Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal

Transkript

1 Fagessay Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal Den 26. no vem ber 1942 gjen nom før te noen kvin ner en red nings ak sjon for 14 barn som bod de på det jø dis ke bar ne hjem met i Oslo. Le de ren for ak sjo nen var bar ne psy kia ter Nic Waal sam men med be sty rer in nen for bar ne hjem met, Nina Hasvold. Red nin gen av bar ne hjem met var en bragd som ikke har vært in klu dert i den kol lek ti ve erind rin gen om kri gen. Tekst: Ire ne Le vin Etter hvert som na sjo nal so sia lis men vant ter reng og na zis te ne ok ku per te mer og mer av Eu ro pa, kom fore spør sel om ut sat te grup per kun ne kom me til Nor ge. I 1936 ble Nan sen-hjel pen etab lert for å hjel pe truete men nes ker fra Mel lom-eu ro pa. Først var Nan sen-hjel pen sta sjo nert i Øster ri ke, men flyt tet etter Anschluss til Tsjek ko slo va kia. Mens den ennå var i Øster ri ke, klar te den på lov lig vis å få ut 21 øs ter rik ske barn til Nor ge i juni 1938 (Nøkle by og Hjelt nes, 2000). Pla nen var at de Bar na kom mer til Nor ge Til tross for den re strik ti ve flykt ning po litik ken ak sep ter te den nor ske stat rundt 500 jø der fra Tysk land, Øs ter ri ke og Tsjekko slo va kia i åre ne rett før kri gen. Blant disse var de 21 bar na fra Wien i al de ren syv til ni år. I den før s te peri oden opp holdt de seg på jø disk fe rie hjem i Skui i Bæ rum. Siden situa sjo nen ikke bed ret seg, ble for eldrene kon tak tet og spurt om de øns ket at bar na fort satt skul le bli i Nor ge. Seks foreld re par øns ket bar na til ba ke til Wien. De bar na som var igjen i Nor ge, ble knyt tet til jø dis ke fa mi lier som «pleie barn». Alle barna som dro til ba ke til Wien, ble drept. Det jø dis ke bar ne hjem met ble etab lert i en lei lig het i 1938, først i In du stri ga ten, sene re i Holbergsgt. 21. Det mo sa is ke trosbare skul le være her i lan det i tre som mermå ne der. Nor ge had de på tret ti tal let en re strik tiv inn vand rings po li tikk (Jo han sen, 1984, 2005). Ikke alle som kom til lan det, fikk bli. Eks pe di sjons sjef Pla tou i Jus tis de par temen tet skrev en be tenk ning der han henvis te til de jø dis ke bar na og an mo det om at de ikke måt te få opp holds til la tel se i alle fall ikke de for eld re lø se, si den de kun ne bli en byr de for den nor ske stat (Waal, 1991). Det te no ta tet ble basis for Arbeiderpartiets flykt ning po li tikk. Søk na der fra jø dis ke flykt nin ger fikk stren ge re be hand ling enn søk na der fra and re po li tis ke flykt nin ger. «Tak ket være Centralpasskontoret er vi på det felt snart like in ter na sjo nalt be ryk tet som vi en gang var ak tet,» skrev stor tingspre si dent C. J. Ham bro til stats råd Wold i et hånd skre vet brev i 1939 (Ham bro, 1939). HOLDT SAM MEN: Fire gut ter fra bar ne hjemmet. Fra venst re Nor bert Korn, Sieg mund Korn, Jo sef Fenster og Fred rick Schrei er. Bil det ble tatt i Foto: Pri vat. 76 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

2 sam funn kjøp te by går den i Holbergsgt., og bar ne hjem met holdt til i en lei lig het i 3. etg. Betyrerinnen var Nina Hasvold, f. Hackel, fra St. Pe ters burg. Nina Hasvold, som var småbarnpedagog, kjen te Nic Waal fra Ber lin, der de beg ge had de del tatt på Wil helm Reichs Kinderseminar ved det psy ko ana ly tis ke in sti tutt (Waal, 1991). Det var Nic som had de fått Nina til Nor ge i Da job ben på bar ne hjem met ble opp ret tet, fikk Nina den. Bar na på bar ne hjem met Fra 1939/1940 holdt bar ne hjem met til i Holbergsgt. 