INFORMASJON OM NORSK VAREDEKLARASJON FOR STRØM 2016-2017 FRA: John Ravlo. Markedsdirektør ECOHZ AS DATO: 19. juli 2017 Bakgrunn Siden 1990-årene har det gradvis blitt etablert et felles nordisk og europeisk kraftmarked innfor EU- og EØS-området slik at alle EU-regler også gjelder i Norge. Den europeiske markedskoblingen omfatter nå 23 land og om lag 90 prosent av Europas kraftforbruk. Europeiske myndigheter arbeider med ytterligere harmonisering av teknisk regelverk, handelssystemer og markedsdesign slik at det sammenkoblede markedet kan fungere enda bedre som ett felles marked for strøm. Norske kraftprodusenter selger sin produksjon inn i det sammenkoblede markedet og norske kraftleverandører og forbrukere dekker opp sitt kraftforbruk fra dette sammenkoblede markedet. Det betyr at norsk kraftproduksjon kan dekke forbruk i utlandet og produksjon i utlandet kan dekke opp kraft som selges i den norske delen av det europeiske markedet. Internasjonaliseringen av kraftmarkedet bidrar til at kraft handles over landegrenser. Så langt har dette primært vært mulig i engrosmarkedet, men det etableres nå løsninger slik at nordiske kraftleverandører kan levere sine produkter direkte til kunder i andre nordiske land. En norsk kraftleverandør kan derved selge direkte til forbrukere i Sverige, Finland og Danmark og hente inntekter og fortjeneste dersom de klarer å markedsføre konkurransedyktige kraftprodukter enten det gjelder pris eller andre produktegenskaper. Tilsvarende vil kraftleverandører fra andre nordiske land kunne selge direkte til norske forbrukere. Liberaliseringen av kraftmarkedet medfører at kraftleverandører kan inngå avtaler med produsenter over hele Europa. Håndtering av den fysiske kraften og balansering av produksjon og forbruk skjer gjennom internasjonalt samarbeid mellom nettselskaper, systemoperatører og kraftbørser. Markedsmessig trenger det ikke lenger å være noen direkte kobling mellom produksjon og forbruk i en avgrenset del av markedet. En forbruker i Kirkenes kan dekke sitt forbruk fra en kraftleverandør i Kristiansand og en forbruker i Sverige kan dekke sitt behov ved en avtale med en produsent i Norge. Markedet omfatter både internasjonale og nasjonale kraftnett slik at kraftselskaper og forbrukere har nye muligheter og behov kan dekkes effektivt. Kjøp av strøm fra fornybare energikilder Europeiske myndigheter er bevisste på at god og pålitelig informasjon om de produktene som tilbys også gjelder for strøm. Forbrukerne kan da foreta valg som best mulig dekker egne behov. Elmarkedsdirektivet pålegger selskaper som selger strøm til sluttkunder å informere kundene om hvordan strømmen er produsert og gi miljøinformasjon om radioaktivt avfall og utslipp av klimagasser. Varedeklarasjonen skal bidra til at konkurransen i markedet blir mer effektiv. Strøm er et energiprodukt hvor det leverte produktet teknisk sett er identisk. Utenom pris er derfor produktforskjellene knyttet til opprinnelsen. Elektrisk energi kan ikke spores fra produsent til forbruker i et marked med et felles nett, og de elektromagnetiske bølgene stopper ikke ved landegrensene. Derfor har systemet med opprinnelsesgarantier blitt etablert for å dokumentere opprinnelsen til kraft som selges til forbruker. En opprinnelsesgaranti viser hvilket kraftverk som har levert inn i markedet et energivolum tilsvarende det en kraftleverandør har tatt ut av markedet til sine kunder. Derved kan det selges produkter med dokumentert opprinnelse, f.eks 100 % vindkraft, vannkraft fra nærområdet, fornybar kraft fra miljø-sertifiserte