Skrivehefte 2013 Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS 1
Innhold Å skrive en tekst... 3 Å komme i gang... 4 1: Les oppgaveteksten... 4 2: Finn riktig innhold... 4 Disposisjon... 5 3: Still spørsmål til egen disposisjon... 5 Å strukturere en tekst... 6 4: Sett sammen innholdet... 6 Å ferdigstille teksten... 8 5: Gjennomlesing av oppgaven... 8 Formelle krav... 9 Eksempel på litteraturliste:... 15 Plagiering... 16 2
Å skrive en tekst Å skrive en god tekst er noe alle kan lære. Tekster forsøker å forklare og drøfte en sak eller et problem. Å forklare og drøfte gjør vi mye i hverdagen, men oftest muntlig i samtale eller diskusjon med andre. Når vi skal skrive en tekst er det viktig å tenke seg at teksten skal gjøre det samme som en samtale. Du må forklare hva du vil si noe om og hvorfor. Du må argumentere for dine oppfatninger og begrunne dine valg, og ta stilling til andre muligheter og synspunkter. Hovedforskjellen mellom å skrive og å diskutere, er at rekkefølgen og strukturen i en tekst må være mer gjennomtenkt. I en samtale er man flere som bygger opp temaet, i en tekst er det bare deg. Om teksten er god vil en leser følge ditt resonnement. Derfor er det viktig å tenke på leseren når man skriver. Leservennlige tekster kjennetegnes av en tydelig struktur og drøfting. Som forfatter av en tekst ønsker du å vekke leserens nysgjerrighet. Den beste måten å gjøre det på er selv å være interessert i det teksten skal handle om. Velg gjerne en avgrensing eller et fokus du er interessert i. Når du svarer på oppgaven må du hele tiden holde leserens oppmerksomhet på dette temaet. Dette skriveheftet er laget som et redskap for skriving av ulike tekster. Det presenterer: hvordan du kommer i gang med skrivingen hvordan du skriver og bruker en disposisjon hvordan du drøfter og lager en god rekkefølge i teksten hovedstruktur for oppgaveskriving sitering og referering litteraturlisten. Skriveheftet gir ikke svar på alle spørsmål. Om du er usikker eller lurer på noe kan du spørre din veileder om tips og råd. Lykke til! 3
Å komme i gang 1: Les oppgaveteksten Noen ganger er oppgaveteksten gitt, andre ganger velger en selv hva en vil skrive om. En oppgavetekst kan anses som en bestilling. Om du for eksempel skriver en besvarelse om sikkerhet skal all teori og alle eksempler i din tekst handle om sikkerhet. Når du leser eller lager oppgaveteksten må du merke deg tema og nøkkelord. Alt du skriver skal knyttes til disse ordene. 2: Finn riktig innhold Når du har fått en ide om hva oppgaven spør etter, eller hva du skal skrive om, må du tenke ut hvordan du vil belyse tema ved hjelp av teori i pensumbøkene og egne praksiserfaringer. Dette blir besvarelsens innhold. For å finne innholdet som er riktig i forhold til oppgaven, kan du ta utgangspunkt i disse spørsmålene: hvorfor er temaet relevant for kriminalomsorgen? hva har du lest om dette temaet? finnes det annen relevant litteratur på pensumlista eller på biblioteket? hvilke erfaringer har du fra praksis som kan belyse eller knyttes til temaet? er det noen problemstillinger, diskusjoner eller dilemmaer innenfor dette temaet som du synes er spennende? Lag en oversikt over relevant teori/begreper og erfaring som er knyttet til tema og nøkkelord. Å velge kilder Når du skal skrive en oppgave må du skaffe deg relevant informasjon og kritisk vurdere informasjonens verdi. Informasjon bør vurderes ut i fra troverdighet og egnethet. Dette gjelder også for informasjon på Internett. Utfordringen er å finne det som er: fagstoff kvalitetssikret relevant for din avgrensing i oppgaven På krus.no kan du klikke deg inn på bibliotekets sider og videre inn på linken Studiehjelp! http://www.krus.no/no/biblioteket/hoyremeny/bibliotek/hvor-finner-du-boken/ På denne siden har bibliotekarene ved KRUS satt sammen linker til hvordan å skrive en faglig oppgave, hvordan du setter opp en korrekt litteraturliste, snarvei til ordbøker og veiledning i å søke i BIBSYS. 4