21 vis-à-vis det nå væ ren de SAS-ho tel let. Bar na flyt tet inn i tred je etasje sam men med sin be sty rer in ne, Nina Hasvold. Nina var en fan tas tisk be sty rer inne for alle bar na. De els ket hen ne, og hun dem. Det viss te alle bar na. Den dag i dag snak ker de som var der som barn, om Nina som den kjær lig ste mor de kun ne ten ke seg. Noen har også opp kalt sine egne barn etter hen ne. I til legg ar bei det Gud run Fjeld, se ne re Karl sen, som hus mor på bar ne hjemmet. Også hun var els ket av bar na. Nic Waal var nær bar ne hjem met helt fra det ble opp ret tet. Hen nes venn skap med Nina og hen nes inter esse for barn gjor de det te na tur lig for hen ne. Til å be gyn ne med var det bare barn fra Wien på bar ne hjem met. Etter en tid kom to gut ter fra Tsjek ko slo va kia. En av dem var Bert hold Grün feld. En av «Wie ner bar na» kom ald ri til sel ve bar ne hjem met, for di pleie fa mi li en han bod de hos, men te det var bed re for ham å bo pri vat. Den 26. no vem ber 1942 ble han ar res tert sam men med pleie fa mi li en Feinberg og sendt rett i gasskamret etter ankomst Ausch witz, 1. de sem ber En norsk gutt var også på bar ne hjem met en stund på grunn av van ske li ge for hold i hjem met. Han flyt tet hjem til for eld rene da situa sjo nen for jø de ne for ver ret seg ut over høs ten. Han var 16 år gam mel og eld re enn de and re. Han ble ar res tert sam men med faren og sendt til Ausch witz/bir ke nau den 26. no vem ber Beg ge ble drept der. I alt var ni gut ter og fem jen ter på bar nehjem met da situa sjo nen be gyn te å stramme seg til. De før s te ar res ta sjo ne ne Ved krigs ut brud det var det rundt 2100 jøder i Nor ge. Av dem flyk tet 1100 til Sve ri Slik jeg hus ker fluk ten, var den ikke sær lig drama tisk, an ta ge lig for di den var så godt plan lagt og for di vi had de flaks, sier et av bar ne hjemsbar na i dag ge, og 771 ble drept. Bare 34 kom til ba ke fra Ausch witz. Jø de ne ble sendt til Auschwitz/Bir ke nau i fire trans por ter hvor av to in klu der te kvin ner og barn. Ikke noe barn og in gen kvin ne fra Nor ge over lev de den før s te se lek sjo nen i lei ren. Alle ble sendt rett i gass kam re ne umid del bart etter ankomst (Ot to sen, 1994). Til å be gyn ne med skjed de det først og fremst ar res ta sjo ner av en kelt per so ner. De før s te som ble arresert, var ofte jø der som på en el ler an nen måte had de et mar kert stand punkt mot na sjo nal so sia lis men. Det kun ne være ved å tale of fent lig, skri ve i avisen el ler bare ved å være kom mu nist. Først be tyd de det å bli ar res tert noen må ne der på Gri ni før en ble løs latt. Etter hvert ble man sendt til kon sen tra sjons lei re i Tysk land og se ne re til Po len. Det te skjed de med blant an net Mo ritz Ra bi no witz fra Hau gesund, som had de skre vet i avi se ne mot nazis men, og med Ben ja min Bild, som var kom mu nist og for mann på Kjel ler. Bild var den før s te som ble drept i en kon sen trasjons leir, de sem ber 1941 (Le vin, 2006). Grup pe ar res ta sjo ner Den før s te grup pe ar res ta sjo nen av jø der skjed de den 18. juni 1941, fire da ger før inva sjo nen av Sov jet unio nen. I den for bindel se ar res ter te Ge sta po jø dis ke menn i Nord-Nor ge sam men med rundt 300 andre nord menn. De and re nord men ne ne ble slup pet fri etter noen må ne der, mens de norsk-jø dis ke men ne ne ble sendt til uli ke lei re i Nor ge og på vei ar beid, før de ble depor tert til Ausch witz/bir ke nau høs ten Ar res ta sjo nen av mann li ge jø der fra Nord-Nor ge ble ikke de fi nert som en «jøde ak sjon». Det er først i et ter tid for skjel lene mel lom ar res ta sjo ne ne av de nor ske jøde ne og