Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Transkript

1 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li tikk, lønns- og fag po li tis ke spørs mål og ak tuelle sam funns te ma er. Send ditt bi drag til: Tids skrift for Norsk Psy ko log for en in g Post boks 419, Sen trum 0103 Oslo Spesialisthelsetjenesten vegrer seg for å ta imot,, asylsøkere som pasienter Anne Cecilie Johnsen og Reidun Brunvatne Psykologene kan også behandle friske mennesker, men det er vel ikke først og fremst derfor vi utdannes til,, helsepersonell? Envor M. Bjørgo Skårdalsmo debatterer coaching Det å skulle ivareta to profesjoner gjør det vanskeligere for foreningen å kommunisere hvem de representerer Yngre psykologers utvalg om å åpne opp for EuroPsy-mastere Frem med frykt i psy kisk helse vern? Etter fle re års er fa ring i ar beid med asyl sø ke re ved et mig rasjons hel se sen ter vå ger vi den på stan den at spe sia list hel setje nes ten i en del til fel ler veg rer seg for å ta imot asyl sø ke re som pa si en ter. Anne Ce ci lie John sen Spe sia list i kli nisk psy ko lo g, Vest fold Mig ra sjons hel se sen ter Rei dun Brun vat ne Lege, spe sia list, spe sia list i all menn me di sin og bar ne psy kia tri, Vest fold Mig ra sjons hel se sen ter DE BATT: FREM MED FRYKT Asyl sø ke re som tren ger be hand ling fra spe sia list hel se tje nes ten i psy kisk helse vern blir i dag av vist på svik ten de grunn lag. Ar gu men ta sjo nen bak av vis nin ge ne vir ker vi ka rie ren de, hev der John sen og Brun vat ne i det te inn leg get. Det er al vor lig at psy kisk syke asyl sø ke re der ved får man gel full opp føl ging, noe som kan føre til ut vik ling av kro nis ke til stan der og ge ne relt va rig funk sjons ned set telse. Trau ma ti ser te flykt nin ger som ikke får behand ling, blir ofte iso ler te, hav ner uten for ar beids li vet og får pro ble mer med in te grering i det nor ske sam fun net. Man ge av begrun nel se ne som gis ved av slag på hen visnin ger, fin ner vi både uri me li ge og spri ken de. Vi und res om dis se re pre sen terer vi ka rie ren de for mu le rin ger for un derlig gen de fø lel ser av usik ker het og hjel peløs het for år sa ket av fle re for hold. Myn dig he te nes ret nings lin je slår fast at asyl sø ke re har rett til be hand ling i spe sialist hel se tje nes ten. Den type tan ke gang vi har møtt, ty der på at det te ikke et ter le ves i prak sis. Kom mer med tung ba ga sje På basis av fle re års ar beid med asyl sø ke re i tverr fag lig hel se team i før s te lin jen har vi so lid er fa ring fra sam ar beid med spe sia listhel se tje nes ten. For det mes te har sam arbeidet vært bra, men på en kelte om rå der har det vært van ske lig. Sær lig har det vært frust re ren de ikke å opp nå et fun ge ren de sam ar beid rundt de al vor lig syke med tunge per son lig hets for styr rel ser og psykoseproblematikk, og de som har al vor lig grad av PTSD-sym pto mer etter over grep, krigshen del ser og tor tur. Asyl sø ke ren be fin ner seg i en me get kreven de situa sjon. De fles te kom mer fra land som er pre get av krig, for føl gel se og hyp pige brudd på men nes ke ret tig he te ne, i dag ho ved sa ke lig Af gha ni stan, Tsjet sje nia, Irak, Iran og So ma lia. Asyl sø ker ne kom mer til Nor ge for å søke trygg het og be skyt tel se, de fles te har lidd sto re tap, og re la tivt man ge er al vor lig trau ma ti sert. Man ge har bak seg en fa re full og psy kisk be las ten de flukt på ett til to år før de an kom mer Nor ge. Nye re forsk ning vi ser også at den lan ge ven te tiden på nor ske asyl mot tak er ned bry ten de for psy kisk hel se. Do ku men ter te stort li del ses trykk Psy ko log spe sia lis ten i team et vårt ved Vestfold Mig ra sjons hel se sen ter har ut re det ca. 100 asyl sø ke re på to år. De var hen vist fra fast le ge i team et for ut red ning av psy kis ke vans ker el ler kom for di de selv had de øns ke om psy ko log sam ta le. Alle had de PTSD- 856 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

2 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar HOL DES UTE: Be hand le res usik ker het, hjel pe løs het og mang lende kom pe tan se fø rer til at asyl sø ke re hol des bor te fra be hand ling i spe sia listhel se tje nes ten. Foto: YAY Micro sym pto mer, med for høy et fy sio lo gisk ak tive ring, søvn pro ble mer og psy ko so ma tis ke sym pto mer. Ca. halv par ten av de hen vis te had de opp levd grov vold, vold tekt og/el ler mis tet med lem mer av nær fa mi lie. Det var 13 per so ner som had de opp levd stat lig påført tor tur. De som had de opp levd de alvor lig ste hen del se ne, had de of test også de al vor lig ste symp to me ne, som tyng re depre sjon, be ty de lig dis so sia ti ve opp le vel ser og psy ko tis ke sym pto mer. I til legg var det noen med tun ge per son lig hets for styr rel ser og psy ko tis ke li del ser. Man ge av pa sien te ne ble be hand let av psy ko lo gen selv, av kom mu nalt psy kisk hel se team el ler de fikk støt te sam ta ler hos fast le gen, mens et lite ut valg av de dår lig ste pa sien te ne ble hen vist vi de re el ler for søkt hen vist vi de re til spe sia list hel se tje nes ten. Hen sik ten med hen vis nin gen var ofte å få i gang et sam ar beid rundt de dår lig ste pasien te ne. Spe sia list hel se tje nes ten veg ret seg like vel for å ta imot dis se, som først fikk hjelp da de res sym pto mer had de es ka lert til et nivå da akutt tvangs inn leg gel se ble nød ven dig. Sam arbei det med akutt en heten har vært bra, men fag lig er det uhel dig å på fø re pa si en ter tvangs inn leg gel ser som kun ne vært fore byg get ved tid li ge re in terven sjon. Av vist uten gode grun ner For ut for hen vis nin gen til spe sia list hel setje nes ten var det gjort en grun dig vur de ring av både er fa ren fast le ge og psy ko log spe sialist. Til vår over ras kel se ble de fles te av disse like vel av vist, med uri me li ge be grun nelser. For å syn lig gjø re dis kre pan sen mel lom hvor