Lat te ren får brå stopp

Transkript

1 In ter vju Psy ko log Nor ge rundt Hvem er den ne ka ren? Svein Øver land gir av seg selv, på sce nen og i te ra pi rom met. Han le ver dag lig i spen net mel lom å for mid le psy ko lo gi til ung dom og å være te ra peut på en sik ker hets av de ling. Tekst: Nina Strand Foto: Ken neth Bjer ga Dal glish Jeg sit ter på før s te rad i en stor sal sam men med 1500 ung dom mer, alle er russ til våren. På sce nen står psy ko lo gen Svein Øverland. Un der over skrif ten «Kordan har du d?» snak ker han til ele vene som del tar på Sko le da gen 2009, et ledd i de år lige schi zofre ni da ge ne i Stav an ger. Hele da gen er satt av til fore drag, tea ter og mu sikk som skal gi ung dom me ne inn sikt i psy kisk hel se og psy kis ke li del ser. På stor skjer men bak Øver land ser vi et di gert bil de av en gut te pjokk med klart kropps språk: Han vi ser om ver de nen fin geren og skri ker ett el ler an net til dem som ser. Er han et pro blem barn? Kan skje hvis han er i sko le går den. Men han skri ker til dom me ren på en fot ball kamp. Det er jo nor malt, sier psy ko lo gen. Han har ung dom me ne i sin hule hånd der han smel ler opp det ene bil det etter det and re av men nes ker og fi gu rer med en atferd som til sy ne la ten de er unor mal el ler rar. Det kom mer et bil de av en svi me slått Do nald. «Pling i bol len»? Er det sånn en gal per son ser ut? Nei, sånn ser han ut, sier Øver land. Og opp kom mer et stort portrett bil de av psy ko lo gen selv. En per son med psy kisk li del se ser ut ak ku rat som deg om meg. Pen, fin på hå ret og med kule klær, sånn som han på bil det her, smi ler Øver land, og ung dom me ne ler. Lat te ren får brå stopp Språ ket kla rer ikke å ut tryk ke fø lel se ne våre, for kla rer Øver land. Or de ne våre grei er ikke å be skri ve følel ser som skam og angst. Vi men nes ker er jo skapt for å leve i sko gen, jage dyr og ha vill sex in nerst i en hule. Til hø rer ne bry ter ut i lat ter igjen, men den stil ner brått: Opp på stor skjer men kommer eks pres si ve bil der malt av pa si en ter som psy ko lo gen har be hand let for selv skading. Mør ke far ger og dyst re mo ti ver formid ler von de fø lel ser av smer te, en som het og døds leng sel. En lyt ten de still het brer seg, og Øver land tar ung dom me ne med seg inn i al vo ret. Ved nære eks emp ler gir han dem inn blikk i hvor dan det er å være ung og ha en psy kisk li del se el ler stre ve på and re må ter i li vet. Han for tel ler hva det kan kos te dem bare å sit te i klas se rom met, el ler å le av kame ra tens dår li ge vit ser i fri mi nut tet. Er de py ser, el ler er de mo di ge? spør psy ko lo gen. Mo di ge, sier ung dom me ne i kor. Hva er de, spør psy ko lo gen. Mo di ge! ro per sa len. Jeg sit ter og ob ser ve rer psy ko lo gen som un der vi ser ten årin ge ne om år saker til psykis ke li del ser, om for skjel len på å være redd og å ha angst, og hvor dan en kan støt te en venn som sli ter psy kisk. I over ett år har jeg hatt kon takt med ham og stor øyd fulgt med på det som til sy ne la ten de er et hek tisk race fra lands del til lands del i psy ko lo gi ens tje nes te. Ustop pe lig fore le ser han for fagfolk, for pa si en ter og på rø rende, for kri sesen ter og hel se in sti tu sjo ner.han er nært og per son lig til ste de på blogg og di ver se nettste der. Men den fas te arbeids plassen er på en sen ge post for far li ge men nes ker med psy ko se og utvik lings hem ning, som innebæ rer at han også rei ser lan det rundt for å føl ge opp de som er ut skre vet. I til legg driver han en pri vat prak sis, han har skre vet bok om selv ska ding, er gift og har ett barn. 46 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

