Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 15/2010 Fredag 23. april 1. Foreslår domstolene, ikke KOFA som klageinstans 2. Veiledning for hastekjøp av tjenester 3. Småleverandørene satser på KOFA 4. Ny-ordning kan forseinke kontraktinngåing 5. Sanksjoner, anbudssamarbeid og terskelverdier 6. Mildere straff i Sverige for grove regelbrudd 7. Etterspør nye samarbeidsformer 8. Å stille miljøkrav i innkjøp ligg dårlegast til Foreslår domstolene, ikke KOFA som klageinstans Domstolsapparatet blir arena for fremtidig klagebehandling på området offentlige anskaffelser dersom regjeringen til slutt følger flertallsinnstillingen fra det såkalte håndhevingsutvalget. KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) fratas dagens mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr. Men det blir strid, fordi NHOs leverandørenes representant i utvalget protesterer mot en slik utvikling. Nye sanksjonsformer kommer: En kontrakt kan kjennes uten virkning og kontrakttiden kan avkortes. Rapporten Håndhevelse av offentlige anskaffelser er nå overlevert til fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud. Forslagene fra håndhevingsutvalget som har vært ledet av prof. dr. juris ved Universitetet i Oslo, Fredrik Sejersted, skal ut på høring med frist 20. august. Håndhevingsutvalget ble oppnevnt i desember 2008 og har hatt i oppgave å utrede og anbefale hvordan det nye EU-direktivet om håndheving av reglene om offentlige anskaffelser bør gjennomføres i norsk rett. Det innebar samtidig en vurdering av KOFAs (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) fremtidige rolle. I hovedsak vil regelendringene være identiske for klassisk sektor og forsyningssektorene. Formålet med de nye reglene er blant annet å gjøre det lettere for leverandører som ikke har nådd opp i konkurransen, å sikre sine rettigheter før offentlige kontrakter blir inngått. Reglene skal også bekjempe grove brudd på regelverket, særlig brudd på kravet til åpne konkurranser om offentlige innkjøp. Da statsråd Aasrud tok imot innstillingen fra utvalget understreket hun at hun vil legge vekt på å få et helhetlig og velfungerende norsk håndhevingssystem.
KOFA bare rådgivende KOFA skal fortsatt ha en rådgivende funksjon, men dagens adgang til å ilegge bøter overflyttes til domstolene. Utvalgets flertall mener at håndhevelsen av anskaffelsesretten i Norge fortsatt bør bygge på en domstolsmodell, kombinert med fortsatt rådgivende tvisteløsning gjennom KOFA. Mindretallet foreslår å etablere KOFA som et bindende administrativt klageorgan og beholde KOFAs kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr ved ulovlige direkte anskaffelser. Mindretallet er leverandørenes representant in utredningen, NHO-advokat Arnhild D. Gjønnes. Utvalget åpner i sitt forslag for at en kontrakt kan kjennes uten virkning. Det gjelder først og fremst ved ulovlige direkte anskaffelser. Utvalget foreslår at sanksjonen «uten virkning» bare innføres for anskaffelser over EØS-terskelverdiene. I tillegg kommer såkalte «alternative sanksjoner», som vil si bot (gebyr) og avkorting av kontrakt, i stedet for eller i tillegg til at en kontrakt kjennes uten virkning. Utvalget foreslår å innføre begge de alternative sanksjonene, og at disse kan kombineres. Det foreslås å videreføre dagens gebyrnivå begrenset oppad til 15 prosent av anskaffelsens verdi. Andre forslag Utvalget anbefaler at det for krav om «uten virkning» eller alternative sanksjoner innføres særskilte søksmålsfrister, som er kortere enn for vanlige søksmål. En begjæring om midlertidig forføyning mot brudd på anskaffelsesreglene skal føre til en automatisk utsettelse av adgangen til å inngå kontrakt. Flertallet i utvalget tar dessuten til orde for at oppdragsgiver