dan vi vur der te situa sjo nen og hvordan spe sia list hel se tje nes ten har tenkt, har vi valgt å ta ut gangs punkt i kon kre te, og ofte fore kom men de, be grun nel ser som er gitt ved skrift li ge av slag på hen vis nin ger eller i mø ter. Un der har vi lis tet opp be grun nel ser for av slag som våre hen vis te pa si en ter har mottatt, samt en type ar gu men ta sjon vi har møtt i di ver se mø ter med spe sia list hel setje nes ten. Vi tar for be hold om at de er tatt ut av sin sam men heng. Det er imid ler tid slik at fle re av dis se ut ta lel se ne er gjen gange re i av slags brev, det er ikke en gangs til feller. De fles te ut sag ne ne er gjen tatt i fle re sam men hen ger, og det er der for grunn til å ten ke at det ikke er til fel dig, men ut trykk for en ten dens det er vik tig å få frem. Be grun nel ser for ikke å ta asyl sø ke re i be hand ling Asyl sø ke ren er i en usik ker livs situa sjon og kan der for ikke be hand les (står ofte i avslagsbev) Asyl sø ke ren er i kri se, noe som er førstelin jens an svar (fram kom met i møte med be hand le re) Asyl sø ke ren kan bli re tur nert, slik at behand ling da vil måt te av bry tes (framkom met i møte) Asylsøskeren øns ker bare å få opp hold og pres ser der for be hand le ren (framkom met i møte) Asyl sø ke ren er ikke mo ti vert for å ar bei de med egne fø lel ser, for di ved kom men de bare er opp tatt av å få opp holds til la tel se Kan skje asyl sø ke ren si mu le rer for å få opp holds til la tel se Våre red ska per og me to der er til pas set vest li ge pa si en ter. Vi har der for ikke meto der som pas ser for asyl sø ke re (sagt av en be hand ler på et møte) «Det er de so ma tis ke pla ge ne dine som er i fo kus, og du er i li ten grad til gjen ge lig for psy ko te ra pi» (si tat fra av slags brev) Har egent lig asyl sø ke re rett til be handling i spe sia list hel se tje nes ten? (ofte stilt spørs mål i uli ke fora) Fel les for be grun nel se ne er en hy po te se om at den psy kisk li den de per so nen egent lig ikke kan hjel pes el ler ikke vil ha hjelp, men bare vil (mis)bru ke spe sia list hel se tje nes ten til å skaf fe seg opp hold i Nor ge. El ler en hypo te se om at det ikke er kost nads ef fek tivt å be hand le asyl sø ke re. tidsskrift for norsk psykologforening

3 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Mot ar gu men ter Asyl sø ke ren er i en usik ker livs situa sjon og kan der for ikke be hand les (står ofte i avslagsbev). Der er en kjent sak at søk nads pro ses sen tar lang tid for de fles te. For man ge asyl sø ke re er den usik re situa sjo nen en livs form, ikke en raskt for bi gå en de situa sjon. Det te gjelder selv sagt ikke bare asyl sø ke re. Man ge nor ske psy kiat riske pa si en ter er også i usikre livs si tua sjo ner, ek sem pel vis de som le ver i vol de lig ek te skap, i en rushverdag el ler med kri mi na li tet. For man ge er jo nett opp det te en be ty de lig del av van ske lig he te ne og kan der for ikke være grunn for å gi avslag på søk nad om behanling. Asyl sø ke ren er i kri se, noe som er 1.-linjens an svar (fram kom met i møte med behand le re). Ja, det er 1. lin jens an svar når det gjel der en kelt stå en de akut te kri ser for år sa ket av brann, bil ulyk ke el.lign. Men asyl sø ker ne le ver med kri se som en kro nisk til stand, noe som kan pågå over år. Der for må spesia list hel se tje nes ten en ga sje re seg. Like vel mø ter vi ofte ar gu men tet at asyl sø ke ren er kom mu nens an svar. Asyl sø ke re si mu le rer for å få opp hold. Vi som har job bet len ge med asyl sø ke re, ser av og til over dri vel se, men sjel den re ell si mu le ring. Noe helt an net er at asyl sø ke re i UDI-in ter vju et kan ha end ret sin his to rie i den tro at de ved det kan ha bed re mulighe ter for å få opp hold. Å vur de re rik tig heten av his to ri en er en opp ga ve for UDI og po li ti, ikke for hel se ve se net. Asyl sø ker nes his to rie er ikke all tid rik tig, men de res angst og li del se er of test re ell. Hel se ar bei de re i psy kia tri en er red de for å bli brukt og lurt av asyl sø ke ren i hans øns ke om å få opp holds til la tel se. Hvis slik red sel for å bli kon trol lert av pa si en ten er do mi ne ren de, vil den stå i vei en for em patisk inn le vel se, og den vil være sty ren de for dia lo gens ret ning. Det er bed re å bli lurt en gang enn å møte alle pa si en ter, i det te til fel le asyl sø kere, med mis tro. Asyl sø ke ren øns ker å få opp hold og presser der for be hand le ren. Te ra peu ten kan bli bedt om å skri ve hel seat test. Å skri ve hel se at test på fore spør sel bør være en opp ga ve vi som fag folk på tar oss. Vi må da gjø re det klart for pa si en ten at vi i hel se at tes ten ut ta ler oss som sak kyn dige, ikke som pa si en tens ad vo kat. De fles te god tar at det er det vi kan gjø re og ikke mer. Vi har skre vet man ge er klæ rin ger, men pasien te ne slut ter ikke å møte opp til sam tale ti mer etter å ha fått sin er klæ ring. Tvert imot styr ker det al li an sen. Pa sien te ne opple ver at vi vil dem vel, noe som selv sagt er grunn leg gen de i en hver be hand ling, fra fast le gens møte med pa si en ten til be handle re i psy kisk helse vern. Flere av disse uttalelsene er gjengangere i avslagsbrev, det er ikke engangstilfeller Asyl sø ke ren er ikke mo ti vert for å ar bei de med egne fø lel ser. Det er vår fag li ge ut ford ring å mo ti ve re pasi en ter til å ar bei de med egne fø lel ser, når det an ses rik tig. Man ge har ikke det sam me språ ket som nor ske pa si en ter når det gjelder å ut tryk ke psy kis ke pro ses ser, men man ge, sær lig de fra by kul tu rer, har det. De med mind re for ut set ning for ny an sert verbal kom mu ni ka sjon vil i stør re grad snak ke om so ma tis ke pla ger, men det be tyr ikke at de ikke også er psy kisk pla get. Be hand le ren må være til hjelp her, med en venn lig og støt ten de hold ning, hvor det etter hvert kan ut vik le seg et rom for å for stå smer ten. Våre red ska