Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv

Transkript

1 Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv Teg ne ne til at kli ma end rin ge ne skjer, er ty de li ge nok, men vil vi se dem? Vår psy ke ar bei der hardt for å un der tryk ke er kjen nel sen om at fi en den som tru er vår ek si stens er vår egen le ve må te. Tekst og foto: Lis bet Jære «Nord land slet tet 102 år gam mel ned børsre kord», «Ver den går mot sitt var mes te år si den tem pe ra tur må lin ge ne star tet», «Af rika vil tør ke vekk». Set nin ge ne er hen tet fra avis over skrif ter, men hvem øns ker å se el ler høre om øyer som syn ker i ha vet, smel tende bre er, og tru ede is bjør ner? El ler enda ver re: Tør ken i Af ri ka og sul ten de barn med opp blås te ma ger og ut hul te øyne? Vi i vår vest li ge kul tur er opp dratt til å bli voks ne pro du se ren de in di vi der, og vi pro du se rer for å kun ne kon su me re. Vi blir for talt, sær lig gjen nom re kla men, at vei en til et lyk ke lig, suk sess fylt og me nings fylt liv går gjen nom for bruk uten å ten ke på konse kven se ne. Mye vil ha mer. Det kom in gen bin den de av ta le ut av kli ma topp mø tet i Kø ben havn før jul, det end te i noe som kan lig ne en fi as ko. Kli ma fors ker ne har talt, men hvor for skjer det in gen ting? Det er da noe at psy ko lo ge ne kom mer på ba nen for å for tel le om hvil ke bar rie rer som lig ger i veien og hind rer at vi gjør noe med de fak to rene som tru er vår ek si stens. Stem nings rap port fra COP 15 La oss hop pe et halvt år til ba ke i tid, til COP 15, kli ma topp mø tet i Kø ben havn i FN-regi. I et par uker var den dan ske hoved sta den et vir var av men nes ker fra hele ver den, alle med sin agen da: Fra ak ti vis ter til jour na lis ter, po li ti ke re og lob by is ter for atom ener gi og ol je in du stri, til gla mour model ler og kli ma fors ke re. En av dem var Hel ge Dran ge, fors ker ved Bjerk nes sen teret for kli ma forsk ning. tidsskrift for norsk psykologforening

2 OM SORG: Hel ge Dran ge, fors ker ved Bjerknes sen te ret for kli ma forsk ning, i Kø ben havn un der fjor årets kli ma topp mø te. Kli ma end rin ge ne kan nok vir ke abstrak te for folk, men fort set ter kli ma gass utslip pe ne i sam me ut strek ning som i dag, kan opp var min gen bli tre og en halv til fire gra der i det te år hund ret, sa Dran ge da vi møt tes i Kø ben havn. CO 2 er en av de vik tig ste kli ma gas se ne, og inn hol det i atmo sfæ ren er i dag høye re enn det har vært på minst år. Det tar fle re hund re år før ef fek ten av CO 2 forsvin ner. Fra 2000 til 2008 økte CO 2 -ut slippe ne med 3,4 pro sent hvert år og over gikk med det kli ma pa ne lets vers te «bu si ness-asusual»-sce na rio, for tel ler Dran ge. FNs kli ma pa nel be teg ner en tem pe ratur stig ning på mer enn to gra der som far lig; for å unn gå det te må kli ma gass ut slip pe ne ned med rundt 80 pro sent in nen En dra ma tisk tem pe ra tur stig ning vil ram me sto re be folk nings grup per som må flyt te på seg som føl ge av blant an net tør ke, he te bøl ger og hav ni vå stig ning. Det te er godt nok do ku men tert, for tel ler Dran ge, som er blant bi drags yter ne til den sis te rappor ten fra FNs kli ma pa nel og blant de som des il lu sjo nert dro fra COP 15. I det te sirku set var det som om kli ma forsk nin gen kom i skyg gen; det som der imot kom klart fram, var skjev he te ne i ver den. Uli ke gruppe rin ger av u-land mot uli ke grup pe rin ger av i-land, u-lan de ne sto hardt på kra vet om pen ge over fø rin ger til klimatilpasningstiltak. Det er de som er mest sår ba re for klima for and rin ge ne. Og hvor for skal de begren se sine ut slipp, når det først og fremst er i-lan de ne som har skyl da for kli ma forand rin ge ne? Har de ikke rett til sam me utvik ling? I de