kraftverk osv. Kraftselskaper kan tilpasse markedsføringen til kundene og dekke forbrukernes behov. Opprinnelsesgarantier er i all hovedsak et internt produkt i kraftbransjen som de fleste forbrukere, både husholdninger og næringsliv, ikke har noe forhold til. Kundene kjøper et ferdig produkt, energi med opprinnelsesdokumentasjon, fra sin kraftleverandør. Markedsføringen bør derfor fokusere på det ferdige produktet og ikke opprinnelsesgarantien. Enkelte store forbrukere som handler kraft direkte i engrosmarkedet kan selv kjøpe opprinnelsesgarantier for å knytte kraften til utvalgte kraftverk. ECOHZ AS Norway: Rådhusgata 23, N-0158 Oslo Phone: +47 22 98 03 80 Switzerland: Rue de la Colombière 8, CH-1260 Nyon Phone: +41 22 362 32 75 ecohz.com
Etterspørselen i markedet kommer i all hovedsak fra bedriftskunder og det er fire behov som peker seg ut for bedrifter som kjøper strøm fra fornybare energikilder: Redusere karbonrisiko slik at verdien av virksomheten øker Bedrifter som satser på fremtidens energiløsninger tiltrekker seg dyktig arbeidskraft Fornybar energi gir merverdi til produkter og tjenester og øker salg og inntjening Gi virksomheten et bedre omdømme for å påvirke relasjoner til offentlige og private interessenter For mange kjøpere av strøm fra fornybare energikilder kan energibruken nærmest bli omklassifisert fra en driftskostnad til en investering som øker verdien av virksomheten. Etterspørselen etter fornybar energi er større enn tilbudet slik at fornybar energi nå oppnår en merverdi i forhold til uspesifisertstrøm. Merverdien er fra 3 til 25 NOK/MWh avhengig av strømprodukt. Internasjonale eksempler på bruk og markedsføring av opprinnelsesmerket kraft Opprinnelse og miljøkonsekvenser er sentrale elementer for mange bedrifter når de vet at dette påvirker investorers vurdering av karbonrisiko, arbeidssøkeres vurdering av potensielle arbeidsgivere og forbrukeres valg av produkter og tjenester. Bedrifter som velger løsninger basert på fornybar energi gjør ikke dette for å kjøpe seg «god samvittighet». De gjør det for å bidra til sin egen utvikling og sikre fremtidige verdier. Bedriftene som kjøper fornybar energi bruker varedeklarasjon for strøm til flere formål: Bedriftene kan i miljøregnskap vise at energiforbruket ikke medfører radioaktivt avfall eller klimagassutslipp. Fra i år har EUs regnskapsdirektiv nye krav til bedrifters rapportering av ikke-finansielle forhold, herunder forhold rundt energibruk og klimagassutslipp. Opprinnelsesmerket strøm gir forbrukere muligheter til å velge energikilde og påvirke verdier. Ved livsløpsanalyser av produkter hvor elektrisitet er en produksjonsfaktor vil analysen vise et svært lavt karbonavtrykk for elektrisitet. Verdens ledende standard for klimagassrapportering, GHG-Protocol, anerkjenner varedeklarasjon basert på opprinnelsesgarantier som dokumentasjon av energiens opprinnelse. CDP, en organisasjon som kartlegger karbonrisiko på vegne av investorer, henviser til GHGprotokollen ved rapportering av klimagassutslipp. Mange innflytelsesrike bedrifter har sluttet seg til RE100-initiativet (http://there100.org/companies) og bruker varedeklarasjon basert på opprinnelsesgarantier ved rapportering. Google har inngått en avtale for 12 år for å kjøp opprinnelsesmerket vindkraft fra Telleneset Vindpark i Rogaland. Avtalen sikret kraftverkets lønnsomhet slik at byggingen av kraftverket ble satt i gang. Google har tilsvarende avtaler i andre land. Blant annet leverer svenske vindkraftverk strøm til Googles datasenter i Finland og nederlandske