and re nord menn blir ty de lig. Den nes te grup pe ar res ta sjo nen var av fe rie ren de jø der på Nærs nes i au gust septem ber Man ge jø der lei de som merhus på Nærs nes, blant an net rab bi ner Ju li us Sa mu el. I alt ble el le ve jø dis ke menn ar restert og sendt til Ausch witz noen må ne der se ne re. De ble rå det til å røm me, men lot være av frykt for re pre sa li er mot de and re og mot den jø dis ke me nig he ten. Både når det gjaldt grup pe ar res ta sjo nene i Nord-Nor ge og på Nærs nes, var det Ge sta po som ar res ter te de jø dis ke men nene. Det te end ret seg ved ak sjo ne ne i ok tober og no vem ber Da ble de nor ske jø de ne ar res tert av norsk po li ti (kri mi nalog ordenspolititet), Stats po li ti et, det German ske SS og lens men ne ne. Stor ak sjo nen mot jø der i Nor ge skjed de med en må neds mel lom rom den 26. okto ber og den 26. no vem ber 1942 (Mendelsohn, 1986, Lo renz, 2003, Sø bye, 2003, Lo renz & Dahl, 2005, Bru land, 2008). Først gjaldt det menn over 15 år, så kvin ner og barn. Den 26. ok to ber 1942 var det tre vik ti ge for hold som ble end ret over for jøde ne i Nor ge: Alle jø dis ke menn over 15 år med J stemp let i sitt le gi ti ma sjons kort, skul le ar res te res. Alle jø dis ke kvin ner hadde dag lig mel de plikt på den nær mes te po liti sta sjon, og all jø disk eien dom og for mue skul le lik vi de res. Ar rest ord ren kom som en føl ge av et te le gram som sje fen for Stats poli ti et i Oslo, Karl Al fred Mar thin sen, send te til alle nor ske po li ti myn dig he ter med kunn gjø ring om ar res ta sjo ne ne. Fra den 26. ok to ber 1942 kun ne ikke jø dis ke menn vise seg på ga ten. Men ne ne ble plas sert på Berg en fan ge leir uten for Tøns berg som de selv byg get opp. I Trond heim ble de mann li ge jø de ne arres tert alle rede den 6. ok to ber og plas sert på Fals tad. Unn taks til stan den i Trond heim varte fra 6. til 12. ok to ber De jø dis ke kvin ne ne og bar na ble fra sam me tids punkt stu vet sam men i tre lei lig he ter i Trond heim. Nøy ak tig en må ned etter ar res ta sjo nen av jø dis ke menn i Oslo kom ar res ta sjo nen av kvin ner og barn, den 26. no vem ber Fra det tids punk tet var det ulov lig for jø der å opp hol de seg i Nor ge. Jø de ne had de to mulig he ter, en ten flyk te til Sve rige el ler hol de seg i skjul i Nor ge hvis de ikke alle rede var ar res tert. Det er lite kjent hvor man ge som skjul te seg i Nor ge un der tidsskrift for norsk psykologforening

3 I. Levin: Det jødiske barnehjemmet og Nic Waal Beretninger om krigsbarndom FEL LES SKJEB NE: Bar ne hjems bar na bod de i her skaps hu set Engabo uten for Gö te borg. Her er «søs ken flok ken» for an hu set. Ge len de ret på veran da en har fått hard med fart av liv li ge barn. Foto: Pri vat. and re ver dens krig. De som gjor de det, skiftet som re gel iden ti tet og «ble krist ne», det vil si skaf fet seg identitetkort uten J-stempe let. Noen fort sat te med den end re te iden ti te ten også etter kri gen. Flukt pla ner Man ge jø der flyk tet høs ten 1942 ved hjelp av gode ven ner el ler and re. And re kom seg over til Sve ri ge ved egen hjelp (Tan ge stu en, 2004, Le vin, 2007). Situa sjo nen var yt terst al vor lig, men like vel var det ikke i noens fore stil lings ver den at jø de ne skul le transpor te res til til in tet gjø rel se. Det te var situasjo nen også for bar ne hjem met. Nina Hasvold had de fylt ut «Spørre skje maer for jøder» og had de en J i iden ti fi ka sjons pa pi re ne. Etter den 26. ok to ber 1942 meld te hun seg hver dag på Hegdehaugen po li ti sta sjon. I den ne peri oden be gyn te Nina og Nic å