per og me to der er til pas set vest li ge pa si en ter. Når kart og ter reng ikke stem mer, er det vår fag li ge ut ford ring å jus te re kar tet og finne fram til me to der som pas ser den en kelte pa sient. Det må un der stre kes at av vis ning med en slik be grun nel se ikke for kom mer ofte, og at det hel ler ikke be skri ver in sti tusjo nens pro fil. Vi me ner like vel det er vik tig å løf te fram et slikt ut sagn, da det vi ser seg at en kelte in nen psy kisk helse vern fak tisk me ner at de ikke kan til by men nes ker fra den tred je ver den be hand ling. «Det er de so ma tis ke pla ge ne som står i sen trum, og du er i li ten grad til gjen ge lig for psy ko te ra pi.» Det te er en for mu le ring skre vet i svar brev til en trau ma ti sert kvin ne som er så pla get med søvn løs het at hun til ba ke leg ger kilo me ter etter kilo me ter gå en de, hver dag, for å kla re å sov ne på kvel den, som har gitt uttrykk for bunn løs for tvi lel se, og som har møtt til alle kon sul ta sjo ne ne hos be hand leren ved sen te ret. Vår er fa ring med kvin nen er at hun er sterkt trau ma ti sert og pla get, men at hun har få ord å be skri ve sine pla ger med. Den ne be grun nel sen for av slag har vi støtt på i fle re sam men hen ger, og vi ser det som ut trykk for mang lende kom pe tan se i be hand ling av flykt nin ger. I den ne be folknin gen er det mer van lig enn i pa si ent gruppen el lers å re fe re re til so ma tis ke pla ger som ut trykk for psy kis ke pla ger. Som kjent er PTSD-symp to me ne ikke bare men ta le pla ger, men økt fy sio lo gisk ak ti ve ring. Dette stres set vil etter hvert gi seg ut slag i uli ke so ma tis ke pla ger. Vi de re hand ler det te også om kul tur, om for skjel ler i må ter å ut tryk ke smer te på. Kon klu sjon Det er al vor lig at en kelte re pre sen tan ter for norsk psy kisk helse vern ar gu men te rer som be skre vet over. Det fø rer til at pa si enter med al vor lig psy kisk li del se ute luk kes fra spe sia list hel se tje nes ten. Sli ke be grunnel ser re pre sen te rer ikke gode fag lig vur derin ger. De kan hel ler være ut trykk for usikker het, hjel pe løs het og mang lende kom pe tan se i møte med asyl sø ke re. En an nen for kla ring er ukla re ret nings lin jer når det gjel der inn tak, ut red ning og be hand ling. Det bør kart leg ges om slik prak sis overfor asyl sø ke re er van lig in nen for psy kisk helse vern. Hvis det kan do ku men te res, bør til tak iverk set tes, for ek sem pel opp ret telse av migrasjonshelsenettverk, som i Psy kiatri en i Vest fold, egne flykt ning team, som Østafrikateamet i Oslo og and re til tak som kan bi dra til å øke kom pe tan sen. Det bør sik res at til tak im ple men te res i organisasjonenens struk tur, i ste det for å være til tak dre vet i pe rio der av ild sje ler. I til legg trenger vi kla re ret nings lin jer ved rø ren de asylsø ke res rett til be hand ling. Og det al ler viktig ste: Spe sia list hel se tje nes te ne og hen vi s- en de in stan ser må være i dia log. psy ko log-acj@live.no rbrunvat@online.no 858 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

4 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar Sam ar beid psy ko log coach? Hel ler enn å spre upre sis he ter om coachingbransjen, bør psy ko lo ge ne se etter se ri øse ak tø rer og hva vi kan til by hver andre. Envor M. Bjør go Skår dals mo Psykologstudent ved Uni ver si te tet i Oslo, ser ti fi sert co-ac tive coach og relasjonscoach DE BATT: COACHING Chris ter Mor ten sen hev der i ju li ut ga ven at coach ene pak ker psy ko lo gi en pent inn og sel ger det til dob belt pris. Rea li te ten er at få kla rer å liv næ re seg som coach er, skri ver Envor Skår dals mo i sitt til svar. Chris ter Mor ten sen gir i sin kom men tar i juli ut ga ven av Tids skrif tet inn trykk av at coachingbransjen kun be står av use ri øse ak tø rer som tje ner lette pen ger. Som ser ti fi sert coac tive coach og snart fer dig psy ko log, øns ker jeg å bi dra til større pre si sjon i de bat ten. Mor tensen hev der at coachingbransjen påstår de kan bru ke coaching mot angst og de pre sjon. Mu li gens med unn tak av NLP-tra di sjo nen, er det in gen av de sto re og se ri øse ak tø re ne i coachingbransjen som på står det te. Tvert imot er de vel dig ty de li ge på at coach ene skal være seg be visst sin kom pe tan se og anbe fa le hel se per so nell når kom pe tan sen ikke strek ker til. Selv om be gre pe ne «syk» og «frisk» er pro ble ma tis ke, me ner jeg det er helt rik tig av coachingbransjen å un derstre ke at de job ber med fris ke men nes ker. Der for er det hel ler in gen grunn til at de skal un der leg ges hel se per so nellov giv ningen med de for de ler og ulem per det medfø rer. Det er ikke tvil om at psy ko lo ge ne også kan be hand le fris ke men nes ker, men det er vel ikke først og fremst der for vi utdan nes til hel se per so nell? Selv om ti me pri sen hos noen coach er er høy, må reg ne styk ket in klu de re at man ge er godt voks ne, har høy ut dan ning og kan skje le der er fa ring. Coach er må dess uten leg ge 25 pro sent på ti me pri sen, da de er MVAplik ti ge. De bru ker også mye tid på salg og mar keds fø ring, noe psy ko lo ge ne gjer ne slip per på grunn av sin be skyt te de tit tel. Tar man det te med i reg ne styk ket, er re sul ta tet at få over le ver som full tids coach i Nor ge i dag. De fles te ut eks ami ner te coach er bru ker hel ler kunn skapen i sin nå væren de jobb, finner seg ny fast jobb el ler driver coaching på deltid. Det te på tross av at ma jori te ten som mottar coaching rappor te rer de er vel dig for nøy de med den ne er fa rin gen og har fått god va lu ta for pengene (ICF Glo bal Coaching Client Study, 2009). Selv har jeg hatt stor gle de av min (fle re hund re ti mer lan ge) coach ut dan ning i møte med pa si en ter på stu di et og i psy kisk helse vern. Jeg er over be vist om at psy ko loger og coach er har mye å lære av hver andre. Iste den for skitt kas ting må det være bed