sem ber skal det ar ran ge res et nytt kli ma topp mø te i FN-regi, COP 16, i Mexico. Hå pet er å få til en bin den de global avta le om re duk sjon av kli ma gass ut slipp. Grønn vask Råd hus plas sen var om gjort til «Hopenhagen live frem ti dens by» der det skul le ta Rap port om psy ko lo gi og kli ma for and rin ger Da Ja net Swim fikk et vik tig verv i The Ame ri can Psychological As so cia ti on (APA), be stem te hun seg for å tråk ke opp nye spor. I fjor pre sen ter te hun en rap port som ser på psy ko lo gi i sam men heng med kli ma for and rin ger. I ok to ber 2009 kom The Ame ri can Psychological As so cia ti on (APA) ut med rappor ten «Psych ology & Glo bal Climate Change addressing a multifaceted phenomenon and set of chal len ges». Den som le det ar bei det, var Ja net Swim, pro fes sor i psy ko lo gi ved The Penn sylva nia State Univer si ty. Nytt og vik tig Da jeg ble opp nevnt som med lem i APA Council of Representatives for 6 år si den, vil le jeg be nyt te an led nin gen til å set te søke lys på et nytt og vik tig tema i psy ko logfor en in gen, sier Swim, som har vært in teres sert i mil jø og kli ma si den hun var barn. Hun fikk be skjed om å se nær me re på hvor dan psy ko lo gi en kun ne til nær me seg det sto re spørs må let om kli ma for and rin ger, og fikk res sur ser til å opp ret te en ar beidsgrup pe. Må let var å lage en rap port som sam let forsk ning på om rå det, og kom me med an be fa lin ger til APA til te ma er det bur de fors kes mer på. Rap por ten er byg get opp rundt seks hoved spørs mål: LE DER: Ja net Swim står bak den ame ri kanske psy ko log for en in gens rap port om kli ma og psy ko lo gi. Foto: Pri vat 1 Hvor dan opp le ver og tol ker folk fa re ne for bun det med kli ma for and rin ger? 2 Hva er det med men nes ke nes at ferd som bi drar til kli ma for and rin ger, og hva er de psy ko so sia le og kon teks tuelle drivkref te ne bak at fer den? 616 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

3 les mind re og gjø res mer. Alt vel, men for man ge ble nok et håp knust og for vir rin gen ikke mind re av å opp da ge at en av spon sore ne til Hopenhagen var Coca-Cola. På rekla me pla ka ter rundt om i byen steg fram tidens by opp av en Coca-Cola-flas ke med bud ska pet: «Coca-Cola a bottle of hope». Greenwashfaktoren var stor. Også psy ko log Per Es pen Stoknes var en tur inn om Kø ben havn un der topp mø tet. Han ar bei der med sce na rio er og kli ma psyko lo gi ved Sen ter for kli ma stra te gi ved BI i Oslo, og var i Kø ben havn for å gjø re research til en bok om psy ko lo gi og kli ma forand rin ger. Kon se kven se ne av kli ma end rin ger er langt bor te i tid og rom sam men lig net med and re trus ler som for ek sem pel ter ro ris me og fi nans kri se. I mot set ning til and re fryktbil der er kli ma trus se len mer ab strakt og van ske li ge re å vi sua li se re. Vi mang ler også en klar fi en de uten for oss selv, en slags Osama Bin La den, som tru er med å an gri pe oss. Det gjør det van ske lig for folk å for hol de seg til trus se len på en kon struk tiv måte, sier Stoknes. Et pro blem med kli ma trus se len er ikke minst at fi en den er vår egen livs stil. Vi er blitt av hen gig av å kjø re bil, ta fly, vi har hus og gjer ne hyt ter ful le av alt fra vas ke ma skiner til flat skjer mer og bil li ge klær pro dusert i asia tis ke land. Det er de fi ni tivt bil li gere å kas te enn å re pa re re, og kas te, det gjør vi. I Nor ge har søp pel meng den per nordmann for dob let seg si den be gyn nel sen 90-tal let. Øns ket om å fort set te det le veset tet vi har i dag, sam ti dig som vi vet at vi ikke bur de, ska per et ube hag for psy ken. Kog ni tiv dis so nans Leon Festingers teo ri om kog ni tiv dis sonans bi drar til å for kla re hva som skjer i en pro sess der vi be gyn