plan leg ge en flukt hvis situa sjo nen skul le kre ve det. Nic bruk te sitt nett verk og sendte den eld ste gut ten på bar ne hjem met, Sieg mund Korn, med kro ner i slagstøv le ne som et grunn lag for å ar ran ge re fluk ten. Mot ta ger var man nen til Gud run, hus hol ders ken på bar ne hjem met. Han bod de på Gro rud og var med i et motstandsnettverk. Hand lings mu lig he te ne var små, men Nic og Nina for be red te en flukt så langt det lot seg gjø re. Fluk ten den 26. no vem ber Også and re kvin ner var opp tatt av bar na på bar ne hjem met. Den 25. no vem ber fikk Sigrid Hel lie sen Lund en te le fon: «Ja, det skal være fest i kveld igjen det er de små pak kene de skal hen te den ne gan gen» (Lund, 1981). Hvem som ring te hen ne, fikk hun ald ri vite. Sig rid del tog i Sivorg, som var en del av Hjem me fron ten og «kvin ne gjen gen», for uten at hun var sty re med lem i Nan senhjel pen. Hun had de selv hen tet tsjek kis ke flykt nin ger til Nor ge, og noen av dem var også på bar ne hjem met (Lund, 2004). Hvem kun ne de mene når de snak ket om de «små pak ke ne»? Det tok ikke lang tid før hun forsto at den var tale om jø dis ke kvin ner og barn (Wright, 1974). Også Nic Waal fikk en be skjed om hva som kom til å skje. Søn nen Hel ge Waal skri ver at mo ren ble vars let via be sty rer innen Nina, som var blitt kon tak tet av en «Le vin». Jeg har ikke greid å fin ne ut hvem det te kan ha vært. Uan sett er det sann synlig at Nic Waal også ble kon tak tet di rek te av sitt nett verk. Da Sig rid Hel lie sen Lund kon tak tet Nic Waal, fikk hun vite at Nic had de et opp legg for flukt. Sig rid fort sat te da å vars le and re jø dis ke kvin ner og barn for å få dem i dekning. Det var in gen tid å mis te. Samtidig holdt Sig rid Hel lie sen Lund kon takt med Nina Hasvold og Nic Waal mens de var i dek ning i Oslo. En av gut te ne på bar ne hjem met var flyt tet til sin tsjek kis ke mor, som også hadde kom met seg ut til Nor ge bare noen dager før ar res ta sjo ne ne. Han flyk tet med 78 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

4 Beretninger om krigsbarndom I. Levin: Det jødiske barnehjemmet og Nic Waal hen ne. Tid lig om morgnen den 26. no vember 1942 var det tret ten barn som ble vekket av Nina. Bar na fikk be skjed om å ta på seg det fi nes te de had de og to av alt. To under buk ser, to par sok ker, to gen se re osv. Nina var be stemt sam ti dig som hun vis te ro og om sorg. Hun for tal te at situa sjo nen var al vor lig, «mer al vor lig enn 9. ap ril». «Bar na» for tel ler i dag at de ikke på noe tids punkt var engs te lige (Le vin, 2003, 2006). De res til lit til Nina var to tal. Nina og Nic had de be nyt tet hele sitt nett verk så le des var fluk ten me get godt plan lagt. I skjul Bar na satt og ven tet til ti den var inne for å for la te lei lig he ten. Alle tok støv le ne i hånden og lis tet seg ned bak trap pen fra bar nehjem mets lo ka ler i tred je eta sje. De måt te være eks tra stil le, for i an nen eta sje bod de en kvin ne med na zi sym pa ti er. Der for tok de bak trap pen. Nic Waal ven tet på dem nede på ga ten. De tret ten bar na ble delt i to grup per, de yng ste og så de eld ste. Si den Nic Waal var lege, had de hun mulig he ter til å få ben sin. De stu et bar na fra den yng ste grup pen inn i bi len og reis te så fra Holbergsgate til Ves le kro ken 1 på Ned re Ullern. Der bod de Nics ven nin ne Ger da Tanberg. Etter at den før s te pul jen var plas sert, dro Nic Waal di rek te til ba ke til Holbergsgate for å hen te de stør re bar na. Da hun kom til Ma jor stu en, holdt hun på å bli stop pet, men sat te gas sen i bånn og kjør