re å star te en dia log om hvor dan se ri øse coacher og psy ko lo ger kan sam hand le til det bes te for klien tene. envor@finndegselv.no Debattert Mi no ri tets klien ter Na dia An sar me ner [ ] at da gens psy ko lo ger og te ra peu ter tar det for gitt at de som har pro ble mer opp sø ker hjel pen på egen hånd. Når de ikke kom mer, har de hel ler ikke pro ble mer. Det er ikke til fel le. Det fin nes en rek ke mi no ri tets klien ter som tren ger hjelp. Fle re bru ker un der sø kel ser vi ser nem lig at mi no ri tets klien ter ver ken får et li ke ver dig el ler et godt nok hel se tilbud. Det hand ler om å nær me seg dem mer på de res pre mis ser. Vårt Land 9. au gust Brukerstemmer Man ge som opp le ver både fy sisk og psy kisk mis hand ling, opp le ver den psy kis ke mis hand lin gen som den vers te. Hvor for hø rer vi da så sjel den dis se his to rie ne? [ ] I vår le v- er te jeg masteroppgaven «Å være et tomt skall: Selv opp le vel sen i en psy kisk mis hand len de re la sjon» ved psy ko lo gisk in sti tutt ved Uni ver si te tet i Oslo. Jeg gjen nom før te dyb de in ter vju er med fire per so ner som har levd med psy kisk mis hand ling i man ge år. Per so ne ne jeg in ter vju et for tal te [ ] om man ge negative mø ter med det offent lige, hvor dan også hjel pe ap pa ra tet ikke all tid lyt ter. De for tal te om hvor dan over gri pe ren ble trodd og ikke de, om hen lag te sa ker. Om hvor dan de opp søk te hjelp hos po li ti el ler lege, bare for å bli møtt med kom men ta rer om at de kun ne tak ke seg selv for situa sjo nen de var i. Om hvor dan de alt for ofte ikke fikk den hjel pen de treng te når de var kla re for å ta den imot. Om psy ko lo ger som ikke ga dem den be hand lin gen de had de be hov for for di de vir ket så res surs ster ke. Mas ter i kul tur- og sam funns psy ko lo gi Ma ri an ne Not land Smo ge li i Dags avi sen 27. juli Psyko analy se I den grad psyko analy se i dag har noen som helst be ret ti gel se, er det på lin je med and re alternativformer for selv grans king og selv rea li se ring, som for ek sem pel zen buddhisme og yoga. Her er den sam me lang va ri ge guru elevrelasjonen, den sam me etab le rin gen av en fel les me ta for som kal les vir ke lig het, et luk ket rom for fri vil lig ut øvel se av ak ti vi te te ne. Og en guru som ma ni pu le rer sin elev frem til opp lys ning/opp høy et inn sikt i «det egent li ge». I norsk helse vesen og normalpsykologisk vir ke lig het er imidler tid psy ko ana ly sen en ana kro nis me. Psy ko log Jon Lund Han sen i Mor gen bla det 30. juli tidsskrift for norsk psykologforening

5 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt For en ing bare for psy ko lo ger? I en tid da psy ko lo gi en har blitt al le manns eie, vil Psy ko log for en in gen stå ster ke re ved å re pre sen te re au to ri ser te psy ko lo ger ale ne. Må let må være å in klu de re psy ko lo ger som i dag vel ger å være or ga ni sert and re ste der. Yng re psy ko lo gers ut valg Ragn hild Klin gen berg Stok ke, Jan Ivar Ernø, Joar Øver aas Hal vor sen, Tor gunn Han sen, Lene Kris tin Rin ge DE BATT: PRO FE SJON I END RING Etter nytt år har det vært de batt i Tids skrif tet un der over skrif ten Pro fe sjon i end ring. Det hand ler om hvor dan og av hvem psy ko lo gi faget skal for val tes, skrev Tor Le vin Hof gaard i ap ril num me ret. Han fikk svar i ju li num meret, og her føl ger Yng re psy ko lo ger opp dis ku sjo nen. Nor ge til byr to sep ar ate utdanningløp i psyko lo gi som fø rer fram til til sva rende aka demisk grad: cand.psychol. og mas ter i psy kolo gi. Hvor dan skal Psy ko log for en in gen som fag lig for ening og fag for en ing for hol de seg til det te? Mu lig he te ne og ut ford rin ge ne i det er i den ne lands mø te pe rio den be lyst un der tit te len «Pro fe sjon i end ring». Nye med lems kri te ri er? På Le der kon fe ran sen 2010 ar gu men ter te pre si dent ska pet for at Psy ko log for en in gen må end re med lem skaps kri te rie ne for å opp fyl le vår for måls pa ra graf, ikke minst for må let om å ut vik le psy ko lo gisk kunnskap og sik re høy fag lig og etisk stand ard i psy ko lo gisk virk som het. En stor sla gen vi sjon kan være bra å ha, men vi i Yng re psy ko lo gers ut valg (YPU) me ner at pre si den tens ar gu men ter slår feil. Si den det ble ad vart mot å sam men lig ne seg med Lege for enin gen, da de har en snevre re for måls pa ra graf og i hoved sak kun tenker på med lem me ne sine, skal vi av stå fra en slik sam men lig ning. Men vi vil ar gumen te re for at psy ko lo gi fa get og de per soner og sys te mer som tren ger vår kom petan se, best iva re tas ved at vi fort set ter å være en fag lig for ening og fag for en ing for en pro fe sjon, slik vi er i dag. Pre si dent ska pet leg ger fram en vi sjon som tar mål av seg til å sik re psykologifagets kva li tet i et sta dig mer kom plekst samfunn, hvor et bredt spek ter av fag grup per job ber med psy ko lo gi. Løs nin gen som skal sik re kva li te ten, er en end ring i med lemskri te rie ne, slik at EuroPsy-masterne kan bli med lem mer i Psy ko log for en in gen. Fle re nor ske uni ver si te ter plan leg ger å leg ge om noen av sine mas ter pro gram mer slik at de opp fyl ler EuroPsy på 3+2 års teo re tisk skole ring og ett år vei le det prak sis. Der som dagens ut vik ling fort set ter, har for enin gen anty det at det sam let sett over de nes te ti åre ne kun vil ut dan nes i over kant av 300 mas te re med slik kom pe tan se her til lands. Til sam men lig ning vil det med da gens kapa si tet i pro fe sjons ut dan nin gen ut dan nes mer enn 3700 psy ko lo ger bare i Nor ge i sam me peri ode, iføl ge Psy ko log for en in gens an slag. Det å end re med lems kri te ri er for å in klu de re den ne nye, men lil le grup pen Det å skul le ivare ta to pro fe sjo ner gjør det vanske li ge re for for enin gen å kom mu ni se re hvem de re pre sen te rer, både inn ad blant med lem me ne og utad mot ak tø rer i ar beids liv og po li tikk