Skal klas se tenk ning inn i det psy kis ke be hand lings ap pa ra tet?

Transkript

1 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li tikk, lønns- og fag po li tis ke spørs mål og ak tuelle sam funns te ma er. Send ditt bi drag til: Tids skrift for Norsk Psy ko log for en in gen Post boks 419, Sen trum 0103 Oslo Å av vi se en pa sient på grunn av hen nes inn tektsfor hold er i bes te fall pro blema tisk i for hold til pasientrettig hets loven,, Side 354 Den mang lende vekt leggin gen av eg net het ska per,, usik ker het hos stu den ter og unn vi kel se hos vei le de re Side 358 Vil ikke en inn snev ring til en ren kli nisk ut dan ning, en ren organisasjonspsykologutdanning, en ren pedagogpsykologutdanning osv. være et tap? Side 360 Skal klas se tenk ning inn i det psy kis ke be hand lings ap pa ra tet? Hal dis Hjort an gri per og mis ten ke lig gjør av ta le spe sia lis te nes inntakspraksis, og an be fa ler i ste det en prak sis som må være pro ble ma tisk i for hold til lo ven. Kari Høy dahl Psy ko log og av ta le spe sia list DE batt: AV TA le SPE SIA lis TER I feb ruar ut ga ven av Tids skrif tet skrev Hal dis Hjort at til gan gen til av ta le spe sia list er best for dem med høy ut dan ning og egen inn tekt. Kari Høy dahl stil ler seg sterkt kri tisk til Hjort sine på stan der og løs nings for slag. I de batt inn leg get «Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på?» skri ver Hal dis Hjort at pa sien ter med høy ut dan nel se og egen inn tekt ut gjør en stør re pa si ent grup pe hos avtalespe sia lis tene enn i det psy kis ke be handlings ap pa ra tet for øv rig. Hjort me ner avtale spe sia lis tene til byr det bes te psykoterapitilbudet in nen for psy kisk helse vern. Hun me ner det er be ten ke lig at det i hovedsak er men nes ker fra høye re so siale lag som får det te til bu det. Det er lett å være enig med Hal dis Hjort i at det må være øns ke lig at pa si en ter fra alle so siale lag får til gang til av ta le spe sia lis te nes til bud. Hva kan vi så gjø re med det te? Opp sikts vek ken de løs ning Skal man fin ne løs nin ger på pro ble mer, er det of test nød ven dig å ha en opp fat ning om år saker. Men mer ke lig nok øns ker ikke Hjort å gå nær me re inn på år sa ke ne til skjev re krut te rin gen. Hjort me ner å ha fun net løs nin gen uan sett hva år sa ke ne kan være. Det er tan ke vek ken de. Enda mer opp sikts vek ken de er Hjorts løs ning: Pa si en ter med god øko no mi av vi ser hun ved å vise til lan ge ven te lis ter; hun oppford rer dem til i ste det å søke hjelp hos pri vat prak ti se ren de psy ko lo ger uten av tale. De med dår li ge re råd kvo te rer hun derimot inn. På den ne må ten sø ker Hal dis Hjort å ret te på systemskjevheter, og mener åpen bart at også and re bør gjø re det sam me. I Nor ge har det i lang tid vært bred po litisk enig het om at alle skal ha den sam me grunn leg gen de rett til so siale yt el ser som be hand ling, ut dan nel se og trygd. Den tid er for bi da sli ke tje nes ter ble til delt etter økono misk be hovs prø ving. Nor ge er ett av få land som har en egen pa si ent ret tig hets lov. Lo vens for mål er «å bi dra til å sik re be folknin gen lik til gang på hel se hjelp av god kva li tet ved å gi pa si en ter ret tig he ter overfor helse tjenes ten.» (Min ut he ving.) Å avvi se en pa sient på grunn av hen nes inntekts for hold er etter min me ning i bes te fall pro ble ma tisk i for hold til ho ved prinsip pe ne i pasient rettig hets loven. Helse poli tisk uak sep ta belt Helt uav hen gig av lo ven tvi ler jeg dess uten sterkt på om en prak sis som Hjort for fek ter, er helse poli tisk ak sep ta bel. Vi vil le vel alle re agert hvis en pa sient med kreft og god øko no mi be visst ble satt langt nede på vente lis ten og an be falt i ste det å dek ke ut gif tene selv ved å søke ope ra sjon ved en pri vat kli nikk. Det vir ker uri me lig at god øko no 350 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

