Tilbud om valgfag 1,5t/uke til elever på 8.trinn,



Like dokumenter
Tilbud om valgfag 1,5t/uke til elever på 8/9. trinn,

Tilbud om valgfag 1,5t/uke til elever på 8. trinn

VALGFAG VED BØLER SKOLE SKOLEÅRET 2018/2019

VALGFAG VED BØLER SKOLE SKOLEÅRET 2019/2020

Valgfag på ungdomstrinnet

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN

Informasjon til elever og foresatte på Kyrkjekrinsens 8.trinn :

Elevbedrift i valgfaget sal og scene

Årsplan reiseliv

Årsplan i Sal & scene 10. trinn 2016/17. Faglærere: Line Vibeke Kringlebotn, Elisabeth Nilsen og Tina Opdal

Medier og Informasjon

Sal og scene et annerledes valgfag

LINDESNES U-SKOLE. Informasjonshefte med valgskjema SLIK GJØR VI DET PÅ LUS VALGFAG. Lindesnes ungdomskole. Valgfag

Sal og scene et annerledes valgfag

Årsplan i Sal & scene 8. trinn 2016/17

Elevbedrift i valgfaget produksjon for sal og scene

SAL OG SCENE. Formål med faget

Innsats for andre klasse 2 timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen

Årsplan 2016/2017. Fag: Fysisk aktivitet og helse. Faglærer: Merete Solberg og Nadia Magnus. Klasse: 10.trinn

Læreplan i valgfaget fysisk aktivitet og helse

!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! LINDESNES U-SKOLE. Informasjonshefte med valgskjema SLIK GJØR VI DET PÅ LUS VALGFAG

Velkommen til Kyrkjekrinsen skole skoleåret

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Fysisk aktivitet og helse. Trinn: 9

Informasjonsskriv om valgfag 9+10 trinn skoleåret

Å R S P L A N. Vormedal ungdomsskole. Kjernen i faget: Øke kompetansen og skape glede ved fysisk aktivitet og en sunn livsstil.

Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17. Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17 Lærer: Ståle Tangset

Valgfag. 9.trinn og 10.trinn. Borgheim Ungdomsskole. Skoleåret

Velkommen til Kyrkjekrinsen skole skoleåret

Å R S P L A N. Fag: Fysisk aktivitet og helse Årstrinn: trinn Skoleår: 2018/2019

Velkommen til Kyrkjekrinsen skole skoleåret

VALGFAG 8. TRINN INFORMASJONSHEFTE. Produksjon av varer og tjenester. Fysisk aktivitet og helse

LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING

ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2015/16. FAGLÆRER: David Romero

Års- og vurderingsplan Natur, miljø og friluftsliv

VALGFAG 9./10. TRINN

Valgfag April 2015

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Fysisk aktivitet og helse. Trinn: 8.trinn

Års- og vurderingsplan Natur, miljø og friluftsliv

Årsplan i Sal & scene 9. trinn 2016/17

Valgfag. 8.trinn. Borgheim Ungdomsskole. Skoleåret 2019/2020

VALGFAG 9. TRINN SKOLEÅRET Valgfag organiseres med to timer (90 minutter) i uka alle tre årene på ungdomsskolen.

Notat Til: Hovedutvalget for oppvekst, omsrog og kultur

Valgfag på Oddemarka 2019/20 10.trinn. NB! Søknadsskjema finner du på siste side! Søknadsfrist:

GJENNOMGÅENDE PLAN FOR NATUR OG MILJØ TRINN.

Års- og vurderingsplan Natur, miljø og friluftsliv

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

VALGFAG 9./10. TRINN

VALGFAG 10. TRINN SKOLEÅRET Valgfag organiseres med to timer (90 minutter) i uka alle tre årene på ungdomsskolen.