2 Magasinet Intervju Jeg er nys gjer rig på hva som gir den ne man nen dis se til sy ne la ten de kjem pe kref t- e ne. Hva driver ham? Ved et ka fé bord et par uker etter skal jeg få noen svar. Per son lig i te ra pi en Over ras kende hu mo ris tisk og sam ti dig fag lig og se ri øs, var kom men ta rer jeg hør te fra rus sen etter fore les nin gen din. Fle re fortal te at de had de fått ny for stå el se og nye tan ker. Du har godt tak på den ne grup pa? Egent lig er jeg ikke så an ner le des når jeg snak ker for dem enn når jeg fore le ser for fag folk, el ler for pa si en ter og på rø rende, sier Øver land. Ny lig snak ket jeg på et se mi nar for per so ner med As per gers syn drom og de res på rø rende. Hu mor, per son li ge his to ri er og selv iro ni var vik ti ge in gre di en ser også der. Jeg fikk in gen nega tive re ak sjo ner på det. Fullt klar over at folk flest bare hus ker en ti en de del av en fore les ning etter to uker, job ber psy ko lo gen iher dig for å dem pe effek ten av glem sels kur ven. Ikke minst vil han en ga sje re både hjer ne og hjer te. Humor og over ras kende ven din ger er sent ralt, men nære eks emp ler som vek ker fø lel ser, er også av gjø ren de. På sam me måte som i te ra pi. For Øver land går ikke av vei en for å bru ke hu mor også i te ra pi en, og bi drar rett som det er med his to ri er fra sin egen hverdag ved å for tel le om ting han selv sli ter med, el ler si tua sjo ner han ikke helt mestrer: Den som går i te ra pi, må ofte gjø re ting han el ler hun egent lig ikke tør el ler orker. Uten en trygg og god re la sjon blir det van ske lig å få til. Det å over ras ke, være litt selv iro nisk og by på seg selv kan bi dra til å styr ke re la sjo nen til pa si en ten el ler klienten, for kla rer psy ko lo gen. tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

3 Intervju Magasinet SVEIN ØVER LAND Ut dan net psy ko log fra Uni ver si te tet i Ber gen fra 1997 og spe sia list i kli nisk psy ko lo gi fra 2005 med for dyp ning i psy ko te ra pi med barn og ung dom og i fa mi lie te ra pi Ar beids er fa ring fra bl.a. BUP, bar ne vern, sen ge post i psy kisk helse vern for barn og unge, hel se sta sjon for unge, sik ker hets- og fengelspsykiatri og har pri vat prak sis i Trond heim Ut gitt boka Selv ska ding en prak tisk til nær ming (2006), og pub li sert en rek ke ar tik ler i bø ker og tids skrif ter Ar bei der i dag ved den na sjo nale Sent ral Fag en het for tvun gen om sorg på av de ling Brø set ved St. Olavs hos pital, Trond heim PÅ TA LE FOT: Ten årin ge ne var lyd hørt til ste de da psy ko log Svein Øver land snak ket om psy kisk hel se, venn skap og psy kisk tran på Schi zo fre ni da ge ne i Stav an ger. Han støt ter seg til dia lek tisk at ferds te rapi (DBT), der en job ber med å øke pa siente nes pro blem løs nings fer dig he ter. Te rapeu ten og klien ten prø ver å få til en ba lan se mel lom det å ak sep te re og det å for and re. DBT in te gre rer kunn skap fra at ferds te ra pi, kog ni tiv te ra pi, læ rings teo ri og dia lek tisk og øst lig fi lo so fi. I den ne te ra pi for men er man per sonlig. Det pas ser meg godt, sier psy ko lo gen. Bar ne psy ko log på sik ker hets av de ling At Øver land tri ves i ram pe lyst, kan in gen være i tvil om etter å ha sett hans sce ne vante opp tre den for vi te be gjær li ge ten årin ger un der schi zo fre ni da ge ne. Kon tras ten til hver da gen som psy ko log ved Sent ral fagen het for tvun gen om sorg ved Brø set, St. Olavs hos pital i Trond heim vir ker ko los sal. Her job ber Øver land med voks ne menn, man ge har be gått vold tekt el ler mis brukt barn. Fle re har et tid li ge re udiag nos ti sert As per gers syn drom. De fles te er sva ke i å ut tryk ke seg med ord. Når te ma et for gruppe te ra pi en er em pa ti, re age rer men ne ne med umid del bar mot stand. De øns ker ikke å begi seg inn på noe som kan in ne bæ re at de kjen ner på of fe rets li del ser. De har ofte ra sjo na li se rin ger om kring over gre pet, sier Øver land. Tan ken er at ut vik ling av de em pa tis ke ram mer for ar bei det sitt. Hel se søst re ne viss te ak ku rat hva de treng te psy ko lo gen til. En spe sielt læ re rik ar beids plass, me ner Øver land. Han møt te mas se vis av ungdom mer, som kom med alt fra kjær lig hetssorg til selv ska ding og