psykologikyndige bi drar der for i li ten grad til å sik re kva li te ten på psy ko lo gi fa get, som pre si dent ska pet har ar gu men tert med. Fag lig bred de Et an net ar gu ment for å in klu de re EuroPsymas te re er Psy ko log for en in gens ster ke helse ori en te ring, noe som ut fra presidentens argumentasjon synes å bety at vi ta per breddekompetansen i fa get. Med unn tak av spe sia li te ten i or ga ni sa sjons psy ko lo gi gir alle and re spe sia li se rin ger en spe sia li tet i kli nisk psy ko lo gi. Det vi ses til bred den av fag li ge spe sia li se rin ger og fag mil jø er in terna sjo nalt, som id retts psy ko lo gi, fa mi lie psyko lo gi og mi li tær psy ko lo gi. Vi spør oss om det te ar gu men tet stem mer. For er det ikke slik at vi også her til lands har enkeltpsykologer og mil jø er som job ber in nen for spesia li ser te felt som ikke nød ven dig vis gjenspei les i da gens spe sia list ord ning? Psy ko log er en be skyt tet tit tel i Nor ge, men had de det vært en ord ning som til la ter bindestrekstitler, vil le vel en psy ko log spe sia list med for dyp ning i kli nisk fa mi lie psy ko lo gi tittulert seg som fa mi lie psy ko log? Vårt poeng er alt så at Psy ko logfor en in gen alle rede re pre sen te rer en stør re bred de i psy ko lo gifa get enn det hø res ut som når det ar gumen te res for å in vi te re EuroPsy-mas te re inn. Vi er alt så ikke eni ge i at psy ko lo gers kom pe tan se dek ker en så be gren set del av psy ko lo gi fa get at det hem mer Psy ko log foren in gens mu lig het til å opp fyl le sin egen for måls pa ra graf. Dess uten er det en stor an del av de offent lig god kjen te psy ko lo ge ne her til lands som ikke er med lem mer av Psy ko log for en 860 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

6 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar MED LEM SKAPS DE BATT: På årets le der konfe ran se sa pre si dent Tor Le vin Hof gaard (bildet) at det i hoved sak er psy ko lo ger in nen for forsk ning og or ga ni sa sjons psy ko lo gi som vel ger å or ga ni se re seg i and re for en in ger. Hva med å star te med å få inn psy ko lo ge ne som alle rede er kva li fi sert til å bli med lemmer, frem for å end re med lems kri te rie ne til å in klu de re EuroPsy-mas te re? spør de yng re psy ko lo ge nes re pre sen tan ter i inn leg get. Foto: Arne Olav L. Ha ge berg in gen. Rett nok er 89 pro sent med lem mer, men hvem ut gjør den res te ren de an de len, og hvor for er de ikke med lem mer? Det ble på årets le der kon fe ran se sagt at det i hovedsak er psy ko lo ger in nen for forsk ning og orga ni sa sjons psy ko lo gi som vel ger å or ga nise re seg i and re for en in ger. Samtidig ar gu men ter te pre si dent ska pet med at det er nett opp dis se to kom pe tan se om rå de ne vi øns ker inn i for enin gen. For man ser for seg at EuroPsy-mas te re vil ta sent rale jobber både i ad mi nist ra sjon/by rå kra ti et og i fag ut vik lings felt på uni ver si te ter og uli ke forsk nings sen tre, nett opp de are na ene Psyko log for en in gen øns ker å ha med lem mer in nen for. Også vi i YPU øns ker det te, men hva da med å star te med de som alle rede kva li fi se rer for å bli, og bur de vært, medlem mer, frem for å end re med lems kri te riene til å in klu de re nye grup per? Psy ko logfor en in gen bør, slik vi ser det, job be for å være mer at trak ti ve for dis se grup pe ne, iste den for å til pas se seg en sann syn lig vis mar gi nal grup pe mas te re. Kla rer for eningen å ut vik le seg slik at uni ver si tets an sat te psy ko lo ger ser det som at trak tivt å bli medlem mer, og at for enin gen blir en vik tig aktør også inn i det pri va te næ rings liv, tror vi at vik ti ge med lems grup per som re pre sente rer bred den i fa get, kan re krut te res uten å end re med lems kri te rie ne. Mot et uklart mang fold? Vår skep sis til end ring av så vel med lemskaps kri te ri er som for en ings navn er også begrun net i vik tig he ten av å re pre sen te re en en het lig grup pe i form av én pro fe sjon. En EuroPsy-mas ter fra et norsk uni ver si tet vil ikke kun ne bli au to ri sert som psy ko log. Det er vik tig, da vi tror at det å skul le ivare ta to pro fe sjo ner (psy ko lo ger og EuroPsy-mas tere) gjør det van ske li ge re for for enin gen å kom mu ni se re hvem de re pre sen te rer, både inn ad blant med lem me ne og utad mot aktø rer i ar beids liv og po li tikk. I dag ser vi eksemp ler på fag for en in ger som or ga ni se rer en rek ke yr kes grup per in nen for sam funns viten skap og hu ma nis tis ke fag. Med lem me ne av dis se for en in ge ne opp le ver at de har vansker med å ar gu men te re for en sam men satt med lems mas se in nen for et sam men lign bart fag om rå de. Ar gu men ter man kun ne brukt for å heve løn nen for en un der grup pe, kan bli un der rap por tert for å in klu de re en an nen grup pe i sam me for ening som det også skal for hand les om. Uli ke yr kes grup per stre ver med å for enes om gode ar gu men ter, og opple ver fa ren for å for svin ne i meng den for arbeids gi ve ren. YPU øns ker, som pre si dent ska pet, at Psy ko log for en in gen skal styr ke sin po si sjon fag lig, po li tisk og sam funns mes sig. Men vi tror at foreningenen vil stå ster ke re og bli ty de li ge re ved å re pre sen te re autoristerte psy ko lo ger ale ne. Etter vårt syn bør vi heller job be for å in klu de re de psy ko lo ge ne som i dag vel ger å or ga ni se re seg i and re for en in ger, frem for å åpne opp for en helt ny med lems grup pe. Vi tror også at medlem me ne øns ker en fag for en ing som re presen te rer psy ko lo ge ne i en tid da psy ko lo gi har blitt al le manns eie, og hvor det myld rer av tra di sjo ner og yr kes grup per som på bero per seg å for val te psy ko lo gisk kunn skap. Det te vil til syv en de og sist også gag ne våre vik tig ste le ve ran dø rer: men nes ker og sys temer som har be hov for å mot ta etisk fundert og forsk nings ba sert an vendt psy ko logisk komeptanse. raks@lds.no tidsskrift for norsk psykologforening