ner å for tren ge ube haget. Når det er mang lende sam svar mel lom kog ni sjon (tan ker, tro, fore stil lin ger) og hand ling, opp står det en dis so nans el ler et 3 Hvil ke psy ko so sia le inn virk nin ger fø rer kli ma for and rin ge ne til? 4 Hvor dan til pas ser folk seg kli ma for andrin ge ne? 5 Hvil ke psy ko so sia le bar rie rer står i veien for hand ling som kan be gren se klima end rin ge ne? 6 Hvor dan kan psy ko lo ger bi dra til å begren se kli ma for and rin ge ne? Kli ma psy ko lo ger Miljøpsykologene har vært på ba nen i man ge tiår alle rede. Tren ger vi kli ma psy kolo ger? Jeg me ner at vi både tren ger mer spesia li se ring sam ti dig som det er svært man ge felt in nen for psy ko lo gi en som kan sam arbei de og bi dra. Det te er et stort og komplekst tema som rø rer ved sel ve ro ten til vår ek si stens. Det er vik tig at alle sam funnsfa ge ne blir mer in vol vert ikke bare psy kolo gi en. Vi har mye å hen te fra hver andre, sier Swim, som nett opp har kom met hjem fra en work shop i Stock holm om te ma et der de fles te del ta ker ne var at ferds øko nomer. Hun mer ker en vok sen de inter esse for fel tet. Swim er opp tatt av den etis ke og moral ske di men sjo nen i kli ma pro ble met. Ame ri ka ner ne har mye av skyl den for pro ble met, men er ikke de som blir hardest ram met. Vil de ta an sva ret? Fore lø pig har ikke APA ved tatt an befa lin ge ne i rap por ten som en del av sin po li tikk. Swim hå per at det skal skje, da vil den få mer po li tisk tyng de. Hvor dan tror du frykt bil der av smelten de is bre er og tør ke vir ker på folk? En viss grad av frykt er nød ven dig for å få folk til å hand le, men for mye frykt fø rer til lam mel se. Fryk ten må omdan nes til håp om at det er mu lig å gjø re noe, sier Swim. Rap por ten kan las tes ned her: /08/climate-change.aspx lisbet@jaere.no tidsskrift for norsk psykologforening

4 un der sø kel ser ret tet mot å få folk til å være mer mil jø venn li ge i sine valg. Virk nin gen av uli ke bud skap, som mil jø, kost nads sparing og type «det te gjør na bo ene dine», er blitt tes tet ut. Det som vis te seg å ha størst ut tel ling, er bud ska pet om hva na bo ene gjor de. UPER SON LIG: Vi mang ler en klar fi en de uten for oss selv. Det gjør det van ske lig for folk å for hol de seg til kli ma trus se len på en kon struk tiv måte, sier Per Es pen Stoknes, her plas sert un der en selv rettferdig pla kat fra nor ske ol je ak tø rer. Tvi len kom mer den til tal te til gode? USA er det lan det i den vest li ge ver den der klimaskepsisen er størst i til legg til at kli maspørs må let er et lavt pri ori tert po li tisk spørsmål. Samtidig står USA ale ne for rundt en fjer de del av ver dens CO 2 -ut slipp, og top per utslippsstatistikken per inn byg ger i ver den. Noen da ger før kli ma topp mø tet i de sem ber re fe rer te New York Times til en un der sø kelse som vis te at kun 51 pro sent av ame ri kaner ne tror at ut slip pe ne av kli ma gas ser som CO 2 fø rer til global opp var ming. Det te er 20 pro sent mind re enn i 2007, og det la ves te på 20 år. Tal le ne i Eu ro pa er høye re, men også her i ferd med å dale. En av for kla rin ge ne kan være at det er blitt sådd mye tvil om tro ver dig he ten til FNs kli ma pa nel i det sis te. Det fins nok av dem som har inter esse av at vi ikke skal tro at kli ma end rin ge ne er men nes ke skap te, slik at vi kan fort set te i det godt opp tråk kede spo ret «bu si ness as usual». Et av de selska pe ne som har støt tet flest ten ke tan ker, som for ek sem pel The Competitive En terpri se In sti tu te (CEI), som job ber hardt for å øke klimaskepsisen, er Ex xon Mo bil. ube hag som enk lest kan fjer nes ved å end re kog ni sjon el ler hand ling. Pro ble met med kli ma sa ken er at det er få åpen ba re handlings mu lig he