2 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar mi fø rer til at du ikke har sam me rett til tryg de ba sert be hand ling. Det vil le ald ri bli ak sep tert som en god prak sis in nen for soma tik ken. Hvor for skul le det være an ner ledes i for hold til psy kis ke li del ser? Hjort trek ker også frem at fle re kvin ner enn menn sø ker te ra pi hos avtale spe sia lis tene enn i am bu lan te team. Vil hun da opp ford re oss til sam me prin sipp: kjønns kvo te re inn ta ket til ulem pe for kvin ner, og i ste det hen vi se kvin ner til pri va te til bud de selv må be ta le for? SINTEFs un der sø kel se fra 2008 vi ser en sam men heng mel lom av ta le spe sia lis te nes pa si ent po pu la sjon og ut dan nel se og økono mi. Men sam men lig nin gen med DPS og psy kisk helse vern for øv rig vir ker her mindre klar. Av ta le spe sia lis ter skal i ut gangspunk tet ikke gi til bud til nøy ak tig sam me grup pe som et DPS. I pri vat prak sis skal psy ko lo gen el ler psy kia te ren hånd te re sin virk som het i hoved sak på egen hånd, uten det tet te ap pa rat av team/akutteam osv. som en fin ner som sent rale hjel pe mid ler på DPS-nivå. Alle rede det te vil gjen spei le utval get av pa si en ter. Mis ten ke lig gjø ring Selv om Hjort sier at vi i dag ikke vet år saken til skjev de lin gen i av ta le spe sia lis te nes pa si ent po pu la sjon, tren ger en ikke være spe sia list på å lese «un der teks ter» for å fan ge opp den un der lig gen de mis ten ke liggjø rin gen av avtale spe sia lis tene i inn legget. Hun frem mer dess uten en hy po te se om en mu lig år sak: «Av ta le spe sia lis ter velger pa si en ter som på noen må ter lig ner på dem selv so sio kul tu relt og øko no misk... og fø ler der med at de kan hjel pe dem bedre.» I det lig ger im pli sitt at det er en rek ke pa sient søk na der som ned pri ori te res for di de so sio kul tu relt ikke lig ner oss selv. Men det te har vi vel ikke data på? Hvis det te er udo ku men tert, er det me get be ten ke lig at Hjort går ut, blant an net i Klas se kam pen (10. feb ruar 2010), og fron ter skjev he ten som om den skyl des av ta le spe sia lis te nes pre fe ran ser. Hjort ar gu men te rer der også di rek te for be ho vet for en of fent lig for delings in stans. Er det vir ke lig en øns ke lig situa sjon for pa sient og for psy ko log? Hjort trek ker rik tig nok frem mu lig heten av at den to tale søk nads mas sen til avtale spe sia lis tene er fra «re la tivt pri vi leger te klas ser», for di de er mer for tro li ge med «snak ke kur» for sine psy kis ke li del ser. ØKO NO MISK BE HOVS PRØ VING: Hal dis Hjorts løs ning er opp sikts vek ken de: Pa si en ter med god øko no mi av vi ser hun ved å vise til lan ge ven te lis ter; de med dår li ge re råd kvo te rer hun inn. Foto: YAY Micro En an nen hy po te se som Hjort ikke trek ker frem, er at det er stor sann syn lig het for at fast le ger an be fa ler pa si en ter som hun beteg ner mer «pri vi le ger te», å søke be handling hos av ta le spe sia lis ter frem for ved DPS-ene, for di de tro lig vil få av slag ved DPS-ene. Det er også pro ble ma tisk at Hjort i sitt inn legg bru ker ut tryk ket «pri vi le ger te» grup per. Ut tryk ket gir as so sia sjo ner til perso ner som er vel stå en de, ja rike, og som egent lig ikke er i så sterkt be hov av te ra pi. Det te er mis vi sen de og vir ker stig ma ti seren de på pa si en ter som får be hand ling hos avtale spe sia lis tene. All er fa ring vi ser at også per so ner som har greid å gjen nom fø re utdan nel se og har ar beid, kan ha dype sår etter om sorgs svikt i opp veks ten, in cest el ler vold. Li del ses tryk ket og al vor lig het av symp to me ne hos en per son går på tvers av so si al klas se. Hjort skri ver at hvis hun skal ta inn noen med høy ut dan nel se, «pri ori te rer jeg nå de som har al vor li ge li del ser, tren ger lang va rig te ra pi el ler står i fare for ar beidsufør het el ler kro ni fi se ring». Men høy utdan nel se er ikke nød ven dig vis det sam me som god øko no mi. Inn bæ rer det at hvis en pa sient har dår lig øko no mi, så tar hun ved kom men de inn uav hen gig av al vor lighet av sym pto mer? Hvor mye vek tes økono mi en i for hold til inn ta ket? Og hvor dan får Hjort sine opp lys nin ger om ved kommen des inn tekts- og for mu es for hold? Uan sett frem står en slik prak sis for meg som me get be ten ke lig, og nep pe an be falel ses ver dig. Psy ko log fag li ge vur de rin ger Som fag per son me ner jeg det må være de psy ko log fag li ge og ikke de øko no mis ke vurde rin ge ne som er ret nings gi ven de for hvem jeg tar inn i be hand ling el ler ikke. Jeg ten ker da blant an net på al vor lig het av symp to mene, fare for funksjonsfall/kro ni fi se ring, men også på egen kom pe tan se på den ak tuelle pro ble ma tik ken som be skri ves. Ved ut talt suicidalproblematikk vil jeg også vur de re om jeg kan hånd te re per so nen på bak grunn av hva jeg el lers har av suicidalproblematikk i prak si