selv mords tan ker. I ut gangs punk tet had de han en halv ti mes sam ta le, og viss te at han mest sann syn lig ikke vil le snak ke med sam me ung dom igjen. Da gjaldt det å gri pe øye blik ket. Men var det kri se, kom ung dom men rett inn til psy ko lo gen, uten å måt te ven te på tur. Da måt te de and re bare ven te. Jeg traff fle re unge med psy ko se på hel se sta sjo nen enn i BUP-sys te met, for teller Øver land. Her kun ne de kom me rett inn fra gata. De slapp å gå til fast le gen for å få en hen visning og ven te i må neds vis. Den ne ord ningen fun ge rer ikke for ung dom. Ung dom vil ha hjelp nå. De vil ofte sjek ke ut den som skal hjel pe, og trygg he ten på te ra peu ten er vik tig for dem. Å tro at ung dom kan nyt tig gjø re seg dagens sys tem, er like fjernt fra vir ke lig he ten som å leg ge en hjer te av de ling i 12. eta sje uten heis, me ner Øver land. Hel se sta sjonen, der imot, var inn re det for å være en leven de mø te plass for ung dom. Her kun ne de høre på mu sikk, lese i bla der el ler stu dere pre ven sjo nen som var lagt frem, og de kun ne snak ke med hver andre mens de venev ne ne kan ha en fore byg gen de ef fekt. Men er fa rin gen var at em pa ti-bol ken i behand lin gen ikke had de sær lig ef fekt. Hvorfor, und ret jeg, og tenk te at vi måt te fin ne and re må ter å nå inn til dis se men ne ne på. I dag me ner Øver land at de lyk kes bedre med nett opp det. Som i all te ra pi er funda men tet en trygg re la sjon, på pe ker psy kolo gen, og un der stre ker at på det te punk tet er det in gen kva li ta tiv for skjell mel lom å job be med menn som be går over grep, ungdom som driver selv ska ding, el ler fa mi lie ne som opp sø ker pri vat prak si sen hans. Det hand ler vel om å møte folk der de er. Kom me dem i møte. Vi måt te ut tryk ke for stå el se for men ne nes uvil je mot te ma et em pa ti, og aner kjen ne den. Gjen nom praktis ke eks emp ler som lå nær de res egen hver dag, vis te vi at em pa ti kan være både nyt tig og øko no misk inn brin gen de, når man job ber som bil sel ger, for ek sem pel. Gjen nom hu mor, rare his to ri er fra min egen hver dag og tan ke eks pe ri men ter rev vi ned noen mu rer og nåd de bed re frem enn tid li ge re, sier Øver land. Fikk kjørt seg på hel se sta sjo nen Fort satt sen der han var me tan ker til kol lege ne ved Hel se sta sjon for ung dom i Ski en der han job bet fra 2000 til Her regjer te hel se søst re ne med fast og sik ker hånd, og den unge psy ko lo gen fikk kla re 48 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

4 Magasinet Intervju PO SI TIVT OVER RAS KET: Det var verd å kom me helt fra Sau da til Stav an ger for å del ta på «sko le da gen» un der schi zo fre ni da ge ne. Hvis en venn stre ver psy kisk, vil vi kan skje nå for stå bed re hva pro ble met er, og hva vi kan gjø re, men te dis se jen te ne. Fra venst re: Kaja So fie An ders son (nes ten skjult), In gunn Ro al kvam og Lene Bjel le bø Ring strand. tet på sam ta le med hel se søs ter el ler psy kolog. Fis ke ka ker med bi smak Du har valgt å job be mye med ung dom, og ser ut til å tref fe dem spe sielt godt hjem me. Hvor dan var du selv som ung? Hmmm in tui sjo nen din er rik tig, hvis du sik ter til at bak grunn og opp vekst har vært en kil de både til enga sje ment og vink ling, sva rer Øver land. Jeg har ikke hatt en mye ver re el ler an ner le des opp vekst enn man ge and re, men det har nok hatt be tydning at jeg kom fra en fa mi lie med lite penger. Sko len gikk fag lig lett, men jeg var i sterk op po si sjon, og sik kert en prø vel se for læ rer ne mine. Sam men med ven ner ble det en del fest og ut age ring, og jeg har gjort dum me og ulov li ge ting. Han hus ker godt en epi so de fra da han bod de i Åle sund, og klas sen reis te til svømme hal len en gang i uka. Et ter på plei de de and re å kjø pe seg fers ke fis ke ka ker, men Svein had de ikke pen ger til det. En opp merk som læ rer for sto situa sjo nen, og en gang kjøp te hun en fis ke ka ke til ung gutten. Jeg fikk lyst til