Tidsskrift for Barnesykepleiere

Tidsskrift for Barnesykepleiere NR. 2 2017 ÅRGANG 21 Les om observasjonsverktøyet COMFORTneo på side 18-21 Søvn og søvnvansker hos barn s. 4 PedSAFE s. 7 Barn med langvarige smerter s. 13 COMFORTneo s. 18 Praksisopphold på Zanzibar s. 23

UTNEVNT TIL ÆRESMEDLEM BSF GRATULERER HANNE REINERTSEN MED ÆRESMEDLEMSKAP I BSF Hanne har gjort en stor innsats innen området barnesykepleie, sykepleie til akutt og eller kritisk syke barn. Hanne har det meste av sitt yrkesliv stått på barrikadene for at barn innlagt på sykehus, inkludert deres foreldre og søsken, blir tatt hånd om av kompetente sykepleiere med spesialkompetanse. En kompetanse som består av kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Hanne Reinertsen ble utdannet sykepleier i 1973 og jobbet de første årene på medisinsk barneavdeling og barnepsykiatrisk avdeling, Haukeland sykehus. Deretter videreutdannet hun seg som helsesøster og sykepleielærer. Med denne bakgrunnen var hun et naturlig valg som lærer i pediatrisk praksis. I 1993 ble Hanne forespurt om å bygge opp videreutdanning i barnesykepleie ved Ullevål sykehus. Siden da har Hanne entusiastisk vært dedikert videreutdanning i barnesykepleie og etter hvert master i barnesykepleie. Hennes entusiasme har blant annet bidratt til at videreutdanning i barnesykepleie fikk felles rammeplan med anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. Hannes faglige engasjement for barnesykepleiefaget har ikke vært begrenset til utdanningen av barnesykepleiere med handlingskompetanse til å ivareta akutt og eller kritisk syke barn, hun har også vist stor fagpolitisk engasjement gjennom Barnesykepleierforbundet og Norsk barnesmerteforening. Hanne Reinertsen var i 1997 med å starte utdanningsutvalget i BSF, og var medlem av utvalget i fire år. Gjennom mer enn 20 år har Hanne vært en stor inspirator for barnesykepleiestudenter, kollegaer og for sykepleiere i praksisfeltet. Hun har også gjennom sin forskning hatt spesielt fokus på smerter hos - og smertevurdering av barn og ungdom, blant annet ved å oversette, validere og implementer FLACC på flere av landets barneavdelinger. Mange av medlemmene i BSF har vel også stiftet bekjentskap med boken «Legemiddelregning» som Hanne Reinertsen og Jan Olav Notevarp utga første gang i 1998 og revidert i 2002 og 2010. I 2010 utgaven skrev Hanne et nytt kapittel om «Legemiddelregning på spesialavdelinger». Både 2002 og 2010 utgaven er oversatt dansk og brukes på danske sykepleieskoler. Hanne Reinertsens faglige engasjement, omfattende muntlig og skriftlig formidlingsarbeid og deltakelse i forsknings- og utviklingsprosjekter kvalifiserte til opprykk til førstelektor i 2014. BSF GRATULERER!!! 02 TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE NR 2/2017

TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE blir utgitt av Barnesykepleierforbundet, Norsk Sykepleierforbund (BSF, NSF) ANSVARLIG REDAKTØR: Nina Granum Lycke sekretaer@barnesykepleierforbundet.no ANNONSER: Jeanette Therese Grønnslett kasserer@barnesykepleierforbundet.no ABONNEMENT: Jeanette Therese Grønnslett REDAKSJONEN: Anja Hetland Smeland anja.smeland@gmail.com FAGLIG ANSVARLIG: Anja Hetland Smeland HJEMMESIDE: www.sykepleierforbundet.no/barn www.barnesykepleierforbundet.no TRYKK: Flisa Trykkeri AS ANNONSEPRISER 2017 (EKS MVA): 1/1 side farger, på omslagets bakside 20.000,- 1/1 side farger, på omslagets side 2 15.000,- 1/1 side farger, annen plassering 10.000,- 1/2 side farger, annen plassering 6.000,- 1/4 side 4 farger, annen plassering 4.000,- 1/1 side sort hvitt, annen plassering 7.000,- 1/2 side sort hvitt, annen plassering 4.000,- 1/4 side sort hvitt 3.000,- Plastpakket vedlegg/annonsebilag 30.000,- INNHOLD Æresmedlem... side 2 Lederspalte... side 4 Søvn og søvnvansker hos barn... side 4 PedSAFE... side 7 Barn med langvarige smerter... side 13 COMFORTneo... side 18 Praksisopphold Zanzibar... side 23 Presentasjon av nytt styre... side 26 Styreinfo... side 28 Ved bestilling for et helt år (3 nummer) gis det 30% rabatt. SKRIVEVEILEDNING: Fagredaksjonen tar gjerne imot artikler om forskning, prosjekter, nyvinninger i klinisk praksis, ny sykepleieteori, kommentarer og faglig debatt. Tidsskriftet for Barnesykepleiere har to typer fagartikler: En lang hovedartikkel som går over flere sider, og flere korte som er konsentrert om resultater av forskning, praktiske prosjekter og faglig utvikling. Hovedartikkel: 3-4 sider i skrift Times New Roman, størrelse 10, linjeavstand 1,5. Kort artikkel: 1-2 sider i skrift Times New Roman, størrelse 10, linjeavstand 1,5. Bilder: Sendes som eget vedlegg sammen med selve artikkelen. Bildene leveres i billedformat (jpg). Merk tydelig av i artikkelen hvor de enkelte bildene ønskes plassert. Litteraturliste: Vancouver-systemet. For utfyllende skriveveiledning: www.sykepleierforbundet.no/barn under menyen Tidsskriftet. NESTE UTGAVE: Materiellfrist: 15. oktober 2017 Utgivelse: 15. november 2017

Hei medlemmer! 2 måneder siden Fag, leder og lærer konferansen og Vårseminar i Bergen. Svarene på evalueringen viser at dere var fornøyde med årets konferanse og det er vi glade for. Flotte og konstruktive tilbakemeldinger og forslag som vi tar med oss når vi sammen med lokalgruppen i Møre og Romsdal skal planlegge Ålesund 2018. En liten endring har vi hatt i styret. Hilde Silkoset ble valgt inn i styret på generalforsamlingen og ble nestleder. 2 nye vara fikk vi også. Utdanningsutvalget er helt nytt. Det skal bli spennende å jobbe med Nina Kynø og Anne Marhe Peveri. Resten av oss er kjenner dere fra før. Barnesykepleierforbundet har ikke mindre å gjøre selv om konferanse er avviklet. I samarbeid med Unge funksjonshemmede følger vi opp nasjonal plan for ungdomshelse. Vi var i møte med Helse og omsorgsdepartementet hvor vi ba om en forpliktelse for å skape bedre og mer helsetjeneste for ungdom. Som nevnt på generalforsamlingen så er Barnesykepleierforbundet med i en pilot om digitalisering av tidsskriftet. Det betyr at sender du inn en fagartikkel til tidsskriftet så kan du få mulighet til å samarbeide med Sykepleien.no, dette er et pilotprosjekt vi er stolte av å delta i sammen med 7 andre faggrupper. Når prosjektet er ferdig vet vi mer om hva som skjer med papirutgaven. Endelig versjon av supplerende rapport til FNs komité for barnets rettigheter 2017 er ferdig. Det har vært en lang og tidkrevende rapporteringsprosess der Barnesykepleierforbundet har hatt uttalelige møter, mail korrespondanse, diskusjoner og innspill. En av setningene i rapporten som gjør meg spesielt oppløftet er: synliggjøre barnets beste som grunnleggende hensyn i all lovgivning som berører barn, særlig i helse- og omsorgstjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven og forvaltningsloven Snart St.Hans og sommerturnusen starter. Håper du har dine ferieuker planlagt og at sommer på jobb vil være bra. God sommer fra styret og fra meg. SØVN OG SØVNPROBLEMER HOS BARN OG UNGE Av Gunn Elin Veivåg, sykepleier, nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn De siste 10 år har antall barn og unge som har problemer med søvn og depresjon gått kraftig opp. Økningen av utskrivelsen av medikamenter har gått opp med 25%. I gruppen barn mellom 0 14 år er antall resepter fordoblet, og i gruppen 14 19 år er det femdoblet siden 2005 (1). Hvorfor er det slik og hvordan skal man behandle søvnproblemer hos denne gruppen? Tall fra internasjonale studier tyder på at mellom 25 og 40 % av barn og ungdom lider av søvnforstyrrelser, men en generell oversikt over forekomst og alvorlighetsgrad mangler. Søvnforstyrrelser blant barn og unge er antagelig både utbredt og underdiagnostisert (2). Professor Ståle Pallelsen som arbeider ved nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer (SOV.no), sier det er tre faktorer som påvirker søvn (3). Cirkian faktor (døgnrytmen) Homeostatisk faktor Atferds faktor Døgnrytmen blir hos ungdommer i puberteten naturlig forsinket. De er våkne på kvelden og trøtt om morgenen. Lysbehandling kan for mange være effektiv fordi lys regulerer døgnrytmen, men denne behandling må skje gradvis slik at døgnet forskyves til den tiden ungdommen ønsker å våkne. Dersom dette ikke har optimal effekt kan man forsøke tilskudd av hormonet melatonin som naturlig skilles ut av hjernen når det er mørkt. I Norge har melatonin ikke markedsføringstillatelse og er dermed mer tungvint å forskrive. I følge Bjørn Bjorvatn har mange ungdommer som sliter med søvn god effekt av lys og melatonin (4). 04 TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE NR 2/2017