utelukkende pålegges å gi én begrunnelse, mot dagens regler der oppdragsgiver etter omstendighetene må gi to begrunnelser. I tilfelle at kontrakter kjennes uten virkning, foreslår utvalget å innføre regler som gir oppdragsgiver en viss mulighet til å kunne foreta midlertidige dekningskjøp uten forutgående kunngjøring, frem til ny korrekt anskaffelse kan skje. Utvalget mener for øvrig det er uheldig at leverandørene kan få innsyn i hverandres tilbud før kontrakten er endelig signert, særlig i situasjoner hvor oppdragsgiver finner å måtte avlyse konkurransen og utlyse den på nytt. Utvalget anbefaler derfor at offentlighetslovens bestemmelse om innsyn i tilbud i karensperioden vurderes på nytt. Veiledning for hastekjøp av tjenester Plutselig kan en offentlig oppdragsgiver ha behov for å få utført et juridisk eller økonomisk tjenesteoppdrag, og det haster med å komme i gang. Anskaffelsesregelverket må følges, og hva gjør man da? Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er nå ute med en veiledning som det kan være godt å ha for hånden når et akuttbehov for konsulenter oppstår brått og uventet. I veiledningen fins råd om bl.a. fremgangsmåte, habilitetsregler, gjennomføring av konkurranse og håndtering av kontrakter. Ifølge anskaffelser.no har flere departementer uttrykt ønske om veiledning om hvordan de kan foreta kjøp av konsulenttjenester, særlig juridiske eller økonomiske utredninger og rapporter. Slike behov oppstår ofte på kort varsel. Det er en slik veiledning Difi nå har presentert. Oppdragsgiver er Fornyings-, administrasjons og kirkedepartement. Side 2
Difi har fått hjelp av Simonsen Advokatfirma DA i utarbeidelsen av Veiledning for anskaffelse av konsulenttjenester (juridisk, økonomisk rådgivning). Også andre offentlige oppdragsgivere enn departementene vil kunne ha nytte av veiledningen, heter det. Veiledningen har også en viss relevans til innkjøp av andre typer konsulenttjenester (f.eks IKT-konsulenttjenester), men her kan ytterligere problemstillinger lett oppstå. Difi tar derfor sikte på å få utarbeidet ytterligere en veiledning om anskaffelse av (enklere) tjenester, i tillegg til en kort og praktisk veiledning om anskaffelsesregelverket. Intellektuelle tjenester Anskaffelse av konsulenttjenester kan karakteriseres som en anskaffelse av intellektuelle tjenester. Særtrekk ved slike tjenester er at konsulentens kompetanse og erfaring normalt vil være viktig for kvaliteten på tjenesten, poengteres det i veiledningen. Behovet for bistand av juridisk eller økonomisk karakter kan oppstå på kort varsel. Det vil dermed ofte være hensiktsmessig og ønskelig at oppdragsgiveren på forhånd har etablert rammeavtaler der behov forventes å oppstå. Det er ikke uvanlig at det oppstår spørsmål knyttet til habilitet i forbindelse med konsulentavtaler. Når det gjelder kollegiale forhold fører disse som utgangspunkt ikke til inhabilitet. Det skal mye til før et forhold mellom en kunde og leverandør under en tidligere kontrakt medfører inhabilitet, ifølge veiledningen. Oppdragsgiveren skal derimot ikke benytte rådgivere ved utarbeidelse av spesifikasjonene dersom de kan ha en økonomisk interesse i anskaffelsen, hvis dette skjer på en måte som vil kunne utelukke konkurransen. For streng praksis? I veiledningen fremholdes det at en vanlig situasjon er at en konsulentavtale utløper selv om oppdragsgiveren vil fortsette å ha et behov for tilsvarende tjenester i fremtiden. Dermed må oppdragsgiveren normalt gjennomføre ny konkurranse. I denne situasjonen er det viktig at reglene om rådgiverhabilitet ikke praktiseres for strengt. Det er ikke slik at en som har vært konsulent i et prosjekt normalt må utelukkes fra konkurransen dersom kontrakten må konkurranseutsettes igjen. For