7 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Hvem sine in ter es ser skal vi frem me? Psy ko log for en in gens le del se har luf tet noen un der li ge ide er med tan ke på at den er en fag for en ing som skal frem me psykologprofesjonens in ter es ser. Er det re sulta tet av en kva si de mo kra tisk idé om at «alle skal med» vi ser? Fre ja Ul ve stad Kärki Spe sia list i kli nisk psy ko lo gi DE BATT: PRO FE SJON I END RING Psy ko lo ger i våre na bo land kan bare drøm me om å få en like vik tig po si sjon i sam fun net som det de res nor ske fag fel ler har opp nådd og de gjør det. Psy ko log foren in gen må fort set te ar bei det for psy ko logers in ter es ser, ikke un der gra ve sin egen fag for en ings pro fil gjen nom å åpne opp for and re fag grup per, me ner Fre ja Ul ve stad Kärki. Etter mitt skjønn hand ler det te pri mært ikke om hvem som skal for val te fa get vårt, men om hvem som skal for val te pro fe sjo nen og de profesjonsspesifikke in ter es se ne. Det er gan ske så na tur lig å ten ke at det te er primær opp ga ven for vår egen profesjonsforening hvem el lers skul le gjø re det? In ter na sjo nal er fa ring Jeg har vært en ga sjert i stu dent po li tikk og ak tivt fag for en ings ar beid i fle re nor dis ke land, i til legg til stu dier og ar beids er fa ring i noen av dem. Med bak grunn i det te kan jeg slå fast at sam funns po si sjo nen for psykologkollegaer i våre na bo land er svært ulik den som nor ske psy ko lo ger, med god hjelp av sin profesjonsforening, har lyk tes å innta. Ver ken i Fin land, Sve ri ge el ler Dan mark, el ler i and re land så langt jeg har over sikt, fin ner man dis ku sjo ner om hvor vidt psy kolo gen skal ha ut vi de de an svars- og myn dighets om rå der slik vi har her, når vi ek sempel vis ar bei der for hen vis nings rett. Det sam me gjel der dia gnos tiske opp ga ver, som for ut set ter en kon ti nui tet og dyb de i utdan nin gen som kun to hel se fag li ge pro fe sjo ner be sit ter, psy ko lo ger og leger. Vi sammen lig ner oss gjer ne med nett opp leger, og vi ser i den sam men hen gen til både kva li tati ve og kvan ti ta ti ve struk tu rer i grunn- og spe sia list ut dan nin gen som sik rer den nødven di ge kom pe tan sen. Drøm me si tua sjon i Nor ge I mitt nett verk av nor dis ke kol le ga er kjenner jeg in gen som ikke øns ker at de i sitt eget land had de den profesjonsmessige tyng den i sam fun net som de nor ske psy kolo ge ne har. For dem frem står det som allerede er opp nådd her til lands, som en utopisk drøm. På 70-tal let had de man i Sve ri ge (på et tids punkt da man i stor grad de fi nerte frem ti den for psykologyrket) en le del se som dyr ket frem idéen om at det var vik tig at psykologprofesjonen, hel ler enn å sammen lig ne an set tel ses- og lønns vil kår med le ge ne, skul le «so li da ri se re» seg med helsefaggrupper med la ve re lønn, for ek sem pel so sio no me ne. Det te kom til å på vir ke foren in gens lønns po li tikk. Den som øns ker det, må gjer ne for dy pe seg i lønns sta tis tikken for sven ske og nor ske psy ko lo ger! I Sve ri ge har man også et sys tem med så kalt steg 1- og steg 2-psy ko te ra peu ter, hvor psykologgrunnutdanningen mun ner ut i steg 1-kom pe tan se, mens man bør ha steg 2 for å ar bei de som pri vat psy ko te ra peut. Utdan ning på steg 2-nivå (legitimerad psy kote ra peut) er åpen også for man ge and re pro fe sjo ner som so sio no mer, sy ke pleie re, pres ter el ler per so ner i «annat människovårdande yrke». Det te får na tur lig nok kon sekven ser for kva li te ten på til bu det som dis se «psy ko te ra peu te ne» gir sine pa si en ter. For del for masterne «What s in it for me?» er et na tur lig spørsmål når det kom mer til med lem skap i uli ke for en in ger. Det er også en kelt å skjøn ne at det for masterutdannede in nen for fa get ligger en rek ke åpen ba re for de ler i å kun ne knyt te seg til Psy ko log for en in gen, jam før ut sagn fra Han ne Bør re sen i Tidskriftet nr. 8: «På eit vis vil le ei tilknyting til Psykologforeininga for meg som ikkje har psykologtittel, styr ke kjensla av å vera pro fe sjo nell. Det vil le vist at eg var god kjent av dei som har endå meir ut dan ning enn meg sjølv.» Men vi psy ko lo ger (les: for enin gen) bur de vel hel ler fo ku se re på hva som er for de le ne for oss som pro fe sjon, i ste det for å gå rundt og kart leg ge hvil ken nyt te and re kan få av vår profesjonsforening? Det er vik tig at vi læ rer av dem som har lyk tes med å byg ge en sterk pro fe sjons identi tet i til legg til en sent ral rol le i sam fun net i ste det for å byg ge ned alle rede opp nådde go der og re sul ta ter som det har tatt fle re tiår å etab le re. Det kan ikke være en profesjonsforenings opp ga ve å ar bei de for at and re pro fe sjo ner skal fin ne sin pro fe sjonsiden ti tet! Vik ti ge spørs mål Man bur de i det min ste stil le føl gen de spørs mål: Hva skul le for de le ne for psy ko lo ge ne være der som fag folk fra and re pro fe sjoner ble in klu dert? Hva er det his to ris ke bak tep pet for psykologprofesjonens sam funns mes si ge po si sjon og tyng de i Nor ge, og hvil ke fak to rer har gjort den mu lig? 862 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