te fra po li tiet. På det vi set klar te hun å få også den ne grup pen trygt over til Ul lern. Det var nå tret ten barn i Ger da Tanbergs hus. For det mes te opp holdt de seg i ett rom i før s te eta sje, og sov på gul vet i samme rom om nat ten. De skul le ha mat og drik ke. Det var ra sjo ne ring. Det bod de også and re i hu set, og det var vik tig at de var stille, hvil ket selv føl ge lig ikke var lett med man ge barn på få kvadratmetre. Bar na måtte krab be når de skul le be ve ge seg. Sig rid Hel lie sen Lund hjalp Ger da Tanberg med for sy nin ger. Hun klar te å få ra sjone rings kort fra kjen te slik at bar na kun ne få mat. Hele ti den had de hun kon takt med Nina og Nic. Men hun vis te seg ikke for bar na. In gen av bar na som nå er voks ne, kjen ner til det Sig rid Hel lie sen Lund gjorde for bar na på bar ne hjem met. Det kommer fram gjen nom and re kil der (Ul stein, 1970, Wright, 1974, Lund, 1989, Lund, 2004, Se bak, 2008). Over gren sen til Sve ri ge I de ler av ti den bar na var hos Ger da Tanberg, bod de noen av dem hos and re. Ger da Tan berg tok sin rol le svært al vor lig og hadde full over sikt over alle bar na hele ti den også de som ikke opp holdt seg i hen nes hjem. Da sel ve fluk ten over til Sve ri ge nærmet seg, kom de alle til ba ke til hen nes leilig het. Det tok en uke å få den organsiert. Dro sje sjå før Mar tin Sol vang kjør te man ge tu rer til gren sen. Selv bod de han i Frydenlundsgate sam men med sin kone, to barn for uten en fet ter og hans kone. Også fet teren var dro sje sjå før og ak tiv i mot stands arbei det på den ti den. Mar tin Sol vang kjør te bar na fra Ul lern til gren se los Ola Rau ken i Ar ne berg, sør for El ve rum. Ola Rau ken drev et små bruk. Me nin gen var å gå over gren sen sam me natt, men gren se lo sen kun ne ikke gjø re det den nat ten. Der for over nat tet de på Dulpetorpet i en tøm mer koie. Væ ret var frykte lig. De var våk ne hele nat ten for å pas se på pei sen. Nes te dag hen tet de melk på nabo går den. Og så fulg te Ola Rau ken dem et godt styk ke inn mot gren sen til en an nen gren se los, Ola Breisjøberget. Breisjøberget før te dem over den sis te de len av ru ten til den sven ske gren se vak ten. I lø pet av flukten fikk Nina Hasvold gallestensanfall, og en av gut te ne bar hen nes rygg sekk. «Slik jeg hus ker fluk ten, var den ikke sær lig dra matisk, an ta ge lig for di den var så godt plan lagt og for di vi had de flaks,» sier et av «bar na» i dag (Le vin, 2003, 2006). Da bar na kom til Sve ri ge, ble de ført til en mi li tær for leg ning. Ved si den av var en sko le hvor de fikk bol ler og ka kao. Hvitt mel had de de ikke spist på lang tid, så gle den var stor. De ble så trans por tert til et sy ke hus for av lus ning. Det gjaldt alle nor ske flykt nin ger. Den før s te grup pen var de eld ste gut te ne,og den nes te, som Mar tin Sol vang hen tet etter en uke, var de yng ste gut te ne og pi ke ne. Den tsjek kis ke gut ten som had de flyk tet med sin mor, kom over gren sen om trent i sam me peri ode. «Hvor skal du?» spur te gren se vakte ne. «Jeg vil til Nina,» sa han. Si den gren sevak te ne hus ket bar ne hjems gut te ne og besty rer in nen fra noen da ger før, viss te de hvor de skul le sen de ham. Bar ne hjem met be sto da igjen av fjor ten barn. Bar ne hjems bar na ble sendt til Al lings ås uten for Gö te borg, der de bod de til kri gen var over. De gikk på sko le og lev de et så nor malt liv som mu lig. Nina bod de sammen med dem. Nic Waal og Tove Filseth, se ne re Tau, som var sek re tær i Nan sen-hjelpen, måt te flyk te fra Nor ge og be søk te barna i Sve ri ge. Etter kri gen re tur ner te bar na til Nor ge. Noen flyt tet sam men med sine for eldre til Eng land, USA, Ca na da. Fle re MO DER LIG: Bar ne hjem mets bestyrinne Nina Hasvold. Den kjær lig ste mor man kun ne ten ke seg, syn tes bar na. Foto: Pri vat. tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