ter. Van li ge kog ni sjo ner i i klimatematikken er: «Jeg vet at å kjø re bil, byg ge hyt te el ler spi se mye kjøtt øker CO 2 - ut slip pe ne», og «mine CO 2 -ut slipp bi drar til kli ma end rin ge ne». Men det er enk lere å end re tan ker og hold nin ger enn at ferd, derfor er det lett å jus te re tan ke ne sine slik at de pas ser til hvor dan man fak tisk hand ler, sier Stoknes. Ube visst be gyn ner en å rett fer dig gjø re le ve set tet sitt ved å ten ke ting som at «klima et har jo all tid va ri ert, er det nå så sikkert som de sier, at det er men nes ke skap te kli ma end rin ger?», el ler «det er ikke noe jeg kan gjø re like vel». På et el ler an net vis fortren ges ube ha get, og en le ver vi de re i sin vest li ge bob le. Som et flokk dyr som til passer seg hva de rundt en gjør. Ikke in for ma sjon, men na bo en Man ge len på in for ma sjon har vært brukt som en for kla ring på hvor for det blir gjort så lite. Stoknes me ner der imot at det fins nok av til gjen ge lig og god in for ma sjon. Iføl ge so si al psy ko lo gisk forsk ning så er det hva and re gjør, som først og fremst påvir ker ens at ferd, og ikke så mye in for masjons kam pan jer som bun ner i tro en fra opp lys nings ti den om det ra sjo nel le mennes ket. Hand lin ge ne til folk vi ser opp til, og de som er rundt oss, er det som er utslags gi ven de, sier Stoknes. Han var på et fore drag med USAs ener gi mi nis ter Stephen Chu un der kli ma topp mø tet. Chu snak ket om hvor dan en i ste det for å sat se på å få en kelt men nes ket til å end re at ferd bur de job be med hele na bo lag for i fel lesskap få dem til å for ek sem pel sen ke strømfor bru ket og rei se mer kol lek tivt. Det te er i tråd med funn i ame ri kan ske For treng ning i Bygdaby Kari Mari Nord gaard er miljøsosiolog og pro fes sor ved Whit man col le ge. Nord gaard var tid lig ute med å stu de re hvor dan vi forhol der oss til kli ma for and rin ge ne. Spe sielt i for hold til hvor dan de fornektets og frykten un der tryk kes. Nes te år vil hun gi ut en bok som byg ger på et felt stu dium hun gjorde i ei lita bygd i Nord-Nor ge hun kal te Bygdaby, hvor hun opp holdt seg i et år. Ak ku rat det året hun be søk te byg da, var kli ma for and rin ge ne merk ba re. Det ble brukt sto re res sur ser på å lage kunst snø i ski bak ke ne, noe som gjor de at det kom færre tu ris ter. Det var ikke mu lig å fis ke på isen, for di den ikke var sterk nok. De al ler fles te men te at men nes keskap te kli ma end rin ger had de skyl den for at kli ma et den vin te ren opp før te seg så rart. Men i ste det for at det te ble en de batt og et po li tisk spørs mål med fo kus på å fin ne en 618 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

5 Reportasje Å snak ke om kli ma for and rin ger gikk ut over nor me ne for kon ver sa sjon i Bygdaby, det skap te for vir ring og utrygg het, så det var der for bed re å for tie pro ble met løs ning, så holdt folk fø lel se ne sine for seg selv, sier fors ke ren med nor ske røt ter. Hun er en av de få som fors ker på det te i USA. Skyld, red sel og hjel pe løs het var blant de fø lel se ne folk i Bygdaby sa de had de. Man ge ut tryk te am bi va len te hold nin ger, en fø lel se av å vite sam ti dig som de ikke viss te helt. Fle re sa de syn tes det var van ske lig å snak ke om det te med bar na sine, og at de var red de for fram ti da. Nord gaard fant ut at det å snak ke om kli ma for and rin ger gikk ut over nor me ne for kon ver sa sjon i sam fun net, det skap te for vir ring og utrygg het, så det var der for bed re å for tie pro ble met. Ro ten til vår ek si stens På det dy pes te rø rer mil jø pro ble mer av stor ska la, slik som kli ma for and rin ger, ved sel ve ro ten til vår ek si stens. Ved men nes kenes fø lel se av kon ti nui tet i li vet. So sio lo gen An