8 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar KART LEG GING: Vil in klu de ring av and re fag grup per styr ke el ler svek ke Psy ko log for en in gen? Re pre sen te rer det en mu lig het el ler en trus sel? Har le del sen gjort de nød ven di ge ana ly se ne for å kun ne ta stil ling? spør Fre ja Ul ve stad Kärki. Foto: YAY Micro Hva kan vi lære av psy ko lo gers profesjonsutforming og sta tus i land som det er na tur lig å sam men lig ne oss med? Hva er erfa ringene fra and re pro fe sjonsfor en in ger som har vært opp tatt av å inklu de re and re fag grup per for ek sempel Fel les or ga ni sa sjo nen (FO), som or ga ni se rer barnevernpedagoger, so siono mer, vernpleiere og velferdsarbeidere? Hvor dan vil ut for min gen av Psy ko logfor en in gens po li tikk bli se en de ut med fle re fag grup per med di ver ge ren de inter es ser? Det kan nep pe ten kes at det mest inter es san te for de masterutdannede med lem me ne vil le være å frem me til tak for psy ko log spe sia lis te nes lønnsut vik ling? Å snak ke om A-lag og B-lag in nen for sam me profesjonsforening (jam før Tidskriftet nr. 8) er urea lis tisk. Hal vor sen og Ol sen stil te i Tidskriftet nr. 7 spørs mål om hvor for ikke le ge ne iv rer for å in klu de re and re med av grenset me di sinsk ut dan ning. Et be ti me lig spørs mål! Å dele kaka De even tuelle kort sik ti ge ge vins te ne, som å øke med lems mas sen, må ikke kom me i vei en for en lang sik tig stra te gisk plan legging rundt hva som vir ker frem men de for vår pro fe sjon i en situa sjon der sta dig fle re øns ker å ta sin del av «kaka», jam før Christer Mor ten sens kom men tar om coaching i ju li ut ga ven av Tids skrif tet. Vi psy ko lo ger er tre net i å gjø re ev ne vur de rin ger av and re. Minst like vik tig er det at vår egen vur derings ev ne ikke tar fe rie i en situa sjon som vil kun ne vise seg å være kri tisk for hele profesjonsforeningens frem tid. Jeg kan bli be kym ret for kva li te ten i det fag po li tis ke hånd ver ket når jeg le ser Tor Le vin Hof gaard sitt ut sagn i Tidskriftet nr. 8: «Det vik tig ste er at vi tar en be slut ning, ikke hvil ken.» Klo ke be slut nin ger kre ver kva li ta tivt gode be slut nings pro ses ser. I et felt i ra di kal end ring er det vik tig å gjø re de rik ti ge ana ly se ne som be slut nin ge ne ba seres på. De rik ti ge ana ly se ne for ut set ter noen grunn leg gen de kart leg gin ger og vurde rin ger før man en der opp med å ta inn nye kos ter som ikke bare kos ter ut støvet. tidsskrift for norsk psykologforening

9 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Se på em pi ri en Em pi ri en til sier at opp tak fra vi de re gå en de sko le er mind re rett fer dig enn den gam le ord nin gen, og det fin nes hel ler ikke em pi risk be legg for å hev de at det nye ut dan nings lø pet er bed re enn det gam le. Hvor for end re det gam le? Stå le Pal le sen Pro fes sor i psy ko lo gi og le der for pro gram sty ret for års stu di et og bache lor gra den i ge ne rell psy ko lo gi, Det psy ko lo gis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Ber gen DE BATT: OPPTAKSORDNINGEN Skal det være di rek te opp tak fra vi de re gå ende sko le til pro fe sjons stu diet i psy ko lo gi, el ler skal man tas opp på grunn lag av års en he ten i psy ko lo gi? Mens Siri E. Gul le stad i ju li ut ga ven ar gu men te rer for det før s te, skri ver Stå le Pal le sen her at han er styr ket i tro en på at års stu dier i psy ko lo gi bør leg ges til grunn. I ju li num me ret av Tids skrif tet går in sti tuttle der Siri Eri ka Gul le stad ved Psy ko lo gisk in sti tutt i Oslo i ret te med kri tik ken Svein Lar sen og jeg frem sat te mot den nye opptaksordningen til pro fesjons stu diet i psy ko lo gi som er inn ført ved Univer si te tet i Oslo (UiO), hvor det det nå er di rek te opp tak til et 6-årig løp ba sert på ka rak te rer fra vi de re gå en de sko ler (VGS). Gul le stad hev der vi har mis for stått hen sikten med di rek te opp tak, og skri ver at man inn før te di rek te opp tak kun for å sik re et in te grert 6-årig pro fe sjons stu di um. Det er der for med und ring jeg leser hen nes for ri ge inn legg i den ne de bat ten (no vem ber 2009) på ny, der hun skriver: «Den ene ho ved grun nen til omleg gin gen var at man var lite for nøyd med års en he ten som opptaksgrunnlag, for di den ne had de svært ulikt inn hold ved de uli ke læ re ste der». Hun støt tet seg her til en rap port jeg var med for fat ter på, men sammen med Lar sen har jeg ut trykt uenig het i hen nes for tolk ning av den ne rap por ten. Det er for stan dig når hun nå for kas ter et av sine tid li ge re ho ved ar gu men ter for di rek te opp tak, men hva un der teg ne de har mis forstått, frem står fort satt for meg som en stor gåte ut fra oven stå en de si tat. Em pi ri og rett fer dig het Vi hev det, med em pi risk be legg, at den nye opptaksordningen er mind re rett fer dig enn den gam le. Gul le stad re pli se rer at den nye opptaksordningen ikke er et for søk på å få til et bed re el ler mer rett fer dig opp taks system. Men bør ikke rett fer dig het få av gjøren de be tyd ning når en skal end re et opptaks sy stem? På veg ne av retts sik ker he ten til stu den ter som sø ker opp tak til pro fe sjons stu di er i psy ko lo gi, fin ner jeg det be kla ge lig at Gullstad ikke de ler min opp fat ning på det te punk tet, som un der støt tes av en ry ken de fersk NIFU-step rap port (Rap port 16/2010 «Rett fer dig standspunktvurdering det (u)mu li ges kunst») som set ter sto re spørsmåls tegn ved prak si sen knyt tet til ka rak terfast set ting i VGS. Det te styr ker min opp fat ning om at da gens opptaksordning ved Uni ver si te tet i Ber gen er mer rett fer dig enn den nye ord nin gen ved UiO. Ube grun net frykt Gullestads and re ho ved ar gu ment for direk te opp tak er øns ket om en bed re in tegre ring av kli nikk og fer dig hets opp læ ring og en tid li ge re profesjonsretting. Hun vi ser imid ler tid ikke til em pi ri som do ku men terer at et årig løp (med profesjonsretting de sis te 5 åre ne) gir dår li ge re psy ko loger/psy ko log ut dan ning enn den nye opptaksordningen (6-årig in te grert løp). Det ser så le des ikke ut til at det fin nes noen form for em pi risk be legg som in dike rer at det nye ut dannings lø pet er bed re enn det gam le. I sin iver etter å ar gumen te re for den nye opptaksordningen går Gullstad hel ler ikke av vei en for å mane frem spø kelser. Hun re fe re rer til at det har vært to «al vor li ge for søk» på å re du se re psy ko log ut dan nin gen til 5 år. Jeg skal her nøye meg med å kon sta te re at de par te men tet i et svar til en tid li ge re stu dentre pre sen tant i fa kul tets sty ret ved Det psy ko lo gis ke fa kul tet, da tert 2. feb ruar i år, kon klu de rer med: «De par te men tet ser det ikkje som ak tuelt med endringar i høve til gra den cand.psychol. no.» I bre vet slår de par te men tet vi de re fast at: «Det te er også en kli nisk ut dan ning hvor re du sert stu die tid vil få nega tive kon se kven ser for funk sjons dyk tig he ten til de ut eks ami nerte kan di da te ne. De par te men tet fore slår at 864 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

