Velkommen )l INF 3700 Informasjonsteknologi og samfunn Emneansvarlig foreleser: Svein Hovde s.a.hovde@sosgeo.uio.no Kontor: 7160 (Ole- Johan Dahls hus) Forelesninger: Onsdager 12.15-14; Seminarrom Logo Gruppelærere: Nicolai August Hagen nicolhag@student.matnat.uio.no Natalia Pineguina natalpi@student.matnat.uio.no Øvingsgruppene er saw opp mandager 14.15-16 i Java (gruppe 1) og Shell (gruppe 2) 1
Hensikt med forelesning Presentere emnet og dets (for)historie kort Prak)sk- administra)v informasjon om undervisningsopplegget Hva er samfunnsinforma)kk? Belyse hva det vil si å anlegge et analy)sk blikk Inspirere )l å se ewer tegn 2
IT og samfunn 1972: datateknologi i arbeidernes interesse med Kristen Nygaard 1979: databehandling (EDB) og samfunn med KN 1997: IT og samfunn med Tone BraWeteig som emneansvarlig Det ble ikke undervist i emnet mellom 1999 og 2012 3
S)kkord for samfunnsinforma)kk Ståsted/egenplassering Reflektert praksis/fagkri)kk: Hva er de poli)ske og e)ske implikasjoner av digitalisering og informasjonssamfunn Fagets kontekst og rekkevidde Hva er de umiddelbare omgivelser for IT- utvikling og bruk? (Be)ngelser og effekter) Fagets bakteppe og klangbunn Hva kjennetegner den større sammenhengen IT fungerer innenfor? 4
Samfunnsinforma)kk: Gammel versjon Noen klassiske spørsmål om IT og samfunn Hva er et informasjonssamfunn? Hva kjennetegner samspillet mellom teknologi og samfunn? Hvor og hvordan anvendes EDB (IKT)? Hvordan påvirkes arbeidsmiljø og arbeidsinnhold av EDB (IKT)? Hvordan skal en sikre arbeidstakeres og brukeres medvirkning i endringsprosesser? Hva skjer med sysselsefngen? Uhordringer når det gjelder personvern Kilde: Jacobsen, Røste og Solheim (1986) 5
Hva vi ikke fokuserer på i INF3700? Utvikling og implementering av IT- løsninger og hvilke krav det s)ller )l brukeropplæring og brukervennlighet (dere lærer lite om gode IT- løsninger, isolert sew) Generell sosiologisk teori om individer, organisasjoner eller samfunn (det er ikke en innføring i sosiologi) 6
På emnesidene finner dere ü Forelesningsplan, )d og sted og pensum knywet )l enkelhorelesninger ü Forelesningsnotater som legges ut fortløpende ü Pensum og hvordan det er )lgjengelig ü Plan for de to øvingsgruppene med )d og sted ü Informasjon om grupper og gruppeøvelser ü Obliger og obligfrister ü Retningslinjer for semesteroppgaven ü Innleveringsfrister og eksamensdatoer ü Beskjeder og påminnelser 7
Eksamen og obligatoriske innleveringer 1. Å gjøre flere )ng på en gang (mul)tasking) Individuelt essay. Innlevering 23.februar kl.14.00 2. Prosjektbeskrivelse. Prosjektgruppene leverer en skisse av det sentrale spørsmålet som skal undersøke og hvordan gruppene skal legge opp undersøkelsen. Innlevering 16.mars kl.14.00 3. Eksamen; gruppebasert innlevering av prosjektrapport. Evalueringsform: Godkjent/ikke godkjent. Tidspunkt 15.mai kl.24.00 4. Gruppebasert, muntlig presentasjon av prosjektet som en del av eksamen. Tidspunkt ikke fastsaw (sluwen av mai) 8
Obligatorisk innlevering 1 Å gjøre flere )ng på en gang Individuelt essay Beskriv erfaringer fra to ulike typer hverdagssituasjoner der du selv har opplevd eller prak)sert mul)tasking ; en sosial der du er sammen med venner eller familie og en typisk arbeids- / studiesituasjon, for eksempel en forelesning. Gjør rede for noen sentrale funn i forskningen om mul)tasking slik disse presenteres i avisoppslag, bøker eller ar)kler om emnet. Diskuter egne erfaringer i lys av kunnskapsstatus på området. hwp://www.youtube.com/watch?v=urtd0fd5e8u 9
Samfunnsinforma)kk: Det store samspillet De sosiale (kulturelle, økonomiske og poli)ske)faktorer som ligger )l grunn for eller former teknologiendring Teknologi- endring De sosiale (kulturelle, økonomiske og poli)ske) effekter eller påvirkninger som følger av teknologiendring Et kunnskapsområde som handler om å forstå samspillet mellom teknologi og samfunn. Teknologi kan være både det som kons)tueres av samfunnet og det som kons)tuerer (vekselvirkning) 10