5 I. Levin: Det jødiske barnehjemmet og Nic Waal Beretninger om krigsbarndom ble bo en de i Nor ge. Bar ne hjem met ble gjen opp ret tet i Oslo etter kri gen, men de fles te bar na flyt tet ut etter kort tid. Nina flyt tet til Dan mark, og fru Schrei er ble barne hjem mets nye le der. Etter hvert som bar na ble eld re, flyt tet de for seg selv. Hel te dåd el ler «al min ne lig god het» Min inn gang til his to ri en om hvor dan bar na på det jø dis ke bar ne hjem met i Oslo over levde, er gjen nom ar bei det med å få hed ret de syv hjel per ne som red det bar na. Dis se var Nic Waal, Nina Hasvold, Sig rid Hel lie sen Lund, Ger da Tan berg, Mar tin Sol vang, Ola Rau ken og Ola Breisjøberget. Alle er hed ret med tit te len «Righteous Among the Nations» fra Yad Vashem i Je ru sa lem. Se re moni en fant sted da vi i Nor ge åp net Sen ter for stu dier av Ho lo caust og livs syns mi no ri te ter i I den for bin del se in ter vju et jeg fem av bar na som had de bodd på bar ne hjem met un der kri gen. Noen er in ter vju et ved fle re an led nin ger. And re vik ti ge kil der er Hel ge Waals bok om sin mor, for uten Sig rid Hel liesen Lunds bok om sitt liv. His to ri ke ren Ragnar Ul stein in ter vju et også Sig rid Hel lie sen Lund i Myrtle Wright bod de hos familien Lund un der kri gen og skrev ned alt som fore gikk der. No ta te ne ble gjemt i høn se huset og se ne re pub li sert (Wright, 1974). På fem ti tal let ble det la get en film om fluk ten: I slik en natt. Den fil men er kri ti sert for sitt inn hold og er tvil som som do ku men ta sjon. Kunn ska pen som har kom met fram i den ne ar tik ke len, er slik «bar na» hus ker det i dag. Da Hel ge Waal skrev bo ken om sin mor, måt te han også gå til «bar na» for å få dem til å for tel le om mo rens rol le (Waal, 1991). Hun vil le ikke «skry te», og had de der for bare kort nevnt at hun bi dro til å red de bar na på det jø dis ke bar ne hjem met i Oslo. Nic Waals liv og vir ke er kjent i det norske sam funn og sær lig blant psy ko lo ger og and re sam funns en ga sjer te nord menn. Derimot er hen nes ak ti vi te ter un der and re verdens krig ikke del av vår kunn skap om henne, ei hel ler in klu dert i den kol lek ti ve beret nin gen om kri gen. Det te er nok så un der lig, si den hun var en kjent per son. Hen nes krigs ak ti vi te ter er ikke bare knyttet til red nin gen av bar ne hjem met, selv om den står i en sær stil ling. I lit te ra tu ren som om hand ler hjel per ne un der kri gen, er det en dis ku sjon om hvorvidt dis se var hel ter, el ler om det er snakk om en «ordinariness of goodness», som på norsk kan over set tes med en «alminnelg god het» (Rochat og Modigliani, 1995). På sam me måte som Han na Arendt dis ku te rer «ond ska pens ba na li tet», me ner Rochat og Modigliani at det fin nes en «ordinariness of goodness». Mye forsk ning vi ser at hjel per ne hand let ut fra det de men te var rett i den git te situa sjon, uten yt ter li ge re vur de rin ger. I min egen forsk ning har jeg fun net lik nen de svar. «Jeg bare gjor de det,» sva rer hjel per ne. For dem var det ikke noe spørs mål el ler tvil om hvor dan de skul le for hol de seg. Uan sett om man vil be trak te Nic Waals hand lin ger i for hold til bar ne hjem met som hel te dåd el ler «allminnelig god het», er det un der lig at den ne his to ri en