sen. Vi har dess uten en pri ori te ringsvei le der som kan gi oss yt ter li ge re be slutnings støt te med pa si ent inn ta ket. Det had de vært ve sent lig mer kon struktivt om Hjort i sitt inn legg had de opp fordret til å fors ke på år sa ke ne til at den ne skjev de lin gen fin nes hos avtale spe sia listene. I ste det an gri per og mis ten ke lig gjør hun be hand le rens inntakspraksis, og an befa ler en prak sis som etter min me ning må stå i et me get pro ble ma tisk for hold til loven. For å gjø re psy ko te ra pi til gjen ge lig for bre de re grup per trengs en sy stem gjen nomgang av alle til bu de ne in nen for psy kisk helse vern, og un der sø kel ser av hvor dan tilgjen ge lig het av psy kisk hel se hjelp kan økes på uli ke ni vå er for ek sem pel ved styr king av psykologtjeneste på kom mu ne ni vå, tilret te leg ging for lang va rig te ra pi til bud på DPS-ene, og øk ning av hjem ler. Systemskjevheter lø ses etter mitt syn best ved å for stå år sa ke ne, og å ret te på sys te met, ikke ved mis ten ke lig gjø ring av den en kelte te rapeut og inn fø ring av pri vat klas se tenk ning i pa sient ut vel gel sen. kari.hoydahl@gmail.com tidsskrift for norsk psykologforening

3 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Feil kob ling mel lom ak tiv døds hjelp og utryddelsesprogram Nord menns støt te til ak tiv døds hjelp går langt ut over FrPs rek ker. Det blir helt feil å trek ke lin jer til ba ke til na zis te nes for søk på å ut ryd de unyt ti ge in di vi der. Kari Vi ge land Før s te ama nu en sis emerita, Uni ver si te tet i Oslo DE batt: AK TIV DØDS HJELP I feb ruar num me ret re fe rer te Me re te Liisberg til Kari Vi ge land, som me ner psy ko lo ge ne bør kob les inn i vur de rin gen av om en per son skal få døds hjelp. Liisberg skri ver: «Er det dét jeg skal bru ke kom pe tan sen min til? Er det dét som er å bry seg om klien ter?» Inn leg get inne hol der både mis for stå el ser og feil kob lin ger, hev der Kari Vi ge land. I sitt inn legg om ak tiv døds hjelp i feb ruarnum me ret har psy ko log Me re te Liisberg noen syns punk ter og re flek sjo ner som ikke kan stå ukom men tert. Dess uten re fe re rer hun feil ak tig en un der sø kel se som For en ingen Ret ten til en verdig død skal ha stått bak. Nord menns hold ning Liisberg hev der at Retten til en ver dig død ny lig gjen nom før te en un der sø kel se som vi ser at nes ten halv par ten (48%) av be folk nin gen er po si ti ve til ak tiv døds hjelp. Hun «tip per det her er mye me todisk» som fors ke ren i hen ne kun ne være fristet til å gå nær me re etter i søm me ne. Den høye pro sen ten be kymrer hen ne: «Har de 48 pro sen te ne tenkt grun dig igjen nom hva en lov end ring kan bety for oss?» Det te blir feil. I to ut ga ver av Tids skrif tet har jeg re fe rert til den ak tuelle un der søkel sen som Ret ten til en ver dig død fikk ut ført i Spørs må le ne her ble ut ar beidet av meg i sam ar beid med Sy no va te, som gjen nom før te un der sø kel sen etter at spørsmå le ne var blitt kva li tets sik ret gjen nom utprø ving på et test pa nel. Det ble lagt stor vekt på at spørs må le ne skul le være mest mu lig kon kre te og dek ken de for de rea li tete ne ak tiv døds hjelp om hand ler: le ge as sistert sui cid og eu ta na si for hen holds vis døen de og kro nisk li den de og syke. For dø en de var pro sen ten av po si ti ve svar 70% for le geas si stert sui cid og 63% for eu ta na si; for kronisk syke hen holds vis 59% og 57%. For alle spørs må le ne lå den sy kes ut tryk ke li ge ønske til grunn. Liisberg blir redd med tan ke på at FrP på sitt lands mø te 2009 ved tok å støt te ak tiv døds hjelp. Men støt ten for aktiv døds hjelp gjel der ikke bare in nen for FrPs rek ker. Re spon den ter med pre fe ran se for alle par ti er, med unn tak av KrF (10%), vis te en støt te på rundt 70%, mens Høy re og FrP var mest po si ti ve (77 og 78%). Hem me li ge eu ta na si pro gram Feilrefereringen får så være. Ver re er Liisbergs mer el ler mind re halv kve de de vi ser med kob ling til Nazi-Tysk lands utryddelsesprogram for unyt ti ge in di vi der. Hun ser en fare for at le ga li se ring av ak tiv døds hjelp etter eks pli sitt og do ku men tert øns ke fra dø en de og li den de syke i da gens si vi li ser te sam funn skal føre til lig nen de til stan der som i Nazi-Tysk land. Hit ler had de imid ler tid in gen eu ta na si lov å leg ge til grunn for den bar ba riske ut ryd del sen av uønske de grup per av mennes ker. Det var hel ler ald ri snakk om noen selv be stem mel se, el ler øns ke om å bli be fridd fra sine li del ser etter at alle ku ra ti ve og lindrende be hand lings mulig he ter var ut tømt. Mens tvangs ste ri lise rin gen av men nes ker med ar ve lig syk dom ble lov fes tet (1933), var «eu ta na si pro grammet» topp hem me lig. Det var gjen nom et kon fi den si elt de kret at tys ke leger ble au to ri sert til det te. Ut ryd del sen skjed de såle des på Hit lers hem me li ge ord re. Noen har ment at en lov giv ning om eu ta na si, slik 352 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