Social informa)cs Social informa)cs er et forskningsfelt som undersøker design, bruk og konsekvenser av informasjons- og kommunikasjonsteknologi på måter som inkluderer teknologiens samvirke (interaksjon) med den ins)tusjonelle og kulturelle kontekst. (Kling 2000, s.217) 11
Rob Kling Social Informa)cs (1) Standard (verktøy)modeller IKT er et verktøy En forretningsmodell er tilstrekkelig IKT er noe som innføres og deretter brukes Teknologiske effekter er direkte og umiddelbare Politikk er negativ eller irrelevant Sosiotekniske modeller IKT er et sosioteknisk nettverk Et økologisk perspektiv er også påkrevet IKT- iverksetting er en pågående sosial prosess Teknologiske effekter er indirekte og kan betraktes innen ulike tidshorisonter Politikk er sentralt og også muliggjørende 12
Rob Kling: Social informa)cs (2) Standard (verktøy)modeller Sosiotekniske modeller De sosiale effektene av IKT er store, men avgrensede og guns)ge Relasjoner er lewe å (om)forme Kontekster er enkle Kunnskap og eksper)se kan lew gjøres eksplisiw IKT- infrastrukturen er fullstendig understøwende Insen)vene )l endring er uproblema)ske Potensielt store sosiale ewerdønninger/omkostninger når det gjelder arbeidsinnhold og livskvalitet Relasjoner er komplekse, fremforhandlet og mangetydige (inkludert )llit) Kontekster er komplekse Kunnskap og erfaring er grunnleggende taus eller implisiw Tilleggskunnskap og arbeid er nødvendig for å få IKT )l å fungere Insen)vene kan kreve omstruktureringer og være spenningsfylte 13
14
For å begripe trenger vi begrep Makt Valg Måling Den analy)ske verktøykasse Ansvar Feil Læring 15
Å s)lle gode spørsmål Er dewe gode spørsmål? Kan vi klare oss uten InterneG? Uten smargelefonen? Vik)ge analy)ske spørreord er hvorfor og hvordan Hvorfor får vi panikk ved tanken på å miste mobilen? Hvordan har prosessen i retning internegavhengighet artet seg? Vi trenger oqe å kontekstualisere eller spesifisere spørsmålet: Under hvilke be)ngelser (i hvilke situasjoner) blir vår avhengighet tydeligst eller mest merkbar? Hva skal )l for å gjøre oss mer eller mindre avhengige? På hvilke måter er opplevelsen av avhengighet ulik og personavhengig? 16
Å øke fores)llingsevnen Private problems (individualiserende) Det som har med individers handlingsvalg, holdninger og )lpasninger å gjøre Public issues (totaliserende) Forhold definert som uhordringer som ins)tusjoner og nasjoner må forholde seg )l og utvikle svar på Mobilbruk/ mul)tasking Overgang )l newbank/ KrediWkor)sering Problems & Issues generert av teknologiutvikling (historiserende) NefkeWe/s)llevogn/ forbud mot håndholdt mobil for sjåfører Tiltak for digitalt marginaliserte/ Luksusfellen KrediWreguleringer 17
Sammenligninger Før og nå Kort og lang sikt Ulike sosiale grupper Ulike organisasjoner Ulike kulturelle miljø Ulike nasjoner Hvordan effekten av store samfunns- messige endringer er be)nget av posisjon og sosial biografi 18
NSB s s)llevogn ikke muses)lle Trivselsregler Vennligst ikke snakk her Vennligst ikke bruk mobil her Vennligst ikke bruk PC her Vennligst ikke bruk musikkspiller her Gradvis og uoffisielt lempet på slik at trivselsregelen nå er; du kan bruke elektronisk utstyr, men ikke veldig høylyg! hgp://www.vg.no/reise/ar)kkel.php?ar)d=220594 19
Ulike konkrete fenomener som vinduer mot samfunnet Ethvert kulturfenomen eller objekt kan være utgangspunktet for sosiologisk forskning om egenskaper ved helheten og trekk ved den omfawende sosiale verden Et eksempel på dewe er hvordan krediwkortet og bruken av dewe både uwrykker (speiler) og former (danner) en )dstypisk mentalitet 20
Vinduet, tegnet og signalet Et samfunnsfenomen kan være et vindu ved å gi betydningsfulle tegn og si mye om )den vi lever i ()dsånden) Grupper og enkeltpersoner kan sende ut signaler om hvem de er og hva de står for (iden)teten) 21
