Bruk av pasientrapporterte målinger (PROM) i Norsk diabetesregister

Like dokumenter
Norsk diabetesregister for voksne

Kommunikasjon og samarbeid med Noklus

Erfaringer med bruk av The Problem Areas In Diabetes scale

Kvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas

Hvordan kan registerdata brukes til forbedringsprosjekt?

Eksempler på bruk av data til kvalitetsforbedringsarbeid

Utvikling og bruk av PREM skjema i Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Pasientrapporterte målinger PROM og PREM. Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017

PROMIS. 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Å forebygge senkomplikasjoner ved å redusere langtidsblodsukker hos høyrisikopasienter- Et kvalitetsforbedringsprosjekt

Presentasjon av nye SHP-prosjekter

Brukermedvirkning i forskning

Pasientrapporterte data (PROM) i medisinske kvalitetsregistre, forskning og kvalitetsforbedring - valg av skjema og valg av løsning

PROM OG PREM hva er det og hvordan kan det brukes

Hvorfor PROM i registrene?

Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT. Marie Fjelde Hausken

PAID et instrument for kartlegging av diabetes-relaterte, psykososiale problemområder

NOKLUS Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus

[Navn på register] Årsrapport for [årstall] med plan for forbedringstiltak

Norsk diabetesregister for voksne. Ellen Renate Oord Diabetessykepleier

Seminar for brukerrepresentanter og organisasjoner

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT

Seminar om pasient- og brukermedvirkning i medisinske kvalitetsregistre. 18. februar 2016

Kvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Telemedisinsk oppfølging av sår-en større mulighet for kontinuitet og brukermedvirkning?

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Navn på register Årsrapport for [årstall] med plan for forbedringstiltak

Datakvalitet. Torunn Varmdal 2017

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

Pasientrapporterte data (PROM) i medisinske kvalitetsregistre, forskning og kvalitetsforbedring - valg av skjema og valg av løsning

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Datakvalitet. Torunn Varmdal 2017

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

type 2, samt å beskrive effekten av å bruke PAID på glykemisk kontroll, mentalt velvære og egenomsorg.

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel

Strukturerte pasientforløp på tvers av organisasjoner og helsetjenestenivå. Foto: Geir Hageskal

Kvalitetsmåling på årskonferansen

Diabetes i hjemmesykepleien

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Pasientrapporterte resultater i prostatakreftregisteret. Tidlige erfaringer. Ylva Gjelsvik, Kreftregisteret

Mini-kurs i kvalitetsforbedringsteori og -metodikk for kvalitetsregistre i Helse Vest med nasjonal status

LIVSFORSK Bergen 8. og 9. september Sted: Kalfarveien 31, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Bruk og behov av Real World Evidence - et pilot prosjekt. Hege Edvardsen, Medical Manager

Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem. Tilla Landbakk

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

«Nye kvalitetsregistre - Hva er viktig for pasienter og brukere"

Diabetesregisteret. Kor mange har diabetes i Noreg

Fastlegens oppfølging av kreftpasienter. ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat

Kursansvarlig: Eli Haugen Bunch og Randi Nord Sted: rom 101 Uke 6-15

TAKK. Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor Marit Graue. Til alle respondenter på sykehjem. Til ledelsen på sykehjem

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas

Hvordan gjorde vi det?

Samtalegrupper for personer med kols

Kvalitetsforbedringsarbeid med utgangspunkt i et kvalitetsregister. Linn Jeanette Waagbø Fagsenter for medisinske register i Helse Vest

Pasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

Forelesningsplan for fordypningsemnet Symptomhåndtering, SYKVIT4303, 15 poeng

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

ICF og EFFEKTMÅL. Håkon Erlend Dalen Beitostølen Helsesportsenter

Presentasjon av vår database. Siri Bjørgen PhD. Prosjektleder, Ortopedisk forskningssenter, St.Olavs hospital Postdoktor, NTNU

NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister

Ledelsens ønsker og forventninger i forhold til rapportering fra nasjonale helseregistre

Fagdag for medisinske kvalitetsregistre Gode kvalitetsregistre for betre helseteneste

Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet

KJERNESETT I REHABILITERING

Pasientrapporterte resultatmål (PROMS) som nasjonale kvalitetsindikatorer kvalitetskriterier og standard utviklingsprosess

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Strategi og handlingsplan for nasjonalt servicemiljø for

smertekartlegging blant

Noklus i 24 år. Hva har vi oppnådd og hva gjør vi nå? Antall ansatte: ca Antall kontrollutsendelser: Antall deltakere:

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Rapport fra Rundebordskonferanse: Samtidig bruk av pasientrapporterte data (PROM) i kvalitetsregister og klinisk praksis - hvilke utfordringer har vi?

Jon Helgeland - seminar om rammeverk 22. april Kunnskapsesenterets Datainnhenting muligheter og. utfordringer

Møtereferat. Ekspertgruppen for arbeidet med nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Norsk diabetesregister for voksne. Sverre Sandberg. Helse Bergen HF. Noklus, Boks 6165, 5892 Bergen.

Med hjerte i. kommunehelsetjenesten

Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis?

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Stressmestring via app? Resultat fra en studie

En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre

Velkommen til kjernesettseminar 3

«Videre i livet med diabetes- tid til samtale»

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

Transkript:

Bruk av pasientrapporterte målinger (PROM) i Norsk diabetesregister for voksne v/ postdok Anne Haugstvedt, Høgskulen på Vestlandet PROM-konferanse v/fagsenter for pasientrapporterte data i Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre, 31. mai 2017

PROSJEKTGRUPPE PROSJEKTLEDER: Anne Haugstvedt, postdoktor og førsteamanuensis, Høgskolen på Vestlandet (HVL), Ingvild Hernar, stipendiat og diabetessykepleier, Institutt for sykepleiefag, HVL og Medisinsk avdeling, Helse Bergen Marit Graue, professor, HVL og Helse Bergen Grethe Tell, professor, Universitetet i Bergen Ragnhild Bjarkøy Strandberg, Førsteamanuensis, HVL Roy Miodini Nilsen, førsteamanuensis og statistiker, HVL og Helse Bergen Beate Christine Hope Kolltveit, Stipendiat, høgskolelektor og diabetessykepleier, HVL Mark Peyrot, professor ved Loyola University, Department of Sociology, Maryland, USA og professor 2, HVL Sverre Sandberg, professor, Norsk kvalitetsforbedring av laboratorietjenester utenfor sykehus (Noklus) Karianne Fjeld Løvaas, seksjonsleder, Norsk diabetesregister for voksne, Noklus Tone Vonheim Madsen, diabetessykepleier, Norsk diabetesregister for voksne, Noklus John Cooper, leder og seksjonsoverlege, Norsk diabetesregister for voksne og Helse Stavanger Hrafnkell Thordarson, seksjonsoverlege, Medisinsk avdeling, Helse Bergen Julie Sundli, brukerrepresentant, Diabetesforbundet Samarbeidsprosjekt mellom: Høgskulen på Vestlandet Norsk diabetesregister for voksne v/norsk kvalitetsforbedring av laboratorietjenester utenfor sykehus (Noklus) Universitetet i Bergen Helse Bergen DIPS ASA Fagsenter for pasientrapporterte data, Helse Bergen Diabetesforbundet Silje Stangeland Lie, brukerrepresentant og stipendiat, Diabetesforbundet og Universitetet i Stavanger Magne Rekdal, medisinsk rådgiver, DIPS ASA. Marjolein Iversen, professor, HVL og Fagsenter for pasientrapporterte data, Helse Bergen 2