Sterke, kroniske smerter. Under reise eller ved akutt dødsfall i familien. Barn med psykisk sykdom Antidepressiva og anxiolytika kan hjelpe på søvnproblemer ved angst og depresjon Sedativa kan evt. brukes ved vedvarende insomni, men da kortvarig Medikamentell behandling skal alltid brukes sammen med atferdsbehandling, under observasjon, og kun til kortvarig bruk (6). ADHD Barne og Ungdomspsykiater Berit Hjelde Hansen fant høy forekomst av søvnproblemer blant barn med angst og/eller Attention Deficit/Hyperactivity Diorder (ADHD) (8). Mellom 25-50% av barn med ADHD har søvnvansker, og forskere tilknyttet La Sapenzia universitetet i Roma har valgt å skille mellom 5 ulike søvnfenotyper hos barn og unge med ADHD(9): Søvnighet Innsovningsvansker Pustestopp Urolige ben Epileptiform aktivitet Ikke-medikanentell behandling for barn og unge med ADHD er førstevalget. Lysbehandling, aktivitets -og søvn dagbok, kuledyne som er en dansk oppfinnelse, og kosthold er noen av tiltakene for å bedre søvnen og innsovningen av denne gruppe barn og unge. I tilfellene der ikke-medikamentell behandling er tilfredsstillende, trenger noen også tilskudd av hormonet melatonin som korter ned innsovningstiden (10). REFERANSER For å ivareta homeostatisk faktor (oppbygget søvnbehov) er det viktig med gode vaner. Trening bør helst avsluttes 3 timer før leggetid, ikke sove på dagen og kun befinne seg i sengen når en faktisk skal sove. Adferdsfaktor, gjelder spesielt for eldre barn og unge. Stimulering i form av aktivitet, tv, mobil og pc rett før leggetid er svært forstyrrende for søvnen. En studie gjort i Belgia viser at 62% av ungdommer bruker mobil etter leggetid, og at det i denne gruppen ble sett økt tretthet. Det å legge vekk PC og telefon en time før leggetid vil ha god effekt på innsovning og søvnkvaliteten. Et nyttig hjelpemiddel for å komme nærmere problemet, er å føre søvndagbok. Informasjon om disse skjemaene finner man på www.sov.no (5). Det er imidlertid enighet om at det kan være indikasjon for å bruke legemidler mot søvnproblemer, der man ikke kommer i mål med andre behandlingsmetoder(6,7). Dette kan være: Friske barn som ikke har tilstrekkelig effekt av atferdsbehandling. Foreldre som ikke er i stand til å gjennomføre atferdsbehandling på grunn av fysiske eller emosjonelle begrensninger (jobb, økonomi, bolig, psykopatologi). Barn som er innlagt på sykehus. 1. Ellen Omland, Marit Gjelland; Sterk økning i antidepressiva til barn, www.nrk.no 13.10.15 2. Eli Østby; Masteroppgave i Samfunnsfarmasi for graden Master i farmasi: Bruk av anxiolytika og hypnotika hos barn og ungdom 0 17 år, reseptregisteret 2004-2007. 2009. 3. Bjørn Bjorvantn; Søvnhygiene - gode råd ved søvnproblemer. Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer (SOVno). 4. Bjørn Bjorvatn; Det er ikke dataspill og cola som er årsaken til at unge får problemer med døgnrytmen. Biologien spiller dem et puss. BergensTidene, 9. feb. 2014. 5. Ståle Pallelsen; Søvn og søvnforstyrrelser hos barn og unge. Jegtvolden 24.20.12. 6. Eli Sørensen; Søvnproblemer, søvnforstyrrelser og barne- og ungdomspsykiatri. Tidsskr Nor Legeforen2009; 129:2000-3 7. Owens JA, Moturi S; Pharmacologic treatment of pediatric insomnia. Child Adolesc Psychiatr Clin N Am 2009;18(4):1001-16. 8. Hansen, Berit Hjelde; Sleep Problems in Children with Anxiety and Attention Deficit Hyperactivity Disorders. 9. Egil Midlyng og Ebba Wannag; ADHD og fem ulike søvnvansker, INNSIKT 4/2012 17. årgang. 10. Stine Starndhaug; www.adhdnorge.no TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE NR 2/2017 05

Direkte anleggelse av Mic-Bolus /Mic-key gastrostomiknapp Rengjøring og stell etter direkte anleggelse Oppfølging og kontroll etter direkte anleggelse Mic-Key FRA DAG EN Direkte anleggelse med Mic Introducerkit Mic Introducer Kit Innovativ push teknikk Unike komponenter spesielt designet for sikkerhet og brukervennlighet Tidsbesparende og pasientvennlig Kun en prosedyre for primæranleggelse av Mic sonder med høy kvalitet og lang levetid Nedsatt risiko for komplikasjoner Mic-Key direkte gi mange fordeler: Liten og diskret som ligger flatt mot huden Rapportert mindre lekkasje og infeksjoner Solid tilbakeslagsventil som hindrer lekkasje av mageinnhold Vedvarende merking av ballongventil (BAL), tykkelse (FR) og lengde Designet for enkel innføring og bytting - uten behov for introducer Mange størrelser for unik tilpassing videoer om direkte anleggelse... mic-key.no For ytterligere informasjon og video med direkte anleggelse av Mic sonder

FAGUTVIKLING PUBLISERT: 11.05.2017 OPPDATERT: 11.05.2017 Tonje Holm Hjertaas Anne Lee Solevåg SNAKKER SAMME SPRÅK: Færre barn kan få forverret tilstand på grunn av kommunikasjonssvikt i behandlerteamet når barneavdelingene bruker verktøy for tidlig oppdagelse av forverring. (Foto: Apeland kommunikasjonsbyrå) VERKTØY KAN GJENKJENNE ALVORLIG SYKDOM HOS BARN TIDLIG Forfattere: Tonje Holm, HjertaasBarnesykepleier og nasjonal nettverkskoordinator PedSAFEAkershus universitetssykehus og Anne Lee Solevåg, Overlege Akershus universitetssykehus. Denne artikkelen er også publisert på nettet: Sykepleien 2017. DOI: 10.4220/Sykepleiens.2017.61904, https://sykepleien.no/forskning/2017/05/pedcare De fleste barneavdelinger har tatt i bruk pasientsikkerhetsverktøyet PedSAFE for å vurdere og oppdage alvorlig sykdom hos barn og unge. HOVEDBUDSKAP PedSAFE er et rammeverktøy for at helsepersonell lettere skal kunne vurdere og tidlig gjenkjenne alvorlig sykdom eller tilstand hos barn og ungdommer. PedSAFE-konseptet inkluderer teoretisk og praktisk trening i å vurdere etter ABCDE-algoritmen, kommunikasjonsverktøyet ISBAR og PEVS. Verktøyet ble utviklet i 2011 av leger og sykepleiere ved Ahus. Pediatric Systematic Assessment and communication For preventing Emergencies (PedSAFE) er et rammeverktøy som ble utviklet av leger og sykepleiere i samarbeid med Avdeling for forskning og utvikling på Akershus universitetssykehus (Ahus). Verktøyet ble utviklet for at helsepersonell skulle bedre kompetansen i å systematisk vurdere og tidlig gjenkjenne alvorlig sykdom eller tilstand hos barn og ungdommer (1, 2). TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE NR 2/2017 07

Figur 1: Sentrale elementer i PedSAFE Utviklingen av PedSAFE startet på Ahus i 2011 etter at sykehuset opplevde en kraftig økning i pasientgrunnlaget og på kort tid fikk flere alvorlig syke barn i avdelingen (1, 2). Etter dette har andre aktører, blant annet Sørlandet sykehus og Haukeland universitetssykehus, bidratt med å kvalitetssikre og videreutvikle konseptet. Høsten 2016 ble den første nasjonale PedSAFE-konferansen holdt ved hjelp av midler fra Den norske legeforenings fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Konferansen avdekket flere områder brukerne av PedSAFE ønsker å arbeide videre med. På Ahus og blant andre brukere av PedSAFE arbeides det hele tiden med å forbedre og kvalitetssikre PedSAFE. PEDSAFE PedSAFE-konseptet inkluderer teoretisk og praktisk trening i å vurdere etter ABCDE-algoritmen, kommunikasjonsverktøyet ISBAR og PEVS (se faktaboks og figur 1). En sentral del av PedSAFE er også jevnlige casetreninger. På Ahus avholdes disse ukentlig. Da øver leger og sykepleiere sammen på ABCDE-algoritmen og kommunikasjon ved hjelp av ISBAR. Casetreningene er mindre omfattende, men også mer tilgjengelige, enn fullskala simuleringsøvelser. Casetrening har ABCDE og ISBAR som læringsmål. Treningene varer totalt 30 minutter og gjennomføres i barnemottak hver uke. ABCDE, PEVS OG ISBAR ABCDE: ABCDE-algoritmen er en mye brukt systematisk måte å vurdere pasientene på. Pasientene vurderes i rekkefølge etter følgende kategorier: Airways (luftveier) Breathing (respirasjon) Circulation (sirkulasjon) Disability (nevrologi) Exposure (helkroppsundersøkelse) PEVS: Selve skåringsverktøyet Pediatrisk tidlig varslingsskår. Pasientene får poeng i kategoriene respirasjon, sirkulasjon og adferd, som summeres til en total PEVS-skår. ISBAR: En modell for kommunikasjon mellom helsepersonell i et behandlingsteam. ISBAR er et akronym og inneholder elementer som enhver samtale rundt pasienter bør inneholde: Identify (identifiser): Presenter deg, din funksjon og avdeling, pasientens navn og fødselsdato. Situation (situasjon): En presis beskrivelse av problemet. Background (bakgrunn): Relevant og kortfattet informasjon om forhistorien/innleggelsesdiagnosen. Assessment (vurdering): Respirasjonsfrekvens, puls, kapillærfylning, BT, PEVS er Recommendation (anbefaling): «Kan jeg gi barnet?» «Hva vil du anbefale?» «Jeg vil at du skal komme nå!» BRUK AV VERKTØYET I dag brukes PedSAFE av leger og sykepleiere på 19 av 21 barneavdelinger i Norge. Våren 2017 er det enda et sykehus som tar i bruk PedSAFE i sin avdeling. Flere internasjonale studier på ulike varianter av Pediatrisk tidlig varslingsskår (PEVS) har vist at slike verktøy kan forutsi flere timer i forkant hvilke pasienter som kan trenge intensivbehandling (3, 4). Målet med PedSAFE er å få et rammeverk for tidlig gjenkjenning av risikopasienten, tidlig intervensjon og forhåpentlig forebygging av forverring i sykdomsbildet. I DAG BRUKES PEDSAFE AV LEGER OG SYKEPLEIERE PÅ 19 AV 21 BARNEAVDELINGER I NORGE Det er ønskelig at PedSAFE etter hvert også tas i bruk prehospitalt. 08 TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE NR 2/2017