4 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar man i dag blant an net har i Ne der land, vil le kun ne ha brem set opp for de lov lø se myrde ri ene som den gang fant sted, i et land som el lers var pre get av en lov-og-or denmen ta li tet. Det skal også nev nes at Ne derlands leger var de som vis te størst mot når det gjaldt å op po ne re mot na zis te nes overgrep. «Hvor uhy re naivt er det ikke å snak ke om at det ikke vil gli ut,» sier Liisberg. «Hvor util la te lig his to rie løst og kort tenkt!» Jeg vil igjen vise til me ta un der sø kel sen, pre sen tert i Jour nal of Me di cal Ethics (2007, nr. 33, side ), som kon klude rer med at det ikke har skjedd noen utglid ning, hver ken når det gjel der le ge as sistert sui cid slik det har vært praktiseret i Ore gon gjen nom en ti års pe ri ode, el ler ved eu ta na si etter at at det ble le ga li sert i Neder land. Men grun dig vi ten ska pe lig do kumen ta sjon sy nes ikke å ha noen som helst gyl dig het for er klær te mot stan de re av ak tiv døds hjelp. Man har all tid hørt om noen beten ke li ge til fel ler. Ego sen trisk mo tiv? Liisberg re fe re rer egne re flek sjo ner i tilknyt ning til sin fars død og hans øns ke om «å dø før han ble alt for hjelptrengende og hjel pe løs». Hun tol ker det som at han ikke øns ket å være til bry. For noen kan et øns ke om ikke å være til bry være et al tru is tisk mo tiv, som inn går i mo ti va sjo nen for å frem set te en an mod ning om ak tiv døds hjelp. Men do ku men ter te under sø kel ser vi ser at det te er et mo tiv som kom mer langt ned på lis ten. Det vik tig ste mo ti vet er å bli be fridd fra me nings løs li delse. Det kan in klu de re tap av alle vik ti ge kropps funk sjo ner, med der av føl gen de to tal hjel pe løs het og av hen gig het. Liisberg sier hun er gud løs, men har sitt eget bud: «Du MÅ være til bry!» Så vidt jeg for står, be tyr det te at for hen ne vil le det ikke være rik tig å et ter kom me fa rens øns ke om ak tiv døds hjelp, for di hun øns ker at han skul le være til bry for hen ne. Alt så hen nes øns ke, hen nes be hov. For på rø rende som har opp levd li del sesful le dødsprosesser hvor de res kjæ re har bønn falt om å få dø, er det mer van lig at de opp le ver det som for fer de lig vondt at den dø en de ikke kan få en slik be fri el se, og at de blir hjel pe lø se vit ner til li del sen. En opp level se som sit ter i dem for res ten av li vet. kari.vigeland@psykologi.uio.no «Alle skal med» Arbeiderpartiets slag ord fra for ri ge stor tings valg står i sterk kon trast til vir ke lig heten for ut vik lings hem mede og de res fa mi lier. Per Jo han Is dahl Ul le vål uni ver si tets sy ke hus DE batt: UT VIK lings HEM MEDE I te ma num me ret om men nes ke ret tig he ter skrev Per Is dahl om hvor dan ny tenk ning og ny lov giv ning ga ut vik lings hem mede helt and re mulig he ter for å del ta i sam fun net. I mars num me ret pek te Sid sel Bug ge Mon sen på at rea li te ten er en helt an nen. Is dahl er enig. «Alle skal med» var et slag ord fra Ar bei derpar ti et ved sis te stor tings valg. Med tan ke på den kom mu na le velferdsvirkeligheten langs fjord, på fjell og i by ene, er det lett å bli ky nisk når en hø rer det te slag or det. Bak by rå kra ti ske for mu le rin ger lig ger helt andre rea li te ter for de som er av hen gi ge av tjenes te til bu de ne li vet igjen nom. Den po litisk sva ke bor ge ren kan kom me dår lig ut når det er man ge hen syn å ta. De på rø rende som også le ver un der til fel dig he te nes lo ver, kan kjen ne ut rett fer dig he tens har me gå over i hjel pe løs he tens ra se ri. I mitt bok es say «Rett fer dig het for ut viklings hem me te» trer sta ten fram som forplik tet til å ut vik le vel fer den slik at li vet kan le ves med ver dig het. Po ten sia let for sta bile for hold i om sorg og opp læ ring og livs ut fol del