Valgfag. Skoleåret 2016/2017

2. fremmedspråk /fordypning Valgfag Kriterier for sammensetting av klasser

VALGFAG 8. TRINN OTTESTAD UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty

VALGFAG 8. TRINN SKOLEÅRET

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwert yuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopa

VALGFAG 8.TRINN

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty

Foreldremøte 7. trinn

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2015/16

Valgfag Bjørnsletta Informasjonsmøte i Pangea for elevene 8.- og 9.trinn

Valgfag for 9. trinn ved St. Svithun skole

Pedagogisk plattform

som skal begynne i 8. klasse på Bardufoss ungdomsskole

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty

Valfag Ulstein ungdomsskule 2017/18

Haugjordet ungdomsskole VALGFAG. 9.trinn

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Fra læreplanen i fagene: Valgfagene skal bidra til at den enkelte kan få oppleve inspirasjon, mestring og oppdage egne muligheter gjennom praktiske

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwert yuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyu iopasdfghjklzxcvbnmqwertyuio

Byrådssak 1078 /13. Høringsuttalelse om syv nye læreplaner for valgfag på ungdomstrinnet fra skoleåret 2013/2014 ESARK

Valgfag ved Varden ungdomsskole

Valfag Ulstein ungdomsskule 2018/19

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk

Kandidaten viser god evne til å tilrettelegge og utnytte brukerens ressurser. Kandidaten har gode holdninger, samarbeidsevner og. ne.

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Sodinskole. Trondheimsveien Telefc,r1: Avdelingsleder ly.;k. Hege Bjerkll Daaland Te19fon: 7246 C1].. rie.

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring.

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwert yuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyu iopasdfghjklzxcvbnmqwertyuio

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i fremmedspråk

Valg av fordypningsfag u-trinnet

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

INFORMASJONSHEFTE VALGFAG OG SPRÅKFAG/ARBEIDSLIVSFAG 8. TRINN

Rammeplan for SFO i Enebakk

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING TRINN

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Læreplan i fordypning i norsk

Nivå 1, tilbys i ungdomsskolen og videregående skole Nivå 2, tilbys bare i videregående skole og bygger på nivå 1.

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

VALGFAG 8.TRINN

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

ORIENTERING OM VALGFAG 8. KLASSE 2016/2017

Transkript:

Tilbud om valgfag 1,5t/uke til elever på 8.trinn, skoleåret 2014-2015 Eleven skal velge blant 9 forskjellige valgfag, som er beskrevet nedenfor. Før opp både et 1.ønske, et 2.ønske og et 3. ønske på skjemaet som utdeles av kontaktlærer. Det vil være mulig å skifte valgfag hvert skoleår. For ytterligere informasjon om valgfag, se UDIR sine sider. 1) Trender og forbruk Trender finnes innenfor alle områder, for eksempel innen mote og arkitektur, og de kan oppstå gjennom kreativitet og behov for endring og nyutvikling. Trender er også med på å forme populærkulturen, og de utvikler seg i takt med ny teknologi og nye behov som oppstår i samfunnet. Sosial identitet og tilhørighet er en del av de virkemidler trendskaperne bruker, og som påvirker samfunnet og forbrukerne. Valgfaget skal bidra til kunnskap om hvordan trender oppstår, og hvordan de ulike mediene formidler dette til forbrukerne. Faget skal bidra til å øke forståelsen for sammenhengen mellom trender og forbruk, og til å skape bevissthet rundt hvilke konsekvenser dette kan ha for miljøet. Kunnskap om forbrukerrettigheter er også viktig for å kunne være ansvarlige forbrukere. Elevene skal utvikle kompetanse om nasjonale og internasjonale trender ved å identifisere et eller flere produkter innen et trendområde. Diskusjoner og refleksjoner om hvordan trender oppstår, hvordan de påvirker livsstil og forbrukermønster, er en del av opplæringen. Kunnskap om ulike formidlingskanaler og markedsføring er en del av opplæringen. Faget henter hovedelementer fra fagene samfunnsfag og matematikk, men kan også hente elementer fra naturfag og norsk/samisk. Valgfaget er strukturert i to hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområdene: Utforskning Refleksjon og formidling