vind- og solkraftverk strøm til Googles datasenter i Nederland. Apple bygger nytt datasenter ved Viborg i Danmark og planlegger ett til ved Aabenraa. Begge vil benytte opprinnelsesmerket fornybar kraft til driften. Transportselskaper i en rekke land, bl.a Österreichische Bundesbahnen, Deutsche Bahn, Nederlandse Spoorwegen, Arlanda Express, SJ, Berlin Verkehr og Sporveien Oslo, kjøper opprinnelsesmerket strøm fra fornybare energikilder til sin virksomhet. LOS har etablert seg i Sverige gjennom kjøp den svenske kraftleverandøren Telge Kraft AB, mens Hafslund og Troms Kraft har egne selskaper i Sverige og Finland. Felles for disse virksomhetene er at de bruker fornybar energi som en viktig del av sin markedsføring. 2
Varedeklarasjon for strøm i Norge De internasjonale kravene om forbrukerinformasjon for strøm er gjennomført i Norge ved bestemmelser i energiloven. Varedeklarasjonene fra norske kraftleverandører viser at det har etablert seg to typer produkter i markedet når det gjelder opprinnelse. Produkter som er 100 % dekket opp med fornybar energi hvor markedsføringen har fokus på energikilde, produksjonssted, karbonrisiko eller bærekraftige løsninger Produkter med uspesifisert opprinnelse hvor markedsføringen i stor grad har fokus på pris. Ved salg av opprinnelsesmerkede strømprodukter skal kraftleverandøren etablere dokumentasjonsrutiner før markedsføringen starter, slik at varedeklarasjonen viser hva kunden vil få levert når han inngår avtale om kjøp av strøm. I 2016 var 16 % av levert strøm i Norge opprinnelsesmerket som fornybar energi. Mange kraftleverandører i Norge markedsfører produkter basert på fornybar energi, så alle som ønsker fornybar energi har mange produkter å velge mellom. Eksempler er Eidsivas «InnlandsSpot» som gir vannkraft fra lokale vannkraftverk i Innlandet, Glitre Energi som selger vannkraft fra lokale vannkraftverk, Hafslund og NorgesEnergi som kombinerer fornybar energi med en årlig gave på 100 kr til Regnskogfondet og Otovo som selger solkraft i kombinasjon med lokal vannkraft. Varedeklarasjonen for strøm med uspesifisert opprinnelse utarbeides av NVE i ettertid siden det ikke er mulig å vise på forhånd hvordan strømprodukter uten spesifikke krav til opprinnelse vil bli dekket av produksjon. Normalt er NVE ferdig med sin beregning 5 6 måneder etter utløpet av hvert kalenderår. Siden fornybar energi har en markedsmessig merverdi, blir det meste av den fornybare energien solgt til forbrukere som betaler ekstra. Det er lite fornybar energi igjen til forbrukere som velger strømprodukter med uspesifisert opprinnelse. For 2016 var andelen fornybar energi i NVEs beregning av restmiksen på 14 %. De fleste norske kraftleverandører tilbyr kraftprodukter uten opprinnelsesmerking, slik at alle forbrukere som kun har fokus på pris kan finne leverandører av produkter med prisfokus og uspesifisert opprinnelse i dagens marked. Informasjon fra Elmarkedstilsynet/NVE finnes på: https://www.nve.no/elmarkedstilsynet-marked-og-monopol/varedeklarasjon/nasjonal-varedeklarasjon-2016/ NVEs varedeklarasjon for strømsalg med uspesifisert opprinnelse i 2016 NVE publiserte 26.6.2017 sin varedeklarasjon for norsk strømsalg uten opprinnelsesmerking i 2016. NVE vurderer flere forhold når de skal beregne oppdekningen av dette strømsalget: NVE tar utgangspunkt i samlet norsk kraftproduksjon i 2016, 149,5 TWh totalt hvorav 146,3 TWh var fra fornybar energi. NVE trekker ut norsk fornybar produksjon som ble levert til norske og utenlandske forbrukere som opprinnelsesmerket strøm og derfor ikke er