skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

Transkript

1 FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter i Afgha ni stan og en trus sel mot ri kets sik ker het. Kø ben havn by rett men te imid ler tid at bo ken ikke kun ne stop pes, og et vik tig ar gu ment var at hele el ler de ler av bo ken al le re de var pub li sert av avi sen Po li ti ken og på in ter nett. I til legg er for fat ter og for lag an meldt for brudd på mi litær taus hets plikt samt brudd på straf fe lo vens be stem mel se om ri kets sik ker het. Vig mo stad & Bjør ke har vur dert det te i for bin del se med en norsk ut ga ve. All den tid bo ken ek si ste rer i dansk ut ga ve både på pa pir og på nett, vil en norsk ut ga ve ju ri disk sett ikke ha noe å si for den retts li ge si tua sjo nen i Dan mark. Vi vur de rer det som lite sann syn lig at ut gi vel sen i Nor ge vil få retts lig et ter spill her i lan det. For la get me ner vi de re at bo ken er vik tig for å for stå hva det in ne bæ rer å være sol dat i Af gha ni stan. Den gir et helt unikt innblikk i en vir ke lig het vi el lers er av skå ret fra å få kunn skap om. Kan bo ken også gi et bil de av nor ske sol da ters vir ke lig het i Af gha ni stan? For la get har kon tak tet flere som har kunnskap om det te, men in gen har øns ket å stå frem og langt mind re bli opp fat tet som part i den opp he te te stri den om bo ken som på går i Dan mark. Jar le Tran øy vil for noen være kjent som en of fent lig de battant og of fi ser med er fa ring fra Af gha ni stan. For la get kon tak tet Tran øy og spur te om han kun ne ten ke seg å lese og even tu elt skri ve et for ord. Han sa ja til å lese bo ken, men av slo et ter på å 5

2 skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. Jar le Tran øys svar til for la get (om hvor for han ikke vil skri ve et for ord): Jeg vi ser til din fore spør sel om å skri ve et for ord til den norske ut ga ven av boken Jægeren og kan med det te be kref te at jeg har mot tatt og lest gjen nom over sendt ma nu skript. Per son lig fin ner jeg boken både spen nen de og in ter es sant, og et ter min vur de ring høyst re le vant også for til sva ren de norsk «je germil jø». (Der som vi ser bort fra at våre sol da ter ikke har vært i Irak.) Vi de re opp le ver jeg boken som et brenn ak tu elt bi drag i for hold til den kam pen jeg selv skrev om i min kro nikk i Dagbla det 2. ok to ber, og som jeg an tar er grunn la get for din henven del se. Li ke vel, og et ter nøye vur de rin ger, har jeg kon klu dert med at jeg ikke øns ker å skri ve et for ord til den nor ske ut ga ven. Grun nen til det er gan ske en kelt at det te er en dansk soldats sub jek ti ve be skri vel ser av en helt spe si ell tje nes te, ved en helt spe si ell av de ling, som jeg ikke har noen di rek te kjenn skap til. Og selv om vi i Nor ge har til sva ren de av de lin ger, re pre sente rer også dis se, i lik het med i Dan mark, et gan ske luk ket og til dels my te om spun net mil jø, hvil ket jeg som or di nær of fi ser i bes te fall be fin ner meg i en slags rand so ne til. Hvor vidt de his to rie ne som Thomas Rathsack her for tel ler er over før ba re til nor ske for hold, vil der for en hver le ser med et mi ni mum av kjenn skap til det nor ske For sva ret, selv ha like gode (el ler dårli ge) for ut set nin ger for å vur de re som un der teg ne de. En an nen grunn er at det i boken frem kom mer for hold som et ter mine be greper in ne bæ rer et klart brudd med fol keret tens reg ler for krig fø ring (ka pit tel 14). Og ved å si noe som helst om det te (les: om det kan ten kes at nor ske spe si al sol da ter har vært med på til sva ren de), står jeg på den ene si den i fare for å frem stå som blå øyd og naiv, og på den and re, for å ret te helt ubegrunnede mistan ker mot egne kol le ga er. Noe som betyr at jeg straks vil begå den sam me synd som jeg selv be skylder and re for: å syn se og mene i hytt og vær, uten om tan ke for 6