Hva er McDonaldisering? En prosess der fast- food- restaurantens (fartsfødebuas) prinsipper begynner å dominere flere og flere sektorer av det amerikanske samfunn så vel som resten av verden KrediWkortet er et parallelt eksempel. Expressing refererer både )l at krediwkortet uwrykker (expresses) noe av essensen i den moderne verden og at denne betalingsmåten farer fram som et ekspresstog Hvorfor skjer dewe og hvordan arter denne vik)ge samfunnstransformasjonen seg? 22
Hva er de dominerende trekk ved McDonaldisering? Effektivitet valg av midler som er optimale i forhold til et mål Kalkulerbarhet vektlegging av ting som kan telles, måles og kvantifiseres Forutsigbarhet antagelse om at folk ikke ønsker eller venter overraskelser Ikke-menneskelig erstatter menneskelig teknologi Dette er identisk med de trekk Weber forbandt med rasjonaliseringen av samfunnet 23
KrediWkor)sering Ritzer argumenterer for at krediwkor)sering (den økende bruken av krediwkortet som betalingsmiddel) har mange av de samme underliggende trekk som prosessen McDonaldisering Den automa)serte måten å beregne krediwverdighet på viser et komplisert og skjult samspill mellom artefaktet krediwkort, registrering av krediwopplysninger og stadig mer avanserte og kraqige computerized credit scoring systems. KrediWkort, adgangskort, elektroniske billewer er vik)ge eksempler på informasjonsmessig infrastruktur i tynt lommeformat. 24
Digital av- McDonaldisering? Er Starbucks et eksempel på dewe? Ritzer avviser det og hevder at det først og fremst dreier seg om en forskjell i iscenesewelse (framtoning) og ikke i grunnleggende struktur Er overgangen fra Web 1.0 )l Web 2.0 et tegn på en ny tendens bort fra McDonaldisering? Web 2.0 er i prinsippet/i retorikken mer preget av design og produksjon nedenfra og opp og ikke ovenfra og ned som Web 1.0 Kanskje er dewe et eksempel på at McDonaldisering ikke er en universell tendens? Den som vil avdekke absoluwe lovmessigheter i samfunnsmessige forhold grever forgjeves. 25
Prosessperspek)v på sosiale fenomen Drivkreqer og samfunnsmessige vilkår (Bakgrunn) Hva ligger bak et fenomen og bidrar )l utvikling i en bestemt retning og med et bestemt omfang? Eks: Kapitalis)ske fortjenestemo)v, kontrollbehov, standardiserings- bestrebelser Trekk ved et fenomen eller en prosess: Hvordan kan dewe beskrives? Konkret : Å spise på en McDonald- restaurant Generelle trekk: Kalkulerbarhet Effek)vitet Forutsigbarhet Teknifisering Virkningene/ konsekvensene Det som kommer ut av noe i vid forstand på kort og lang sikt Effekter på kulturelle iden)teter, helse, miljø, samværsformer 26
Vi prøver å finne en balanse The irra)onality of ra)onality : Når samfunnsins)tusjoner er slik innrewet at det gjør oss ensidig instrumentelle. Det er irrasjonelt om det går på bekostning av våre uholdelsesmuligheter og mulighetene )l å leve et rikt, mangfoldig og skapende liv Kontroll Forutsigbarhet Effek)vitet Kalkulerbarhet Krea)vitet Variasjon Smidighet Individualitet Tenk på slow-food og slow-tv som reaksjon mot fast-food og flimmer-tv! 27
Folk rives i flere retninger Forutsigbarhet og kontroll )lstrebes Vi jakter alle muligheter )l )dsbesparelser Vi hengir oss mye )l formålsrasjonelle måter å tenke og handle på alt blir midler )l noe annet i en evig runddans Vi søker variasjon, uhordringer og spenning Vi erfarer at vi er stresset og saw under )dspress Vi søker mening, iden)tet og )lknytning og drømmer om å bryte mønstre og tre ut av konvensjonelle krav og forventninger. Søker noe å tro på en dypere mening 28
Sammenfatning det analy)ske blikket S)lle gode og presise/spesifikke spørsmål Beherske et repertoar av nøkkelbegrep Mobilisere fores)llingsevnen og bryte ut av konvensjonelle tankebaner Foreta sammenligninger Skjerpe iakwakelsesevnen i dagliglivet, grave der en står Se på samspillet mellom individuelle )lpasninger og ins)tusjonell )lrewelegging Studere prosesser deres forutsetninger og hva de fører med seg Være oppmerksom på paradoksale effekter, tvetydighet og ambivalens Variere perspek)v og utsiktspunkt 29
Kunnskapsmål IT og samfunn skal gi dere en dose vitaminer som styrker evnen )l å reflektere og kri)sere 30