å dre pe hen ne. Det føltes så skam fullt, sier han. Hjem me var Svein snill og grei. Mo ren for tel ler at som li ten kun ne han bare sit te der og ten ke, og han kan ikke hus ke at han noen gang kje det seg. Der lå nok alle rede kimen til at han se ne re valg te en uni ver si tetsut dan ning, til tross for at en aka de misk karrie re ikke var noe han ble opp munt ret til. Det å stu de re psy ko lo gi ga in gen «kred» hjem me ak ku rat. Det gjaldt å være jord nær og prak tisk. Men, som for fat te ren Brings værd sa: Den som har beg ge bei na på jor da, står stil le, smi ler psy ko lo gen. Å blø for sine pa si en ter Op po si sjo nen fra ung dom men har Øverland fort satt i seg, og han tri ves dår lig innen for hie rar kis ke struk tu rer og stram me ram mer. Han blir sær lig in spi rert av å job be med de som tren ger hjelp, men som det er ut ford ren de å hjel pe. Som sek sjons le der i psy kisk helse vern for ung dom i Te le mark fra 1999 til 2005 var han med på å ut vik le et godt til bud. Men da det etter hvert tikket og gikk, ble psy ko lo gen rast løs. Han øns ket nye ut ford rin ger, og tok seg jobb på Sik ker hets av de lin gen ved sy ke hu set Te lemark. Tenk deg, en bar ne psy ko log på sik kerhets av de ling. Det var en ny start for meg, og vel dig spen nen de. Her job ber en med men nes ker som vir ke lig sli ter, og som regnes som van ske li ge å gi god hjelp. Som bar ne psy ko log og med for dyp ning i fa mi lie te ra pi opp le ver Øver land at han be hers ker nyt ti ge til nær min ger og me toder, også i be hand ling av li del ser som psyko se, au tis me og volds pro ble ma tikk. I 2006 var han først i Nor ge med å utgi bok om selv ska ding. «Jeg har skre vet boka med stor yd myk het. I ut gangs punk tet er det umu lig å be skri ve den smer ten og de in ten se led sagen de fø lel se ne som selv ska ding inne bærer,» skri ver han i for or det. tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

5 Intervju Øverst i bun ken Språ kets util strek ke lig het og det nes ten umu li ge i å greie å for stå et an net men neske er et tema han sta dig ven der til ba ke til, også når han snak ker til ten årin ger, som på Sko le da gen i Stav an ger. I Tids skrif tet nr. 7/2006 for tel ler han om en tung dag på job ben. Han var ut slitt av ar bei det med å hjel pe ung dom mer som ska det seg selv eller vil le ta li vet av seg. Jeg tenk te at jeg kan skje skul le kut te meg med en skal pell i ar men for å kjen ne hvor dan det var. Jeg viss te jo at det å kut te seg selv egent lig ikke vil le hjel pe meg til å for stå. Men like vel: Kan skje kun ne smer ten brin ge meg nær me re pa si en tens opp le velse, tenk te jeg. Mek ti ge psy ko lo ger Snart skal Øver land set te seg på fly et til Trond heim, hvor han bor med kone og datter, og hvor han har sin dag li ge ar beids plass. Han er mye på far ten, både som fore le ser og for di han føl ger opp de pa sien te ne fra Brø set som nå er bo satt i kom mu ner lan det rundt. Psy ko lo gen tri ves med høyt tur tall. Og han rei ser gjer ne for å møte sine pa si enter og gi dem den trygg he ten det er å be vare kon tak ten med psy ko lo gen de kjen ner og sto ler på. Det pas ser godt med hans kjepp hest: Hel se ve se net må til pas se seg pa sien te ne, ikke om vendt. Opp veks ten og barn dom men har nok gjort ham mer føl som for so si al urett fer dighet, me ner Øver land, som hus ker at han som ung psy ko log ble pro vo sert av at psyko te ra pi en var så vridd mot øvre mid delklas se. Psykoterapiforskningen vis te at ef fekten av te ra pi en var dår li ge re hos un der privi le ger te. Ja, kan skje det har noe å gjø re med må ten te ra pi en blir gitt på, tenk te jeg. Mer og mer har han blitt over be vist om at det er ram me ne like mye som me to den som gjør te ra pi ef fek tiv. Vi har gode me to der. Nå må vi job be for bed re til gjen ge lig het. Hva lig ger øverst i bun ken av fag litte ra tur ak ku rat nå? Ak ku rat nå er det gjen nom gang av de sis te ar tik lene som er kom met på om