2) Forskning i praksis Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom praktisk og variert arbeid. Valgfagene er tverrfaglige og skal bidra til helhet og sammenheng i opplæringen. Forskning handler om å utvikle ny kunnskap og innsikt. Formuleringer som forskning viser at eller vitenskapelige undersøkelser har vist at brukes ofte og viser at tilliten til forskning er stor. Forskning skal også være kritisk, prøve ut om forskningsresultater er riktige og bidra til debatt. Erfaring med utforskning kan derfor danne grunnlag for egne meninger og kritisk tenkning, og gi elevene bedre mulighet til å forholde seg til debatt om forskning på en hensiktsmessig måte. Opplæringen i valgfaget forskning i praksis skal bidra til at elevene får erfaring med vitenskapelige metoder og arbeidsmåter. Valgfaget skal stimulere til undring, aktiv handling for å teste ut løsninger og utvikle evnen til å stille nye spørsmål. Opplæringen skal bidra til å finne forklaringer på det som er observert, og gjennom kildegransking, eksperiment og observasjon kontrollere om forklaringene holder. I valgfaget forskning i praksis blir elevene utfordret til å undersøke aktuelle spørsmål relatert til natur, miljø og klima, samt kultur-, samfunns- og arbeidsliv. Dette innebærer at de skal finne problemstillinger de ønsker å undersøke, vurdere mulige forklaringer, planlegge og gjennomføre undersøkelser, bruke utstyr og teknikker for datainnsamling, bearbeide data, og vurdere og formidle resultatene. Slik bidrar valgfaget med erfaringer og ferdigheter om de praktiske sidene ved forskning. Valgfaget stimulerer til nysgjerrighet og bruk av fantasi for å finne forklaringer. Det bidrar også til innsikt i hvordan etablert kunnskap og andres forskning kan trekkes inn i egen utforskning. Opplæringen skal legge til rette for at elevene får erfare hvordan det å gi og få tilbakemeldinger underveis i en utforskende prosess fremmer kvaliteten på resultatene. Valgfaget henter hovedelementer fra naturfag, matematikk og samfunnsfag, men tema kan også hentes fra ungdomstrinnets øvrige fag.

3) Fysisk aktivitet og helse Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom praktisk og variert arbeid. Valgfagene er tverrfaglige og skal bidra til helhet og sammenheng i opplæringen. Mennesker kan være fysisk aktive gjennom hele livet, og grunnlaget for gode aktivitetsvaner og helse gjennom hele livsløpet legges i barne- og ungdomsårene. Det er av stor samfunnsmessig betydning å ha en befolkning som er fysisk aktiv, og som har et reflektert og bevisst forhold til sammenhenger mellom fysisk aktivitet, kosthold og helse. Kompetanse knyttet til disse sammenhengene kan fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer og skader. Opplæringen i valgfaget fysisk aktivitet og helse skal bidra til bedre helse og trivsel for den enkelte elev. Elevene skal kunne delta i varierte aktiviteter som er egnet til å motivere den enkelte. I valgfaget skal elevene få innsikt i betydningen av god balanse mellom energiinntak og energiforbruk. Opplæringen skal også bidra til å utvikle kunnskap og evne til å vurdere kostholdsråd og anbefalinger som er knyttet til daglig fysisk aktivitet. Ulike fysiske aktiviteter står sentralt i faget. Tradisjonelle lagidretter, individuelle idretts- og treningsaktiviteter, alternative treningsformer og friluftsliv er alle elementer som kan trekkes inn i opplæringen for å gi elevene fysiske utfordringer og positive opplevelser. Opplæringen skal ha fokus på bevegelsesglede, mestring, nysgjerrighet og samarbeid og derved motivere til fysisk aktivitet, også utenfor skolen. Aktiviteter som involverer elevene i planleggingen og tilpasses deres forutsetninger, skal bidra til å styrke dette formålet. Opplæringen skal også legge til rette for at elevene får kunnskaper som bidrar til å utvikle sunne og gode matvaner. Valgfaget henter hovedelementer fra kroppsøving og mat og helse. Elementer fra naturfag kan også inngå.