se skul le ba se res på øre mer ke de res sur ser ut for met på fag lig grunn lag. At vi i dag står over for et overgrepsscenario som retts ap pa ra tet må se nær me re på, blir ty delig i Bug ge Monsens kom men tar i marsnum me ret. Ja, jeg be kla ger at jeg skrev slik at en kun ne tro at til bu de ne til ut vik lings hemme te var til strek ke li ge i dag. Det var det po li tis ke po ten sia let i den ra di ka le nor ske menneskerettighetsbaserte vel ferds lovgiv nin gen jeg vil le hyl le. Det er en fest ta le ver dig. I ar tik ke len til Bug ge Mon sen påpe kes det kol le gi alt og di plo ma tisk at jeg til slø rer stre vet til fa mi lier og barn. Hun gir en be skri vel se av de plan lag te kom muna le mang le ne i til bu de ne. Forvaltingen ba se rer seg på det hers ke tek nis ke gre pet «tar du den, ja da får du ta den». I hen nes ana ly se av situa sjo nen til den av hen gi ge blir vi min net om at li vet er kon kret og mang le ne re el le. Takk til Bug ge Mon sen som min ner oss om den opp rin ne li ge solidaritetspraksisen som skap te vel fer den. Den ne prak si sen kan fort satt ut vi de livs mu lig he te ne og tryg ge den sva kes te også som sam funns bor ger ved at fa mi lie ne ikke skam rød men de skal tren ge å bære be vis byr den når det gjel der å få tilbudt ol je na sjo nens fruk ter. picedale@gmail.com tidsskrift for norsk psykologforening

5 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt ME el ler kro nisk ut mat tel se? Fo ku set på ba ken for lig gen de psy kis ke fak to rer gjør at ME-syke ikke be hand les godt, ef fek tivt og em pa tisk. Ei rik Rands borg På rø rende DE batt: CFS/ME ME er ikke det sam me som kro nisk ut mat tel se, skri ver Ei rik Rands borg. Det er der for grunn til å være kri tisk til Bjar te Stubhaugs bok an mel del se i for ri ge ut ga ve av Tids skrif tet. I mars num me ret an mel der Bjar te Stubhaug boka boka «ME en syk dom i ti den» av Sid sel Kreyberg. Han hev der at boka ikke er re pre sen ta tiv for kunn skaps ba sert forsk ning på kro nisk ut mat tel se (CFS). Det te kan jeg vær del vis enig i, men den til sy ne la ten de enig he ten skyl des to ve sensfor skjel li ge ut gangs punkt: Stubhaugs utgangs punkt er forsk ning på kro nisk ut mattel se og at den ne forsk nin gen sier noe ve sent lig om syk dom men ME. Mitt utgangs punkt er at ME ikke er det sam me som kro nisk ut mat tel se, selv om det opplagt fins lik hets punk ter. En si dig fo kus Den nye re nor ske forsk nin gen Stub haug viser til, har ut mat tel se over 6 må ne der (3 må ne der for barn og ung dom) som ikke kan for kla res ved vel kjen te syk dom mer som utvalgs kri te ri um. For meg er det gan ske inn lysen de at del ta ker ne i sli ke forsk nings stu dier KRO NISK UT MAT TEl SE: Det har len ge pågått en strid om CFS/ME. Hvor er psy ko lo gene? Illu stra sjon: Kris tin Berg John sen kan ha en rek ke and re syk dom mer og li delser enn ME, her un der også psy kis ke li del ser. Er det da mu lig å trek ke kon klu sjo ner om syk dom men ME, ut fra den ne forsk nin gen? Stub haug me ner ty de lig vis ja, jeg me ner nei. Og gjen tat te bru ker un der sø kel ser (også disse nor ske) vi ser klart at ME-syke opp le ver at kog ni tiv at ferds te ra pi og gra dert tre nings tera pi ikke har ef fekt. Ved en si dig å fo ku se re på kro nisk utmat tel se grei er man hel ler ikke å se det som skil ler ME fra en rek ke and re syk dom mer og li del ser der ut mat tel se er et ve sent lig symp tom. Og det er ve sent lig økt trett barhet, som er et mål bart kri te ri um i mot setning til det sub jek ti ve kri te ri et ut mat tel se, med for sin ket re spons tid og for len get re stitu sjons tid. Det te er do ku men tert i fle re forsk ningsstu dier med en bio me di sinsk for stå el se av syk dom men ME. Mangler kunnskap Stub haug trek ker også fram at pa si ent histo rie ne blir brukt til å de va lu ere kom petan se hos hel se per so nell. Det er snart 5 år si den jeg før s te gang ble kjent med sykdom men ME. Et av de ho ved inn tryk ke ne jeg sit ter igjen med etter man ge dis ku sjoner, sam ta ler og mø ter med ME-syke, er at vel dig man ge med ME nett opp fø ler at helse per so nell ikke har kunn skap nok om sykdom men ME til å be hand le dem godt, empa tisk og ef fek tivt. Og jeg har et be stemt inn trykk av at mye av det te skyl des at det fo ku se res for mye på ba ken for lig gen de psy kis ke fak to rer, og en be hand ling ba sert på psy ko lo gisk me di sinsk