tilgjengelig for kjøpere av uspesifisert opprinnelse. NVE kartlegger kraftproduksjon i det norske og internasjonale kraftmarkedet som er tilgjengelig for fordeling til kunder som ikke har kjøpt opprinnelsesmerket kraft. Beregningen fra NVE viser at kraft som ble solgt med uspesifisert opprinnelse i 2016, det vil si uten spesifikk opprinnelsesmerking av strømproduktet, ble dekket opp av følgende produksjonstyper: Fornybar energi: 14 % Fossil energi: 64 % Atomkraft: 22 % Denne produksjonssammensetningen ga 0,8 mg radioaktivt avfall pr kwh og medførte et utslipp av klimagasser på 530 g/kwh. Det er ikke overraskende at fornybarandelen er lav da fornybar energi har en tilleggsverdi som kraftprodusentene vil realisere ved å selge fornybar energi til kraftleverandører og forbrukere som betaler for fornybare energikilder. 3
Norsk kamp om fornybar energi, debatt rundt NVEs varedeklarasjon for restmiksen Mange bedrifter og husholdninger ønsker at kraftforbruket skal dekkes opp av produksjon fra fornybare energikilder. Spesielt for bedrifter kan dette være viktig da det kan øke verdien av virksomheten. Det har blitt en kamp om fornybar energi hvor spesielt kraftkrevende industri arbeider for å sikre seg produktet uten å betale internasjonal markedspris. Kraftprodusentene vil at norsk kraftproduksjon skal være en del av det internasjonale kraftmarkedet for å sikre seg de merverdier som markedet betaler for fornybar energi. Kritikken fra Norsk Industri (kraftkrevende industri) reises ikke mot forbrukers rett til produktinformasjon eller fri flyt av varer og tjenester i et felles europeisk marked. Kritikere argumenterer i stedet mot Fornybardirektivet og bestemmelsene i Energiloven som gir rammer for handel med opprinnelsesgarantier som underlag for varedeklarasjoner for strøm. Vanlige argumenter er: Det er ikke mulig å eksportere mer fornybar energi enn det kraftoverskuddet vi har i Norge. Norsk produksjon bør gå til norske forbrukere ved at eksport av norsk fornybar energi forbys. Det er vanskelig å forstå forskjellen mellom produksjonsmiksen og forbruksmiksen i Norge. Opprinnelsesmerking av strømprodukter gir ikke mer fornybar energi. Det virker som om kritikerne av dagens opprinnelsesgarantisystem ser at norsk fornybar kraft har en merverdi og at kritikken i stor grad har sitt utspring fra norske forbrukere som vil ha fornybar energi uten å betale internasjonal markedspris. Spesielt er det Industri Norge på vegne av kraftkrevende industri som kjører en kampanje mot opprinnelsesgarantier som instrument for å dokumentere salg av vannkraft, vindkraft og annen fornybar energi. Kritikere av dagens system for varedeklarasjoner argumenterer for at det bør innføres et eksportforbud for opprinnelsesmerket strøm. De mener at kraft som produseres med fornybar energi i Norge skal leveres til norske forbrukere slik at varedeklarasjonen for strømforbruk i Norge gjenspeiler norsk produksjon. Resultatet av å stenge norsk fornybar energi ute fra det internasjonale markedet vil bli at tilleggsverdien faller bort som følge av begrenset etterspørsel i Norge. De som vil bruke fornybar energi i Norge vil spare penger mens kraftprodusentene og deres eiere vil tape store verdier som følge av at de blir utestengt fra et internasjonalt marked som betaler ekstra for fornybare energiprodukter. Norske kraftselskaper vil også miste et vesentlig konkurransefortrinn når det nordiske markedet åpnes for internasjonal konkurranse på sluttkundenivå. Hvis det etableres et norsk marked med eksportforbud for fornybar energi, vil det bli