ikke er in klu dert i den kol lek ti ve be ret nin gen om kri gen. Vi har jo en rek ke his to ri er om «gode nord menn» un der kri gen. Noen av his to rie ne er så kjen te at vi bare kan si ett ord og alle vet hva vi sik ter til. Eks emp le ne er man ge. Ut tryk ket «ni liv» fun ge rer som en me ta for i det nor ske språk og henspeiler på hel te dåd. Man be hø ver ikke en gang nev ne Jan Baalsruds navn, det er for evig knyt tet til tit te len på hans bok. Fel les for his to rie ne er at de inn går i den kol lek ti ve be ret nin gen om kri gen, og at de of test hand ler om menn. Men hvor for har det ikke blitt sett på som vik tig mot stands arbeid å red de barn fra det jø dis ke bar ne hjemmet i Oslo? Grun ne ne er sik kert man ge. Men jeg vil fore slå at kom bi na sjo nen kvinner, barn og jø der har bi dratt til den ne taushe ten i et ter krigs ti dens Nor ge (Le vin, 2001). Så vidt jeg kjen ner til, har in gen til nå blitt mot stands helt ved å red de jø der i Nor ge. Det te er en his to rie om tap re kvin ner og menn som gjor de det de men te var rett i en tid der nett opp sli ke hand lin ger og hold ninger var nød ven di ge. Den ne red nings ak sjonen ble helt vel lyk ket. Vi har mye å lære av sli ke hand lin ger. Spørs må let som er stilt til hjel pe re: Hvor for gjor de du det, sy nes uforståe lig for dem, for di de bare gjor de det. Irene Levin Høgskolen i Oslo Pilestredet 52 N-0167 Oslo Tlf E-post irene.levin@oks.hio.no Re fe ran ser Bru land, Bjar te, Det nor ske Ho lo caust. I Bernt Hagtvet (red) Fol ke mor dets svar te bok Oslo: Uni ver si tets for la get. Ham bro, C. J Brev til mi nis ter Wold. Jo han sen, Per Ole, Oss selv nær mest. Norge og jø de ne Oslo: Gyl den dal. Jo han sen, Per Ole, år for en jøde. Mate ria lis ten. 4. Le vin, Ire ne, Taus he tens tale. Nytt norsk tids skrift, 3. Le vin, Ire ne, In ter vju er av bar ne hjems barna for søk nad om pri sen Righteous Among the Na tions. Yad VaShem, Je ru sa lem. Le vin, Ire ne, Barn på flukt. 26. no vem ber 1942, Barn. Spe si al num mer for Per Olav Tiller 2. Le vin, Ire ne, Fluk ten. Jø de nes flukt til Sveri ge un der an nen ver dens krig. HL-senterets se rie. Lo renz, Einhart, Vei en mot Ho lo caust. Oslo: Pax for lag. Lo rentz, Einhart og Izabela A. Dahl, Kolla bo ra sjon og ko ope ra sjon. I Trond Berg Eriksen, Hå kon Har ket og Einhart Lo renz (red.) Jø de hat. Oslo: Damm for lag. Lund, Bernt H., 2004, per son lig sam ta le. Lund, Sig rid Hel lie sen, All tid un der veis. Oslo: Ti den Norsk for lag. Mendelsohn, Os kar, Jø de nes his to rie i Nor ge gjen nom 300 år. Bind II. Oslo: Uni versi tets for la get. Nøk le by, Be rit og Guri Hjelt nes, Barn i krig. Oslo: Asche houg. Ot to sen, Kris tian, I slik en natt. His to ri en om de por ta sjo ne ne av jø der fra Nor ge. Oslo: Asche houg. Rochat, Francois & And re Modigliani, The Or din ary Qual ity of resistance: From Mil gram s La bora tory to the Vil la ge of Le Chambon, Journal of Social Is su es. Vol. 51, 3, pp Se bak, Per Kris tian, «vi blir nep pe nogensinne man ge her». Jø der i ber gen Ber gen: Vig mo stad/bjør ke. Sø bye, Es pen, Ka the. All tid vært i Nor ge. Oslo: Ok to ber for lag. Tan ge stu en, Mats, «Også jø de ne kom for øv rig over gren sen høs ten 1942»: jø dis ke flykt nin ger fra Nor ge i Sve ri ge Ho ved opp ga ve i his to rie, UiB. Ul stein, Rag nar, 1970 In ter vju med Sig rid Hel liesen Lund. Wright, Myrtle, Nor we gi an Diary Lon don: Friends Peace In ter na tio nal Re la tions Committee. Waal, Hel ge, Nic Waal. Det uro li ge hjer tet. Oslo: Pax for lag. 80 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g