streng praktisering av reglene om rådgiverhabilitet vil kunne føre til at den beste leverandøren holdes utenfor konkurransen uten at det er noen konkurransemessig grunn for dette. En for streng praktisering av reglene kan dermed være i strid med anskaffelsesreglenes krav til likebehandling, noe som kan gi grunnlag for klage fra den aktuelle leverandøren. Småleverandørene satser på KOFA Forslaget til nye håndhevelsesregler for offentlige anskaffelser vil være en katastrofe for rettssikkerheten til norske småbedrifter hvis de vedtas. Det mener Bedriftsforbundet, som organiserer små og mellomstore bedrifter. I stedet for å overlate håndhevingen av regelverket til domstolene, ønsker forbundet å styrke KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser). Med dette gir forbundet sin støtte til NHOs leverandørenes representant i utvalget. Å bruke domstolene er for tidkrevende, mener Bedriftsforbundet. Side 3
Håndhevingsutvalget har nettopp avgitt sin innstilling, som nå skal ut på høring med frist 20. august i år. Et flertall i utvalget foreslår at KOFA for fremtiden skal være et rendyrket rådgivningsorgan, mens domstolene skal overta håndhevingen av anskaffelsesregelverket, enten det dreier seg om å erklære en kontrakt for uten virkning, forkorte kontrakttidens lengde eller ilegge overtredelsesgebyr. Slike sanksjonsmidler skal benyttes ved grove brudd på anskaffelsesregelverket, som for eksempel ulovlige direktekjøp og manglende respekt for leverandørenes rettigheter i ventetiden fra kontrakttildeling til kontraktsignering. Et mindretall i utvalget, NHO-advokat Arnhild D. Gjønnes, ønsker i stedet å styrke KOFA som håndhevingsorgan. - Flere av de nye reglene utvalget foreslår vil være tragiske tilbakeskritt i forhold til dagens system som fra før av er for svakt og har gjort at mange resignerer, fremholder Bedriftsforbundet i en kommentar på sine nettsider. Vi har nå en mulighet til å sikre mer effektive klagemuligheter ved brudd på reglene om offentlige anskaffelser. Norge må nemlig ivareta nye krav fra EU om håndhevelse. I dag er situasjonen den at bedriftene i mange saker der reglene er brutt, ikke får en avgjørelse som er verd noe eller ikke tar seg bryet med å reagere i det hele tatt, fordi de ikke anser at det er bryet verd. Vil ha tøffere regime Bedriftsforbundet arbeider for å få på plass et tøffere og mer effektivt regime. Raskere klagesaksbehandling og merkbare sanksjoner er avgjørende for å sikre ryddig og rettferdig konkurranse og motvirke korrupsjon. Bedriftsforbundet intensiverer påvirkningsarbeidet for å utvide funksjonen til Klageorganet for offentlige anskaffelser (KOFA) og dermed styrke deres sanksjonsmuligheter ved brudd på regelverket: - Bedriftsforbundet vil blant annet jobbe for at Norge styrker KOFA. Det vil sikre rask og kyndig behandling. Norge må ikke velge en løsning som tvinger næringslivet til å anlegge sak for domstolene ved ulovlige direkteanskaffelser, fremfor KOFA. Det er for tidkrevende. Et strengt regelverk og tilgang på rask og kyndig behandling av klagesaker er avgjørende for tilliten til det offentliges innkjøpsvirksomhet. Styrke kompetanse og kommunikasjon Men forbundet peker også på andre forhold som må styrkes: - Samtidig er det viktig at kompetansen hos og kommunikasjonen fra det offentlige styrkes, heter det. Bedriftsforbundet er for eksempel opptatt av at det stilles krav til tydelige konkurransegrunnlag og at disse ikke brukes som middel til å ivareta alle mulige utenforliggende hensyn og interesser. Mange bedrifter opplever i dag at kravene i konkurransegrunnlagene er uklare både på innhold og der flere forhold trekkes inn, hvordan de ulike kriteriene vektes i konkurransen etc. Ny-ordning kan forseinke kontraktinngåing Dersom ein tilbydar som har vore med i tevlinga, klagar oppdragsgjevaren inn for domstolen innan fristen for alvorlege regelbrot og krev vedtak om oppsetjande verknad, kan kontrakten ikkje gjerast før domstolen har sagt sitt. Side 4
Eit slikt forbod kjem utan vidare, og er såleis annleis og strengare enn den ordninga vi allereie har i Noreg når det gjeld oppsetjande verknad. Dette kan bli kvardagen innanfor offentlege innkjøp dersom eit av framlegga frå handhevingsutvalet vert norsk rett. Kontraktunderteikninga må vente til den første rettsinstansen har konkludert. NOU 2010:2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser vart overlevert 16. april, og skal sendast ut på høyring med frist 20. august. Utvalet bak utgreiinga har vore leia av professor, dr. juris Fredrik Sejersted, og føremålet har vore å sjå korleis dei nye føresegnene frå EU om handheving av innkjøpsreglane kunne takast inn i den norske lovgjevinga. Samstundes skulle utvalet sjå på framtida til KOFA (Klagenemnda for offentlege innkjøp). Fleirtalet i utvalet vil gjere KOFA til eit reint rådgjevande organ, medan domstolane skal ta seg av handhevinga. Eit mindretal leverandørane, ønskte å halde fram med KOFA som handhevingsorgan. I framtida kan domstolane, om framlegga frå utvalet vert norske reglar, seie at ein kontrakt som er gjord, ikkje skal gjelde dersom han er eit resultat av alvorlege regelbrot, til dømes ulovleg direktekjøp. Alternativa kan bli at domstolane kortar ned på kontrakttida eller vedtek eit straffegebyr, avgrensa oppover til 15 prosent av verdien på kontrakten. Men utvalet kjem med meir. I lang tid har vi i Noreg hatt den såkalla Alcatel-pausa, nemleg at det skal gå ei viss tid frå vedtak om kontrakttildeling vert gjort til underskriving av kontrakten finn stad. Utvalet kallar denne pause for ein karensperiode, og fleirtalet meiner han skal vare i 10 eller 15 dagar etter kva slags kommunikasjonsform (e-post eller vanleg post) som vert nytta. Dette skal gjelde over EØS/EU-tresklane, medan det under desse grensene framleis skal vere rimeleg tid for denne ventetida. Mindretalet, NHO-advokat Arnhild Gjønnes, meiner på si side at ventetida skal vere på 15 dagar og gjelde både over og under EU/EØS-tresklane. Kløyvd på midten Utvalet er kløyvd på midten i eit anna spørsmål, og det gjelder tida for når ein kontrakt er gjeldande. Ei gruppe meiner at reglane slik dei er i dag, bør halde fram, slik at ein kontrakt er gjeldande når begge partane har skrive på. Den andre gruppa ønskjer å endre dette til det tidspunktet då den skriftlege meldinga om aksept frå oppdragsgjevaren er komen fram til leverandøren. Reglane om ventetid eller karensperiode skal ikkje gjelde der det er gjort lovlege direktekjøp, der det berre er ein leverandør i marknaden og ved kontraktar som er baserte på rammeavtaler eller dynamiske innkjøpsordningar. Nytt i norsk rett Dersom framlegget frå utvalet vert norske reglar, kjem det eit nytt element inn i norsk rett. Dei nye EU-føresegnene krev at dersom det kjem klage på kontrakttildelinga innan karensperioden er ute, er det ikkje høve til å gjere kontrakt før klagen er handtert i den såkalla første instansen. Her heime tyder det at eit krav om oppsetjande verknad i samband med brot på innkjøpsreglane fører utan vidare med seg at det er forbod mot å gjere kontrakt. Utvalet gjer framlegg om at ein domstol som får ein slik klage har skyldnad til å varsle oppdragsgjevaren med ein gong, og at avgjerda i domstolen må kome så snøgt det er mogeleg. Forbodet gjeld berre til at klagen er handtert i første rettsinstans. Fleirtalet i utvalet, alle utan Gjønnes, meiner at reglane om forbod mot å gjere kontrakt i samband med ei klage, berre må gjelde for kontraktar over EU/EØS-tresklane. Mindretalet går innfor at denne regelen òg skal gjelde for kjøp under desse tresklane og for uprioriterte tenester. Side 5
Sanksjoner, anbudssamarbeid og terskelverdier Norge kan få Nordens strengeste straffegebyr-nivå når det gjelder alvorlige brudd på reglene om offentlige innkjøp. En sak om ulovlig anbudssamarbeid er for tiden under behandling i retten, og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har lansert forespørsel- og kontraktmaler. Konkurrensverket i Sverige gleder seg over nye sanksjonsmuligheter, noen av Finlands nasjonale kunngjøringsgrenser heves med 100 prosent, og i Danmark vinner private 99,5 prosent av anbudskonkurransene som kommunene gjennomfører. Og Tilsynsrådet for advokatvirksomhet godtar KOFA-gebyret de ble ilagt. Godtar KOFA-gebyr Styret i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har besluttet at det ilagte gebyret fra KOFA på 400 000 kroner aksepteres og betales. Tilsynsrådets styre finner det imidlertid meget vanskelig å akseptere at det her foreligger grov uaktsomhet. I KOFA-vedtaket legges det til grunn at rettsreglene forutsettes kjent. Det innebærer i praksis at det på dette punkt synes å foreligge noe nær et objektivt ansvar. Styret har hele tiden akseptert at saken er uheldig for Tilsynsrådet, og at Tilsynsrådet kan kritiseres for ikke å ha overholdt de aktuelle regler, heter det i en melding fra Tilsynsrådet. Sak om anbudsjuks i retten To entreprenørselskaper som i fjor ble ilagt gebyr for ulovlig anbudssamarbeid, har saksøkt staten ved Konkurransetilsynet for å få prøvet vedtaket, melder Konkurransetilsynet. Rettssaken starter i disse dager. Konkurransetilsynet vedtok i juli 2009 å ilegge de to selskapene, Grunnarbeid AS og Gran & Ekran AS, overtredelsesgebyr på henholdsvis fem millioner og to millioner kroner for ulovlig anbudssamarbeid. Samarbeidet skal ha skjedd i forbindelse med en anbudskonkurranse om rehabilitering av fem broer i Nord-Trøndelag i 2007. Selskapene har ikke akseptert overtredelsesgebyret og har derfor brakt saken inn for Sør-Trøndelag tingrett. Forespørsels- og kontraktmaler Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) har utarbeidet nye verktøy for bruk i anskaffelsesprosessen. Det er nye forespørsels- og kontraktmaler på en rekke områder. I tillegg er det også utarbeidet en veiledning som skal bidra til å bruke malene riktig. Den inneholder en beskrivelse av de enkelte dokumenter som inngår i et konkurransegrunnlag, og en fremstilling av hvordan konkurransegrunnlaget bygges opp og hvordan de enkelte dokumentene som inngår, er tenkt benyttet. Les mer her. Norge strengest i Norden? Norge kan få Nordens strengeste straffeavgift ved brudd på regelverket for offentlige anskaffelser, dersom forslaget til håndhevingsutvalget blir gjeldende rett. Øverste grense skal i så fall være 15 prosent av kontraktverdien. Finlands nye regelverk gjør 10 prosent Side 6
av kontraktverdien som øverste grense, det samme som svenskene ventelig får. Imidlertid setter Sverige et tak på 10 mill. kroner, det samme øvre tak som Danmark har. Danskene har imidlertid ingen prosentangivelse, men nøyer seg med å sette et kronebeløp som tak. Gleder seg over sanksjonsmuligheter Forslaget fra den svenske regjeringen om sanksjonsmidler til bruk mot dem som bryter reglene for offentlige innkjøp, faller i god jord hos Konkurrensverket. Forslaget innebærer bl.a., heter det, at offentlige virksomheter ikke lenger ustraffet kan gjennomføre ulovlige direkteanskaffelser. Med den nye innkjøpsskadeavgiften blir det mulig å bøtelegge dem som ikke følger regelverket. - Det er bra at vi får en slik mulighet, kommenterer generaldirektør Dan Sjöblom i Konkurrensverket. De nye sanksjonsmulighetene skal etter planen tre i kraft 15. juli i år. Private vinner i 99,5 pst. av konkurransene Ifølge data fra Indenrigs- og Sundhedsministeriets kommunale nøkkeltall går 99,5 pst av alle de oppgavene som danske kommuner konkurranseutsetter, til private leverandører. Det viser en analyse fra Dansk Industri, ifølge ukebrevet A4. Dette overrasker ikke Carsten Greve, som er professor i samspillet mellom det private og offentlige på Copenhagen Business School. Han mener at det er to forklaringer på hvorfor kommunene sjelden går inn i konkurransen. For det første koster det tid, energi og krefter at utforme et tilbud, og for det annet beslutter kommunene normalt at andre skal løse oppgavene når de først er kunngjort. Løfter sine nasjonale terskelverdier I forbindelse med revisjonen av sin innkjøpslovgivning går Finland til en fordobling av nivået på sine nasjonale terskelervdier. Det betyr at terskelverdien for varer og tjenester stiger til ca. 237 000 kroner og for helse- og sosialomsorgstjenster til 790 000 kroner. For bygg og anlegg økes ikke terskelverdien så mye, bare fra ca. 800 000 til nær 1,2 millioner kroner. De nye nasjonale terskelverdiene skal etter planen tre i kraft 1. juni i år. Mildere straff i Sverige for grove regelbrudd Det blir billigere å begå grove brudd på reglene for offentlige anskaffelser i Sverige enn i Norge. Etter de nye sanksjonsreglene som er på vei i begge land, blir maksimalstørrelsen på et straffegebyr i Norge 15 prosent av kontraktverdien uten noen øvre beløpsgrense, mens den i Sverige blir på 10 prosent og maksimalt 10 mill. kroner. Med grove brudd menes for eksempel ulovlige direktekjøp og brudd på reglene om å avvente tidsfristene for kontraktinngåelse. I Sverige har regjeringen nå lagt fram sin proposisjon til endringer i sine innkjøpsregler for det offentlige. Det fremgår av den svenske proposisjonen regjeringen denne gangen også sikter seg inn mot å innføre de nye innkjøpsmetodene som fulgte med EUdirektivene far 2004, som bl.a. lå til grunn for den någjeldende norske innkjøpsloven. Det gjelder konkurransepreget dialog, bruk av innkjøpssentraler og e-auksjoner. I tillegg Side 7
skal svenske offentlige innkjøpere nå ta ( bör beakta ) miljø og sosiale hensyn dersom anskaffelsen innbyr til det. Svenskene innfører dessuten en fast nasjonal terskelverdi, som angir øvre grense for når det kan gjennomføres lovlig direktekjøp I beregningen av kontraktens verdi skal inngå alle mulige utbetalinger innenfor kontraktens ramme, så som opsjons- og forlengelsesklausuler selv om disse ikke benyttes. Terskelverdiene skal ut6gjøre 15 prosent av EUs terskelverdier, det vil si ca. 287 000 kroner i de klassiske sektorene og ca. 577 000 kroner i forsyningssektorene). Forenklinger Forenklinger for de mindre leverandørene kommer også i proposisjonen. De skal heretter slippe å måtte innhente opplysninger om de har betalt skatt og arbeidsgiveravgift, ettersom det blir oppdragsgiverens ansvar. Når de gjelder de nye sanksjonene, er det EUs håndhevingsdirektiv som gir føringene akkurat som er har vært for vårt nasjonale håndhevingsutvalg. På ett punkt blir det imidlertid ulik praksis på hver side av Kjølen. Den svenske regjeringen foreslår innført en straffeavgift på mellom 10 000 og 10 mill. kroner som alternativ sanksjon hvis en kontrakt av en eller annen grunn ikke blir erklært ugyldig. Ikke under noen omstendighet, heter det, skal straffen utgjøre mer enn 10 prosent av kontraktverdien. Her hjemme foreslår håndhevingsutvalget at øvre grense settes til 15 prosent, slik den er hos oss i dag. Det svenske straffegebyret skal også gjelde der det foreligger alvorlige brudd på regelverket, som for eksempel ulovlig direkteanskaffelse. Ugyldig kontrakt I den svenske proposisjonen tas det ellers til orde for at en kontrakt kan kjennes ugyldig, alternativt at dens gyldighet forkortes. Det er leverandørene som skal få anledning til det, og ugyldighet kan bl.a. komme av at det har vært en ulovlig direkteanskaffelse eller at det har vært brudd på sperregrensen som gjelder for kontraktinngåelse eventuelt i kombinasjon med andre regelbrudd. En sperregrense på ti til femten dager, avhengig av kommunikasjonsform, fra tildeling til underskrift av kontrakt innføres. Innenfor denne sperregrensen skal det så være mulig å påklage kontrakttildelingen. Når en klage er kommet inn til forvaltningsdomstolene forlenges sperregrensen til klageorganet har avgjort saken. Imidlertid får ikke en oppdragsgiver inngå kontrakt med en gang en slik avgjørelse foreligger, ifølge lovforslaget. Det må gå ytterligere ti dager. Bestemmelsene om sperregrense og ugyldige kontrakter skal i Sverige også gjelde for kontrakter som ligger utenfor området for EUs innkjøpsregler. De nye, svenske reglene skal etter forslaget tre i kraft 15. juli i år. Etterspør nye samarbeidsformer Leverandørene etterspør i stor til nytenkning når det gjelder samarbeidsformer med det offentlige, fremgår det av en fersk rapport fra Dansk Industri, der en lang rekke aktuelle samarbeidsformer presenteres. NHOs danske søsterorganisasjon poengterer at de tradisjonelle, faste rammene og Side 8
manglende metodefrihet også kan hemme nyskapingen. Dette kan bidra til, heter det, å skape et unødig rigid samarbeid fremfor mer effektivitet og større brukertilfredshet. Derfor har mann begynt å se på andre samarbeidsformer innenfor rammen av de klassiske konkurranseformene. I sin rapport peker Dansk Industri på at offentlig-privat samarbeid er en fellesbetegnelse som dekker en rekke forskjellige samarbeidsformer. Fellesnevneren er at private virksomheter på en eller annen måte er trukket inn i forbindelse med løsningen av oppgaver som den offentlige sektoren finansierer. Rent skjønnsmessig anslår organisasjonen at om lag 80 90 prosent av samarbeidsformene følger etter bruk av klassiske anbudsmetoder. I en undersøkelse som Udbudsrådet har gjort, etterspør over halvparten av de private virksomhetene imidlertid bruk av andre metoder når de skal gjøre kontrakter, for eksempel konkurransepreget dialog. Nesten hver tredje private virksomhet i den samme undersøkelsen mener at det offentlige burde benytte seg av andre samarbeidsformer, for eksempel offentlig-private partnerskaper og offentlig-private selskaper. Virksomhetene etterspør i stor stil, skriver Dansk Industri, nytenkning i relasjonene mellom det offentlige og de private leverandørene. Flere samarbeidsformer I rapporten presenterer Dansk Industri flere aktuelle samarbeidsformer i tillegg til bruken av tradisjonelle kontrakter ledsaget av case som eksemplifiserer bruken av disse. Servicepartnerskap er en av formene. Det er en rammeavtale som omfatter drift og vedlikehold med det bl.a. inngår kontinuerlig utveksling av forventninger og forbedringer mellom partene. Formen er dermed mer fleksibel enn den tradisjonelle kontrakten, og den bygger på at partene sammen utvikler felles mål som støttes av økonomiske incitamenter. En åpen kravspesifikasjon fastlegger de overordnede krav til ytelser og resultater. Offentlig-private selskap er et alternativ som kommunen eller regionen kan benytte i stedet for å utføre oppgaven i egen regi. Dette kan, heter det, være et første skritt på markeder som ikke umiddelbart er velfungerende. OPS light OPS light minner om den typen offentlig-privat samarbeid som er velkjent her hjemme, men skiller seg fra sistnevnte ved at kontraktene er kortere og at det offentlige står for så vel eierskap som finansiering. I vanlige OPS-kontrakter er eierskap og finansiering gjerne plassert hos den private part. Begrenset anbudskonkurranse og konkurransepreget dialog er de mest hensiktsmessige anbudsformene for dem som ønsker sine prosjekter i et OPS light, heter det. I tillegg til tradisjonelle OPS-kontrakter finnes også OPI (offentlig-privat innovasjonspartnering). OPI er en ny form, der siktemålet for samarbeidet er å utvikle og nytenke løsninger for offentlige servicetjenester. Private trekkes her ikke inn for å levere et spesielt produkt, men for å delta med sin kompetanse om tekniske løsninger, produktmuligheter, generell nyskapingskunnskap og kjennskap til muligheter for offentlige tjenester. Det kan således ikke stilles opp en funksjonsbeskrivelse ved starten av et slikt samarbeid, ifølge rapporten fra DI. Side 9
Å stille miljøkrav i innkjøp ligg dårlegast til Mellom dei tre prioriterte miljømåla som statlege styresmaktene i Sverige skal rapportere på, ligg bruk av miljøkrav i offentlege innkjøp dårlegast til. Dette går fram av den første årsrapporten frå Naturvårdsverket som gjeld miljøverknaden av nokre tiltak som statlege verksemder har drive med i 2009. Berre 15 prosent av dei som har rapportert, melder at dei stiller miljøkrav i kvart einaste innkjøp. Naturvårdsverket skal framleis satse på å gje styresmaktene støtte og hjelp i arbeidet med å stille miljøkrav. Den svenske regjeringa har vedteke at statlege styresmakter skal innføre miljøleiingssystem. Det har dei gjort fordi dei ønskjer å stimulere miljøarbeidet. Naturvårdsverket skal støtte styresmaktene i dette arbeidet, og dei skal kome med ein årleg rapport om korleis arbeidet går bygd på opplysningar frå styresmaktene. Den første rapporten ligg no føre, og han gjeld 2009. Mellom anna skal styresmaktene følgje opp miljøverknadene innanfor tre område: tenestereiser og annan drivstoffbruk, energibruk og miljøkrav i tilknyting til offentlege innkjøp. Til saman sleppte den svenske staten i 2009 ut 241 000 tonn CO2 frå tenestereiser og annan drivstoffbruk. Maskinar og bilar elles stod for den største delen, om lag 40 prosent, medan flyreiser over 50 mil og bilreiser stod for nærare ein tredel av utsleppet. Den samla statlege energibruken er etter rapportane rekna til 2,83TWh. Seks av ti styresmakter, nyttar heilt eller delvis fornybar energi. Miljøkrav ikkje tydeleg nok Når det gjeld miljøkrav, har 15 prosent stilt slike krav ved kvar gong dei kjøper, medan 19 prosent ikkje har nytta miljøkrav ein einaste gong i 2009, går det fram av rapporten frå Naturvårdsverket. Innkjøp er det av dei tre områda styresmaktene skal rapportere på, som færrast har meldt noko på, Mange av styresmaktene seier at omgrepet miljøkrav ikkje er tydeleg nok. Etter rapportane følgjer nærare 70 prosent av styresmaktene opp kravet om å stelle miljøkrav, medan om lag kvar femte ikkje rapporterer om at dei nyttar slike krav. For resten har det ikkje vore eigna med miljøkrav førre året. Dei siste har gjerne nytta avrop frå statlege rammeavtaler eller direktekjøp, og desse kjøpa skal ikkje reknast med i rapporteringa. Miljøkjøp for 32 mrd. Verdien av statlege kjøp der miljøkrav var med, låg på mellom 26 000 og 14 milliardar kroner, Til saman var verdien 32,3 milliardar kroner, heiter det. Naturvårdsverket skriver at det er oppsiktvekkjande få som har rapportert kva dei har fått til innanfor miljøvenlege innkjøp. Dei saknar døme eller definisjonar på kva miljøkrav eigentleg er for noko. Naturvårdsverket har laga ei rettleiing med ulike, konkrete tips om korleis styresmaktene kan følgje opp. Men, strekar verket under, er det slik at mange styresmakter framleis treng støtte i dette arbeidet. Naturvårdsverket skal såleis i tida framover utvikle støtte og hjelp til dei statlege styresmaktene på dette området. Side 10