grunn lag. Til hen ger ne av en psy ko so si al til nærming til ME fram he ver til sta dig het at man må se «hele men nes ket». Men ved kun å foku se re på ut mat tel se, så ser man ikke «hele men nes ket». Man ser kun et av hovedsymptomene. eirik.randsborg@arcus.no Hva med eg net het? Mens vi i kli nisk prak sis vei le der mød re i hvor dan de res per son li ge egen ska per vir ker inn på re la sjo nen til de res barn, får vi knapt tilbake mel din ger på vår eg net het som be hand ler. Tor Ivar Han sen, Trygg ve Sa gen Inder haug, Sver re Ur nes John son, Even Rog nan og Ing vill P. Øvst hus Stu denter ved pro fe sjons stu diet NTNU og med lem mer av Apersona DE batt: PRO FE SJONS STU DIET En de batt om stu die inn hold og opptaksordning må også om hand le hvil ke per son li ge egen ska per som gjør en stu dent eg net til å bli psy ko log. Men i dag har per son li ge egen ska per alt for li ten plass i psy ko log utdan nel sen. Vi har fulgt de bat ten om kring end ring av pro fe sjons stu diet, men sav ner så langt en te ma ti se ring av eg net het. Hvil ke per son li ge egen ska per gjør en stu dent eg net, og hvordan ut vik ler man sli ke egen ska per gjen nom stu di et? Po li ti høg sko len vur de rer sø ke re ut fra «moden het, her un der em pa ti og vur derings ev ne», «be visst het om egne po si ti ve og nega tive si der» og «mål be visst het og initiativtagning» (Po li ti høg sko len). Noe lig nende fin nes ikke for psykologstudiene. Skyldes det te mang lende for stå el se av hva eg net het er, el ler er det en mang lende vil je til å an ven de inn hol det av be gre pet? Evne til selv re flek sjon Te ra peu ters evne til im pro vi sa sjon, flek sibi li tet og sen si ti vi tet frem he ves ofte som vik ti ge egen ska per i te ra pi. Me to der og forstå el se blir til un der veis og må til pas ses det uni ke til fel let. Det te kan for stås som at det er vik tig å mest re man gel på kon troll, ha 354 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

6 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar FRA VÆ REN DE EG NET HET: Mens Po li ti høg sko len vur de rer sø ke re ut fra per son li ge egen ska per som moden het, em pa ti og be visst het om egne po si ti ve og nega tive si der, er det te fra væ ren de for psykologstudiene. Foto: YAY Micro evne til å tøy le egen ri gi di tet og hånd te re egne re spon ser. Vi sav ner vei led ning om dis se egen ska pe ne i stu di et vårt. For nettopp kon ti nuer lig re flek sjon over per son li ge as pek ter ved fag ut øv el sen er sent ralt for å opp nå pro fe sjo nell vekst. I stu di et læ rer vi kri tisk eva lue ring av pa to lo gi for stå el se, forsk nings me to dikk og te ra pi mo del ler, men bør ikke den kri tis ke eva lue rin gen også ret tes mot oss selv? Vei led ning Det er et pa ra doks at eg net het ikke har en stør re rol le i vår ut dan ning. I kli nisk prak sis vei le der vi mød re i hvor dan de res per son li ge egen ska per vir ker inn på re la sjo nen til barnet og dets ut vik ling. En vik tig del av yr kesut øv el sen er alt så å gi tilbake mel din ger på per son li ge og rela sjo nelle an lig gen der for slik å ska pe end ring hos pa si en ten. Men også psy ko lo gi stu den ter bur de få tilbake mel dinger på per son li ge egen ska per, noe som kan være av ve sent lig be tyd ning for ev nen til dan ne en god al li an se med pa si en ten. Det fin nes rett nok noen are na er for egen ut vik ling i stu di et, men den ne opp lærin gen er ikke ret tet mot den en kelte student og per son li ge pro blem stil lin ger. Alle stu den ter har nyt te av å få vei led ning på sine per son li ge as pek ter som te ra peut. Desverre blir ikke det te pri ori tert i dag. An svar Vi tror den mang lende vekt leg gin gen av eg net het ska per usik ker het hos stu den ter og unn vi kel se hos vei le de re. Stu den te ne blir usik re for di de ver ken vet hva som skal til for å dan ne en god ar beids al li an se, el ler hvor dan de lig ger an i for hold til dis se krite rie ne. Fra væ ret av en sy ste ma tisk til nærming for å tak le sli ke pro blem stil lin ger gjør at det er opp til hver en kelt vei le der å ta tak i si tua sjo ner hvor stu den tens eg net het betvi les el ler kre ver til pas set vei led ning. Vi sav ner et ty de lig fo kus på eg net het og per son li ge egen ska per i stu di et og me ner det te bør inn i de bat ten om end ring av stu die inn hold og opptaksordning På internklinisk prak sis har fle re av oss etter