Dette vil forhåpentlig bidra til at pasienten blir bedre ivaretatt gjennom hele behandlingskjeden, fra fastlege/legevakt til spesialisthelsetjenesten og tilbake igjen, og at behandlingen har bedre kvalitet. Når man bruker PEVS til å vurdere syke barn, får man en objektiv og strukturert vurdering av det syke barnet. Da blir sjansen større for å kunne gjenkjenne en alvorlig tilstand på et tidlig tidspunkt, uavhengig av erfaringsnivået til den som vurderer barnet. ATFERDSSKÅR I diskusjonene som fulgte i etterkant av konferansen, ser vi at det oftest er PEVS-skåren for atferd, AVPU, som skåres feil, eller som ikke skåres fordi sykepleieren ikke vekker barnet. AVPU er i dag bygget opp ved at man gir følgende poeng: 0 poeng for «Alert»: våken med normal kontakt/interesse for omgivelsene, 1 poeng for «Voice»: slapp/somnolent, reaksjon ved tiltale/ berøring, 2 poeng for «Pain»: reaksjon kun ved smertestimuli, og 3 poeng for «Unresponsive»: ingen reaksjon selv ved smertestimuli (1). Vi ser at «Pain» feiltolkes noen ganger og brukes der barnet har smerte, og ikke der barnet kun reagerer på smertestimuli. En annen gjentakende feil er at «Alert» brukes der barnet skulle vært skåret til «Voice». Det er derfor en pågående diskusjon om å endre dagens AVPU til noe som er mer likt den originale Brighton PEWS (5). Man vil da gi 0 poeng for «våken med normal kontakt, interesse for omgivelsene», 1 poeng for «slapp, redusert aktivitet, sover», 2 poeng for «irritabelt/somnolent barn» og 3 poeng for «bevisstløs, kramper, redusert smerterespons». Noen PedSAFE-brukere mener at dagens AVPU fungerer godt nok i seg selv, men at forklaringen av de ulike kategoriene bør bli bedre. Andre mener imidlertid at den originale Brighton PEWS vil være best i bruk. PedSAFE-gruppen på Ahus, det nasjonale PedSAFEstyret med representanter fra ulike helseforetak og andre aktører jobber for tiden med å etablere en nasjonal konsensus rundt optimalisering av atferdsskala i PEVS. PEVS I PASIENTJOURNAL PEVS i elektronisk pasientjournal er et av satsingsområdene. På konferansen i oktober ble en arbeidsgruppe fra Ahus og Østfold etablert. Gruppen arbeider videre med PEVS i elektronisk pasientjournal, og PEVS vil i første omgang bli integrert i den elektroniske kurveløsningen MetaVision i løpet av 2017. Sykehuset Østfold på Kalnes startet opp med elektronisk PEVS-skjema i februar. NASJONALE RETNINGSLINJER Etter hvert som flere avdelinger har tatt i bruk PedSAFE, har vi sett at flere barneavdelinger har laget sine egne tilpassete versjoner av PEVS. PedSAFE-gruppen på Ahus har blitt oppmerksom på at det finnes seks ulike PEVS-skjemaer som hadde små eller store forandringer fra det som opprinnelig ble laget i Norge. Med flere ulike skjemaer mister PEVS noe av sin funksjon siden man ikke lenger bruker samme verktøy; en PEVS på 5 på et sykehus betyr ikke nødvendigvis det samme som 5 på et annet sykehus. Multisentervaliderings- og forbedringsstudier på PEVS er dessuten bare mulige dersom det er det samme verktøyet som brukes. Derfor ønsker vi å etablere nasjonal konsensus rundt retningslinjer for bruk av PEVS og PedSAFE. Når vi skal utarbeide nasjonale retningslinjer, er det nødvendig å ha med representanter fra alle helseregioner. Arbeidet har nå så vidt startet opp i regi av det nasjonale TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE NR 2/2017 09

10 TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE NR 2/2017

PedSAFE-styret, og vi håper å ha ferdig en nasjonal anbefaling for bruk av PEVS og PedSAFE innen høsten 2017. Arbeidet med PedSAFE har til nå i stor grad vært drevet av et fåtall sykehus og med stor egeninnsats fra enkeltpersoner. PedSAFE har vokst til å bli et etablert pasientsikkerhetsverktøy til bruk på de minste pasientene i helsevesenet. Da Helsedirektoratet lanserte sin pasientsikkerhetskampanje «I trygge hender 24-7», var det lite i den som var myntet direkte på barn. Fra Ahus har vi derfor sendt en henvendelse til helsedirektoratet der vi ber om at de ser på muligheten for å ta PedSAFE inn i pasientsikkerhetsprogrammet. å få med fastleger, legevakten og ambulansetjenesten, slik at hele behandlingskjeden snakker samme språk. Det er viktig at arbeidet drives fremover, og vi planlegger årlige nettverkskonferanser for å bidra til videre utvikling og kvalitetssikring av PedSAFE. Ønsker du å bidra i dette arbeidet, ta gjerne kontakt på pedsafe@ahus.no. Du kan også følge PedSAFE på Facebook og på hjemmesiden. PEVS TIL TRIAGERING Chapman og Grocott (6) konkluderer med at PEVS kan bidra til å identifisere risikopasienter i mottak og forutsi innleggelse i intensivavdeling. De presiserer likevel at PEVS ikke bør brukes i mottak som et rent triageringsverktøy. Flere av landets barneavdelinger benytter i tillegg til PEVS egne triageringsverktøy som RETTS-p, SATS eller Manchester triage i mottak. PEVS har aldri blitt validert for triagering og ble heller ikke utviklet for slik bruk. Gold, Mihajo og Cohen (3) så på bruken av PEVS i akuttmottak og konkluderte med at PEVS kan brukes til datasamling, og at forhøyet skår gir en indikasjon på hvem som kan trenge innleggelse eller intensivbehandling. Imidlertid konkluderte de med at verktøyet manglet flere kriterier for å avgjøre forløp eller forutsi ytterligere forverring i mottak. PEVS, sammen med de andre elementene i PedSAFE, danner likevel et solid grunnlag for mottak og vurdering av syke barn. St. Olavs Hospital og Ahus har nå planer om et samarbeid om en eller flere studier der PEVS og RETTS-p sammenliknes i mottakssituasjoner. NYFØDT Mens verktøy for tidlig gjenkjenning av sykdomsforverring hos voksne og barn begynner å bli vanlig akseptert praksis, er det mindre utbredt i nyfødtpopulasjonen. Internasjonalt har man etter hvert begynt med liknende verktøy beregnet for nyfødte. Her hjemme utførte Mortensen og medarbeidere et grundig litteratursøk (7) der de gikk gjennom ulike tilgjengelige verktøy beregnet på nyfødte. INTERNASJONALT HAR MAN ETTER HVERT BEGYNT MED LIKNENDE VERKTØY BEREGNET FOR NYFØDTE Flere skjemaer har blitt vurdert av en prosjektgruppe ved Sørlandet sykehus og Ahus, før de til sist landet på en modifisert og oversatt versjon av Newborn Early Warning Trigger and Track (NEWTT), oversatt til Tidlig varslingsskår nyfødt» (TVS-N). Ahus og Sørlandet sykehus har gjennomført et pilotprosjekt på friske nyfødte på Føde og barsel. Førde skal starte med å registrere både friske og syke nyfødte fra 2017, og Ahus skal prøve ut skjemaet på barn som er innlagt på nyfødtintensiv. OPPSUMMERING PedSAFE er nå adaptert av de fleste barneavdelinger i landet. Vi har dermed fått et nettverk av fagfolk som snakker samme språk, noe som kan redusere antall barn som opplever en tilstandsforverring på grunn av kommunikasjonssvikt i barnets behandlerteam. Selv om de fleste barneavdelinger nå bruker konseptet, ønsker vi på sikt REFERANSER 1. Bjerke A, Moen E, Bråthen AB, Solevåg AL, Nakstad B. PedSAFE et utdannings- og treningsprogram for helsepersonell som arbeider med barn og ungdom. Tidsskrift for Barnesykepleiere 2015;1:4 5. 2. Solevag AL, Karlgren K. Competences for enhancing interprofessional collaboration in a pediatrics setting: Enabling and hindering factors. J Interprof Care 2016;30(1):129 31. 3. Gold, D, Mihajlo L, Cohen D. Evaluating the pediatric early warning score (PEWS) system for admitted patients in the Pediatric Emergency Department. Society for Academic Emergency Medicine 2014 Nov;21(11):1249 56. 4. Agulnik, A, Forbes P, Stenquist N, Rodrigues-Galindo C, Kleinman M. Validation of the pediatric early warning score in hospitalized pediatric oncology and hematopoietic stem cell transplant patients. Pediatr Crit Care Med 2016 Apr;17(4):e146 53. 5. Monaghan, A. Detecting and managing deterioration in children. Pediatric Nurs 2005;17:32 5. 6. Chapman SM, Grocott, F. Systematic review of pediatric alert criteria for identifying hospitalized children at risk of critical deterioration. Intensive Care Medicine 2010;36(4):600 11. 7. Mortensen N, Augustsson, JH, Ulriksen J, Hinna UT, Schmölzer GM, Solevåg AL. Early warning- and track and trigger systems for newborn infants: A review. Journal of Child Health Care 2017;1:112 20. TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE NR 2/2017 11