4) Medier og kommunikasjon Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom praktisk og variert arbeid. Valgfagene er tverrfaglige og skal bidra til helhet og sammenheng i opplæringen. Bruk av digitale verktøy og medier til kommunikasjon og utveksling av informasjon er en nødvendig forutsetning for å opprettholde viktige funksjoner i samfunnet. Redaksjonelle tekster eksisterer side om side med ulike typer publiserte ytringer og disse knyttes ofte sammen gjennom sosiale medier. Ved bruk av digitale medier har vi mulighet til å tilegne oss informasjon, ytre oss, påvirke og få respons, og derved bruke den ytringsfriheten et demokrati gir oss. Valgfaget skal bidra til at elevene får erfaring med og innsikt i hvordan vi aktivt kan ta i bruk informasjonsteknologi i hverdagen. Faget skal styrke elevenes formidlingsferdigheter og gi kunnskap om lovverk knyttet til publisering. Å vurdere etiske problemstillinger og tenke kritisk er en del av faget. Ved at elevene får velge spesialisering innen ulike sider ved produksjonen skal valgfaget legge til rette for mestringsopplevelser og motivere for læring. Elevene skal planlegge og produsere en nettbasert publikasjon der prosessen fra ide til ferdig produkt er ivaretatt. Innholdet som blir produsert kan ha fokus på aktiviteter som skjer i skolens og elevenes nærmiljø, slik at forsatte og andre målgrupper får innblikk i elevenes læringsarbeid og sosiale aktiviteter. Valgfaget henter hovedelementer fra norsk/samisk og samfunnsfag. Elementer fra RLE og kunst og håndverk/duodji kan også inngå.

5) Innsats for andre Føremål Frivillig arbeid har lange tradisjoner i Norge og foregår innenfor samfunnsområder som idrett, kulturliv, eldreomsorg, barne- og ungdomsarbeid, organisasjonsliv og politikk. Gjennom frivillig arbeid kan alle som ønsker det, delta i meningsfylt og samfunnsnyttig virksomhet. Lokalsamfunnet trenger også i framtida engasjerte mennesker som er villige til å bidra med egne ressurser og kunnskaper for å løse oppgaver som gir verdiskaping. Valgfaget innsats for andre skal gi ungdom en mulighet til å være aktive deltakere i lokalsamfunnet. Opplæringen skal gjøre elevene i stand til å identifisere behov for frivillig arbeid i lokalmiljøet. De skal også kunne bruke egne ressurser og kunnskaper til å planlegge, iverksette og sluttføre tiltak som imøtekommer behovene. I dette arbeidet blir lokale behov ivaretatt samtidig som de styrker elevenes tilhørighet i lokalsamfunnet. Faget gir elevene kunnskap om forutsetningene for frivillig arbeid og praktisk erfaring med å skape noe som kan ha verdi for andre. Kunnskap om etiske retningslinjer, kommunikasjon og samhandling inngår i faget. I arbeidet er det lagt til rette for at elevene kan oppleve å bli verdsatt for den innsatsen de gjør. Eget engasjement i faget skal bidra til at elevene utvikler en bevisst holdning til hvor viktig frivillig arbeid og sosial verdiskaping er. I valgfaget skal elevene kartlegge behov i lokalsamfunnet. På bakgrunn av funnene skal elevene være med på å finne tiltak som bidrar til å dekke behovene, og deretter gjennomføre og vurdere tiltakene. I arbeidet skal elevene samhandle og kommunisere med ulike aktører på læringsarenaer i lokalsamfunnet. Valgfaget henter hovedelementer fra fagene samfunnsfag og RLE, men kan også hente elementer fra naturfag og kroppsøving. Valgfaget er strukturert i to hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområdene: Planlegging Praktisk arbeid.