BAKGRUNN 1 Psykologiske og psykososiale problemer er vist å være: viktige barrierer for tilfredsstillende behandlingsresultater (Pouwer et al., 2013). vist å være betydelig underrapportert i klinisk praksis (Pouwer et al., 2006). Regelmessig måling av psykososiale diabetesrelaterte problemområder (med bruk av PROM) anbefales av den Internasjonale Diabetes Føderasjon (IDF) (IDF, 2015). Pouwer, F., Nefs, G. and Nouwen, A. (2013) Adverse effects of depression on glycemic control and health outcomes in people with diabetes: a review. Endocrinol Metab Clin North Am, 42 (3), pp. 529-544. Pouwer, F., Beekman, A.T.F., Lubach, C. and Snoek, F.J. (2006) Nurses recognition and registration of depression, anxiety and diabetes-specific emotional problems in outpatients with diabetes mellitus. Patient Education and Counseling, 60 (2), pp. 235-240. IDF (2015) International Diabetes Federation Diabetes Atlas [Online]. 7th ed. Brussels, Belgium: International Diabetes Federation. Available from: <http://www.diabetesatlas.org/> [Accessed Dec 22, 2016]. 3

BAKGRUNN 2 DiaBest forskningsgruppe ved Høgskolen på Vestlandet har lang erfaring med oversetting og validering av PROM for bruk i forskningsprosjekter. Har lenge hatt planer om et prosjekt med fokus på implementering av regelmessige PROM-målinger i klinisk praksis for å få et mer strukturert fokus på psykososiale aspekter. Tok kontakt med diabetesregisteret 4

BAKGRUNN 3 Norsk diabetesregister for voksne ble etablert i 2006 Overordnet formål: 1. Å forbedre kvaliteten på behandling og oppfølging av personer med diabetes 2. Å danne et viktig grunnlag for forskning 5

«Noklus diabetes» Egen diabetesspesifikk journal Versjon for sykehus Versjon for allmennhelsetjenesten Årlig overføring av data fra Noklusdiabetes journaler til diabetesregisteret 6

BAKGRUNN 4 I 2016: Totalt 41.082 personer med diabetes var inkludert i registeret Stort potensiale for «forbedring»: 28.000 har diagnosen type 1 diabetes i Norge 200.000 har diagnosen type 2 diabetes Dekningsgrad på tjenestenivå i 2016: 38 av 50 diabetes poliklinikker (76%), og 660 av om lag 4000 allmennleger i primærhelsetjenesten (17%) benyttet Noklus diabetes og overførte data til registeret 7

BAKGRUNN 5 I nasjonal strategi for medisinske kvalitetsregistre er det en målsetting at alle registre skal inkludere PROM-data (https://www.kvalitetsregistre.no/sites/default/files/strategi_for_det_regionale_arbeidet_med_medisinske_kvalitets registre.pdf ). Helse- og omsorgsdepartementet stiller krav til de regionale helseforetakene om bruk av PROM for overføring av PROM-data til de nasjonale kvalitetsregistrene (https://www.kvalitetsregistre.no/pasientrapporterte-data#idx-0 ) 8

BAKGRUNN 6 Inspirasjon fra dansk prosjekt (som ble presentert på fjorårets konferanse) Project-report: «Klinisk anvendelse af Patient Reported Outcome Measures (PROM), en evalueringsrapport» (Dørflinger L, 2016) Bruk av PROM blant lunge- og prostate kreft-pasienter «Innsamling av PROM-data bør inkludere noe mer enn bare innsamling av data for kvalitetsmålinger og forskning. Det bør også gi noe tilbake til pasientene; være til direkte nytte for den enkelte pasient». PROM-dataene benyttet som verktøy for behovsvurdering og som dialogstøtte i kliniske konsultasjoner Dørflinger L, Grønbæk CH, Rahbek TH (2016). Klinisk anvendelse af Patient Reported Outcome Measures (PROM), en evalueringsrapport, Kreftens Bekæmpelse, København. 9

Bruk av pasient-rapporterte målinger (PROM) for å bedre kvaliteten på oppfølgingen av personer med diabetes Delstudie 1: Randomisert kontrollert studie (RCT) Hensikt: Å teste effekten av en strukturert intervensjon med bruk av PROM som verktøy for behovsvurdering og dialogstøtte i kliniske diabeteskonsultasjoner Delstudie 2: Kohort studie Hensikt: 1) Å teste gjennomførbarheten og betydningen av å implementere PROM i Norsk diabetesregister for voksne, og 2) å studere endringer i PROM-scorer over tid og samvariasjon med andre demografiske og kliniske variabler 10

KOMPLEKS INTERVENSJON The Framework for the Development and Evaluation of RCTs for Complex Interventions to Improve Health MRC-rammeverket for komplekse intervensjoner Utviklet av: The Medical Research Council (MRC) Craig, P., Dieppe, P., Macintyre, S., Michie, S., Nazareth, I., Petticrew, M. and Medical Research Council, G. (2008) Developing and evaluating complex interventions: the new Medical Research Council guidance. BMJ, 337, p. a1655. Craig, P. and Petticrew, M. (2013) Developing and evaluating complex interventions: reflections on the 2008 MRC guidance. Int J Nurs Stud, 50 (5), pp. 585-587. 11

Utfordring 1 HVILKE PROM SKAL VI INKLUDERE? 12

Hvilke aspekter ved det å leve med diabetes er viktig å løfte frem mer strukturert i oppfølgingen av denne gruppen pasienter? Vi har diskutert valg av PROM med ulike brukergrupper. To brukere fra Diabetesforbundet er med i prosjektgruppen Brukerinvolvering har vært og er svært viktig i dette prosjektet 13

Utfordring 2 HVILKE EGENSKAPER VED INSTRUMENTENE VI VELGER SKAL VI VEKTLEGGE? Anbefalinger fra «The International Society for Quality of Life Research (ISOQOL)»* Reeve BB, Wyrwich KW, Wu AW, Velikova G, Terwee CB, Snyder CF et al. ISOQOL recommends minimum standards for patientreported outcome measures used in patient-centered outcomes and comparative effectiveness research. Qual Life Res 2013; 22: 1889 1905 International Society for Quality of Life Research (ISOQLR) (prepared by Aaronson N, Choucair A, Elliott T, Greenhalgh J, Halyard M, Hess R, Miller D, Reeve B, Santana M, Snyder C. User s Guide to Implementing Patient-Reported Outcomes Assessment in Clinical Practice, Version: November 11, 2011. 14

Fra et klinisk perspektiv er det viktig å vektlegge følgende ved valg av instrumenter: Tolkning Er betydningen av scorene lett å forstå og tolke? Minste betydningsfulle endring Finnes en manual som beskriver tolkning og hva som er den minste endring av betydning? Belastning Er belastningen knyttet til respondentenes utfylling av PROM og belastningen knyttet til administrering av utfyllingen akseptabel? Sensitivitet I hvilken grad er PROM sensitive for endring over tid og/eller endring etter intervensjoner? 15

Fra et forskningsperspektiv er det viktig å vektlegge følgende ved valg av instrumenter: Er begrepene som måles forankret i en teori eller en teoretisk modell? Instrumentenes validitet: Reliabilitet Hvordan er instrumentets interne konsistens og test-retest resultater vist å være? Innholds-validitet I hvilken grad er de relevante og viktige aspekter ved instrumentet inkludert? Begreps-validitet I hvilken grad er det samsvar og konsistens mellom scorene på dette instrumentet og andre indikatorer eller instrumenters scorer? Criterion validity I hvilken grad er scorene en adekvat refleksjon av an gull-standard? Responsiveness I hvilken grad er instrumentet vist å kunne påvise endringer over tid? 16

Generisk versus sykdomsspesifikt instrument? Generiske instrumenter fanger mer allmenne domener og gir mulighet for sammenligning med andre grupper og/eller en normal-populasjon. Sykdomsspesifikke instrumenter vil være mer sensitive for spesifikke symptomer og erfaringer, og vil ofte være mer sensitive for endringer som følge av sykdomsspesifikke intervensjoner. Hvilke aspekter opplever de som lever med diabetes at det er viktig og relevant å spørre om? 17

Våre valgte PROM WHO-5 well-being index (5 items) The Problem Areas In Diabetes scale (PAID) (20 items) Våre primære PROM i intervensjonen Perceived Competence in Diabetes Scale (PCDS) (4 items) RAND-12 (SF-12) (12 items) Spørsmål om lavt, høyt og svingende blodsukker samt et spørsmål om evnen til å kjenne symtomene på lavt blodsukker (hypoglycaemia awareness) (4 items) Spørsmål om måleutstyr og frekvens blodsukkermålinger (2 items). 18