LANGVARIGE SMERTER HOS BARN OG UNGDOM BETYDNINGEN AV EN GOD RELASJON MED HELSEPERSONELL Av Kari Sørensen, MNSc spesialsykepleier/høgskolelektor ved Oslo Universitetssykehus/ Lovisenberg Diakonale Høgskole, PhD-kandidat ved Universitetet i Oslo INNLEDNING Epidemiologiske studier viser en forekomst av langvarige (kroniske) smerter på 15 30 % hos barn og ungdom (1-3). I Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT) oppga hele 44,4 % av ungdom i alderen 13-18 år (n=7373) uspesifikke kroniske smerter og 25,5 % hadde smerter mer enn to steder (4). Jenter i alderen 16-18 år er den gruppen som har mest smerter (5). «Ung i Oslo Undersøkelsen 2016» viser at hodepine og magesmerter er de fysiske plagene som rapporteres oftest, og det er flere jenter (22%) som sier de bruker reseptfrie medikamenter ukentlig versus gutter (11%) (6) I litteraturen brukes gjerne betegnelsen kronisk, dersom smertene er tilbakevendende eller har vedvart i mer enn 3 måneder. I den kliniske hverdag er det mange gode grunner for å benytte ordet langvarig fremfor kronisk, særlig i møte med unge mennesker. En regner med at 3-5 % av barn med smerter får betydelig redusert livskvalitet, med nedsatt fysisk funksjon, høyt fravær i skolen slik at de blir hengende etter og opplever psykisk stress (7). Uten effektiv behandling er det trolig at smertene vil vedvare over i voksenlivet, med konsekvenser både for den enkelte og samfunnet (8). Imidlertid er det mulig å bryte onde sirkler også hos de hardest rammende dersom de tilbys spesialisert smertebehandling (7). De aller fleste barn og ungdom med smerter skal få den hjelpen de trenger av primærhelsetjenesten, andre vil bli utredet og få spesifikke diagnoser som behandles av spesialist- og primærhelsetjenesten i samarbeid. Noen vil imidlertid ha en sammensatt tilstand der smertene ikke direkte kan relateres til en spesifikk diagnose eller skade, men der lidelsen og funksjonstapet er stort på flere områder. Erfaringsmessig vil ofte både primær-og spesialisthelsetjenesten komme til kort når verken blodprøver, bilder eller undersøkelser viser spesifikke funn som helt eller delvis kan forklare smertene. Barn og ungdom har behov for å bli møtt tidlig av helsepersonell som kan vurdere smertetilstanden ut ifra en biopsykososial 1 forståelse og gi god informasjon til både den unge selv og familien (7, 9). Det er anbefalt at barn og ungdom med alvorlig funksjonssvikt får tilbud om et spesialisert rehabiliteringsprogram, der behandlingen inkluderer medisinske, psykologiske og sosiale behandlingsmetoder. The American Pain Society har i tillegg definert foreldreinkludering og det å gjenoppta skolegang som særlig viktige deler av rehabiliteringen (7). Slike spesialiserte tverrfaglige smertesentra skal i følge the International Association for the Study of Pain (IASP) være karakterisert av en samtidig innsats av et tverrfaglig team som kan behandle enhver type smertelidelse (10). Man skal ha systematisk kartlegging og 1 Den biopsykososiale modellen: introdusert av Engel i 1977, anerkjenner hvordan fysiske, psykologiske og sosiale forhold påvirker hverandre positivt og negativt TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE NR 2/2017 13

monitorering av utfall, samt drive forskning og undervisning. I Norge blir barn og ungdom henvist ulike spesialiteter innen barnemedisin eller tverrfaglige smerteklinikker som hovedsakelig behandler voksne. Ved Oslo Universitetssykehus (OUS) har flere avdelinger samarbeidet om et 14-dagers tverrfaglig utredningsprogram med påfølgende oppfølging av primærhelsetjenesten. Smerteteamet består av lege(r), sykepleier, fysioterapeut, psykolog, barnepsykiater og spesialpedagog. Dette er et ressurskrevende tilbud, som er lite prioritert i sykehus som stadig korter ned på behandlingstid og innleggelse av pasienter. Så langt har kun 6-8 barn/ungdom fått dette tilbudet pr år. Hensikten med denne artikkelen er å gi en liten innsikt i hva langvarig smerte kan innebære for barn og ungdom, samt å belyse noen aspekter som kan ha betydning når de unge møter helsepersonell. Artikkelen tar ikke opp detaljer i behandlingstiltak, og berører i liten grad det viktige foreldrearbeidet. KOMPLEKSE LANGVARIGE SMERTER Barn og ungdom har oftest smerter i hodet, magen og ekstremitetene, og mest typisk er migrene, tilbakevendende magesmerter og generelle muskel-skjelett smerter (11). Det finnes flere smertetilstander som er vanskelig å forklare medisinsk hos denne populasjonen og som ofte refereres til som Medically Unexplained Syndroms (MUS) (11). Flere tilstander inngår i denne gruppen, men jeg vil her benytte anledningen til å si litt mer om Komplekst regionalt smertesyndrom (Complex regional pain syndrome CRPS type 1), som er en relativt hyppig diagnose hos de som henvises til smerteklinikk (ca 1/3 i OUS). Det å gjenkjenne CRPS tidlig kan få stor betydning for utfallet, men fortsatt synes tilstanden lite kjent blant helsepersonell. CRPS-1 kan hos barn og ungdom oppstå spontant eller i forlengelsen av et lite traume som et overtråkk, men uten kjent nerveskade (12, 13). Den totale forståelsen av CRPS er ufullstendig, men en rekke mekanismer kan være involvert, som det sentrale og perifere nervesystem, inflammasjon, endret somatosensorisk representasjon i hjernen, genetiske faktorer og psykososiale faktorer (12). Tilstanden oppstår hyppigere hos jenter enn gutter og er hos barn og unge mest vanlig i underekstremitetene. Smertene og allodynien står ikke i forhold til skaden som eventuelt utløste tilstanden. Vanlige symptomer er sterk smerte, overfølsomhet for berøring, hyperalgesi, ødematøs ekstremitet og/eller med fargeforandring og temperatur-forandring i huden. Huden kan også være tørr, det kan være økt svette og forandringer på negler og i behåring (12, 13). En ungdom med CRPS fortalte:...på det beste så var det liksom 71/2 til 8 og på det verste var det en tier.., og denne skalaen ble på en måte hele tida sprengt... og 10 ble plutselig 9, for jeg fikk enda mer vondt 2 Videre beskriver ungdommer i et intervju at de ikke kunne trå på foten, ikke orket å ha på sokker og sko, og fargen kunne være rødtil blålilla-marmorert. De forklarte at foten kjentes kald og noen kunne ikke kjenne forskjell på varmt eller kaldt (f.eks at snøen var kald). En jente mistet kontroll over foten slik hun måtte bruke en støtteskinne (14). Figur 1. Explanatory model of chronic pain. (Carter & Threlkeld, 2012) CRPS og andre smertetilstander i kategorien MUS, kan ikke forklares av vevsskaden alene, men ser ut til å være relatert til en kombinasjon av sykdom, skade, psykososiale stressfaktorer, individuelle egenskaper og miljømessige faktorer (15). Den biopsykososiale modellen er anerkjent for å forstå sammenhenger og forklare hvordan ulike faktorer bidrar til opprettholdelse og forverrelse av smerte, med påfølgende funksjonstap (16, 17). Carter og Threlkeld (2012) har foreslått en dynamisk- interaktiv modell (se figur 1) som viser mer detaljert hvordan ulike faktorer kan virke inn på hverandre og bidra til forverrelse. Slike modeller tydeliggjør også hvordan helsepersonell ved hjelp av tiltak som hver for seg fører til små endringer, tilsammen kan bidra til å bryte negative spiraler. En bred kartlegging av den unge og familien vil bevisstgjøre ulike hendelser og predisponerende faktorer som kan ha påvirket utviklingen av smertene. Dette er nyttig for å se sammenhenger og være med å gi forklaringer utover det rent biologiske. Klargjøring av ressurser er nyttig videre behandling. Mange utvikler unngåelsesatferd som primær mestringsstrategi, noe som bidrar til økt fokus mot det fysiske symptomet (smerten), og tilbaketrekking fra dagliglivets aktiviteter. Vanligvis er man vant til at det å ta det med ro/hvile fører til bedring (akutt sykdom og skade), mens her vil en slik strategi føre til økt skolefravær og mindre kontakt med venner og fritidsaktiviteter. Usikkerheten som oppstår i familien, blant venner og ofte også hos helsepersonell bidrar til en fare for at man enten presser for hardt eller overbeskytter. 2 Smerteintensitet angitt ved NRS-skala fra 0 til 10, der 0 er ingen smerte og 10 er verst tenkelige smerte. 14 TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE NR 2/2017

Medisinske og psykologiske forhold, som lavgradig infeksjon, utmattelse og katastrofetanker ( jeg blir aldri bra ) fører til økende tilbaketrekking og isolasjon. Alt dette bidrar til nedsatt fysisk funksjon og en snøballeffekt med enda mer oppmerksomhet på at smertene må skyldes en sykdomsprosess og at det må finnes en spesifikk behandling (bare man leter videre). Den unge risikerer økende sosial isolasjon og funksjonsnedsettelse, avhengighet av behandlere og helsetjenester. Et stadig økt somatisk fokus som vektlegger det å finne en spesifikk medisinsk kur, vil i denne situasjonen virke mot sin hensikt (11). BARN OG UNGES INTERAKSJON MED HELSEVESENET Barn og unge med uforklarlige langvarige smerter gjennomgår en lang rekke (kanskje unødvendige) legebesøk, utredninger og sykehusopphold. I stedet for å møte helsepersonell som tenker bredt (jfr. de to beskrevne modeller), vil de ofte bli sendt videre i systemet på let etter en årsak (vevsskade). Når undersøkelsene ikke gir noen klare svar vil ofte de unge føle seg ensomme, fortvilte, mistrodde, misforståtte og overgitte (14, 18). En jente beskrev det slik: De har aldri vært borti tilfeller i Norge, som har vært så ille som det jeg har, de har vært borti stikninger av og til hos jenter, men ikke noe liknende som det jeg har. Det oppleves ille når ikke smertene synes, fordi da føler de unge seg ikke trodd. Dette understrekes ytterligere hvis de blir henvist til psykolog, fordi dette tolkes av de unge som at helsepersonell tenker at smertene er innbilte. Denne tankegangen er viktig å endre, da ulike former for psykologisk behandling har vist god effekt på langvarige smerter (11, 19). Noen opplever det annerledes å komme til smertepsykolog, hvor de for eksempel ved å lære avspenningsteknikk eller endre negative tankemønstre etterhvert merker hvordan de slapper mer av og smertene avtar (14). En annen barriere mot å bli trodd og tatt på alvor er at barn og ungdom kan være blide og smile til tross for sterke smerter (14, 18). Ikke alle ungdom oppsøker helsevesenet når de har smerter, men når de først gjør det forventer de å få svar og har i utgangspunktet stor tillitt. De kan presentere tilfeldige symptomer og det er en viss fare for at de egentlige problemene ikke oppdages, dersom ikke helsepersonell er oppmerksomme og vet hvordan de skal snakke med unge mennesker. Dårlig selvbilde rapporteres av 1 av 4 jenter i Ung i Oslo undersøkelsen (6). Ungdommer med langvarige smerter strever i det lengste med å holde følge med venner, være normale og presser seg ofte hardt for å henge med (14). Først når man som helsepersonell har fått deres tillit forteller de om dårlig selvbilde og et hardt strev for å være gode nok. Dette betyr for mange at de vil ha toppkarakterer på skolen, et perfekt utseende, være flinke i idrett, TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE NR 2/2017 15

