SITERINGSREGLER VED SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE HARVARD-STANDARD

Transkript

1 SITERINGSREGLER VED SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE HARVARD-STANDARD Revidert 18. januar

2 Innhold Innledning... 3 BØKER... 4 En forfatter... 4 To eller tre forfattere... 4 Flere enn tre forfattere... 4 Forfatter som har gitt ut flere publikasjoner samme år... 4 Bok med redaktør... 5 Kapittel fra bok med redaktør... 5 Andrehånds-sitering... 5 ARTIKLER... 6 Tidsskriftartikkel... 6 Avisartikkel med forfatter... 6 Avisartikkel uten forfatter... 6 Leksikonartikkel med forfatter... 6 Leksikonartikkel uten forfatter... 6 (Tittel år) Dersom ingen bestemt forfatter er nevnt, føres tittelen på leksikonartikkelen opp OFFENTLIG PUBLIKASJONER (dokumenter fra Storting og Regjering og offentlig statistikk)... 7 NOU... 7 Stortingsmelding... 7 Statistikk... 7 E-bøker... 7 WEBSIDER/ELEKTRONISKE KILDER... 8 Internettsider med forfatter... 8 Internettsider uten forfatter... 8 Film... 9 Muntlige kilder, e-post, brev, forelesningsnotater og lignende... 9 Kunstverk Sitater Under 40 ord Over 40 ord Litteraturliste eksempel

3 Innledning Sandefjord videregående skole har bestemt at elevene skal bruke Harvard-standarden når de henviser til kilder i sitt skolearbeid. Dette dokumentet er en eksempelsamling over forskjellige kilder og hvordan disse skal refereres til i teksten (kolonne 2). Dokumentet gir også oversikt over hvordan kilden oppgis i litteraturlista (kolonne 3) som skal skrives til slutt i oppgaven. Det finnes to måter å referere til kilden på i selve teksten, nemlig parafrase (indirekte sitat) som eksemplene i kolonne 2 viser. Parafrase er når du med egne ord bruker en annens argumenter. Den andre måten er direkte sitat (også kalt avskrift), eksempler på hvordan du skal vise at du siterer ordrett finnes under avsnittet: Sitater Hvis du ikke bruker denne standarden, men heller for eksempel foretrekker å bruke referanseverktøyet i Word, må du huske er at det viktigste er at du holder deg til én standard. Du må med andre ord ikke blande standarder i en og samme oppgave. Lykke til i arbeidet med å referere riktig til kildene. Husk Klipp og lim er juks så sant du ikke oppgir kilden! Noe du lurer på? Ta kontakt med bibliotekarene på læringssenteret! Kilder som har inspirert oss og som vi har sett til i denne oppgaven er nettsidene til Høgskolen i Østfold, Norges idrettshøgskole, og Høgskolen i Volda. 3

4 BØKER (eksemplene skrevet i blått) Forfatters etternavn, publikasjonens utgivelsesår, s. (eksemplene skrevet i blått) Forfatters etternavn, Initial. (År) Tittel på boken i kursiv (utgave hvis tilgjengelig). Sted: Utgiver. En forfatter (Lagemaat, 2005, s. 53) eller når forfatternavnet er flettet påpeker Lagemaat (2005, s. 125) Lagemaat, R. (2005) Theory of knowledge. Cambridge: Cambridge University Press. To eller tre forfattere (Hiim og Hippe, 1998, s. 141) eller når forfatternavnene er flettet hevder Hiim og Hippe (2005, s. 141) Hiim, H. og E. Hippe. (1998) Læring gjennom opplevelse, forståelse og handling (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Her skrives kun første forfatter med etternavnet først. De andre skrives med Initial etterfulgt av etternavn på vanlig måte. Flere enn tre forfattere Forfatter som har gitt ut flere publikasjoner samme år (Giske et al., 1999, s. 167) eller når forfatternavnene er flettet stemmer med synspunktene som Giske et al. (1999, s. 12) Kun førstnevnte forfatter oppgis etterfulgt av et al. (Bruberg, 2012a, s.14) (Bruberg, 2012b, s.215) Ellers likt de øvrige eksemplene når forfatternavnet er flettet inn i teksten Giske, R. et al. (1999) Gruppe- og konkurransepsykologi. Oslo: Universitetsforlaget. Ved flere enn tre forfattere skrives bare en av forfatternes etternavn, mens de andre navene erstattes med et al. Bruberg, V. (2012a) Lærebok i psykologi. Oslo: Tano. Bruberg, V. (2012b) Psykologiens mysterier. Oslo: Tano Husk å alfabetisere L (Lærebok i ) før P (Psykologiens myst) 4

