. Fore tak som før ikraft tre del sen av samvirkeloven var å anse som sam vir ke fore tak etter ulov fes tet rett som an dels lag (A/L) med øko no misk virk som het el ler et sel skap med be gren set an svar (BA), som ikke fal ler inn un der de fi ni sjo nen i samvirkeloven 1, og som ikke sør ger for å til pas se seg lo ven in nen over gangs pe ri odens ut løp, vil være å anse som et ure gist rert ak sje sel skap etter ak sje - lo vens de fi ni sjon, jf. ak sje lo ven 1 1 (2). An net kan dog føl ge av sær lov giv ning. Sam men slut nin ger som fal ler inn un der de fi ni sjo nen i samvirkeloven, ri si ke rer å bli tvangs opp løst etter krav fra Fore taks re gis te ret der som det ikke har til pas set seg ved tek te ne til den nye lo ven, og re gi strert seg som, in nen ut gan gen av 2012, jf. samvirkeloven 163 nr. 2. Ikraft tre del sen av samvirkeloven inne bæ rer så le des at de al ler fles te sam men slut nin ger tid li ge re or ga ni sert som BA, A/L og S/L og 18 NR. 4 > 2011

2 som fal ler, el ler øns ker å fal le, inn un der de fi ni sjo nen i samvirkeloven 1, må fore ta seg noe i den ne sam men heng. Å sit te på gjer det er ikke et al ter na tiv. Vur de ring av hen sikts mes sig sel skaps form I den pro ses sen som sam men slut nin ge ne står over for frem til ut gan gen av 2012, vil det for man ge være na tur lig å fore ta en bre de re eva lue ring av hvil ken or ga ni sa sjons form virk som he ten er best tjent med. I det føl gen de gis en skje ma tisk over sikt over særtrekk ved ut valg te al ter na ti ve sel skaps for mer som an ses sær lig ak tuelle for den ty pen virk som het vi her snak ker om: Ansvar Antall Formål Krav til EK Begrenset Minst to Brukernytte Forsvarlig ut fra virksomhetens omfang og risiko AS Begrenset En eller Kapitalavkastning Minimum kr flere Stiftelse Begrenset Selveiende Kan både ha økonomisk og ikke-økonomisk Kr (kr for næringsdrivende stiftelser) Ubegrenset solidarisk, personlig ansvar (ANS). Ubegrenset personlig ansvar, delt etter eierandel (DA) Minst to Organisering av økonomisk virksomhet Ikke minstekrav til egenkapital Oppbygging av Skattesubjekt Fordeling av Innflytelse og egenkapital overskudd styring Eget skatte- Fordeles på Basert på én stemme drift, ev. også subjekt medlemmene pr. medlem andelsinnskudd og etter deres spare- og omsetning låneinnskudd gjennom foretaket AS Eget Fordeles på Basert på innskutt drift og tilførsel av skattesubjekt aksjonærene kapital. Jo flere aksjer aksjekapital basert på jo flere stemmer innskutt kapital Stiftelse Gjennom tildeling Eget Kan kun utdeles Selveiende forvaltes av grunnkapital skattesubjekt i tråd med av styret ev. - også stiftelsens overskudd fra drift Ikke Fordeles slik det Slik det går frem av drift skattesubjekt. går frem i selskapsavtalen. I Beskattes hos selskapsavtalen, utgangspunktet én den enkelte normalt etter stemme pr. deltaker deltaker eierandel eller arbeidsinnsats Overdragelse av Oppløsning eierandeler Medlemskap/andeler Gjenværende kan som midler fordeles utgangspunkt ikke på overdras. Foretaket medlemmene kan ikke kjøpes opp etter omsetning med foretaket AS Aksjer kan overdras Gjenværende til andre. Selskapet midler fordeles kan kjøpes opp av ift. innskutt andre kapital Stiftelse Ikke aktuelt Gjenværende midler skal brukes i samsvar med stiftelsens Slik det fremgår av Fordeles i selskapsavtalen. utgangspunktet Utgangspunkt: etter eierandel andeler kan ikke overdras Komplette løsninger til regnskapsbransjen Vi ønsker at et regnskapsbyrå skal ha en enkel, effektiv og forutsigbar IKT-hverdag. Det betyr få, men kunnskapsrike leverandører. Hos DI Systemer handler du direkte med leverandøren av produksjons-, drifts- og kvalitets-sikringssystemet uten mellomledd. Vil du ha tilleggsløsninger som for eksempel skanning og avstemming, tar vi ansvar for leveransen. Ønsker du ekstern IKT-drift (ASP-løsning), kan du over-late det til samme leverandør. Erfaringer og nye ideer utveksles i eget brukerforum. DI Systemer ønsker også å tilfredsstille krav og ønsker om løsninger fra byråets kunder. Vi kan hjelpe deg med elektronisk transaksjonsutveksling med for eksempel bransjespesifikke løsninger, onlineløsninger eller tilgang til egne data via en internettportal. Dette er hva vi mener med komplette løsninger til regnskapsbransjen. E-post: di@disystemer.no Telefon: [Trondheim] [Oslo] En enkel, effektiv og forutsigbar IKT-hverdag NR. 4 >

3 Kartlegge Implementering Selskapsrettslig beslutning Internprosess Utrede konsekvenser Tiden går fort Lovens ikrafttredelse Overgangsperiodens utløp loven obligatorisk Be slut nings pro ses sen og tids lin je Et ter som vi alle rede be fin ner oss i 2011, har man nå un der to år på å kom me i havn med pro ses sen. Der som pro ses sen ikke alle rede er i gang, er det på høy tid å be gyn ne. En slik pro sess tar gjer ne len ger tid enn man først så for seg, dess uten sik rer det at man fak tisk bru ker den ti den man tren ger både for å kom me frem til de bes te løs nin ge ne og for å ha en god for ank ring for dis se blant le del se, an sat te, med lem mer, ei ere mv. Hvor dan sam men slut nin gen leg ger opp den ne be slut nings pro ses sen, vil selv sagt va rie re ut fra de kon kre te for hold. Pro sessen vil imid ler tid kun ne in ne hol de fasene du ser i figuren over. Den før s te fa sen vil ty pisk bli be nyt tet til kart leg ging og et na tur lig start punkt er hvor vidt en er om fat tet av samvirkeloven. Det er ikke nød ven dig vis opp lagt i alle til fel ler. En sam men stil ling av virk som - he tens ved tek ter, fak tis ke orga ni se ring og drift opp mot samvirkelovens de fi ni sjon i 1 er en nød ven dig øv el se. En må selv sagt set te seg inn i den nye lo ven og dens be stem mel ser. Det kan vi de re være hensikts mes sig å be nyt te an led nin gen til å eva luere hvor virk som he tens stå sted er i dag og hvor dan man ser for seg vi de re ut vik ling. Har da gens sel skaps form his to ris ke år saker, og er man med frem ti dens sce na rio bed re tjent med en an nen sel skaps form? Kart - leg ging av de uli ke ak tuelle sel skaps for me ne kan være ak tuelt i den ne fa sen. Vi har kalt fase to ut red ning av kon se kven ser og ten ker her både på hvil ke kon se kven ser samvirkelovens be stem mel ser vil få der som man vel ger å bli og even tuelle kon sekven ser av å vel ge en an nen sel skaps form. Når be slut nings grunn la get er på plass, vil det som of test føl ge en in tern pro sess, fase 3, hvor hele or ga ni sa sjo nen in vol ve res i pro ses sen med å ten ke end rin ger, får forelagt be slut nings grunn la get og får an led ning til å gi inn spill i pro ses sen. Den in ter ne pro ses sen vil mun ne ut i en selskapsrettslig be slut ning, fase 4. Samvirkeloven 163 nr. 2 inne hol der et unn tak fra det all men ne flertalls kra vet ved ved tekts end rin ger slik at vedta ket kan fat tes av års mø tet med fler tall av de av git te stem me ne. For må let med be stem mel sen er å let te gjen nom fø rin gen av nød ven di ge ved tekts end rin ger. En de lig skal end rin ge ne im ple men te res i or ga ni sa sjo nen, fase 5. II Til pas ning til samvirkeloven Vik ti ge ved tekts mes si ge for hold hvor det åp nes for til pas nin ger Når det er be stemt at fore ta ket skal være et sam vir ke fore tak, må ved tek te ne til pas ses kra vene i samvirkeloven. Av samvirkeloven 10 frem går mi ni mums kra ve ne til hva ved tek te ne skal in ne hol de. Det er dog fle re vik ti ge ved tekts mes si ge for hold hvor det åp nes for til pas nin ger. Et grun dig for - ar beid i for bin del se med ut for min gen av ved tek te ne er der for svært vik tig. Ret ten til med lem skap/medlemskapsbegrepet Et grunn leg gen de samvirkeprinsipp er ret ten til med lem skap, dvs. at det i sam - vir ker i ut gangs punk tet er fri vil lig og åpent med lem skap. I lo vens 14 er det te kommet til ut trykk ved at alle som kan få sine øko no mis ke in ter es ser va re tatt av et samvir ke fore tak, har rett til med lem skap. I ved tek te ne kan det imid ler tid set tes vilkår for å bli med lem og for å være med lem så langt det er sak lig grunn for det. Det sent rale spørs mål er da hva som er sak lig grunn. Med lem skap kan nek tes ut fra både ge ne rel le og kon kre te om sten dig he ter. Ved vur de rin gen må det leg ges vekt på fore ta kets for mål, drift og egen art. I et meie ri sam vir ke bør man for ek sem pel kun ne be gren se medlems kret sen til mel ke pro du sen ter og stil le krav om at le vert melk har en viss kva li tet. Et an net ek sem pel kan være at man i et an delslag som eier en ga ra sje, må være eier av bo lig som har rett til ga ra sje i ga ra sje an leg get. For at en nek tel se skal være gyl dig, kre ves det at den tar sik te på å frem me fore ta kets in ter esser, at den er til strek ke lig tungt vei en de i lys av prin sip pet om åpent med lem skap, er sak lig i for hold til den prak sis fore ta ket el lers føl ger i sli ke sa ker (li ke be hand ling) og ikke er i strid med ufra vi ke li ge lov reg ler (f.eks. dis kri mi ne rings for bu det i EØS-av ta len). Her er det vik tig at fore ta ket nøye vur de rer sitt medlemskapsbegrep og hvil ke vil kår som skal set tes. Hvert med lem har i ut gangs punk tet én stem me. Ved tek te ne kan in ne hol de be stemmel ser om at med lem met kan ha fle re stemmer, men da kun der som stem me ne blir for delt på med lem me ne etter de res om set ning med fore ta ket, jf. 38 (2). Det be mer kes at der som et fore tak i dag både har pas si ve og ak ti ve med lem mer, kan det te gi ut ford rin ger da dis se i vis se si tua sjo ner kan ha mot stri den de in ter es ser. En del av vur de rings pro ses sen kan være om det te skal opp rett hol des frem over. For måls be skri vel sen Lo vens 10 nr. 3 be stem mer at ved tek te ne skal angi hva slags virk som het fore ta ket skal dri ve. Også her er det vik tig å ha grun dig vur dert be skri vel sen av hvil ken ak ti vi tet som skal ut øves (og ikke ut øves) og få ut trykt det te så pre sist som mu lig. For målsbe skri vel sen har be tyd ning både for medlemskapsbegrepet og for om det skal åp nes for even tuelle pas si ve med lem mer. Over gang av med lem skap Hovedreglen er at med lem skap ikke er om set te lig, alt så at over dra gel se ikke kan skje. Et sam vir ke fore tak kan der for i motset ning til for ek sem pel et ak sje sel skap ald ri kjø pes. Ut gangs punk tet med at et må ha mer enn ett med lem, lig ger også til grunn for det te, dvs. at et ald ri kan være et hel eid dat ter sel skap. Unn tak fra ho ved re ge len er der som medlem skap er knyt tet til fast eien dom. Medlem skap kan da over dras til nytt med lem sam men med ei en dom men med mind re ved tek te ne sier noe an net. 20 NR. 4 > 2011

4 Revisorforeningen og Storebrand Bank har inngått en avtale du kan få glede av! Revisorforeningen har på vegne av sine medlemmer inngått en avtale med Storebrand Bank om gunstige betingelser på lån og innskudd. Storebrand Bank er en moderne direktebank, som leverer et fullverdig banktilbud. Sjekk hvor mye du kan spare på å benytte deg av de eksklusive betingelsene, og kontakt gjerne en av våre rådgivere direkte på eller gå inn på Vi tilbyr medlemmene i Revisorforeningen følgende betingelser: Innskuddsrente inntil 3,10% over Boliglånsrente 3,10% nom. (3,18% eff.)* *Gjelder lån i Storebrand Kredittforetak AS over 2 mill. innenfor 75% av boligens verdi nedbetalt over 20 år som annuitetslån. Inkl. termingebyr. - tlf

5 Man kan også ved tekts fes te den mot sat te ho ved re gel, dvs. at over dra gel se til nytt med lem skal være til latt. En slik ad gang til over dra gel se for ut set ter dog sam tyk ke fra sty ret, dag lig le der el ler and re. Opptjent felleseid andelskapital (kollektiv egenkapital) Innskutt andelskapital Over dra gel sen inne bæ rer over fø ring av ret tig - he ter og for plik tel ser som har sam men heng med med lem ska pet, men tid li ge re med lem be hol der øko no mis ke for plik tel ser over for samvirkeforetaket med mind re ved tek te ne el ler sær skilt av ta le med fore ta ket til sier noe an net. Øko no mis ke for plik tel ser dek ker både pen ge- og naturalforpliktelser. Bruk av års over skudd Før om dan ning til Utdelingsadgangen (et ter be ta ling) frem til en even tuell om dan ning til re gu le res av ulov fes tet rett. Av ulov fes tet rett føl ger det at ret ten til et ter be ta ling kan re gu le res i ved tek te ne. Uten slik re gu le ring er det som ho ved re gel an tatt at med lem me ne ikke har krav på et ter be ta ling. Etter ulov fes tet rett er det så le des an tatt at det er to mulig he ter for bruk av års overskud det: Et ter be ta ling til med lem me ne og/el ler Av set ning til kol lek tiv egen ka pi tal Et ter be ta ling må skje etter sam vir keprin sip pe ne, dvs. for de lin gen må ty pisk skje etter med lem me nes sam han del med fore ta ket (patronasjeprinsippet). Etter om dan ning til Samvirkeloven gir in gen lov fes tet rett til et ter be ta ling el ler lig nen de. Mu lig an vendel se av over skudd må være ved tekts fes tet. Der som man unn la ter å re gu le re bruk av over skudd i ved tek te ne, vil even tu elt årsover skudd bli en del av den kol lek ti ve egenka pi ta len som er å anse som in ne låst ka pital, dvs. ka pi tal som med lem me ne i ut gangs punk tet ikke kan få til gang til. Tilgang vil even tu elt først fore lig ge ved av vikling av fore ta ket, av hen gig av ved tekts re gule rin gen på det te punk tet, se punk tet Oppløs ning neden for. Samvirkeloven og 32 an gir føl gen de al ter na tiv bruk: Et ter be ta ling, 27 Av set ning til etterbetalingsfond, 28 Av set ning til medlemskapitalkonti, 29 For rent ning av andelsinnskudd el ler medlemskapitalkonti, 30 I til legg nev ner vi i den ne sam men heng at det kan ved tekts fes tes at samvirkeforetaket skal kun ne yte kon sern bi drag, 32. En slik ved tekts fes ting er nød ven dig for at av gi vel se av kon sern bi drag skal være lov lig. 28 Etterbetalingsfond d 27 Etterbetaling Årsoverskudd Konsernbidrag Forrentning Medlemskapitalkonti Man må der for nøye over veie hvil ke in stru men ter som er hen sikts mes sig og øns ke lig å be nyt te for fore ta ket og påse at dis po ne rin gen av års over skudd ved tekts fes tes. 4.5 Sty rings or ga ner Års mø tet (samvirkeforetakets øver ste myn dig het) og sty ret er de to ob li ga to ris ke selskapsorganene etter samvirkeloven. Sty ret skal ha minst tre sty re med lem mer, der som ikke vedtek te ne sier to. Både for års mø tet og sty ret er det en rek ke be stem mel ser med krav til fler tall ved be slut nin ger ( 53, 54, 103, 120 og 127 for års mø tet og 86, 87 og 88 for sty ret). Det te er mi ni mums krav hvor det kan stil les ster ke re fler talls krav i ved tek te ne. Når det gjel der fri vil li ge or ga ner, er det lo vens ut gangs punkt at sam vir ke fore tak skal ha dag lig le der. Der som fore ta ket ikke øns ker å ha dag lig le der, må det te frem gå av ved tek t- e ne. Re pre sen tant skap og kon troll ko mi té er and re fri vil li ge or ga ner. Beg ge vel ges av årsmø tet. Et re pre sen tant skap skal føre til syn med at for må let til fore ta ket blir frem met i sam svar med lov, ved tek ter og ved tak i års mø tet, og el lers ut fø re opp ga ver som er fastsatt i ved tek te ne. Kon troll ko mi te en skal føre til syn med fore ta kets virk som het og se til at fore ta ket føl ger lo ver, for skrif ter, vil kår, ved tek ter og ved tak som or ga ne ne i fore ta ket har fat tet. Et re pre sen tant skap er et til syns or gan som i ved tek te ne gjer ne også kan til de les and re opp ga ver, mens en kon troll ko mi té har en mer ren dyr ket kon troll funk sjon. Bakgrun nen for at samvirkeloven har egne be stem mel ser for dis se valg frie or ga ne ne, er at en del ek si ste ren de sam vir ke fore tak har re pre sen tant skap el ler kon troll ko mi té. 4.6 Opp løs ning Om ikke an net ved tekts fes tes, har med lem me ne krav på ut de ling av andelsinnskudd og in ne stå en de på medlemskapitalkonti. Even tuelle gjen væ ren de mid ler ut over det te (kol lek tiv egen ka pi tal) skal som ut gangspunkt gå til samvirke el ler all mennyt ti ge for mål. For de ling på med lem me ne kre ver hjem mel i ved tek te ne og må være ba sert på om set ning med med lem me ne. Man skal også være opp merk som på at om man øns ker en ved tekts end ring på det te punk tet på et se ne re tids punkt, kan det te in ne bæ re krav om 4/5 fler tall, at det fore lig ger sak lig grunn for endrin gen og god kjen nel se fra Stiftelsestilsynet. III Av slut ning Det er vår er fa ring at ar bei det med over gang til er tid kre ven de med man ge vik ti ge og sent rale for hold som må kon klu de res. Til dels kan det være mot stri den de in ter es ser i til legg til man ge his to ris ke og fø lel ses mes si ge for hold som må hensyntas. Det er der for vik tig å plan leg ge en god pro sess ikke minst tids mes sig, vur de re hvil ke for hold som i det kon kre te til fel let er sær skilt vik tig, hvem som bør in vol ve res og hvil ken fag lig- og er fa rings kom pe tan se man kan trek ke på. Vi har her prøvd å be ly se en del for hold som vi i prak sis har sett som sent rale. I Del II vil vi be ly se kon kre te for hold knyt tet til sel skaps rett, regn skap og skatt hvor vi har er fart be ty de li ge ut ford rin ger. 22 NR. 4 > 2011