og populære i vennegjengen og helst ikke lage bekymringer for sine foreldre. Det er ikke uvanlig at barn og ungdom med en tilstand som CRPS får ulike råd, alt fra et sterkt press for å gå på den smertefulle foten, til å bli gipset for å avlaste (14). Slike sprikende råd kan forverre smerter og føre til bevegelsesfrykt (20). Veiledning i fysisk aktivitet må som regel kombineres med en form for kognitiv atferdsterapi (12). Når ungdom ikke får troverdig eller usikker informasjon fra helsepersonell søker de informasjon på internett. Der finner de ofte skremmende informasjon om voksne som har levd i et smertehelvete i ti-talls år. Barn og ungdom har med andre ord behov for undervisning og veiledning som kan endre fokus og gi håp om bedring. Veiledning og undervisning (psykoedukasjon) regnes som en viktig del av all rehabiliteringsbehandling, der de lærer om sammenhenger og forklaringsmodeller for langvarig smerte, om faktorer som kan bidra til å opprettholde smerte, konsekvenser av inaktivitet og fordelene av aktivitet og deltagelse i skole og sosialt liv til tross for smerter (7). De unge selv bør være med å sette egne mål og oppfordres til å dytte litt på egne smertegrenser i passe tempo med mulighet for veiledning og refleksjon underveis. I en studie med intervju av barn (10-17 år) med langvarige smerter før de fikk behandling, var frykt for at smerten ikke ville gå over, og frykt for å dø følelser som kom til uttrykk (18). Ungdom (12-19 år) som ble intervjuet etter tverrfaglig behandling, omtalte frykt i fortid. De hadde vært redde for smertene og konsekvensene, men ved intervjutidspunktet sa alle at de hadde et godt liv og et optimistisk syn på fremtiden til tross for at flere fortsatt hadde noe smerter: Vel, jeg tror det skal gå bra jeg er ikke redd for å få tilbakefall eller noe... De ga på ulike måter uttrykk for at de ikke brydde seg så mye om smertene lenger de hadde selv tatt kontroll og kunne gjøre mer av det de selv ønsket (14). Det er mye som tyder på at barn og ungdom med alvorlig funksjonssvikt grunnet langvarige smerter har god effekt både på kort og lang sikt etter behandling ved spesialiserte tverrfaglige smertesentra (7, 21). KONKLUSJON Helsepersonell som møter barn og ungdom med langvarige smerter, trenger kunnskap om smertetilstander og om hvordan man skal kommunisere for å skape tillit og få en god relasjon. Barn og ungdom trenger å bli trodd og få lov til å fortelle om sin smertehistorie, og helsepersonell må lytte aktivt for å få tak i hva hver enkelt strever med. Kommunikasjonen må være ærlig og alderstilpasset. Kanskje kan dette hindre at unge kommer inn i onde sirkler med funksjonstap, isolasjon og psykiske symptomer. Men, det er også behov for spesialiserte multidisiplinære smertesentra som kan gi behandling og oppfølging til barn og ungdom som er i ferd med å falle ut av skole og dagligliv, grunnet langvarige smerter. REFERANSER 1. Perquin CW, Hazebroek-Kampschreur AA, Hunfeld JA, Bohnen AM, van Suijlekom-Smit LW, Passchier J, et al. Pain in children and adolescents: a common experience. Pain. 2000;87(1):51-8. 2. Roth-Isigkeit A, Thyen U, Raspe HH, Stoven H, Schmucker P. Reports of pain among German children and adolescents: an epidemiological study. Acta Paediatr. 2004;93(2):258-63. 3. Stanford EA, Chambers CT, Biesanz JC, Chen E. The frequency, trajectories and predictors of adolescent recurrent pain: a population-based approach. Pain. 2008;138(1):11-21. 4. Hoftun GB, Romundstad PR, Zwart JA, Rygg M. Chronic idiopathic pain in adolescence--high prevalence and disability: the young HUNT Study 2008. Pain. 2011;152(10):2259-66. 5. Haraldstad K, Sorum R, Eide H, Natvig GK, Helseth S. Pain in children and adolescents: prevalence, impact on daily life, and parents perception, a school survey. Scand J Caring Sci. 2011;25(1):27-36. 6. Bakken A. Ungdata 2016, Nasjonale resultater. NOVA Rapport; 2016. 7. Stahlschmidt L, Zernikow B, Wager J. Specialized Rehabilitation Programs for Children and Adolescents with Severe Disabling Chronic Pain: Indications, Treatment and Outcomes. Children (Basel, Switzerland). 2016;3(4). 8. Walker LS, Dengler-Crish CM, Rippel S, Bruehl S. Functional abdominal pain in childhood and adolescence increases risk for chronic pain in adulthood. Pain. 2010;150(3):568-72. 9. Engel GL. The need for a new medical model: a challenge for biomedicine. Psychodynamic psychiatry. 2012;40(3):377-96. 10. Pain IAftSo. Pain treatment services 2009 [cited 2017 30.05]. Available from: https://www.iasp-pain.org/education/content. aspx?itemnumber=1381. 11. Carter BD, Threlkeld BM. Psychosocial perspectives in the treatment of pediatric chronic pain. Pediatr Rheumatol Online J. 2012;10(1):15. 12. Weissmann R, Uziel Y. Pediatric complex regional pain syndrome: a review. Pediatr Rheumatol Online J. 2016;14(1):29. 13. Bruehl S. Complex regional pain syndrome. BMJ. 2015;351:h2730. 14. Sørensen K, Christiansen B. Adolescents experience of complex persistent pain. Scandinavian Journal of Pain. 2017;15:106-12. 15. Clinch J, Eccleston C. Chronic musculoskeletal pain in children: assessment and management. Rheumatology (Oxford). 2009;48(5):466-74. 16. Gatchel RJ, McGeary DD, McGeary CA, Lippe B. Interdisciplinary chronic pain management: past, present, and future. Am Psychol. 2014;69(2):119-30. 17. Twycross AWA. Pain: A Biopsychosocial Phenomenon. In: Twycross ADSS, J, editor. Managing Pain in Children A Clinical Guide for Nurses and Healthcare Professionals. 2 ed: Wiley Blackwell; 2014. p. 36-45. 18. Dell Api M, Rennick JE, Rosmus C. Childhood chronic pain and health care professional interactions: shaping the chronic pain experiences of children. Journal of child health care : for professionals working with children in the hospital and community. 2007;11(4):269-86. 19. Eccleston C, Palermo TM, Williams AC, Lewandowski Holley A, Morley S, Fisher E, et al. Psychological therapies for the management of chronic and recurrent pain in children and adolescents. The Cochrane database of systematic reviews. 2014;5:CD003968. 20. Vlaeyen JW, Linton SJ. Fear-avoidance and its consequences in chronic musculoskeletal pain: a state of the art. Pain. 2000;85(3):317-32. 21. Zernikow B, Ruhe AK, Stahlschmidt L, Schmidt P, Staratzke T, Frosch M, et al. Clinical and Economic Long-Term Treatment Outcome of Children and Adolescents with Disabling Chronic Pain. Pain Med. 2017. 16 TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE NR 2/2017

FAGUTVIKLING PUBLISERT: 09.06.2017 OPPDATERT: 09.06.2017 Artikkelen er først publisert på Sykepleien.no DOI: 10.4220/Sykepleiens.2017.62277 Lene Tandle Lyngstad Solfrid Steinnes COMFORTneo SMERTEPROSJEKTET Forfattere: Lene Tandle Lyngstad, barnesykepleier og fagutviklingssykepleier, Drammen sykehus, Vestre Viken og Solfrid Steinnes, høyskolelektor og intensivsykepleier, videreutdanning i nyfødtsykepleie, Lovisenberg Diakonale Høgskole og Nyfødt intensiv, Oslo universitetssykehus Smerte og stress hos premature og syke nyfødte kan avdekkes med COMFORTneo. Observasjonsverktøyet implementeres nå ved nyfødt intensiv ved Drammen sykehus. BAKGRUNN Premature og syke nyfødte barn opplever mye stress og smerte i l øpet av oppholdet på nyfødt intensiv. De uheldige konsekvensene av en slik negativ påvirkning er grundig dokumentert gjennom forskning (1 3). Det er således faglig og etisk riktig å gi god smertebehandling til denne sårbare gruppen barnepasienter. En nylig publisert europeisk studie viste at kun 10 prosent av premature og syke nyfødte blir rutinemessig vurdert for pågående stress og smerte (4). En systematisk kartlegging av smerte og stress anbefales gjennomført regelmessig via et validert smertevurderingsverktøy (5). Alle nyfødtintensivavdelinger bør ha en smerteprosedyre som er kunnskapsbasert og gir føringer for farmakologisk og ikkefarmakologisk smertelindring (4). NYFØDT INTENSIV I 2012 bygget Nyfødt intensiv i Drammen, som første norske nyfødtseksjon, enerom til alle pasientene med soveplass til begge foreldrene. Seksjonen er definert som nivå II, og behandler barn født ned til 12 uker før termin. Fødepopulasjonen er rundt 5000 fødsler per år. Driften i den nye seksjonen er bygget opp rundt familiesentrert omsorg (FCC) og hud-mot-hud omsorg (SSC), og vi tilrettelegger for at foreldrene skal være til stede hos barnet sitt døgnet rundt. Seksjonens definerte mål er at foreldrene skal delta i omsorgen for barnet så tidlig som mulig etter fødselen og i tillegg skal barnet ha hud-mot-hud så mye som mulig gjennom sykehusoppholdet. Familierom for de friskeste barna med mindre behov for overvåkning. FAMILIESENTRERT OMSORG Familiesentrert omsorg (FCC) er et sentralt begrep, og ansees som gullstandard behandling for det for tidlig fødte barnet (6, 7). Shields et al. definerer familiesentrert omsorg som «en måte å gi omsorg til barnet og familien innen helsetjenesten som sikrer at pleie og omsorg omfatter hele familien og ikke bare barnet, og der alle Intensivrom for barn med behov for intensiv overvåkning og behandling. 18 TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE NR 2/2017