overført 500 mill årlige inntekter (ca 10 mrd verdi) fra norske kraftselskaper, kommuner som får eiendomsskatt av verdien og stat/kommuner som får utbytte av årlig inntekt til forbrukerne og da norsk kraftkrevende industri spesielt. Siden mange av forbrukerne som vil få 100 % fornybar energi ikke ser noen merverdi ved 100 % fornybar energi vil store deler av verdiene i praksis ikke bli overført men gå tapt. Økonomisk teori tilsier at et internasjonalt marked uten handelshindringer (f.eks et eksportforbud) vil være det som best ivaretar kunders produktbehov og produsenters konkurransefortrinn. Med et eksportforbud kan det bli fordelaktig å flytte ny produksjon til land som sikrer internasjonal markedsadgang for fornybare energiprodukter. Bortsett fra norsk kraftkrevende industri som arbeider for å få fornybar energi uten å betale for det, er ønsket om å fjerne systemet med opprinnelsesmerking av kraft og innføre et eksportforbud vanskelig å forstå når det kommer fra personer som ikke representerer større kraftforbrukere. Et eksportforbud vil redusere verdiskaping, lønnsomhet og aktivitet rundt norsk fornybar kraftproduksjon. 4
Opprinnelsesgarantier i OED og Stortinget Stortinget diskuterte systemet for opprinnelsesgarantier i forbindelse med Energimeldingen i juni i fjor og flertallet i Energi- og miljøkomiteen viste til at «miljøverdien i norsk kraftproduksjon er viktig for kraftprodusentene» og at «miljøverdien i dag kan dokumenteres gjennom opprinnelsesgarantier». Videre pekte komiteen på at «kjøp av fornybar energi dokumentert med opprinnelsesgarantier er frivillig, og at det ikke er en offentlig støtteordning for ny fornybar kraftproduksjon» og at «en del internasjonale bedrifter forventer og krever opprinnelsesgarantier som dokumentasjon når de velger å kjøpe fornybar energi». Flertallet i komiteen (alle unntatt SV) mente derfor at «regjeringen bør utrede nærmere hvordan endringer kan gjøre at systemet for fornybar energi med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon for strøm kan fungere bedre enn i dag» og at «dagens ordning ikke skal vurderes på nytt før en slik utredning er gjennomført eller prosessene i EU (revisjon av Fornybardirektivet som regulerer opprinnelsesgarantier og Elmarkedsdirektivet som regulerer kraftmarkedet utover 2020) er avklart». OED og NVE hadde i begynnelsen av mai et åpent møte om opprinnelsesgarantier og varedeklarasjonen for strøm. Departementet vil nå utrede systemet med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon nærmere, blant annet basert på innspillene fra Stortinget og møtet 5. mai. Utredningen vil inkludere juridiske vurderinger og økonomiske konsekvenser for ulike aktører. Det er ikke klart når denne utredningen vil være ferdig. Før EU er klar med sine beslutninger forventes ingen endringer utover eventuelle reviderte retningslinjer for kommunikasjon rundt varedeklarasjon og bruk av opprinnelsesgarantier. Forslagene i EUs vinterpakke som inkluderer de nye direktivene legger opp til å styrke opprinnelsesgarantienes posisjon som dokumentasjon. Det legges opp til pliktig bruk ved opprinnelsesmerking. Forslagene til nye direktiver behandles nå av EU-parlamentet. Beslutning forventes innen utgangen av 2018 med ikrafttredelse fra 2021. Vi setter pris på tilbakemeldinger på den informasjon vi gir i dette notatet. Hvis noen ønsker mer informasjon eller ønsker å diskutere løsninger for strøm fornybare energikilder er det bare å ta kontakt med ECOHZ. Vi ser frem til at dere tar kontakt med oss. John Ravlo Markedsdirektør ECOHZ AS 5