10 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar stu die ti den fort satt skal være seks år, og at gra den cand.psychol. blir opp rett holdt.» Gullestads frykt for at psy ko log ut dan ningen skal bli 5-årig, frem står i lys av det te som ube grun net. Jeg me ner dess uten at det vil være let te re å kut te et år på en in tegrert 6-årig ut dan ning enn på et 1+5-årig løp, der før s te året er opp taks grunn la get til de res te ren de fem. Mang fold og over lapp Gul le stad på står at mang fol det opp retthol des ved den nye opptaksordningen ved UiO, ved å vise til at man der har tatt opp per so ner med yr kes bak grun ner som po li ti, sosio nom og for fat ter. En kelt ka sus er in gen god do ku men ta sjon på ge ne rel le tren der, og jeg hen vi ser hel ler til po eng gren sen for opp tak på ordinærkvoten (med mak si malt 10 eks tra po eng for høye re ut dan ning) til pro fe sjons stu diet i psy ko lo gi ved UiO høsten 2009, som var 65,5. Selv med full utelling for an nen høye re ut dan ning kre ves det alt så svært gode ka rak te rer fra VGS for å kom me inn. Når det gjel der det nye in te grer te før s te året ved UiO, hev der Gul le stad at studen te ne i hoved sak ikke til bys sam me under vis ning som dem som går på det or di næ re års stu di et i Oslo. Det te er po si tivt feil skal jeg tro sva ret jeg fikk da jeg henvend te meg til Psy ko lo gisk in sti tutt ved UiO med spe si fikt spørs mål om det te. Da fikk jeg nem lig opp lyst at 50 av 60 stu diepo eng er 100 pro sent over lap pen de mellom før s te året på det nye profesjonsløpet og års stu di et. Av slut nings vis stil ler Gullstad spørs målet om hvem som har råd til å ta opp igjen års stu dier i psy ko lo gi for å kom me inn på pro fe sjons stu di er ved NTNU, UiB og UiT. Her har hun iso lert sett et po eng. Men hvor for hun ikke stil ler sam me spørs mål knyt tet til det å ta opp igjen fag fra VGS, er for meg uklart. Fak tisk er det slik at kurs avgif te ne ved de fles te pri va te vi de re gå en de sko ler er langt høye re enn se mes ter av gif ten ved nor ske uni ver si te ter. For meg frem står der for en opptaksordning ba sert på års studiene som langt mer so si al enn den ord ningen Gul le stad iv rer for. Styr ket tro Etter grun dig å ha lest Gullestads inn legg om opptaksspørsmålet i ju li num me ret har jeg blitt styr ket i min opp fat ning om at opp tak til pro fe sjons stu di er i psy ko lo gi bør ba se res på ka rak te rer fra års stu dier i psy kolo gi og ikke på ka rak te rer fra vi de re gå en de sko le. staale.pallesen@psysp.uib.no Siste nytt: Fakultetsstyret ved Psykologisk fakultet, Universitetet i Bergen, har gjort vedtak i saken. Se side 873 Av ta le spe sia lis ter og so si al rett ferd Folk med dår lig råd og lav ut dan ning har mest psy kis ke og fy sis ke pro ble mer. De bør slip pe let te re til hos avtale spe sia lis tene, som gir det bes te til bu det. Hal dis Hjort Av ta le spe sia list og vi ten ska pe lig råd gi ver, Sintef DE BATT: AVTALESPESIALISTER Kari Høydahl og Haldis Hjort har de bat tert av ta le spe sia lis te nes inntakspraksis i nr. 2, 4, 5 og 7. Ut fra pasient rettig hets loven har åpen bart de fles te som sø ker hjelp hos av ta le spe sialist, rett til be hand lings ni vå et som tje nes ten har: De kan ofte tren ge be hand ling i man ge ti mer, kan skje fle re gan ger i uken og/el ler i fle re år, og en be hand ler med er fa ring, i hvert fall en spe sia list. I ju li num me ret skri ver Høy dahl at «lidel ses tryk ket i det en kelte men nes ke går på tvers av so sio øko no misk klas se». Ja, jeg har hatt man ge vel stå en de pa si en ter med psy kisk li del se, smer te fullt inn til det uuthol de li ge. Men selv om jeg er in der lig opptatt av en kelt men nes ket, er jeg også opptatt av so si al rett fer dig het. Der kom mer klas se per spek tiv og sta tis tikk inn. Man ge stu dier vi ser at de som har dår lig råd og ikke har fått mye ut dan ning, har mest psykis ke og fy sis ke hel se pro ble mer, og sig ni fikant kor tere le ve al der. Høy dahl nev ner at be hand ler års verk i po li kli nik ke ne har økt sterkt gjen nom opptrap pings plan-ti den, og at det er bra at fle re so sio øko no misk res surs sva ke pa si en ter får til bud der. Men hvor for skul le ikke de som sli ter mest, få den bes te og leng ste be handlin gen? Som jeg har vist sta tis tisk, til byr ikke po li kli nik ke ne be hand ling på sam me nivå som av ta le tje nes ten når det gjel der antall ti mer, in ten si tet og spe sia list kom pe tanse. Blant an net der for er det jo så man ge som sø ker avtale spe sia lis tene når de ikke har fått det de tren ger fra po li kli nik ke ne. Høy dahl me ner mine syns punk ter kan gi hel se myn dig he te ne inn trykk av at av tale spe sia lis ter gir til bud til vel stå en de pa sien ter med «luk sus pro ble mer», og at det te kan gjø re myn dig he te ne skep tis ke til å styrke avtalespesialistordningen. Men en vik tig grunn til at det er for man ge sø ke re i dag, er jo at in gen nye hjem ler ble etab lert gjennom hele opp trap pings plan-ti den! Det har ikke vært av ta le spe sia lis te nes ster ke side å ut ta le seg i of fent lig he ten vi er svært så «pri va te» på fle re vis. Men jeg tror hel se myn dig he te ne vil like at vi har fle re bal ler i luf ten: Kom mer med gode argu men ter for å styr ke tje nes ten, og job ber etisk så godt vi kan her og nå, når vi vur derer inn tak. haldis.hjort@sintef.no tidsskrift for norsk psykologforening