3 hvem el ler hva som ram mes av mine yt rin ger (jf. min nevn te kro nikk). Det te ver ken vil el ler kan jeg der for skri ve noe om. Det te i kom bi na sjon med de nok så de tal jer te be skri velse ne av hvor dan dis se «je ger ne» ope re rer, hvil ket tre ningsnivå og hvil ke ka pa si te ter de re pre sen te rer, in ne bæ rer slik jeg vur de rer det, et po ten si al for en type opp merk som het, også her i Nor ge, som jeg ikke øns ker å bli as so si ert med. Gitt det fak tum at ut gi vel sen i Dan mark al le re de har skapt medie storm og så pass høye bøl ger at en dansk for svars sjef har måt tet fra tre sin stil ling et ter at for svars mi nis te ren had de stilt sin plass til dis po si sjon! Når det te er sagt, øns ker jeg li ke vel boken vel kom men, idet jeg opp le ver den som en åpen og god be skri vel se av de yt ter ste kon se kven se ne av den kam pen som vårt de mo kra t is ke samfunn fø rer mot in ter na sjo nal ter ror. Og ikke minst vi ser den hvil ke kon se kven ser den ne kam pen kan gi seg ut slag i for en av de utal li ge ak tø re ne som på det (in ter-)na sjo na le sam funns veg ne spil ler en ak tiv rol le. Slik sett me ner jeg at boken også i Nor ge kan tje ne som en vik tig på min nel se og støt te. På minnel se for det sam fun net som våre sol da ter kjem per på veg ne av, og støt te, i kraft av økt for stå el se og inn sikt over for de solda te ne som fak tisk yter og har ytt en inn sats! Salt nes, 18. ok to ber 2009 Jar le Tran øy «Her har vi som po li tis ke myn dig he ter et an svar, sam men med den mi li tæ re le del sen og sol da te ne selv. Gjen nom å in for me re ty de lig om hvor for vi er i Af gha ni stan og gjen nom mest mu lig åpen het om hva vi gjør der, kan vi sør ge for at opp slut nin gen om vårt en ga sje ment hol der seg høyt i Nor ge.» For svars mi nis ter Anne-Gre te Strøm-Erich sen (Dag bla det, 10. ok to ber 2009) i sitt svar på Jar le Tran øys kro nikk (i sam me avis, 2. ok to ber), hvor han blant an net skri ver om kam pen for støt te, aner kjen nel se, og til strek ke lig for stå el se blant våre egne.

4

5 FORORD Lose your dreams and you could lose your mind syn ger Mick Jag ger i Rol ling Sto nes sang om Ruby Tuesday. Jeg vil gjøre or de ne til mine. Si den jeg som gutt un ge lek te sol dat, had de ut plas se rin gen i åt ten de klas se i Den Kon ge li ge Liv gar de og senere drøm te om å kom me inn i Jægerkorpset, har drømmen og li vet vært ett for meg. Da jeg be gyn te å drøm me om en kar rie re i Jægerkorpset, tren te jeg svært in ten sivt for å nå må let. Be løn nin gen fikk jeg da jeg 23 år gam mel i 1990 et ter fem år som ser sjant i Liv gar den sus te gjen nom Jægerkorpsets opp taks prø ver og kun ne ifø re meg den vin rø de be re ten som be vis på at jeg var je ger. Man ge års mål be visst tre ning had de bå ret frukt, og jeg vil all tid hus ke det kurs le de ren sa da han et ter enda en ut mat ten de hel ve tes uke på as pi rant kur set eva lu er te de åtte je ger as pi ran te ne som var igjen av de 94 som had de star tet: «Rathsack, det er for godt til å være sant.» Det te skri ver jeg ikke for di jeg sy nes jeg er et spe si elt frem ra gen de men nes ke. På in gen måte. Jeg har man ge svakhe ter og dår li ge si der. Men drøm men om å bli je ger sol dat brak te fram det bes te i min per son lig het. Jeg var pri vi le gert som had de et klart og vel de fi nert mål, og jeg bruk te all min po si ti ve ener gi og kon sen tra sjon for å nå det. In gen støy fra hver da gen, in gen for styr ren de ele men ter, in gen be kym ringer. Bare en svart-hvit ver den som be sto i å sove, spi se og tre ne. På den må ten fikk jeg et men talt over skudd og kun ne pre ste re mak si malt. 9