spurt kon kre te be skri vel ser av hva per sonlig eg net het inne bæ rer. Sva re ne ko ker ned til skik ket hets kri te ri er som fra vær av sex med pa sient, rus bruk på kli nik ken og volds ut øv else. Men hva med eg net het? Hvem skal hjel pe og even tu elt vei le de en stu dent som vi ser seg å være mind re eg net, men ikke uskik ket? Bruk av di ko to mi er som ueg net/eg net dreier seg i hoved sak om ju ri disk skik ket het. Vi mener at eg net het best for stås di men sjo nalt, og at det å ope re re med gra der av eg net het gir stør re rom for ut vik ling. Med et slikt fo kus kan vi unn gå både unø dig be kym ring hos studen te ne og usik ker het hos vei le der ne. Vi savner et ty de lig fo kus på eg net het og per son li ge egen ska per i stu di et og me ner det te bør inn i de bat ten om end ring av stu die inn hold og opptaksordning. Per son li ge egen ska per har alt for li ten plass i psy ko log ut dan nel sen i dag. Ved å ty de lig gjø re eg net hets krav vil man dan ne ut gangs punk tet for per son lig ut vik ling gjen nom stu di et, let te job ben til vei le der ne, og ende opp med mer kom pe ten te te ra peuter til det bes te for pa sien te ne. Er det ikke først da vi tar forsk nin gen og kunn ska pen i fel tet på al vor? sverreur@stud.ntnu.no tidsskrift for norsk psykologforening

7 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt «Bindestreks-psy ko lo gen» Det vil være et tap for så vel psykologstanden som sam fun net om fa get inn snev res til en ren kli nisk ut dan ning, en ren organisasjonspsykologutdanning, en ren pedagogpsykologutdanning og and re bindestreksutdannelser. Yng ve Arner På veg ne av psykologgruppen ved Gro rud DPS DE batt: PRO FE SJON I END RING Hva skjer med psykologtittelen og ut dan ningen? For fat ter ne er skep tis ke til en ut vik ling hvor vi en der med sta dig fle re bindestrekspsykologer, og ser en gry en de ten dens til at man gir av kall på psykologprofesjonens im po ne ren de ut vik ling over man ge år. I de sem ber ut ga ven av Tids skrif tet ble det for mid let fra le der kon fe ran sen at et samfunn i end ring kre ver ny tenk ning når det gjel der psykologtittelen og hvem som skal få lov til å be nyt te seg av den. Vi stil ler oss und ren de og kri tis ke til det te. I ja nu ar ut gaven skri ver Bjørn ar Ol sen i sin kom men tar om hvor dan pro fe sjons stu diet i psy ko lo gi går mot en ren kli nisk ut dan nel se. Vi stil ler oss også und ren de til det te. Psykologtittelen pres ses fra to kan ter Den før s te pro blem stil lin gen er om mas te re i psy ko lo gi skal få til gang til psy ko logtittelen ved å bli en «bindestreks-psykolog». Det vil si å få kal le seg «or ga ni sa sjons psy ko log» el ler «pe da go gisk psy ko log» osv. Slik vi ser det, inne bæ rer det te en opp he vel se av den beskyt tel sen psykologtittelen har i dag. Til sy ne la ten de opp le ves det press fra to kan ter mot da gens be skyt tel se av psykologtittelen. Fra den ene si den pres ses det fra le del sen for psykologiutdanningene i Bergen og Trond heim, og fra den and re si den EU. Pres set fra le del sen ved Psy ko lo gisk fakul tet i Ber gen og Psy ko lo gisk in sti tutt ved NTNU be grun nes i ar tik ke len med at det er på tide å «ryd de plass for mas ter ut dannin ger med psykologikompetanse» og at det må set tes «gren ser for hva som skal inn i cand.psychol.-ut dan nin gen». Av grens ning er for så vidt bra, men er det te må ten å gjøre det på? Til sam men lig ning er det utenke lig å se for seg en de kan for me di sin stu diet åpne for det te, selv om det er fle re enn le ge ne som har medisinfag i sin ut dan ning. Det er in gen som pres ser på for å få uli ke bindestreksleger på bak grunn av mas tergrad. Så hvor for skal det være an ner le des for psy ko lo ge ne? Er det kan skje også noen øko no mis ke hen syn som ikke nev nes, da mas ter ut dan nin gen er bil li ge re og inn tjenin gen for uni ver si te tet er stør re enn ved pro fe sjons ut dan nin gen? Kan skje sier også Det er in gen som pres ser på for å få uli ke bindestreksleger på bak grunn av mas ter grad. Så hvor for skal det være an ner le des for psy ko lo ge ne? pri sen noe om kva li te ten på de uli ke utdan nin ge ne som til bys? Og sam men fal ler nød ven dig vis uni ver si te te nes øko no mi med sam fun nets be hov? Pres set fra EU er det van ske lig å for hol de seg al vor lig til. Enn så len ge er det in gen felles platt form for psykologutdanninger innen for EU. Der som EuroPsy blir ak tuelt, ser dess uten kra vene til inn hold ut til å bli langt stren ge re enn dem vi fin ner i da gens nor ske mas ter ut dan ning. Det er hel ler in gen fel les platt form i EU for hva som kre ves for au tori sa sjon, og det er van ske lig å se at Nor ge må im ple men te re noe så len ge det ikke fin nes én EU-stand ard. Fle re EU-land har en beskyt tet psykologtittel i lik het med Nor ge. Så len ge det er slik, er det van ske lig å for stå at det er noe re elt press fra EU mot da gens beskyt tel se av psykologtittelen. Den «kli nis ke» psy ko lo gen Så er det spørs må let om psy ko lo ger kun egner seg som kli ni ke re. Pro fe sjons ut dan ningen i psy ko lo gi er ikke ute luk ken de en klinisk ut dan nel se. Den gir i til legg kom pe tan se i forsk ning, psy ko lo gisk teo ri, me to de og prak sis. Det te me ner vi er en styr ke ved profe sjons ut dan nin gen slik den er i dag. Det gir fle re mulig he ter for psy ko lo ger som øns ker å ut fol de seg på for skjel lige om rå der in nenfor fa get. Slik vi le ser re por ta sjen fra le derkon fe ran sen, gir den or ga ni sa sjons psy ko logen som ut ta ler seg der, ty de li ge ut trykk for ver dien av kli nisk ar beids psy ko lo gi. 356 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

8 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar Debattert Ven te tid Har du dår lig råd, må du reg ne med et halvt års ven te tid for å få time hos of fent lig psy ko log i Dram men. Hos de pri va te, kan du der imot få has te ti me på da gen. For de med dår lig råd, kan det te føre til sto re pro ble mer, da man ge li del ser kre ver hjelp raskt. Dram mens Ti den de 25. feb ruar Be kym rings fullt Hel se til sy net kom mer med skarp kri tikk av de dis trikts psy kiatris ke sen tre ne. Ved åtte av ti sent re får ikke voks ne med al vor li ge psy kis ke li del ser den hjel pen de skal ha, vi ser en ny rap port. NTB 11. mars De pri me ren de sig na ler Det er al vor lig nok at lo ver og reg ler blir neg li sjert. Mer skrem men de er like vel den hold ning le der ne vi ser over for pa sien te ne ved ikke å lære av sine feil og ta umid del ba re grep. Psy kisk syke har sjel den over skudd til å kre ve sin rett. De er pris gitt men nes ke ne som er satt til å hjel pe dem. Da må de som sli ter, og har lov fes tet rett på hjelp, kun ne sto le på at hjel per ne gjør sitt yt ter ste. Til syns mel dingen sen der de pri me ren de sig na ler til pa si en ter og på rø rende. Le der i Af ten pos ten 11. mars PRESS: Da gens psykologtittel pres ses både fra le del sen for psykologiutdanningene i Ber gen og Trond heim, og i fra EU. Foto: YAY Micro Vi et ter spør syns punk ter fra fle re psyko lo ger som ikke pri mært job ber med psy kisk hel se, og spør om det ikke er slik at den kli nis ke de len av ut dan nel se og praksis gir uvur der lig kom pe tan se på and re felt? Her sik ter vi til psy ko lo ger som jobber med or ga ni sa sjons psy ko lo gi, nev ropsy ko lo gi, forsk ning, un der vis ning, osv. Vei en vi de re Vi øns ker å rei se en de batt blant lan dets psy ko lo ger over te ma ene: Er en opp de ling av psy ko log ut dan nel sen til uli ke bindestreks-psy ko lo ger øns ke lig? Vil ikke en innsnev ring til en ren kli nisk ut dan ning, en ren organisasjonspsykologutdanning, en ren pedagogpsykologutdanning osv. være et tap for psykologstanden så vel som for samfun net? Ikke minst øns ker vi te ma ti sert en gryen de ten dens til å kas te på bå let psykologprofesjonens im po ne ren de ut vik ling gjennom man ge år, og som Psy ko log for en in gen har vært pri mus mo tor for. Den ne ut vik lingen har gitt nor ske psy ko lo ger en unik aner kjen nel se og po si sjon som sav ner si destyk ke i and re euro peis ke land. yngvearner@gmail.com Om stridt om pe do fi li Lang feldt be stri der pedofilibegrepet, det er jeg grunn leg gen de uenig i. Jeg er hel ler ikke kjent med at Tho re Lang feldt noen gang har le vert el ler eva lu ert re sul ta ter av sin be hand ling, selv om han har snak ket om at han skal pub li se re i 15 år nå. Ran di Rosenquist til Dags avi sen 11. mars Hjer ne vas ke de evo lu sjons psy ko lo ger Ha rald Eia bur de ha in vi tert kri tis ke bio lo ger til sitt pro gram og ikke brukt hjer ne vas ke de evo lu sjons psy ko lo ger til å fron te en «bio lo gi» som i alle fall ikke byg ger på se ri øs na tur vi ten ska pe lig forsk ning. In ger Nor dal i Af ten pos ten 14. mars tidsskrift for norsk psykologforening