familiemedlemmene er anerkjent som omsorgsmottakere» (7). Alle som har en biologisk, følelsesmessig eller juridisk forbindelse til barnet kan defineres som familie. Den norske forskriften om barns opphold på sykehus slår fast at barnet har rett til å ha en av foreldrene hos seg under hele oppholdet (8). Det er stor interesse for familiesentrert omsorg i nyfødtmiljøet nasjonalt og internasjonalt. Svenske nyfødtavdelinger var tidlig ute med å legge om driften til enerom med kontinuerlig foreldretilstedeværelse og har publisert flere studier der de har evaluert og utforsket ulike perspektiver rundt en slik familiesentrert driftsmodell (9 11). Det er ikke er en forutsetning for familiesentrert omsorg at foreldrene har enerom inne på seksjonen. Samtidig ses det som en betydelig fordel for det premature barnet og foreldrene (9). «Det er dokumentert en rekke positive effekter av enerom for barnet.» Det er dokumentert en rekke positive effekter av enerom for barnet. Blant annet er det vist at familiesentrert omsorg og enerom gir redusert liggetid for premature barn og redusert risiko for utvikling av lungesykdommen bronkopulmonal dysplasi (9). Eneromsmodellen er også assosiert med færre tilfeller av sepsis, mindre behov for oksygen og høyere ammefrekvens ved utskrivelse (12). HUD-MOT-HUD-OMSORG Hud-mot-hud-omsorg (SSC) er en del av en omsorgsmodell kalt Kangaroo Mother Care (KMC) med opprinnelse fra Colombia på 1980-tallet. Metoden innebærer at mor kontinuerlig bærer barnet hud-mot-hud og at barnet utelukkende får morsmelk. WHO lanserte retningslinjer for gjennomføring av metoden i 2003 og definerte KMC som «tidlig, kontinuerlig og forlenget hud-mot-hud kontakt mellom mor og barn, med eksklusiv amming, tidlig hjemreise og tett oppfølging hjemme» (13). Den positive effekten hud-mot-hud omsorg har vist seg å ha for det premature barnet er grundig dokumentert i internasjonale studier (14 18). Hud-mot-hud-omsorg gir bedre utkomme for det premature barnet knyttet til fysiologisk stabilitet, søvn, amming, smertelindring, hjerneutvikling og foreldretilknytning (17). Hudmot-hud omsorg har også vist seg å ha flere fordeler for mor, i form av økt melkeproduksjon samt tidligere og sterkere tilknytning til barnet. Hudkontakt med barnet virker stressreduserende og gir en høyere grad av mestringsfølelse relatert til morsrollen (17). SMERTEPROSJEKTET Nyfødt intensiv i Drammen definerte i 2014, et mål om å arbeide mer systematisk med smerteobservasjon og behandling. En tverrprofesjonell faggruppe for smerte ble etablert. Gruppas første oppgave var å planlegge implementering av et verktøy for observasjon av stress og smerte. Dette var grundig forankret hos lederne for sykepleier- og legegruppa. I samarbeid med Lovisenberg Diakonale Høgskole og høyskolelektor Solfrid Steinnes gjorde vi en syste-matisk kartlegging av bruk av scoringsverktøy i Norge. I september 2015 reiste smertegruppa på besøk til Rigshospitalet i Fornøyde medlemmer av smertegruppa etter bestått COMFORTneo sertifisering på Rigshospitalet i København. Fra venstre: Victoria Elvina Åberg, Mari Hole Jørgensen, Eira Strand Ottersen, Sabrina Vegdahl Tabitaux og Reidun Saga Blomhof. Sykepleier Reidunn Saga Blomhof gjør en COMFORTneo-observasjon. TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE NR 2/2017 19

København. Alle danske nyfødtintensivseksjoner gjorde en felles implementering av smerteobservasjonsverktøyet COMFORTneo i 2012 (19). Smertegruppens medlemmer er nå sertifiserte COM- FORTneo-superbrukere. COMFORTneo Observasjonsverktøyet COMFORTneo er en videreutviklet og nyfødttilpasset utgave av Comfort Behavior Scale (20). Barnet observeres i 2 minutter og følgende atferdsparametere vurderes; våkenhet, ro/uro, respiratorisk respons hos intuberte, gråt hos selvpustende, kroppsbevegelse, ansiktstonus og kropps-/muskeltonus. Hver variabel gir 0 5 poeng, altså er maks poengsum 30. En poengsum lavere enn 9 regnes som unormalt, og kan være et uttrykk for oversedasjon om barnet får sedering. Lav score kan også være uttrykk for ekstrem smerte/shut down-respons. 9 13 poeng regnes som normalt, mens 14 16 er grenseverdi for mulig smerte. 17 21 poeng antyder moderat smerte, mens score høyere enn 22 antyder intens smerte. Verktøyet inneholder i tillegg en klinisk sykepleiers vurdering av smerte og stress (Numeric Rating Scale), separate score fra 1 10 hvor 1 er ingen smerte eller stress og 10 er verst mulig smerte eller stress. NRS-score fungerer som en vurdering av barnets kliniske situasjon. OVERSETTELSESPROSESSEN VanDijk anbefalte at vi tok utgangspunkt i den engelske versjonen av COMFORTneo. Instrumentet ble oversatt i henhold til Wild s 10. trinn for oversettelse og kulturell tilpasning av instrumenter som rapporterer helseutfall (21). Først ble det innhentet samtykke fra utvikler av instrumentet (trinn 1). Deretter ble COMFORTneo oversatt fra engelsk til norsk av to uavhengige oversettere som begge er spesialsykepleiere med kunnskap om nyfødte og smertevurdering (trinn 2). De to versjonene ble deretter sammenliknet og diskutert (trinn 3) av Lyngstad og Steinnes før en endelig versjon ble oversatt tilbake av en profesjonell translatør med kunnskap i helseterminologi (trinn 4). Denne versjonen ble deretter sammenliknet med originalversjonen, og språklige og konseptuelle forskjeller ble avdekket og diskutert (trinn 5). «Deltakerne i fokusgruppen var sykepleiere som tar videreutdanning i nyfødtsykepleie.» I neste trinn (6) harmonisering gikk Lyngstad og Steinnes igjennom alle versjoner for å sikre at variablene i instrumentet hadde fått best mulig oversettelse og var forståelige og presise. Deretter ble den norske versjonen av COMFORTneo testet ut i et kognitivt fokusgruppe-intervju (trinn 7). Deltakerne i fokusgruppen var sykepleiere som tar videreutdanning i nyfødtsykepleie, og som har mye kunnskap om nyfødte og smertevurdering. Deltakerne tilførte verdifull informasjon om brukervennlighet og klinisk nytte. I trinn 8 foretok Lyngstad og Steinnes en gjennomgang av funnene fra de kognitive intervjuene, og den tverrfaglige smertegruppen kommenterte den endelige versjonen. Det ble imidlertid ikke endret i variablene i instrumentet. Trinn 9, korrekturlesing og trinn 10 rapportskriving ble utført av Lyngstad og Steinnes. Smertegruppa på oppstartsdagen. Fra venstre; Lene Tandle Lyngstad, Linn Jahren Gustavsen, Reidunn Saga Blomhof, Elisabeth Lie Bråsøy, Flore Le Marechal og Mari Hole Jørgensen. 20 TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE NR 2/2017

FLYTSKJEMA Overlege på Nyfødt intensiv i Drammen, Flore Le Marechal, utviklet to ulike flytskjema som gir føringer for behandling og tidspunkt for rescoring ut fra score-verdier. Et flytskjema omhandler selvpustende barn og et om intuberte barn. Cut off score for ulike tiltak bygger på funn i litteraturen (22). IMPLEMENTERING Den praktiske implementeringen av COMFORneo på seksjonen startet opp høsten 2016. Vi arrangerte to fagdager for alle ansatte som omhandlet smerte hos nyfødte generelt og bruk av COMFORTneo spesielt. Deretter gjennomførte smertegruppa en systematisk opplæring av alle sykepleiere. Tre timer teori og praktisk opplæring ble lagt inn i turnus. Ved årsskiftet var 80 sykepleiere og 5 nyfødtoverleger sertifisert til å utføre smerteobservasjoner ved hjelp av COMFORTneo. Kick-Off ble avholdt ved oppstart 6. februar der vi inviterte til fest på seksjonen. Smertegruppa stilte i egendesignete T-skjorter og sang hjemmelaget COMFORTneo-sang. Hensiktene var et ønske om positiv oppmerksomhet rundt prosjektet samt å skape lagånd i personalgruppa; dette gjør vi sammen! «En praktisk implementering handler om tett og kontinuerlig oppfølging.» En praktisk implementering handler om tett og kontinuerlig oppfølging. Daglig avholdes pulsmøter på seksjonen med fokus på fag. Pulsmøtene er en viktig arena for implementeringsarbeid. Pulstavlen er sentralt plassert på seksjonen, og personalet samles her fire ganger i døgnet. Alle COMFORTneo -observasjoner registreres systematisk av den enkelte sykepleier på pulsmøtet og vi kan diskutere utfordringer og svare på spørsmål knyttet til praktisk bruk av observasjonsverktøyet. Visittgående lege etterspør forrige døgns observasjoner og de registreres rutinemessig i barnets journal. VEIEN VIDERE COMFORTneo vil bli testet for sensitivitet og spesifisitet i en pilot validering. Deretter planlegges en mer omfattende valideringsstudie hvor COMFORTneo vil bli sammenliknet med et annet smertevurderingsinstrument og Skin Conductance Algesimeter (SCA). Interrater-reliabilitetstesting vil også gjennomføres. Videre planlegges en intervensjon rettet mot foreldre i en familiesentrert modell. REFERANSER 1. Bellieni CV. Pain assessment in human fetus and infants. The AAP Journal 2012;14(3):456 61. 2. Vinall J et al. Neonatal pain in relation to postnatal growth in infants born very preterm. Pain. 2012;153(7):1374 81. 3. Brummelte S. Cortisol levels in former preterm children at school age are predicted by neonatal procedural pain-related stress. Psychoneuroendocrinology. 2015;51:151 63. 4. Anand KJS, Eriksson M, Boyle EM, Avila-Alvarez A, Andersen RD, Sarafidis K et al. Assessment of continuous pain in newborns admitted to NICUs in 18 European countries. Acta Pædiatrica. 2017 Mar 3. 5. Anand KJS. Prevention and treatment of neonatal pain. 2016. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/prevention-and-treatment-of-neonatal-pain (nedlastet 09.06.2017). 6. Malusky SK. A Concept Analysis of Family-Centered Care in the NICU. Neonatal Network. 2005 Nov-Dec;24(6):25 32. 7. Shields L, Pratt J, Hunter J. Family centred care: a review of qualitative studies. Journal of clinical nursing 2006 Oct;15(10):1317 23. 8. Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon. Kap. 2. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2000-12-01-1217 (nedlastet 09.06.2017). 9. Örtenstrand A, Westrup B, Broström EB, Sarman I, Åkerström S, Brune T et al. The Stockholm Neonatal Family Centered Care Study: Effects on Length of Stay and Infant Morbidity. Pediatrics 2010 Feb;125(2):e278 85. 10. Wigert H, Hellström AL, Berg M. Conditions for parents participation in the care of their child in neonatal intensive care a field study. BMC Pediatrics 2008;8(3):1 9. 11. Flacking R, Thomson G, Ekenberg L, Löwengren L, Wallin L. Influence of NICU co-care facilities and skin-to-skin contact on maternal stress in mothers of preterm infants. Sexual & Reproductive Healthcare 2013 Oct;4(3):107 12. 12. Pineda RG, Stransky KE, Rogers C, Duncan MH, Smith GC, Neil J, Inder, T. The single-patient room in the NICU: maternal and family effects. Journal of Perinatology 2012 Jul;32(7):545 51. 13. Verdens helseorganisasjon (WHO) Kangaroo Mother Care. A practical guideline. World Health Organization. 2003. 14. Blomqvist YT. Kangaroo Mother Care. Parents`experiences and patterns of application in two Swedish neonatal intensive care units. (Doktoravhandling). Uppsala: Uppsala universitet. 2012. 15. Feldman R, Rosenthal Z, Feldman A (2014). Maternal-Preterm Skin-to-Skin Contact Enhances Child Psysiologic Organization and Cognitive Control Across the First 10 years of Life. Biological Psychiatry. 2014 Jan 1;75(1):56 64. 16. Ludington-Hoe S. Kangaroo care as a neonatal therapy. Newborn and Infant Nursing Reviews 2013;(2):73 5. 17. Campbell-Yeo ML, Disher TC, Benoit BL, Johnston CC. Understanding kangaroo care and its benefits to preterm infants. Pediatric Health, medicine and Therapeutics 2015;(6):15 32. 18. Boundy EO, Dastjerdi R, Spigelman D, Fawzi WW, Missmer SA, Lieberman E et al. Kangaroo mother care and neonatal outcomes: A meta-analysis. Pedriatics. 2016;(1):1 16. 19. Aarhus universitet, Center for kliniske retningslinjer. Klinisk retningslinje for smertevurdering af neonatale børn. Tilgjengelig fra: http://www.cfkr.dk/images/71_klinisk-retningslinje-for-smertevurdering-a... (nedlastet 09.06.2017). 20. Wild D, Grove A, Martin M, Eremenco S, McElroy S, Verjee- Lorenz A, Erikson P. Principles of good practice for the translation and cultural adaptation process for Patient-Reported Outcomes (PRO) Measures: Report of the ISPOR Task Force for Translation and Cultural Adaption. Value in Health. Vol 2015;8(2):94 104. 21. Aukes DI, Roofthooft DW, Simons SH, Tibboe D, van Dijk M. Pain management in neonatal intensive care evaluation of the compliance with guideline. Clin J Pain 2014 Nov 3. TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE NR 2/2017 21

PRAKSISOPPHOLD ZANZIBAR Av Merete Benestad og Jeanette Midtun Haukeland universitetssykehus har siden 2001 hatt utveksling av helsepersonell med Mnazi Mmoja Hospital på Zanzibar. I den perioden vi kom ned, var det flere andre leger og sykepleiere i ulike fagfelt tilstede. Vi samarbeidet med to norske leger som jobbet på nyfødtavdelingen. I tillegg var det to leger på fødeavdelingen som vi hadde noe samarbeid med. En kald oktober morgen gikk flyet vårt til Zanzibar, Tanzania, hvor vi skulle ha fire ukers praksis på Mnazi Mmoja Hospital. Vi var begge spente og hadde en del spørsmål i hodet; hvor mye skulle vi få lov å delta i pleien, hvordan ville vi bli mottatt, men ikke minst hva ville vi se? Bilen kjører inn på sykehusområdet og rundt 10 leger og sykepleiere spretter ut av bilen. Alle vet hvor de skal, og sprer seg fort til ulike bygg. Vi går gjennom fødeavdelingen for å komme inn til nyfødtavdelingen. Vi prøver å gå fort gjennom rommet med fødende kvinner. Hilser på de som vi får øyekontakt med, men går fort videre og føler oss litt ubekvem. Nyfødtavdelingen ligger i enden av en liten gang. Det er i praksis et rom på rundt 20 kvm. Utenfor rommet sitter en sykepleier på en stol. Det er et bord som er fylt med bøker og en vannkoker. Hun smiler og hilser på oss. Dette er vaktrommet til sykepleieren, som i praksis er i enden av gangen. Her har sykepleier samtaler med mødrene om barnets tilstand, driver med ammeveiledning, snakker om innkjøp av bleier, underviser og veileder om medisiner og sonder, og tar betaling for blodprøver. Vi setter skoene fra oss utenfor rommet før vi går inn, sykepleierne er strenge på hygiene. Alle må ta av skoene før de går inn i rommet og hendene skal vaskes grundig med såpe eller sprites. TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE NR 2/2017 23

Inne i rommet ser vi fem kuvøser fylt med fargerike kangaer (fargerike sjal), gjerne tre-fem forskjellige i samme kuvøse, som betyr tre-fem babyer i samme kuvøse. Langs veggen er det noen treskuffer, og her ligger de to og to pasienter sammen. Totalt er det rundt 25 babyer i dette rommet. Nattsykepleieren, som alene har hatt ansvar for alle de små premature og syke nyfødte, gir rapport om hver baby til dagvakten og viser frem permen til hver baby. System er det, det kan vi se. Det er en kanga som er pakket ekstra godt inn, vi forstår begge at vi ser at en babyen har dødd i løpet av natten. Det er trist å se hvor lei seg de lokale sykepleierne blir, hver gang et barn dør. nei, den klarte ikke natten. Dagene starter med å få et raskt overblikk. Det viktigste er å se at alle puster og at de har tilfredsstillende farge og temperatur. Videre går vi i gang med observasjoner, hvor vi pakker de små premature med snitt vekt på 1,2 kg ut av kangaene sine for observasjon. Undersøkelse av hud, temperatur og allmenntilstand er noe av det viktigste, på grunn av mangel på avansert utstyr. Den første dagen spurte en av de norske legene oss om hva vi tenkte om en baby, som det viste seg hadde gulsott. Vi så på hverandre og lurte på hva han mente? Den var jo brun, som alle de andre babyene. Da vi kom til uke tre hadde vi sett mange nok babyer til at vi også kunne si hvilken baby som burde vurderes for lysbehandling eller sepsisbehandling ut fra klinikken. Dette belyser at det kliniske blikket er utrolig viktig når ressursene er knappe. Det kostet penger for familiene å ta blodprøver, slik at dersom vi kunne behandle de ut i fra klinikken var dette veldig viktig, da det av og til var eneste mulighet. Når legene kom på dagvisitt spurte de oss sykepleiere om det var noen spesielle som måtte prioriteres. Det var for mange barn til at alle kunne tilses like nøye, så det måtte prioriteringer til. Sykepleierne gjør en triagering av barna for å kartlegge hvilke barn som må tilses først og hvilke som er stabile, vi opplevde at sykepleierne hadde et stort ansvar i dette arbeidet. Den gode tiden er når mødrene kommer inn. De tar av seg skoene, stiller seg i kø og vasker seg grundig før de samler seg på gulvet og gir mat og steller sitt/sine barn. Praten går og vi skulle ønske vi kunne forstått alt de snakker om. Etter hvert som ukene går blir vi dratt litt mer med i samtalene. Det går i tegnspråk og enkle ord på engelsk og swahili. Et av høydepunkter fra oppholdet var å se kunnskapen og dyktigheten som sykepleierne hadde og innsatsen de gjorde. De var flinke til å arbeide ut ifra de få ressursene de hadde. Videre var gleden stor over å kunne sende pasienter hjem eller se bedring hos barn vi hadde startet behandling på. Det å få reise ut i videreutdanning gir ny kunnskap. Vi hadde begge erfaring med barn og fikk raskt delta i pleien. Læringsutbytte for oss var høyt, når vi fikk jobbe så tett sammen med de lokale. Vi føler oss veldig heldig som fikk denne muligheten og anbefaler flere videreutdanningsstudenter å gjøre det samme. Vi har hørt at det var i snitt ett til fem barn på avdelingen når samarbeidet startet opp. I vår praksis opplevde vi rundt 25 i snitt, noe som sier at samarbeidet har ført til at flere barn overlever, får tilsyn, behandling og blir passet på. 24 TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE NR 2/2017

