LIZA MARK LUND. Fasadefall OVERSATT AV DOR THE EMILIE ERICH SEN, MNO

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "LIZA MARK LUND. Fasadefall OVERSATT AV DOR THE EMILIE ERICH SEN, MNO"

Teodor Andresen
7 år siden
Visninger:

1 LIZA MARK LUND Fasadefall OVERSATT AV DOR THE EMILIE ERICH SEN, MNO

2 PROLOG

3 Et menneske kan bare opp fat te en viss meng de smerte. Og så be svi mer man. Be visst he ten slår seg av, akkurat som sikringen i et overbelastet elektrisk anlegg. Å hol de seg på rik tig side krev de føl som het og dømmekraft. Mannen med hammeren betraktet individet på sen ga med re sig nert tål mo dig het. Det er du som bestem mer, sa han. Vi stop per når du vil. Re ak sjo nen ute ble, men man nen var helt sik ker. Orde ne var blitt opp fat tet. Den ne kli en ten (det var slik han plei de å ten ke på dem, som kli en ter han had de fått i opp drag å ar bei de med) var et tem me lig ge di gent eksemplar av homo sapiens. Velutviklet muskulatur, frisk hud far ge, et gan ske tynt lag un der huds fett. Og ble dessuten drevet av ideologi og overbevisning, noe som bor get for et opp drag av den mer kom pli ser te ty pen. Sprellingen og motstanden hadde opphørt nå. Individet lå stil le og ro lig på sen gen iført buk ser og skjor te. Sølv tei pen rundt ank ler og hånd ledd treng tes ikke lenger. Nå var det bare tei pen over mun nen som satt igjen. Man nen skot tet bort på tvil ling bro ren, sitt eget speil bil de på den and re si den av sen ga, og de nik ket til hverandre. Tvillingbroren bøyde seg over verktøy kas sen og let te blant red ska pe ne med omhu, før den be hans ke de hån den tok opp en syl. Man nen med ham me ren nik ket for å be kref te at han var enig i val get. 7

4 Så luk ket han øy ne ne en li ten stund for å kon sen tre re seg om pus ten og øke sitt be viss te nær vær, til ste de her og nå, i sin egen kropp, kjen ne fot så le nes kon takt mot gummisålene, verktøyets tyngde i hånden. Et kort og in tenst øye blikk sav net han Mag nu men. Men sann he ten var at de had de gått helt bort fra å bruke skytevåpen som arbeidsredskap. Våpen lagde så mye bråk, til tross for lyd dem pe re, og da var det ikke først og fremst hør sels ska de ne de had de på dratt seg som be kym ret ham. (Det had de foresvevet dem å bru ke hør sels vern, men de had de slått det fra seg ettersom det var altfor iøynefallende.) Folk reagerte vel dig sterkt ved sy net av en sky ter, mens tau og verktøykasser var helt usynlige. Tan ke ne fløt av sted, og han før te dem venn lig, men be stemt, til ba ke til pus ten. Så slo han øy ne ne opp og betraktet klienten. Jeg skal gi deg en mu lig het til å sva re nå, sa han med myk stem me. Hvis du skri ker el ler gjør noe dumt, kom mer det til å gjø re vondt. Klienten svarte ikke. Øynene var lukket, og pusten gjen nom ne sen var ras pen de og an strengt. Han trakk sølvteipen noen centimeter av, slik at munnviken ble synlig. Er du klar? spurte han. Ubehagelighetene kan være over nå. Han løsnet teipen ytterligere et lite stykke. Individet trakk luft inn gjen nom mun nen, og det kom en gurg len de lyd fra hal sen. Så hos tet of fe ret og en skvett spytt pip let ut fra munn vi ken. Han bøy de seg frem mot kli en tens øre og hvis ket sil ke mykt: Hvor er hun? Klienten pustet støtvis, fortsatt med lukkede øyne. Men spørs må let var nådd frem, for øyeeplenes be vegelser under de tynne øyelokkene økte i intensitet, og 8

5 krop pen spen te seg. Man nen bøy de seg enda nærmere. Hva sa du? hvis ket han. Jeg hør te ikke Klienten tok sats for å snakke, strupehodet vibrerte. Ly den som kom, var mer som gisp enn ord. Jeg vet ikke Man nen suk ket og så at speil bil det på den and re si den av sen ga gjor de det sam me. Det var dumt, sa han og kle bet sølv tei pen til bake på plass. Un der si den var blitt fuk tig av spyt tet og fes tet ikke like godt len ger. Nes te gang fikk de til la te seg å byt te den ut med en ny rem se. Da får vi sjek ke hvor dan det ser ut un der skjor ten, sa han og knep pet opp knap pe ne igjen. To tå rer pip let frem un der kli entens lukkede øyelokk. Forsøk ikke å gråte, sa speilbildet. Nesegangene hov ner opp, og da blir det van ske lig å pus te. Han kun ne se at kli en ten kjem pet for å gjø re som de sa, vil le vir ke lig gjø re dem til lags. Det var et godt tegn. Han kjente forsiktig på ribbeina, og klienten stønnet ved berøringen. Blåfargen hadde spredt seg ned langs bu ken og mot nav len, og han kjen te bruddflatene klart og tydelig under huden. Nå tar vi det tred je, sa han og he vet ham me ren. Speilbildet trakk klientens øyelokk opp. Pupillene trakk seg sam men da ly set traff øy ne ne, jo da, re flek se ne virket fort satt. Han kjen te med fing re ne over bryst kas sen, mål te or dent lig og dro til med et sta bilt og pas se av veid slag med ham me ren. Rib bei net knakk med en dump, tverr lyd, og krop pen ris tet i en kort kram pe trek ning. Pus ten ble ras ke re og mer overfladisk, in di vi det på senga holdt på mis te be visst he ten på nytt. Tvillingbroren bøyde seg frem over klienten. Du tren ger bare å for tel le oss det. Så er det over. 9

6 Øy ne ne rul let bak over til bare det hvi te syn tes. Bro ren tok et bed re tak i sy len. Hvor er Nora?

Like dokumenter

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...