tho ny Gid dens kal ler det te «on to lo gisk sik ker het». I det sis te har det vært mye ekstrem vær med både ned børs-, var me- og kul de re kor der. Det at væ ret har blitt så usta bilt og års ti de ne ikke len ger er de samme, ska per uro. Det er noe galt med den na tur li ge syk lu sen. Et pro blem med vår tid er at vi har mis tet noe av fø lel sen av det va ri ge og be stan di ge i li vet. Psy ko lo gen Ro bert Lif ton har skre vet mye om hva atom bom ben gjorde for vår psy ke. Den skap te en fø lel se av at ver den kun ne gå un der når som helst, sier Nord gaard, som byg ger mye av sin forskning på psy ko lo gi. Vi tren ger kon ti nui tet, det er der for vi blant an net in ves te rer enorme sum mer i å byg ge sto re bygg, og driver med slekts grans king. En av de men ne ne jeg snak ket med, holdt hån da for an øy ne ne når vi snak ket om te ma et, og sa at «folk øns ker å be skyt te seg selv litt». In for ma sjon om kli ma for andrin ger er for fer de lig for styr ren de. De tru er vår fø lel se av iden ti tet, et po si tivt syn på oss selv og hå pet om at sty res mak te ne har mu lig het til å fin ne en løs ning. Si den det po li tis ke en ga sje men tet i Norge er stort i for hold til USA, had de nok Nord gaard for ven tet at folk skul le ha et mer løs nings ori en tert syn på kli ma end ringe ne. I ste det fant hun at pro ble met med for nek tel se og apa ti var stort. Van li ge bortfor kla rin ger inn byg ger ne i Bygdaby bruk te, var at «Nor ge er et så lite land at det hjel per ikke hva vi gjør like vel», el ler at «ame ri kaner ne er mye ver re enn oss». Det vir ker som vi er han di kap pet av frykt. Jeg tror at der som det kom mer en stor tro ver dig be ve gel se som kre ver po litisk end ring, vil folk hen ge seg på. Nor ge har svært høye am bi sjo ner om å be gren se kli ma gass ut slip pe ne. Der som de kla rer å hol de må le ne, vil det sta tue re et ek sem pel. Vi tren ger gode for bil der, sier Nord gaard En kel løs ning Hvor for gjø res det så lite? Psy ko lo gen Jon Krosnick me ner at folk slut ter å ret te oppmerk som he ten mot kli ma for and rin ger når det går opp for dem at det ikke fins en enkel løs ning. Folk et ter spør de sto re gre pe ne fra myn dig he te nes side, iføl ge fors ker Mari an ne Ryg haug ved det ny opp ret te de Senter for bæ re kraf ti ge ener gi stu dier (Cen SES) ved NTNU. Hun har fors ket på hvor dan kli ma eks per te nes bud skap blir mot tatt og tol ket i uli ke grup per,. En keltper so ner sy nes det de gjør ale ne, blir for pus le te, men de fles te er vil li ge til å gjø re et kraft tak der som fle re blir med. Det kjen te ar gu men tet om at po li ti ker ne ikke kan innfø re sto re ut slipps re du se ren de til tak for di det ikke fins støt te i be folk nin gen, stem mer ikke med hen nes funn. Sig nal ef fek ten av at det ikke kom til noen av ta le i Kø ben havn, på vir ker der imot folk flests opp fat ning av kli ma end rin ge ne. For at kunn skap skal være tro ver dig, må den un der byg ges med hand ling. «Det er livs vik tig å føre en po li tikk som be va rer og styr ker res surs grunn la get. Men nes ke he tens mulig he ter til å over le ve står i fare. Men vi kan ska pe en bæ re kraf tig ut vik ling. Det kre ver hand ling NÅ!». Slik står det i Brundtlandkommisjonens rap port Vår Felles Frem tid fra Det fins nok av be vis på at kost na de ne ved å hand le i dag blir langt mind re enn kost na de ne ved å ven te. Kli ma topp mø tet i Kø ben havn var det 15. i rek ken. Det er begren set hvor man ge sli ke ver den tå ler. FELT STU DIUM: Kari Mari Nord gaard er miljøsosiolog og pro fes sor ved Whit man col le ge i USA. Hun skriver en bok om hvor dan folk fra ei lita bygd i Nord-Nor ge for hol der seg til kli ma for and rin ge ne. Foto: Pri vat tidsskrift for norsk psykologforening