Når du velger kilder må du vurdere om kilden er faglig, seriøs og relevant. Husk at du må referere til kilder i teksten. Noter kildene i notatene mens du skriver. Disposisjon Når du velger ut innholdet, velger du byggeklossene i oppgaven. Med det innholdet du velger, skal du lage din fortelling din framstilling av temaet. Når du velger ut innholdet er det lurt å skrive dette som en disposisjon til oppgaven. Å skrive en disposisjon vil si å skrive ned stikkord/setninger om hva du i hovedsak skal ha med i din oppgave. En oppgavebesvarelse skal bestå av tre deler: Innledning, hoveddel og avslutning (mer om dette på side 6). Dette er et formkrav som man finner igjen i de fleste tekster. Når du lager disposisjonen, må dette tas hensyn til. Skjemaet under viser hvor du skal plassere teori og erfaring. Skjemaet kan brukes til å lage en disposisjon. FORM INNHOLD Innledning Hva er oppgavens tema? Er det noen problemstillinger, diskusjoner eller dilemmaer innenfor dette temaet som du synes er spennende? Hoveddel Hva har du lest om dette temaet? Finnes det annen relevant litteratur på pensumlista eller på biblioteket? Hvilke erfaringer har du fra praksis som kan belyse temaet? Avslutning Oppsummering og evt. konklusjon skal være basert på hoveddelen, og skrives når oppgaven skal ferdigstilles. Bruk skjemaet over for å lage en disposisjon og en arbeidsplan til din oppgave. En disposisjon inneholder gjerne stikkord eller noen setninger rundt det temaet en ønsker å skrive om. Det videre arbeidet med disposisjonen handler om at man bygger ut skjelettet til å bli en hel besvarelse etter hvert som man innhenter mer kunnskap. Siden disposisjonen gjerne endrer seg underveis i skrivingen, vil den endelige besvarelsen ikke nødvendigvis ha det samme innholdet som det som ble forespeilet i den første disposisjonen. 3: Still spørsmål til egen disposisjon For å utvikle teksten videre er det viktig å gjøre fortellingen så fullstendig som mulig. En måte å gjøre det på er å stille spørsmål til sin egen disposisjon. Du kan også bytte med en kollega og stille spørsmål til hverandres disposisjon. Slike spørsmål kan være: hva er tema og innhold for teksten? hvor er innholdet hentet fra (referanser)? hva betyr fagbegrepene jeg bruker (definisjoner)? hvorfor bruker jeg dem, hva skal de belyse? hvordan kan dette eksemplifiseres i praksis? hvem omhandler dette, og hvem påvirkes av dette? hvordan kan det anvendes i praksis? 5
Ved å stille slike spørsmål er det lettere å jobbe videre med teksten, både i forhold til hva du bør lese mer om og hva du skal skrive om. Husk at ikke alle spørsmål er like relevante. Du må noen ganger velge hvilke du vil bruke for å belyse ditt tema. Når du har funnet gode spørsmål og valgt hvilke du skal besvare i det videre arbeidet, er det bare å skrive videre. Husk at fagbegreper som brukes i teksten alltid skal forklares/defineres, og at kilder skal refereres til. Å strukturere en tekst 4: Sett sammen innholdet Når du har valgt ut innholdet til din tekst, er det lurt å tenke på hvordan de ulike delene skal settes sammen. Hvordan en tekst er satt sammen utgjør en oppgaves struktur. Struktur omhandler både formkrav til en oppgave (innledning, hoveddel og avslutning) og rekkefølgen på de ulike delene. Strukturen skal også passe til ditt innhold. I mange oppgaver blir du bedt om å drøfte. Å drøfte i en oppgave gjør innholdet i teksten mer tydelig for leseren. Formkrav: Hovedstruktur for oppgaveskriving En oppgavebesvarelse skal bestå av tre deler: Innledning, hoveddel og avslutning. Mens du jobber med både innledning og hoveddelen i skriveprosessen, er det lurt å vente med avslutningen til teksten begynner å ta form. Innledning En innledning skal: aktualisere oppgavens tema: Hvorfor er temaet interessant? Hvorfor vil du skrive om dette temaet? Hva skal oppgaven handle om? presentere problemstilling(er)/spørsmål du vil besvare. avgrensning: Vær nøye med hva oppgaven handler om og hva det spørres etter. Ut fra det skal du si noe nærmere om hva du vil skrive om og sier kort litt om hvilken teori eller hvilket perspektiv du i hovedsak tar utgangspunkt i. skriv hvordan du skal bygge opp oppgaven (rekkefølge). Hoveddel Hoveddelen av oppgaven er din fortelling. Den består av den teorien og de praksiserfaringene du har valgt å bruke for å belyse temaet. I hoveddelen skal du presentere relevant teori og erfaringer på en helhetlig og sammenhengende måte. Bruk temaer eller spørsmål som overskrifter. Avslutning/oppsummering/konklusjon Til sist i en tekst skal du oppsummere det du har skrevet om og eventuelt ha en konklusjon. Ikke legg frem nye begreper/informasjon under oppsummeringen. Når du har skrevet hoveddelen, må du lage innledning og avslutning. Husk at hele oppgaven skal henge sammen, altså ha en rød tråd : 6
Rekkefølge I oppgavens hoveddel må du vurdere rekkefølgen på innholdet du skal presentere. En tommelfingerregel er at bakgrunnsinformasjon bør komme først, for eksempel lovhjemler eller bestemmelser som er viktige for ditt tema. I forhold til innholdet forøvrig finnes det ikke noen fasit på hva som bør komme først og sist. Det betyr ikke at rekkefølgen kan være tilfeldig, men at du som forteller må sette det hele sammen på en logisk måte. Se på de ulike innholdsdelene du har valgt ut, og forsøk å lage et resonnement. Prøv å fortelle om temaet hva passer best å begynne med? Hva passer best å slutte med? Er det noen deler som hører sammen? På hvilken måte? Når du klarer å lage en rød tråd mellom de ulike delene, har du funnet en rekkefølge som passer for deg. Husk at det er du som skal fortelle med overbevisning. Lag en rekkefølge for innholdet i oppgaven som viser sammenheng i innholdet. Husk at leseren skal kunne følge deg i teksten. Drøfting I hoveddelen av en oppgave skal et tema belyses fra flere sider gjennom en diskusjon eller en nyansering. Dette kalles en drøfting. Du kan drøfte på ulike måter, for eksempel: teori + praksis Dersom teorien beskriver noe du delvis kjenner igjen i praksis, kan du beskrive teorien og gi eksempler på hva du kjenner igjen og hva du ikke kjenner igjen fra praksis. Kanskje kan ulike sider ved praksiserfaringen forstås med annen teori? Ved å knytte ulik teori til eksemplet, viser du ulike nyanser ved temaet. presentere flere innfallsvinkler I de fleste oppgaver finner man ikke et enkelt svar. Da kan du i teksten diskutere ulike måter å forstå situasjoner, sammenhenger og lignende. Ved å lage teksten som en diskusjon for og imot en avgjørelse eller et syn, nyanserer du temaet. Når forskjellige teorier kan benyttes inn mot samme tematikk, kan du belyse temaet fra ulike sider. Dette vil vise ulike nyanser og diskusjoner i forhold til temaet. Et annet grep hentet fra retorikken, er en mulighet både som hjelp til å komme i gang og å bygge opp en drøfting. Tanken er at avsnitt kan inneholde følgende funksjoner: Påstand Dette kan være et eksempel fra praksis, et spørsmål, en teori eller en mening du har selv eller som gis i oppgaven. For eksempel: God dialog mellom betjent og innsatt er viktig. Argument Et argument underbygger eller begrunner påstanden, eller som gjør påstanden aktuell i oppgaven. For eksempel: Dette har jeg sett i praksis (Eksempel eller situasjon presenteres). Slutning En slutning skal vise hva påstanden og argumentet betyr i praksis. For eksempel: Derfor er det viktig å ha kunnskap om hvordan man bruker dialogen som betjent. Husk at en oppgave består av mange avsnitt. Tema, som i eksempelet er dialog, skal være den røde tråden gjennom alle avsnittene. Se på innholdet du har valgt for din oppgave. Hvordan kan du bruke teori og eventuelt praksis for å drøfte? 7
Å ferdigstille teksten Når du har skrevet alt du skal ha med i oppgaven, må du lese gjennom hele teksten. Da kan du sjekke at innholdet er riktig og forståelig for en leser. Dette er ikke alltid en morsom jobb, for man kan bli ganske lei av teksten sin. Men husk at det lønner seg med litt finpussing! Til sist bør du gå gjennom referansene du bruker i teksten, og sjekke at litteraturlista er korrekt. Referansene i teksten og litteraturlista må være korrekt. Regler for sitering, referering og hvordan en litteraturliste skal skrives finner du i Formelle krav. Husk også egenerklæringsskjemaet som skal fylles ut for å bekrefte at du selv er opphavsmann for din oppgave. 5: Gjennomlesing av oppgaven Under er en sjekkliste for gjennomlesing av oppgaver. Denne bør du bruke når du lesere igjennom teksten din. Når du har skrevet teksten bør du sjekke dette: Oppgaven skal være en fornuftig tolkning av oppgaveteksten. Definer alle fagbegreper du bruker, unntatt dem som er allment kjent. Definer et fagbegrep første gang du bruker det i teksten. Hvis du refererer fra andre tekster, prøv å unngå direkte sitater hvis du ikke bevisst vil sitere. Les din egen tekst som om du skulle vært sensor. Er det en god fortelling er det lett å forstå hva du vil formidle? Bruker du et presist språk, slik at det ikke er rom for tolkning? Har teksten et hovedsynspunkt, et fokus, eller er den bygd opp av tilfeldige påstander og momenter? Er hovedsynspunktet sammenhengende - har teksten en rød tråd? Les gjerne teksten høyt for deg selv og andre. Du vil oppdage at øret er en mye strengere kontrollør enn øyet. Språk er lyder, ikke bokstaver. Er sitater, sammendrag og stoff fra andre kilder brukt på en hensiktsmessig måte? Er det tydelig der du refererer andres synspunkter, og når du gir egne vurderinger? Er påstander underbygd og dokumentert? Har teksten en slutt som avrunder innholdet? Har du husket konklusjon og oppsummering? 8
Formelle krav Referanser, litteraturliste og plagiering/egenerklæringsskjema. Sitering og referering av kilder Referansene i teksten og litteraturlista må være korrekt. Under finner du regler for sitering, referering og hvordan en litteraturliste skal skrives, samt eksempler. Husk også egenerklæringsskjemaet som skal fylles ut for å bekrefte at du selv er opphavsmann for din oppgave. Man skal alltid oppgi kilden når man refererer til andres arbeid, enten man kopierer ordrett i form av et direkte sitat eller henter idéer, momenter, innspill, argumenter e.l. fra bøker, artikler, elektroniske publiseringer eller annet skriftlig materiale, forelesninger, TV- /radioprogram, filmer, samtaler osv. Alle kilder oppgitt i teksten skal finnes i litteraturlista, og litteraturlista skal kun inneholde kilder benyttet i teksten. Tips: Det er lurt å notere nøyaktige opplysninger om kildene du bruker mens du skriver oppgaven, så slipper du desperat jakt på kilden rett før oppgaven skal leveres. Bok med én forfatter: Henvisning i teksten: Dalin (1995) sier at endringsprosesser er læringsprosesser, og at forandring er en reise og ikke en beslutning Endringsprosesser er læringsprosesser (Dalin, 1995), og Direkte sitat i teksten: Det er få spørsmål som har opptatt videregående skolefolk mer enn balansen mellom allmennutdanning og yrkesutdanning (Dalin, 1995, s. 19). NB: Husk sidetall. Etternavn, Fornavn (bare initial(er)). (År). Tittel (i kursiv). Utgiversted: Forlag. Dalin, P. (1995). Skoleutvikling: strategier og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Bok med to forfattere: Henvisning i teksten: Begge forfatteres etternavn skal med hver gang kilden brukes: Brostoff og Gamlin (1999) sier at de aller fleste mennesker er ømfintlige overfor mer enn én matvare hvis de overhodet er ømfintlige overfor mat Matallergi vokser i omfang i vår del av verden (Brostoff & Gamlin, 1999) og vi mener derfor at Slettan, S. & Øie, T.M. (2001). Forbrytelse og straff. Bind 1: Innføring i strafferett. Oslo: Universitetsforlaget. 9
Bok med tre til fem forfattere: Henvisning i teksten: Alle forfatterne skal med første gang kilden siteres. Senere nevner du bare den første forfatteren, etterfulgt av "et al." (et al er latin og betyr med flere): Askeland, Otnes, Skjelbred og Aamotsbakken (1996) sier at grovmaterialet til fortellingene alltid er rundt oss (første sitering i tekst) Fortellingene er med andre ord en språklig ressurs som bør utnyttes bedre i skolen (Askeland et al., 1996, s. 185) (brukes konsekvent etter første sitering). Hunter, J., Feeg, V.D. & Broome, M.E. (2000). Self-assessment colour review of paedriatric nursing & child health. London: Manson. Bok med seks eller flere forfattere: Henvisning i teksten: Her skal bare den første forfatteren vises til i teksten, etterfulgt av "et al." (se eksempel ovenfor). I litteraturlista er det hvorvidt det er flere enn sju forfattere som er avgjørende. Ved opptil sju forfattere er oppsettet lik eksempelet ovenfor, men ved flere enn sju så inkluderer man kun de seks første fulgt av et utelatelsestegn ( ) og deretter siste forfatter: Graunbøl, H.M., Kilestrup, B., Muiluvuori, M.L., Tyni, S., Baldurson, E.S., Guðmundsdóttir, H., Lindstén, K. (2010). Retur: en nordisk undersøgelse af recidiv blant klienter i kriminalforsorgen. Oslo: Kriminalomsorgen. Bok med redaktør: Dette gjelder kun bøker der flere forfattere har samarbeidet om en sammenhengende tekst og boka har en redaktør. Dersom de forskjellige kapitlene/artiklene i boka har individuelle forfattere, behandles hvert enkelt kapittel/artikkel som en egen kilde (se Artikler i antologi). Helgesen, J. (Red.). (2006). Rusmiddelkunnskap for tilsatte i kriminalomsorgen. Oslo: KRUS. Artikler i antologi: Henvisning i teksten: I teksten refereres artikler på samme måte som bøker, se derfor eksemplene ovenfor. Ploeg, G. (2006). Kartleggingsverktøy. I E. Larsen (Red.), Fengslet som endringsarena: bok for fengselsbetjenter (s. 148-158). Oslo: KRUS. Auli, T. (2008). Å nulle ut trusselen. I H. Bakken (red.), Fengselsliv og menneskeverd (s. 136-153). Oslo: Verbum 10
Artikler i aviser: Henvisning i teksten: I teksten refereres artikler på samme måte som bøker, se derfor eksemplene ovenfor. Karlsen, B. & Norheim, O.F. (2000, 4. november). Kan økonomene gi oss mer helse? [Kronikk]. Aftenposten, Morgen, s. 22. Artikler i tidsskrift: Henvisning i teksten: I teksten refereres artikler på samme måte som bøker, se derfor eksemplene ovenfor. Etternavn, Fornavn (bare initial(er)). (År). Tittel på artikkelen. Tidsskriftets tittel, årgang/bind/år(nummer), sidetall. Eilertsen, T. (1997). Integrering av elever med autisme. Spesialpedagogikk, 62(10), 18-27. Christie, N. (1999). Forebyggelse. Nordisk tidsskrift for kriminalvidenskab, 86 (1), 5-15. Flere kilder, samme forfatter (e) Benytter man informasjon i teksten som er å finne i flere kilder av samme forfatter, så henviser man til samtlige kilder, med eldste først: (Dalin, 1995, 1998). I litteraturlista ordnes de også med eldste først. Flere kilder, samme forfatter(e), samme år Skulle man benytte kilder som er utgitt av samme forfatter i samme år, så benevnes disse både i teksten og i litteraturlista med a, b, c osv, (Dalin & Smith, 1995a, 1995b). Flere kilder, forskjellige forfattere Viser man i teksten til informasjon som er å finne i flere kilder av forskjellige forfattere, så listes disse opp i alfabetisk rekkefølge, adskilt med semikolon: (Dalin, 1995; Eriksen, 1990; Smith & Aslaksen, 1993). Offentlig publikasjon og lover I teksten: Miljøutvalget går inn for at alle utdanningsinstitusjonene fra grunnskole til høgre utdanning bør ha tilgang til bredbåndskommunikasjon i løpet av to år (NOU 2000:14). Hjemmetjenester kan brukes synonymt med dagliglivstjenester og defineres av det offentlige som (St.meld. nr. 47 (1989-1990) s.25). Ved henvisning til lover benyttes den etablerte kortformen (siteringstittelen) som kan finnes i Lovdata-basen (www.lovdata.no). Dersom flere lover har samme kortform, benyttes sanksjoneringsåret for å skille dem fra hverandre. 11
Legal tvangsbruk overfor pasienter er nå betydelig redusert (Psykisk helsevernloven 1999). Her fremgår at (Psykisk helsevernloven 1999 4). NOU 2009:22. (2009). Det du gjør, gjør det helt: bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge. Oslo: Departementenes servicesenter. Straffeprosessloven (1981). (2007). Lov av 22.mai 1981 nr.25 om rettergangsmåten i straffesaker. Oslo: Cappelen akademisk forlag. St.meld.nr.37 (2007-2008). (2008). Straff som virker mindre kriminalitet tryggere samfunn (kriminalomsorgsmeldingen). Oslo: Justis- og politidepartementet. Nettsider: Nettsider vurderes ut fra samme kvalitetskriterier som skriftlige kilder, men det er viktig å være oppmerksom på at det ikke er noen kvalitetskontroll på internett og at det derfor stilles store krav til din vurderingsevne når det gjelder sidens troverdighet. I den grad de foreligger, skal de samme opplysningene som for trykte kilder tas med. Mangler publiseringsdato benyttes dato for når siden sist ble oppdatert. Mangler også denne benytter man (udatert) etter en ny vurdering på hvorvidt kilden er troverdig. Har artikkelen en forfatter så refereres dette på samme måte som en trykt artikkel: I følge Foldvik (2000). Er det ingen personlig forfatter benyttes ansvarlig organisasjon/institusjon: Flere enn tidligere mener at innvandrere gjør en nyttig innsats i arbeidslivet (Rådet for psykisk helse, 2008). I tillegg til opplysninger om forfatter og tittel, er det viktig at du her inkluderer dato for når du hentet inn data fra siden, og URL (nettadresse). Rådet for psykisk helse. (2009, 15.september). Knusende dom over tilbudet til voksne. Hentet 13.september 2011 fra http://www.psykiskhelse.no/index.asp?id=28365 Benestad, H. B. (2006). Forskningsfusk: Sudbø-saken i historisk lys. Samtiden, 3. Hentet 14.april 2008 fra http://www.samtiden.no/ For artikler hentet fra ei avis eller et tidsskrifts hjemmeside anbefaler APA at man kun viser til hjemmesiden for å unngå råtne lenker. Abonnementsbaserte databaser: For artikler publisert i abonnementsbaserte databaser, f eks SwetsWise, anbefaler APA at man viser til hovedkilden. Dette vil si at referansen blir helt lik den for en artikkel i et trykt tidsskrift: Williams, S.J. (2000). Reason, emotion & embodiment: Is "mental" health a contradiction in terms? Sociology of Health & Illness, 5, 559-581. 12
Lover i elektronisk utgave: I Lovdata vil du være sikker på å finne den mest oppdaterte utgaven av loven. Lover ordnes etter lovens siteringstittel, dvs den etablerte kortformen. Straffeprosessloven (1981). Lov av 22.mai 1981 nr.25 om rettergangsmåten i straffesaker. Hentet 13. september 2011 fra http://www.lovdata.no/all/hl-19810522-025.html Wikipedia Hvem som helst kan publisere hva som helst, og man må derfor være spesielt kritisk til det som står skrevet i Wikipedia. Velger man likevel å ta sjansen henviser man til tittelen på artikkelen og år (sist oppdatert): Kriminalitet er en betegnelse på handlinger som er straffbare i henhold til straffelovgivningen (Kriminalitet, 2011). Kriminalitet. (2011, 5.august). I Wikipedia. Hentet 18.august 2011 fra http://no.wikipedia.org/wiki/kriminalitet Film/video Ved bruk av film som kilde henvises det til den som er hovedansvarlig, vanligvis regissør: I filmen American history X (Kaye, 1998) kommer det fram Kaye, T. (Regissør). (1998). American history X [DVD]. USA: New Line Cinema. Upublisert materiale: Ta med de opplysninger som foreligger. Det er viktig å angi at kilden er upublisert. Eriksen, H.B. (1988). Eldres psykiske helse: sykepleierens forebyggende funksjon. Oslo: Universitetet i Oslo, Institutt for sykepleiervitenskap. Upublisert. Personlig kommunikasjon: Personlig kommunikasjon kan være brev, telefonsamtaler, e-post, personlige intervju og forelesninger. Fellestrekket er at dette er kilder som omverdenen har vanskelig for å konsultere. Eksempler på litteraturhenvisning i teksten: Bla, bla, bla (Lars Larsen, e-post, 21.november 2007). I forelesning med Jens Jensen 22.oktober 2008 ble det understreket at Siden litteraturlista kun skal inneholde etterprøvbar/dokumenterbar informasjon, listes denne typen informasjon under overskrifter som Muntlige kilder, Personlig kommunikasjon, e.l. etter selve litteraturlista. Det er ingen faste regler for hvordan lista over personlig kommunikasjon skal se ut, men navn, stilling og institusjonstilknytning bør inkluderes. I tillegg kan man om ønskelig ta med dato og type kommunikasjonsform. 13
Sekundærreferanser Med sekundærreferanse mener vi en kilde som er referert/sitert i en annen kilde. NB! Det er alltid best å finne den originale kilden og vise til den, men noen ganger er ikke dette mulig og man er nødt til å bruke en sekundær kilde. Henvisning i tekst: Laursen sier at lege, advokat og prest var de tidligste profesjonene (gjengitt etter Nymo 2006). Her blir det i teksten tydelig at innholdet egentlig kommer fra Laursen. Man kan si at lege, advokat og prest var de tidligste profesjonene (Laursen gjengitt etter Nymo, 2006). Hadde du her bare vist til Nymo, kunne leseren ut fra teksten tenke at innholdet kommer fra henne. Lege, advokat og prest var de tidligste profesjonene (Laursen gjengitt etter Nymo, 2006, s. 99).. Bruker du et direkte sitat må du i tillegg oppgi sidetall Posisjonsmakt er den formelle makten og posisjonen som følger det å bekle en stilling og utøve den myndigheten som tilligger stillingen (Garsjø sitert i Nymo, 2006, s. 103). Dersom en forfatter benytter et direkte sitat fra en annen forfatter, og du overtar dette sitatet, skal dette tydeliggjøres i henvisningen. I litteraturlista refererer du i alle variantene til Nymo (2006), da det er denne du har lest. 14
Eksempel på litteraturliste: Auli, T. (2008). Å nulle ut trusselen. I H. Bakken (red.), Fengselsliv og menneskeverd (s. 136-153). Oslo: Verbum Benestad, H. B. (2006). Forskningsfusk: Sudbø-saken i historisk lys. Samtiden, 3. Hentet fra http://www.samtiden.no/ Christie, N. (1999). Forebyggelse. Nordisk tidsskrift for kriminalvidenskab, 86 (1), 5-15. Elster, E. & Hegerstrøm, T. (Red.) (1995). Kommunale hjemmetjenester - mangfold og muligheter. Oslo: Tano. Johnsen, B. (2006). Forvaring - et barn av sin tid?. Materialisten, 34 (4), 53-89. Giertsen, H. (1997). Vold. I L. Finstad & C. Høigård (Red.), Kriminologi (s. 178-198). Oslo: Pax. Kaye, T. (Regissør). (1998). American history X [DVD]. USA: New Line Cinema. Kriminalitet (2011, 5.august). I Wikipedia. Hentet 18.august 2011 fra http://no.wikipedia.org/wiki/kriminalitet NOU 2009:22. (2009). Det du gjør, gjør det helt: bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge. Oslo: Departementenes servicesenter. Rådet for psykisk helse. (2010, 11.oktober). Prosjekter. Hentet 13.september 2011 fra http://www.psykiskhelse.no/index.asp?id=29697 Schug, R. A. (2011, mai). Schizophrenia and matricide: an integrated review. Journal of contemporary criminal justice, 27(2), 204-229. St.meld.nr. 37 (2007-2008). (2008). Straff som virker mindre kriminalitet tryggere samfunn (kriminalomsorgsmeldingen). Oslo: Justis- og politidepartementet. Straffeprosessloven (1981). (2007). Lov av 22.mai 1981 nr.25 om rettergangsmåten i straffesaker. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Personlig kommunikasjon: Egil Egilsen, veileder, KRUS (forelesning 18.januar 2010) Jens Jensen, fengselsførstebetjent, Bergen fengsel (e-post 22.oktober 2008) Lars Larsen, førstekonsulent, Oslo kommune (samtale 21.september 2007) 15
Plagiering Plagiering betyr at du utgir andre forfatteres arbeid som ditt eget. Plagiering regnes som fusk og er strengt forbudt. Plagiering/fusk kan medføre at du stryker på oppgaven din. Husk derfor at det ikke er lov til å verken skrive av fra bøker, artikler etc. eller bruke "klipp og lim" fra elektroniske ressurser (e-bøker, elektroniske artikler, Internett etc.) uten at du oppgir hvor du har hentet informasjonen fra dvs. refererer til kilden. For å sikre at arbeid er ens eget skal derfor alltid egenerklæringsskjema leveres sammen med skriftlige arbeid. EGENERKLÆRINGSSKJEMA OBLIGATORISK EGENERKLÆRING VED INNLEVERING AV FAGARTIKKEL TIL EKSAMEN OG VED HJEMMEEKSAMEN Egenerklæringen skal leveres sammen med besvarelsen Jeg bekrefter at besvarelsen jeg/vi (ved gruppebesvarelser) leverer: 1. ikke har vært brukt til annen eksamen ved KRUS eller annen fagutdanning/høgskole 2. ikke refererer til eller er basert på andres arbeid uten at dette er oppgitt 3. ikke refererer til eller er basert på eget tidligere arbeid uten at dette er oppgitt 4. viser alle kilder som er brukt 5. er mitt eget/gruppens produkt Jeg (vi) er kjent med at brudd på disse retningslinjene blir betraktet som fusk ved eksamen se eksamensreglementet 3 DATO: TEMA: OPPGAVETITTEL: BASISGRUPPE: ASPIRANTEN(E)S UNDERSKRIFT(ER): Utdrag fra: Generelt om eksamen tillegg til eksamensreglementet 16