6) Sal og scene Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom praktisk og variert arbeid. Valgfagene er tverrfaglige og skal bidra til helhet og sammenheng i opplæringen. Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer i kunsten er i stadig utvikling og kan sprenge grenser. Samtidig bidrar kunst til å bygge broer mellom historiske epoker, ulike kunstarter, kulturer og enkeltmennesker. Valgfaget sal og scene skal bidra til å fremme toleranse og tillit gjennom skapende samhandling. Elevene skal oppdage og utforske sine kreative evner fra idé til praktisk gjennomføring og formidling. Valgfaget omfattert forskjellige arbeidsoppgaver i de ulike fasene i et produksjonsarbeid. Dette innebærer samarbeid om planlegging, forberedelser og gjennomføring, både bak og på scenen, I arbeidet med valgfaget skal elevene gjennom praktiske prosesser skape og formidle ulike audiovisuelle eller sceniske uttrykk og produksjoner. I sceniske produksjoner kan elevene arbeide med musikal, teater, dans, standup, kabaret, performance, konsert, sirkus, revy og andre sceniske uttrykk. De kan også fordype seg innenfor et avgrenset område. I audiovisuelle produksjoner kan arbeidet omfatte alle former for lyd og musikk i samspill med ulike visuelle framstillinger som film, installasjoner og andre multimediaproduksjoner. Elevene skal velge ulike arbeidsoppgaver og samarbeide om produksjonen. Ved at elevene får velge spesialisering innen ulike sider ved produksjonen, skal valgfaget legge til rette for mestringsopplevelser og motivere for læring. Der det er hensiktsmessig, kan det legges til rette for samarbeid med den lokale kulturskolen. Valgfaget henter hovedelementer fra musikk og kunst og håndverk/duodji. Elementer fra norsk/samisk, engelsk, 2. fremmedspråk og kroppsøving kan også inngå.

7) Teknologi i praksis Føremål Valfaga skal medverke til at elevane, kvar for seg og i fellesskap, styrker lysta til å lære og opplever meistring gjennom praktisk og variert arbeid. Valfaga er tverrfaglege og skal medverke til heilskap og samanheng i opplæringa. Teknologi handlar om den menneskeskapte verda og om innretningar og system som kan gjere kvardagen betre. Opp gjennom tidene har menneska brukt kreativitet og skaparevner til å utvikle reiskapar, maskinar og andre teknologiske produkt og løysingar. Teknologien grip inn på mange område, og har gjeve og kan gje både moglegheiter og utfordringar, både for den einskilde og for samfunnet. Innanfor teknologien finn vi dei enklaste verktøy og produkt og den mest avanserte elektronikken. Erfaring med og innsikt i teknologi kan fremje personleg utvikling, demokratisk deltaking og medverke til eit aktivt forhold til ein teknologisk kvardag. Valfaget teknologi i praksis skal motivere elevane til å utvikle teknologiske produkt med utgangspunkt i lokale behov og problemstillingar. Prosessen frå idé til eit ferdig produkt kan medverke til skaparglede og meistringsoppleving. Gjennom eige arbeid og i samarbeid med andre kan elevane utvikle ferdigheiter og innsikt. Det inneber å prøve ut eigne talent og moglegheiter på ulike steg i prosessen, vurdere prosessar og produkt og få tilbakemeldingar frå andre. Valfaget handlar om å planleggje, konstruere og framstille gjenstandar og produkt med varierte materiale og teknologiske løysingar. Kunnskap om teknologiske produkt som blir brukte i dagleglivet, gjev eit godt grunnlag for å forbetre produkt og utvikle nye produkt. Valfaget hentar hovudelement frå matematikk, naturfag og kunst og handverk/duodji. Element frå norsk/samisk, RLE og samfunnsfag kan også inngå.