5 Bok med redaktør (Brunes, 2001, s. 19) eller når forfatternavnene er flettet (2001, s. 19) Brunes, A. (Red.) (2001) Aktivitetslære (3.utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Redaktøren settes på samme sted som forfattere, men opplyser om at det er en redaktør Kapittel fra bok med redaktør (Huggler, 2004, s. 236) eller når forfatternavnene er flettet mener Huggler (2004, s. 236) Det henvises til den forfatteren som har skrevet kapitelet og ikke til redaktøren Huggler, J. (2004) Georg Wilhelm Friedrich Hegel: Erfaring og fremmedgjørelse. I: Steinsholt, K. og L. Løvlie (Red.), Pedagogikkens mange ansikter. (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Informasjon om kapittelet kommer før informasjon om selve boka. Tittelen på selve boka i kursiv. Andrehåndssitering Typisk norsk å være (Blomberg, 2010, referert i Aslaksen, 2011, s. 340) Referer i teksten til den boka som er omtalt og til den boka som det omtales i (begge kildene) Aslaksen, R. (2011) Teoretiske krumspring. Oslo: Gyldendal. Kun henvisning til den kilden man selv har brukt 5

6 ARTIKLER (Etternavn, År, sidetall) Tidsskriftsartikkel: Etternavn, Initial. (År) Tittel på artikkel. I: Tittel på tidsskrift i kursiv, volum (utgave), sidetall. Avisartikkel: Som tidsskriftartikler, men her kreves dato Leksikonartikkel: Etternavn, Initial. (år) Tittel på artikkel. I: Navn på leksikon i kursiv, (utgave). Sted: Utgiver. Tidsskriftartikkel (Sørensen, 2008, s. 14) eller når forfatternavnene er flettet sier Sørensen (2008, s. 14) i tidsskriftesartikkelen Sørensen, S.O. (2008) Tysklands atombombeprosjekt. I: Fra fysikkens verden, 70 (1), Tittelen på artikkelen kommer først, deretter fra hvilket tidsskrift artikkelen er hentet Avisartikkel med forfatter Avisartikkel uten forfatter Leksikonartikkel med forfatter Leksikonartikkel uten forfatter (Ringen, 2004, s.10) eller når forfatternavnene er flettet Ringen mener (2004, s.10) (Dagbladet, 2001, s. 3) eller når ordningsordet er flettet står i Dagbladet (2001, s. 3) (Berg, 2005 s. 15) eller når forfatternavnet er flettet tekst Berg tekst (2005, s. 15) (Hvite busser, 2005, s.101) eller når tittlen på artikkelen er flettet i leksikonartikkelen Hvite busser (2005, s.101) Ringen, S. (2004) La ikke Erna Solberg rasere det lokale folkestyre. I: Aftenposten, , s.10. Gener til besvær. I: Dagbladet, , s.3. Berg, O.T. (2005) Norge stat og styresett. I: Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. Hvite busser.(2005) I: Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. (Tittel år) Dersom ingen bestemt forfatter er nevnt, føres tittelen på leksikonartikkelen opp. 6

7 OFFENTLIG PUBLIKASJONER (dokumenter fra Storting og Regjering og offentlig statistikk) Utgiver/redaktør. (År)Tittel i kursiv. (Serie). Sted: utgiver. NOU Stortingsmelding (NOU 2004:5, s 23) (St.meld. nr. 30 ( ), s. 36) Arbeids- og administrasjonsdepartementet Arbeidslivsutvalget. (2004) Et arbeidsliv for trygghet, inkludering og vekst. (NOU 2004: 5). Oslo: Statens forvaltningstjeneste. Utdannings- og forskningsdepartementet. ( ) Kultur for læring. (St.meld.nr.30). Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. Statistikk (Statistisk sentralbyrå, 1995, s. 13) Statistisk sentralbyrå. (1995) Historisk statistikk (Norges offisielle statistikk). Oslo: Statistisk sentralbyrå. E-bøker (Spets, 2012, s. 53) eller når forfatternavnet er flettet påpeker Spets (2012, s. 53) Som for en papirbøker + tilgjengelig fra Spets, R. (2012) Allahs tårer. Oslo: Juritzen forlagt. Tilgjengelig fra: Haugen bok Likt som for papirbøker, bortsett fra opplysninger om hvor e-boka er anskaffet 7

8 WEBSIDER/ELEKTRONISKE KILDER med forfatter uten forfatter Internettsider med forfatter Forfatters etternavn, publikasjonens utgivelsesår Tittel på undersiden (ikke hele nettstedets navn) (Fugelsnes, 2004) Forfatter/redaktør, Initial. (År)Tittel i kursiv. <url>. [Hentet fra Internett dag, måned, år]. Tittel i kursiv. (År) Tilgjengelig fra: URL (Hentet fra Internett dag, måned, år). Fugelsnes, E. (2004) Oppvarmet støv kan gi økte helseplager (Hentet fra Internett 18.juni 2008). Internettsider uten forfatter (Kosthold, 2010) Kan føres opp som trykte kilder, se eksemplene over. Internettadressa (Url en) skal alltid oppgis, sammen med datoen du leste eller lastet ned siden. Tips: Kopier for eksempel informasjonen fra nettet inn i et word-dokument eller lagre det på annen måte. Sidene kan være endret når læreren skal sjekke. Kosthold. (2010). (Hentet fra Internett 30. august 2012). Pinochet. (2012) (Hentet fra Internett 30. august 2012) (Lov om likestilling mellom kjønnene, 1979) Lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven). (1979) 0.html#1. (Hentet fra Internett 10. januar 2013) 8

9 Film (Tittel, År) Tittel. År, leverandør, Sted. (Harry Potter og mysteriekammeret, 2002) Harry Potter og mysteriekammeret. 2002, Warner Home Video, New York. eller når tittelen på filmen er flettet inn i teksten som i Harry Potter og mysteriekammeret (2002) Muntlige kilder, e-post, brev, forelesningsnotater og lignende Skal ikke føres i litteraturlista dette er reglene i følge Ola Olsen (e-post, 10. januar 2013). For å kunne henvise til e-post, brev må avsender spørres om lov. Skal ikke føres opp i litteraturlista, men kun henvises i teksten. Disse kildene kan ikke søkes opp eller gjenfinnes av andre, og skal derfor ikke føres opp i referanselista! Når det henvises til forelesningsnotater må læreren/foreleseren bekrefte at innholdet er gjengitt riktig. Bruk fotnoter for å opplyse om muntlige kilder. 9

10 Kunstverk Skal ikke føres opp i referanselisten, men kun henvises under bildet. Der opplyses det om kunstnerens navn, verkets tittel og årstall. Christian Krohg: Sovende mor med barn

11 Sitater Under 40 ord Direkte sitat settes i anførselstegn i den løpende teksten hvis det er inntil 40 ord eller under fire til fem tekstlinjer: Det diskuteres mye rundt didaktikk. Også vi mener at en vid oppfatning av didaktikk er nødvendig. Ensidig fokusering på innholdet eller målene vil lett medføre at andre forhold i undervisningen blir undervurdert og kanskje oversett (Hiim og Hippe 1998, s. 141). Viktig og. Over 40 ord Sitater som er over 40 ord eller fire til fem tekstlinjer markeres med innrykket avsnitt og åpen linje over og under, men uten anførselstegn. Den siterte teksten kan, om ønskelig, ha litt mindre font enn resten av oppgaveteksten: Mange forskere har jobbet lenge med forskning rundt støvplager. Så lenge lampa eller ovnen er i bruk, vil det ikke bygge seg opp nytt støv. Det er når apparatene ikke er i bruk at støvet samler seg opp, og når vi slår dem på, at støvpartiklene sprer seg. Alle partiklene støvet utgjør, har til sammen en veldig stor overflate, som kan binde til seg andre helsefarlige stoffer i innemiljøet. Denne bindingen oppløses lett, så når ovnen slås på, spres både de små støvpartiklene og de helsefarlige stoffene. Ifølge Mathiesen er det derfor også viktig å redusere bruk av produkter som avgir flyktige forbindelser til innelufta, for eksempel maling, lim og spraybokser (Fugelsnes 2004). Med andre ord kan vi si at forskning.. 11

12 Litteraturliste eksempel Husk alltid å starte på en ny side når du lager oversikt over den litteraturen du har brukt i oppgaven din. Alle henvisninger i teksten og må være med i litteraturlisten, ordnet alfabetisk Henvisningene må være på samme språk som oppgaven du skriver. LITTERATURLISTE (REFERANSELISTE) (KILDER) Berg, O.T. (2005) Norge stat og styresett. I: Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. Fugelsnes, E. (2004) Oppvarmet støv kan gi økte helseplager. (Hentet fra Internett 18.juni 2008). Gener til besvær. I: Dagbladet, , s.3. Harry Potter og mysteriekammeret. 2002, Warner Home Video, New York. Hiim, H. og E. Hippe. (1998) Læring gjennom opplevelse, forståelse og handling (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kosthold. (2010). (Hentet fra Internett 30. august 2012). Lagemaat, R. (2005) Theory of knowledge. Cambridge: Cambridge University Press. Lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven). (1979) Pinochet. (2012) (Hentet fra Internett 30. august 2012) (Hentet fra Internett 10. januar 2013) Ringen, S. (2004) La ikke Erna Solberg rasere det lokale folkestyre. I: Aftenposten, , s.10. Spets, R. (2012) Allahs tårer. Oslo: Juritzen forlagt. Tilgjengelig fra: Haugen bok Statistisk sentralbyrå. (1995) Historisk statistikk (Norges offisielle statistikk). Oslo: Statistisk sentralbyrå. Sørensen, S.O. (2008) Tysklands atombombeprosjekt. I: Fra fysikkens verden, 70 (1), Utdannings- og forskningsdepartementet. ( ) Kultur for læring. (St.meld.nr.30). Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. 12