Utfordring 3 HVORDAN FYLLE UT PROM? 1. På papir hjemme eller på venterommet før en konsultasjon 2. Elektronisk hjemme før en konsultasjon 3. Elektronisk på venterommet før en konsultasjon 4. Intervjuer (en annen person fyller ut ved å spørre ansikt til ansikt, på telefon ell. ) 19

Med. pol. - HUS 20

Vi arbeider for tiden med visualiseringen av scorer i journalen (Noklus diabetes) Et eksempel på visualisering fra den danske studien

Per i dag er vår plan å benytte røde tall på scorer det skal reageres på. 1 0 1 1 1 3 2 4 PAID: Single item scores 3 or 4 Total score >30 WHO-5 Total score <28

PROM i Noklus diabetes

Utfordring 4 KOMMUNIKASJONEN MED DEM SOM HAR UTVIKLET APPLIKASJONEN FOR DEN ELEKTRONISKE UTFYLLING 24

Utfordring 5 HVORDAN INTERVENERE OVERFOR PASIENTER MED SCORER SOM TILSIER BETYDELIGE PSYKOSOSIALE UTFORDRINGER? Intervensjonen i vår RCT-studie Innhold Omfang 25

Utfylling av PROM Gjennomgang av PROM m/lege Henvisning til oppfølging hos diabetessykepleier v/gitte PROM-scorer Spl.-konsultasjon 1 Ekstra spl.-konsultasjoner v/behov Spl.-konsultasjon 2 Dialogen rundt PROM-svar vil foregå etter en manual med kommunikasjons-prinsipper som er forankret i: Empowerment-teori Self-determination theory «Four good habits» 26

Overordnet utfordring KOMPLEKS INTERVENSJON MRC-rammeverket for komplekse intervensjoner Craig, P., Dieppe, P., Macintyre, S., Michie, S., Nazareth, I., Petticrew, M. and Medical Research Council, G. (2008) Developing and evaluating complex interventions: the new Medical Research Council guidance. BMJ, 337, p. a1655. Craig, P. and Petticrew, M. (2013) Developing and evaluating complex interventions: reflections on the 2008 MRC guidance. Int J Nurs Stud, 50 (5), pp. 585-587. 27

«FEASIBILITY-STUDIE» Oppstart: 24.04.2017 Hensikt: 1. Å teste de tekniske prosedyrer knyttet til utfylling av PROM på pc i venteareal samt overføringen av PROM-scorene til pasientens journal 2. Å innhente kunnskap om deltakernes opplevelse av de valgte spørsmålenes relevans, forståelighet og mengde Eget PREM-skjema på papir for hensikt 2. Utvalg: 60 personer med type 1 diabetes >40 år 28

DELSTUDIE 1: RCT-studien Pilot-studie: Oppstart høsten 2017 Hensikt: Å teste intervensjonen med bruk av PROM som verktøy for behovsvurdering og dialogstøtte i kliniske konsultasjoner Utvalg: Personer med type 1 diabetes i alderen 18-40 år Pilot-studien vil danne utgangspunkt for planleggingen av den endelige evalueringsstudien (RCT) 29

DELSTUDIE 2: Kohort-studien IMPLEMENTERING AV PROM I REGISTERET Utvalg: Personer med type 1 og type 2 diabetes som har samtykket til å delta i diabetesregisteret Deltakerne i feasibility- og pilot-studien (som har gitt samtykke til registeret) vil utgjøre de første deltakerne i kohort-studien Nye sentre planlegges inkludert Utfylling av PROM elektronisk hjemme Utfylling på papir 30

TAKK TIL: Norsk Sykepleierforbund som finansierer postdok-stillingen til Anne Haugstvedt Høgskolen på Vestlandet som finansierer stipendiatstilling til Ingvild Hernar Diabetesforbundet som har gitt støtte til drift både i 2016 og 2017 En spesiell takk for godt samarbeid til DIABETES-REGISTERET og DIPS ASA 31

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! 32