8) Med verda som mål Vi lever i eit globalisert samfunn, og meir fritid og moderne transportmiddel gjer det mogleg å kunne nå stadig nye reisemål i utlandet. Samtidig er det viktig å ta vare på og medverke til vidare bruk av lokale reisemål og å gjere det mogleg med fritidsaktivitetar på heimstaden. Samfunnet treng derfor kreative og samfunnsbevisste menneske som kan gjere sitt til å skape meiningsfullt innhald i ferie og fritid for seg sjølve og andre, og som er medvitne om kva ferie- og fritidsaktivitetar kan ha å seie når det gjeld å utvikle respekt, forståing og toleranse for kultur og levekår til andre. Valfaget skal medverke til at elevane får kunnskap om sentrale reisemål, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det skal òg vere med på til å gje innsikt i eigen og andre sin kultur. Elevane får øving i kommunikative og digitale ferdigheiter ved at reisemåla blir presenterte med tekst, tale, bilete, lyd og video. Berekning av kostnader ved ulike reiser og reisemåtar er med på å utvikle rekneferdigheitene, og reiseplanlegging gir innsikt i ulike utfordringar knytte til logistikk. Valfaget handlar om å planleggje og presentere ferie- og fritidsopplegg og reisemål i inn- og utland for ulike målgrupper. Bruk av framandspråk er sentralt i faget, og berekning av kostnader ved reisa i ulike valutaer kan høyre med. Opplæringa skal vere praktisk innretta, og bruk av alternative læringsarenaer og samarbeid med ulike aktørar i lokalsamfunnet er ein del av opplæringa, når det er naturleg. Faget hentar hovudelement frå faga samfunnsfag, norsk/samisk, engelsk og framandspråk, men kan òg hente element frå matematikk, kunst og handverk/duodji og RLE. Hovudområde Valfaget er strukturert i to hovudområde. Hovudområda utfyller kvarandre, og ein må sjå dei i samanheng. Oversikt over hovudområda: Hovudområde Planlegging Presentasjon

9) Natur og miljø For å bevare biologisk mangfold og sikre bærekraftig utvikling bør det være bevissthet rundt at natur og miljø har en tålegrense som ikke bør overskrides. Naturen brukes til rekreasjon, naturopplevelser, dyrking og høsting. Det er viktig å ta vare på naturen og kunne benytte de ressurser som finnes der. Kunnskap om samspillet mellom mennesket, natur og miljø kan bidra til å skape et bevisst forhold til naturen. I valgfaget natur og miljø deltar elevene i aktiviteter knyttet til friluftsliv som gir opplevelser, og som kan lære dem til å bruke naturen på en hensiktsmessig måte. Faget skal legge til rette for at elevene får bruke sansene, får stimulert nysgjerrigheten og blir glad i naturen. De skal også lære å lese naturen. Valg av varierte læringsarenaer og metoder skal gi elevene mulighet til å arbeide praktisk med klima- og miljøspørsmål og til å engasjere dem i spørsmål om bærekraftig utvikling. Elevene må kjenne til hvordan de bør handle lokalt for eventuelt å kunne se klima- og miljøspørsmål i en global sammenheng. Valgfaget vil kunne gi elvene viktig innsikt ved at de lærer å finne informasjon hos organisasjoner fra inn- og utland. Valgfaget er prosjekt- eller gruppebasert og henter hovedelementer fra naturfag, samfunnsfag og kroppsøving, men kan også hente elementer fra engelsk/fremmedspråk, RLE, musikk og kunst og håndverk/duodji. Valgfaget er strukturert i to hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområdene: Friluftsliv Miljø

Skjema for valg av valgfag 1,5t/uke I de åpne rutene i tabellen nedenfor settes et 1-tall for ditt første ønske, et 2-tall for ditt andre ønske og et 3.tall for ditt tredje ønske. Reserveønsket ditt kan bli aktuelt, siden skolen forbeholder seg retten til å sette sammen gruppene slik at det blir et riktig antall elever pr. gruppe. Fag Ditt ønske for 8.trinn Trender og forbruk Forskning i praksis Fysisk aktivitet og helse Medier og kommunikasjon Innsats for andre Sal og scene Teknologi i praksis Med verda som mål Natur og miljø Alternativ: Prioritering: Elevens navn:.. klasse:.. Foresattes underskrift: Leveres til kontaktlærer innen: