Pelagisk Dugnad Pelagisk dugnad sett med vitenskapelige øyne

Like dokumenter
Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt

Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer.

105 år er da ingen alder! Det statlige fiskerimiljøet på Nordnes ser fremover i en spennende tid.

Bestands- og økosystemforskningen, med hovedfokus på nvg-sild, makrell og laks i Norskehavet. Leif Nøttestad Seniorforsker

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Makrellforskning og makrellbestanden

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

Kanskje er det makrell nok til alle?

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge"

Råstoff- og konkurransesituasjonen. Johannes Nakken

Faglig strategi

Siste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet. Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker

Framleis gode utsikter for torskefiskeria? Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet Klippfiskseminar, Ålesund

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

Hvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund

På grunn av den tradisjonelle fredningsperioden for brisling starter ikke fisket i EU-sonen før 1. august 2017, og avsluttes 31. mars 2018.

Fiskeriene statusrapport og fremtidige utfordringer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

Status for de pelagiske bestandene

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote

Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge?

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle?

Forvaltningsplan for raudåte

Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene?

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Otto Gregussen. Pelagisk Forening mai 2012

Ressursforskningen ved Havforskningsinstituttet

Lønnsomme fiskerier kan også være ansvarlige

Miniseminar om omsetningsordninger og markedsutsikter for pelagisk fisk. Tema: Omsetningsordninger

Innst. 256 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. 1. Sammendrag. Meld. St. 15 ( )

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

Sildetokt og bestandsestimering. Hva skjer i 2016?

Bestandsvurdering av norsk. Hva fokuserer vi på fremover? vårgytende sild. Aril Slotte. Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10.

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

Forskning på norsk vårgytende sild

Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased

l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

Norsk fiskeriforvaltning

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Makrell i Norskehavet

Innst. 277 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. 1. Sammendrag. Meld. St. 20 ( )

3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS FISKERIENE I 2013

DRØFTING AV (FØRE VAR) REFERANSEPUNKTER SOM

DATATILGANG OG -BRUK BEDRE BESTANDSESTIMERING?

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Tabell 1: Kvoter i 2013, fangst relatert til kvoteåret 2012, ufisket kvote 2012, samt justering av gruppekvote i 2013

FRA MÅLEBRETT TIL KVOTE HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Konkurransegrunnlag. Leie av to kombinerte trålere/ringnotfartøy, helst m/ senkekjøl til økosystemstudier i Norskehavet.

Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS)

Kolmule i Norskehavet

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Sagstadvei FANA Sagstad

WWF Verdens naturfond er spesielt bekymret for situasjonen for vanlig uer (Sebastes norvegicus) i norske farvann.

Presentasjon. Norges Sildesalgslag

Satsingsområdene synliggjør samtidig verdier og holdninger som alle medarbeidere i direktoratet har ansvar for å stå for i sitt arbeid.

(Godt) Nytt Kvoteår? Stein Arne Rånes Fiskeriforskning

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

Markedstilpassede høstingsstrategier - et alternativ til dagens olympiske fiske Bent Dreyer Fiskeriforskning

Markedsbasert høsting Bent Dreyer Fiskeriforskning

PELAGISK FISK - INGEN MARKEDSUTVIKLING. HVA SKJER DE NESTE 5 ÅR?

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning

Pelagisk sektor sett frå fiskarsida. Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt

Klimaendringer og biologiske konsekvenser

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Havforskerne og fiskerne, hvordan kan vi samarbeide bedre?

MS «NORDSILD» 27,42 METER LANG 8,5 METER BRED BYGGET I 2001 FISKER TORSK, HYSE OG SEI MED SNURREVAD FISKER SEI, SILD, LODDE OG MAKRELL MED NOT

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Pelagiske landindustrien - utfordringer i alle ledd i verdikjeden

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, TROMSØ HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Forvaltningsplanen for Norskehavet høringsuttalelse fra Værøy Fiskarlag

REGULERINGER I PELAGISK SEKTOR 2013

Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Nr

Tabell 1: Kvoter i 2016, fangst i 2015 og 2016 som belaster kvoteåret 2016, samt ufisket kvote 2016.

Havforskningsinstituttets forskningsplan

HVA NASF, STIFTET AV ISLENDINGEN ORRI VIGFUSSON, STÅR FOR:

Dette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn

Transkript:

dugnad sett med vitenskapelige øyne Vitenskapelig rådgiver Jens Christian Holst Ecosystembased

s visjon Bryte ned feile men inngrodde holdninger som at fiskerne vil bare fiske mer Jobbe for kulturendring mot et åpnere, mer lyttende og mer ydmykt fiskeriforsknings- og forvaltningssystem At fiskerne strategisk skal besitte sterk fiskerivitenskapelig og forvaltningsmessig kompetanse, og bli en naturlig og akseptert del av fiskeriforskningen og forvaltningen At fiskerne aksepteres og verdsettes som reelle samarbeidspartnere og kunnskapsleverandører for fiskeriforskning og forvaltningssystem, ikke som dagens anekdote leverandører Oppnå bestandsestimater og kvotenivåer som reflekterer så nær som mulig de reelle fiskebestandene i havet

Påstander Har sett en utvikling hvor fiskeriforskning og forvaltning har fjernet seg for langt fra fiskerne og havet. Avstanden er blitt for stor nå. Sterk tro i forskningsmiljøet på at bedre instrumenter, sterkere datamaskiner og mer sofistikerte modeller skal fjerne problemene fiskerne opplever i dag. Det er ingen automatikk i dette. Det finnes ingen modell som kompenserer for dårlige data, og den kommer aldri.

Fiskeriforskningen fjerner seg fra havet Har sett historisk at når avstanden fra de styrende til grasroten blir for stor får vi revolusjon. Tilsvarende, når kvoterådet på NVG sild ble varslet å gå til null samtidig som bestanden opplevdes rekordsterk av fiskerne fikk man dugnad som en grasrot bevegelse Fiskerne ønsker å påvirke til en fiskeriforskning som beveger seg tilbake mot havet blant annet ved å ta fiskernes kunnskaper om fiskebestandene og havet i bruk i forskning og forvaltning

Sofistikerte modeller gir ingen garanti Verdens mest sofistikerte modeller kan ikke kompensere for dårlige data Må settes mye sterkere fokus på grunnleggende datakvalitet, nøyaktighet og presisjon Parallelt jobbe systematisk og fokusert mot absolutte mengdemål som legges til grunn for kvotefastsettelse

International Catch Group? Det trengs en internasjonal for å bli sterke!

Et internasjonalt fiskerdrevet forsknings og forvaltningsforum på fisker/reder nivå vil kunne drive frem fiskernes grunnleggende fellesinteresser internasjonalt NE Atlantic catch group? De nordøstatlantiske pelagiske fiskerne har sterke fellesinteresser Bedret nøyaktighet i bestandsestimering Kvotenivåer nærmere de reelle bestandsnivåene Overgang til flerbestands og økosystembasert forvaltning Åpnere forskningsmiljø, bedret samarbeid med fiskerne Vil gi meget store gevinster for fiskerne og samfunnene Men i dag brukes store ressurser på å krangle om kvotepromiller, et nullspill

Eksempel på bedre samarbeid internasjonalt

e fiskeriavtaler, et ustabilt regime Sild Makrell Kolmule Kjartan Høydal

Siste avtalte fordeling Sild Makrell Kolmule

Physics, Dagens the fordeling condutor av bestandene Tre bestander, hver 100% =300%

Grunnleggende problem: Hver nasjon har ulik interesse av hvor godt hver bestand gjør det. Eksempel: EU har 60% av makrell, Norge har 61% av sild. EU: Stor egeninteresse av stor makrellbestand, Norge : Stor egeninteresse av stor sildebestand I en økosystembasert forvaltning må hver nasjon ha lik interesse av at hver bestand gjør det godt

Foreslått modell: lik andel pr bestand

Konklusjon og anbefaling Det bør bygges opp en (internasjonal) uavhengig og fiskerdrevet organisasjon med tung fiskeriforskningsfaglig kompetanse for å fremme en enda bedre og mer bærekraftig forvaltning av våre biologiske havressurser

Alt dette fordi fiskerne ønsker å utnytte de biologiske havressursene mer bærekraftig enn i dag, ikke for å fiske mer.