PRESENTASJON AV NYTT STYRE STYRET I BSF KIRSTI EGGE HAUGSTAD Leder Sykepleier 1989, Barnesykepleier 1997, Helsepedagogikk 2003, Klinisk spesialist 2012, Yoga- instruktør 2009, Har yogatimer i Oslo området i eget foretak. Yrkespraksis:Vært sykepleier/spesialsyke- pleier i 26 år ved Ullevål/Oslo Universitets sykehus. Fagutviklings sykepleier siden 1997. Jobber nå som Barnesykepleier i Barnemottak/obs posten på Barnesenteret på Ullevål. Er ikke redd for å ta ansvar, er en god på å organisere meg selv og andre. Er engasjert i interesse, samfunn og fagpolitiske spørsmål som omhandler syke nyfødte, barn og ungdom. Er kreativ og løsningsorientert - ofte også utenfor «boksen» Er nå i sin 2. periode i styret. HILDE SILKOSET Nestleder Tok grunnutdanning i sykepleie i Elverum, ferdig 1996. Videreutdanning i barnesykepleie 2015 og master i barnesykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus, 2016. Har jobbet som sykepleier og fagutviklingssykepleier ved barnemedisinsk avdeling på Rikshospitalet. Jobber nå som praksisveileder for videreutdanningen i barnesykepleie ved Høyskolen i Oslo og Akershus og fasilitator for medisinsk simulering ved utdanningssenteret/akuttklinikken ved Oslo Universitetssykehus. Jeg har jobbet mye med barn og ungdom med langvarig og kronisk sykdom, samt deres familier, og er spesielt opptatt av at de blir godt ivaretatt. Min erfaring er at denne pasientgruppen ofte er kompleks og utfordrende å arbeide med. Ny i styret. NINA GRANUM LYCKE Sekretær Gift, tre barn bor i Drøbak. Grunnutdanning i Sykepleie 1993, og Videreutdanning i Barnesykepleie fra 2000. Begge utdanninger fullført ved Ullevål. Jobber på Avansert hjemmesykehus for barn ved OUS, og denne jobbenhar gitt et forståelse for at barn og familien har det bra hjemme. Ønsker at flere barn skal få tilbud om Avansert hjemmesykehus når det er mulig. Er nå i sin 2. periode i styret. JEANETTE THERESE GRØNNSLETT Kasserer Jeg fullførte min Bachelor i sykepleie i 2006 ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. I 2008 ble jeg ansatt ved nyfødt intensiv ved universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. Da ble det syke nyfødte barnet og familiearbeidet som gav meningen i arbeidshverdagen for meg. Flyttet hjemover til Bodø i 2011, og har siden vært ansatt ved Nyfødtintensiv ved Nordlandssykehuset HF. Ble utdannet Barnesykepleier ved Nord Universitet i 2013. Jeg har ett brennende engasjement for fagfeltet og ønsker å bruke vervet som styremedlem i Barnesykepleierforbundet til å videreutvikle fagfeltet og kjempe for de aller minste- spesielt de små her oppe i Nord-Norge. Er nå i sin 2. periode i styret. JORUNN TUNBY Styremedlem Jorunn Tunby, gift, to voksne barn, og to barnebarn. Har sittet i to år i styret i BSF og vært leder i Utdanningsutvalget og representert BSF Norge i PNAE. Utdannet sykepleier i Fredrikstad i -79 og ble barnesykepleier ved Regionsykehuset i Tromsø i -85. Har jobbet ved Nyfødt- Intensiv avdelingen i turnus og som avdelingssykepleier. Har også en pedagogisk utdannelse og har jobbet som faglærer i Barnesykepleie. Jobbet som oversykepleier på Barneavdelingen i den spennende perioden hvor vi flyttet fra gammelhuset og inn det nye sykehuset. Var med i Prematurprosjektet i Tromsø 1999. Har siden fulgt 210 barn i deres oppvekst. Har fortsatt en finger med i Prematurprosjektet (i sitt 17de år) i tillegg til at jeg er førstelektor ved Videreutdanningen i Barnesykepleie ved UiT Norges arktiske universitet. Jeg har vært engasjert i tidlig intervensjon og forebyggende arbeid. Ønsker å bidra til høy faglig kvalitet på sykepleien vi gir barn og unge. Vi må bygge på tverrfaglig samarbeid og samarbeid mellom nivåene i vårt helsevesen, med barnet og familien som veiledere for vårt arbeid. 26 TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE NR 2/2017

LINN SOPHIE RIAN Jeg heter Linn Sophie Rian. Jeg er 34 år og har jobbet som barnesykepleier siden 2010. Først var jeg 2 år på nyfødt intensiv på Rikshospitalet. Deretter 4 år på nyfødt intensiv på St. Olavs. Nå jobber jeg på barn intensiv. Jeg er veldig opptatt av viktigheten ved å ivareta syke barns søsken, hvor dette er en gruppe som kanskje er blitt litt glemt? Ellers synes det er viktig at vi barnesykepleiere blir verdsatt og sett, og at avdelingene/sykehusene ser at vi faktisk gjør en forskjell. Ny i Styret, vara. INGVILL HAREIDE RØDAL Bachelor i sjukepleie på Høgskulen i Molde frå 2001. Gift, 3 barn frå 12-20 år. Praktisk pedagogisk utdanning frå Høgskulen i Volda frå 2008. Barnesjukepleie frå NTNU i Ålesund frå 2013. Starter på ledelse i helse og sosialsektoren i Volda i aug 2017. Sidan eg var ferdig utdanna sjukepleiar i 2001 har eg stort sett jobba på sengepost for barn og ungdom i Ålesund. Eg er fagutviklingsjukepleiar fra 2013. Det eg likar best med stillinga mi er kombinasjonen av å jobbe med fagleg oppdatering og å det å utøve barnesjukepleie. Kontakta med pasientane og foreldra deira er viktig for meg. Eg ønsker at det skal bli eit større fokus på viktigheita av å ha ein spesialutdannelse når ein jobber med nyfødte, barn og ungdom. Lokalgruppe leder i Møre og Romsdal. Ny i Styret, vara. BSF Utdanningsutvalget Udanningsutvalget i BSF har Jorunn Tunby fra styret som leder, hun har med seg to nye medlemmer i utvalget: NINA KYNØ Nina M. Kynø og har vært sykeleier siden 1984. Intensivsykepleier i februar 1995 og barnesykepleier i mars 2000. I 2006 tok jeg hovedfag i pedagogikk og i 2013 PhD i utviklingspsykologi. Klinisk erfaring har jeg fra Nyfødtintensiv avdeling, barne-intensiv avdeling og ulike intensivavdelinger for voksne. Jeg arbeider nå som førsteamanuensis ved Lovisenberg høgskole, videreutdanningen i nyfødtsykepleie g er én dag i uken på nyfødtintesiv avdeling på OUS, Ullevål. Jeg har som mål å påvirke sykepleiere som arbeider med barn til å videreutdanne seg innen feltet. Jeg mener at det er naturlig og det bør være mulig at sykepleiere øker sin kompetanse og tar master i vårt fag. Viktige fokus i vårt felt er sykepleie til syke nyfødte, barn og unge og utdanning er en nøkkel til å sette fokus på barns behov i samfunnet. Ny i utdanningsutvalget. ANNE MARTHE PEVERI Utdannet sykepleier i 2005 fra Høgskolen i Buskerud, og fullførte i 2016 Master i Barnesykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Til daglig jobber jeg ved Barne- og ungdomsseksjonen i Vestre Viken, Drammen Sykehus. Fra tidligere har jeg erfaring innen paliasjon og geriatri, samt nødhjelpsarbeid gjennom ulike oppdrag for Leger Uten Grenser. Jeg har mange års erfaring som tillitsvalgt og hovedtillitsvalgt i NSF, og har fra 2014 vært styremedlem i Barnesykepleierforbundets lokalgruppe i Buskerud. Som Barnesykepleier er jeg opptatt av at syke barn og ungdom, og deres pårørende, skal ivaretas og oppleve at de mottar god sykepleie. Sykepleiedokumentasjon, faglig forsvarlighet og kompetanseutvikling er blant mine fanesaker. Ny i utdanningsutvalget. AUD TORILL BJERKE Ferdigutdannet sykepleier i 1986 og barnesykepleier i 1994. Har arbeidserfaring fra Barneavdelingen på Sophies Minde og medisinsk Barneavdeling ved Barneklinikken på Rikshospitalet (BK7). Startet på Ahus i 1999 som fagutviklingsykepleier på Store Barn, nå Avdeling for Barn og Unge BS04, medisinske barn. Har alltid villet jobbe med barn og brenner for barna og foreldrenes rettigheter på sykehus. Har de siste årene fått være med å utvikle PedSAFE som er ett scoringsverktøy som skal sikre bedre observasjon av potensielt dårlige barn på sengepost. Er også med i Diabetesteamet på ABU, Ahus. Vara i utdanningsutvalget. TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE NR 2/2017 27

Returadresse: Barnesykepleierforbundet, NSF v/ Kirsti Egge Haugstad Gustav Vigelands Vei 48 0274 Oslo BARNESYKEPLEIERFORBUNDET Kontaktinformasjon STYRET UTDANNINGSUTVALGET LEDER Kirsti Egge Haugstad 924 33 981 leder@barnesykepleierforbundet.no NESTLEDER Hilde Silkoset 995 79 765 nestleder@barnesykepleierforbundet.no KASSERER Jeanette Grønnslett 970 80 968 kasserer@barnesykepleierforbundet.no STYREMEDLEM Jorunn Tunby 959 69 324 styremedlem@barnesykepleierforbundet.no SEKRETÆR Nina Granum Lycke 909 49 019 sekretaer@barnesykepleierforbundet.no VARA Linn Sophie Rian 932 84 800 sophiegrana@gmail.com NY I STYRET Ingvild Hareide 414 05 084 ingvillhareide@hotmail.com Nina Kynø 905 61 929 nina.kyno@gmail.com Anne Marthe Peveri 412 32 716 annemarthepeveri@gmail.com AUST AGDER Beate Matre 483 07 750 beatematre@gmail.com BUSKERUD Ingrid Steinkjer 975 82 735 ingridstein@hotmail.com HEDMARK Randi Bing 412 52 577 ranbi@online.no FINNMARK Pia Pantke 483 58 274 Pia.Pantke@finnmarkssykehuset.no HORDALAND Marianne Fauske 473 01 549 Marianne.fauske@hotmail.com NORDLAND Liv Marit Brandt 902 02 349 liv.m.brandt@nord.no NORD-TRØNDELAG Ann Kristin Aasen 416 50 385 ann.kristin.aasen@ntebb.no VESTFOLD Anne Berthe Fougner 452 30 511 aberthef@online.no MØRE OG ROMSDAL Ingvill Hareide 414 05 084 ingvillhareide@hotmail.com OPPLAND Kristin M. Bokrudstad 994 29 241 kristin.bokrudstad@sykehuset-innlandet.no OSLO OG AKERSHUS Ellen Honne 412 16 817 ellen.honne@gmail.com ROGALAND STAVANGER Mette Øfstegaard 994 32 418 osme@sus.no SØR-TRØNDELAG Dorthe Relling 411 46 343 dorthe.relling@ntebb.no TELEMARK Margarethe Oldrup Olsen 907 83 431 margoldrup@live.no TROMS Hanne Larsen hanne.larsen@unn.no VEST AGDER Carina Marcussen Lund 996 01 341 Carina.Lund@sshf.no ØSTFOLD Ellen Andersen 916 98 573 ellen.andersen@fredfiber.net VARA Aud Toril Bjerke 922 24 115 atorild02@gmail.com