6 10 Et kon ven sjo nelt og for ut si ge lig liv har ald ri vir ket sær lig for lok ken de på meg. Jeg har all tid hatt en trang til å ut forske, opp le ve og opp da ge. Å føle at jeg le ver. For meg er dét det av gjø ren de i li vet. Jeg vet at jeg vil le bli ulyk ke lig hvis jeg måt te se til ba ke på et liv uten in ten si tet og ner ve. Som sol dat i Jægerkorpset som je ger har jeg levd et liv som fullt ut har gitt meg det jeg har drømt om. I be gyn nel sen måt te gut te drøm men imid ler tid vike for skuf fel se. Jeg inn så at Jægerkorpset og det dan ske For sva ret et ter flere tiår med kald krig på in gen måte var for be redt på ope ra tiv tje nes te. Da jeg er kjen te det, be stem te jeg meg for å for la te korp set for å søke nye vei er. De før te meg til vidt for skjel li ge de ler av ver den som Sør-Ame ri ka, Kau ka sus og Af gha ni stan, og til yr ker som IT-eks pert, fo to graf og mi neryd der i en pri vat mi ne ryd dings or ga ni sa sjon. Så kom 11. sep tem ber Ter ror fly ene som an grep World Tra de Cen ter og hele den vest li ge si vi li sa sjo nen, fikk meg til igjen å trek ke i Jægerkorpsets uni form. I Af gha ni stan ble jeg en del av den første egent li ge krigs inn sat sen i Jægerkorpsets his to rie med en he ten Task Force Ferret, som var en del av den in ter na sjo na le eli te en he ten Task Force K-Bar under le del se av de ame ri kan ske eli te styr ke ne. I Af gha ni stan var jeg spreng nings eks per ten i min je ger patrul je. I da ge vis be fant jeg meg på få kvad rat me ter sto re av satser i de af ghan ske fjel le ne sam men med pat rul je ka me ra te ne mine for å fore ta ob ser va sjo ner av Ta li ban og al- Qaida slik at de senere kun ne bli til in tet gjort av bom be fly. Senere kom jeg til Irak, der jeg i mer enn ett år del tok i ope ra sjo ner ret tet mot den beryktede JAM-mi lit sen, og funger te for første gang i Jægerkorpsets og For sva rets his to rie som liv vakt i en re gu lær krigs so ne. De som le ser den ne bo ken, bør ikke for ven te å få høre om vold som me kamp hand lin ger, ku ler om øre ne og blod til knes. Å være je ger sol dat er først og fremst kuns ten å ope re re ubemer ket. For oss je ge re hand ler det of test om ikke å bli opp da get, om ikke å kom me i kamp. Den sen tra le opp ga ven vår i de fles-