rå det små barn og at ferdspro ble mer. Og så le ser jeg eks amens be svarel ser for di er jeg eks tern sen sor for R.BUP Ber gens ut dan ning i kog ni tiv te ra pi med barn og ung dom. Hva le ser du mest, ar tik ler el ler bøker? Ar tik ler, for det er snakk om å hol de seg noen lun de ori en tert, og da er ar tik ler mest hen sikts mes sig. Men det kom mer jo hele ti den teo ri bø ker og ikke minst sam leverk om spe sielle te ma er som jeg hol der meg opp da tert på, for ek sem pel bø ker om evi dens ba ser te me to der. Et ek sem pel er Antho ny Roth og Pe ter Fonagys What works for whom?. Den tar opp hvil ke me to der har vi nå, hvor dan evi den sen for dem er, og svakhe ter ved evi den sen som fin nes. Det kommer hvert år nye sli ke over sikts bø ker for de for skjel lige om rå de ne av fa get. Hvil ke tids skrift hol der du? De fles te standardtidsskriftene kom mer på job ben, og jeg går igjen nom dem der. Noen av de vik tig ste er Jour nal of clin ical child psychology, Jour nal of con sult ing and clin ical psych ology, Ame ri can psychologist og Preven tion science. Pri vat abon ne rer jeg på Mor gen bla det, det må jeg ha hver helg. Er det noe du kas ter deg over så snart det kom mer inn døra? Vi har en en het på job ben som dreier seg om fore bygging. Pre ven tion science er et av dem jeg ser raskt på, for di det er opp da tert på fore bygging og hel se frem men de ar beid in nen for psy kisk hel se som et hele. Det tids skrif tet er et «must» om man er opp tatt av fore byg ging. Er det ei fag bok du sav ner på norsk? Jeg er selv in vi tert til å skri ve et kapit tel i en bok jeg har sav net, om forsknings me to de i psy ko lo gi. Mo ni ca Mar tinus sen er re dak tør. Den me ner jeg vil kunne bli en vik tig bok. En norsk bok om imple men te ring av be hand ling og and re til tak Vi har spurt Wil ly-tore Mørch, pro fes sor i barn og un ges psy kis ke hel se ved Uni ver si te tet i Tromsø og fast spal tist i A-ma ga si net, om lit tera tur og le se va ner. vil le også vært bra, i og med at det blir mer ak sep tert at man tren ger evi dens ba ser te me to der og til tak. Å set te i gang til tak med evi dens er en svær sak, som for ut set ter ram mer for kva li tets sik ring og ved li ke hold av kom pe tan sen. På det te fin nes det mye lit te ra tur in ter na sjo nalt, men på norsk har in gen ruk ket å skri ve noe om det enda. Hva le ser du av skjønn lit te ra tur? Jeg er ikke så vel dig brei, men jeg le ser de fles te ak tuelle bio gra fi er jeg kom mer over. Den sis te var Frank Rossaviks om Ei nar Før de. Jeg er også opp tatt av aktualitetsbøker, som Jo nas Gahr Stø res Å gjø re en for skjell, og Øyne i Gaza av Mads Gil bert og Erik Fosse. Den fin ske for fat te ren Arto Paasilinna skri ver svært for nøye li ge ro ma ner som er en form for gal skap. I Kol lek tivt selv mord for tel ler han om mis lyk ke de selv mordskan di da ter som tref fer hver andre og drar til Nord kapp på kol lek tiv selv mords tur. Temaet er al vor lig, men han grei er å få fram humo ren i det. Un der vegs opp le ver del ta kerne at li vet er bra å leve når de kom mer sammen og får fel les opp le vel ser. Hva slags le se va ner har du? Jeg bor i Nord-Nor ge og har over 150 rei se da ger i året, så det blir mye le sing på fly. Fag le ser jeg mer hjem me på kvel de ne, og noe i arbeids ti da hvis jeg får tid. Boka du ald ri vil glem me? Da jeg begyn te å in ter es se re meg for bø ker på begyn nel sen av gymnastida, meld te jeg meg inn i Den nor ske Bok klub ben. Er nest Heming ways Klok ke ne rin ger for deg var den før s te boka jeg mot tok, og den gjor de et sterkt inn trykk, an ta ke lig for di det var den før s te. Jeg hus ker at jeg snak ket mye om den og var vel dig stolt over å være in ter essert i å lese lit te ra tur. Du kan vel ge ei bok til vin ter fe ri en. Hvil ken blir det? Ei jeg har kjøpt, men ikke hatt sjan se til å lese enda: Rich ard Dawkins sin Gud en vrang fore stil ling. Arne Olav L. Ha ge berg 50 tidsskrift for norsk psykologforening