7 te ope ra sjons ty per er å for bli usett. Suk sess kri te ri et er å tren ge inn, ob ser ve re, ope re re og kom me ut igjen uten at det blir løs net ett skudd. Vi er spe sia lis ter i å inn hen te in for ma sjon, og det lar seg ikke gjøre hvis man sprer død og øde leg gel se rundt seg. Le ser ne kan der imot for ven te å høre om dra ma ti ske fallskjerm hopp og nær dø den-opp le vel ser, noen av ver dens bes te øv el ser for eli te sol da ter, gra na ter, veisidebomber, selvmords ak sjo ner, un der co ver-ope ra sjo ner med je ge re forkledd som af gha ne re, fy sis ke li del ser i fi en de land, fa re full ferd gjen nom af ghan ske klo ak ker og mø ter med fi en den ansikt til an sikt. En an nen mu sikk le gen de, Bono fra U2, sa en gang at han ikke had de re spekt for me dal jer og or de ner, men der imot for arr. Slik fø ler jeg det også. Jeg har ald ri vært opp tatt av me dal jer, ut mer kel ser og fine uni for mer. Li ke vel er det én jeg er spe si elt stolt over å ha mot tatt: The Presidential Unit Citation Award. Den fikk vi et ter å ha del tatt i Jægerkorpsets ope ra sjo ner i fjel le ne i Af gha ni stan i Det er den høy este ame ri kan ske ut mer kel sen som blir gitt til mi li tæ re en heter, og den ble over rakt per son lig av USAs pre si dent til min øverst kom man de ren de, oberst løyt nant Frank Lissner. Jeg er stolt av den for di jeg som sol dat for en li ten na sjon var en del av en en het som ut ret tet noe stort. I de ti åre ne mine som je ger sol dat ar bei det jeg sam men med noen av ver dens bes te eli te en he ter og møt te man ge frem ragen de sol da ter, og jeg vil våge å på stå at ka me ra te ne mine i de dan ske je ger pat rul je ne er blant ver dens bes te eli te sol dater. Vi er ikke blant de best ut styr te el ler de mest res sursster ke, men det men nes ke li ge ma te ria let i Jægerkorpset er et ter min me ning i ver dens klas se. Det er der for vi gang på gang skil ler oss po si tivt ut fra and re na sjo ners eli te en he ter på øvel ser og fel les ope ra sjo ner. Det te er ikke ut trykk for en over dre ven selv til freds het, det er min ær li ge og opp rik ti ge 11

8 me ning og noe vi også får høre fra eli te part ner ne våre i and re lands styr ker. Jeg er den første je ger sol da ten som skri ver om korp sets opera sjo ner i krigs so ner. Det gjør jeg for di jeg i åre nes løp har støtt på man ge my ter og vrang fore stil lin ger om Jægerkorpset og hva det vil si å være je ger sol dat. For de fles te er det te na tur lig vis en frem med ver den, og jeg har opp levd at det i van li ge dans kers be visst het fin nes man ge ste reo ty pe bil der av den ne ver de nen. Selv fa mi li en og nære ven ner har bare en vag idé om hva job ben min in ne bæ rer. Dess uten me ner jeg at den dan ske be folk nin gen har rett til og krav på å få vite hva alle skat te pen ge ne som går til de his to ris ke krigs inn sat se ne i Irak og Af gha ni stan, blir brukt til. Med den ne bo ken for sø ker jeg å gi et rea lis tisk og ær lig inn blikk i den ne ver de nen. Na tur lig vis har jeg be skre vet den slik at jeg ikke kom pro mit te rer mine kol le gers og For sva rets sik ker het. Bo ken er de di kert til ka me ra te ne mine i pat rul je ne, de opera ti ve je ger ne. Noen av dem har jeg måt tet slø re og ano nymi se re i bo ken, i lik het med en kel te navn på øv el ser, ope rasjo ner og steds navn. En del av et even tu elt over skudd fra bo ken vil jeg do ne re til Jægerkorpsets Pa ro le fond. Til slutt vil jeg un der stre ke at den ne bo ken gir ut trykk for mine egne opp le vel ser, per son li ge hold nin ger og syns punkter. Den re pre sen te rer der for hverken Jægerkorpsets el ler For sva rets hold nin ger og syns punk ter. Thomas Rathsack Je ger nr. 229