Mobilitet 2011 Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter Utviklingsdirektør 1 Tore Kåss, Ruter AS
2 Nytt, felles, forenklet prisog sonesystem og (nesten) full e-billettering i Oslo og Akershus 1.10.2011 en viktig milepæl i utviklingen av kollektivtrafikken
Kollektivtrafikken i Oslo og Akershus vokser sterkt Oslo (208 mill i 2010) 145 140 135 130 125 120 115 110 105 100 Indeksutvikling Oslo. År 2000=100 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 Akershus og grensekryssende Indeksutvikling Akershus. År 2000=100 (63 mill i 2010) 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 201106 Befolkning Biltrafikk Passasjerer kollektivtransport Vognkm 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 201106 Befolkning Biltrafikk Passasjerer kollektivtransport Vognkm Biltrafikken i Oslo er på 2004-nivå Europas sterkest voksende storbyområde. Oslo + 2,2 % 1. halvår 2011
Andel (%) av motorisert trafikk Kollektivtrafikken i Oslo og Akershus tar markedsandeler 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 45 41 42 36 37 31 29 27 24 25 17 18 14 14 15 2006 2007 2008 2009 2010 Ruter Oslo Akershus Ruter samlet 271 mill reiser i 2010. 55 % av norsk kollektivtrafikk + 5,5 % i 2010 + 8 % 2011.6 Årsaker: Frekvensøkning Nytt materiell (metro) Sanntidsinformasjon Kald årsslutt Tilbudsjusteringer som flytter innsats til bedre markedsgrunnlag Fortsatte virkninger av prisendringer i bomringen og på månedsbillett i Oslo
En (minst 170 år) lang historie.. Svært mange, i utgangspunktet stort sett private selskaper, drev forretning i konkurranse. Politiske mål medførte etter hvert tilskudd, mål om høyere kollektivandeler og ønsker om kunderettet samordning 5
Ruter i hovedstadsområdet 1,2 mill innbyggere (22 % av Norges 5 mill) Oslo kommune Akershus fylkeskommune OSL 22 + 1 kommuner Ruter er siden 1.1.2008 hovedstadsregionens kollektivtrafikkselskap, og de to fylkenes kompetanseorgan for kollektivtrafikk. Ruter planlegger, samordner, kjøper og markedsfører kollektivtrafikktjenester i Oslo og Akershus.
Forventning om forenkling Kollektivtransportorganisasjon i Oslo og Akershus 2011 Akershus fylkeskommune Akershus k-term FKF Oslo bussterminal AS Verkstedenheten Sentraladministrasjonen 80 % 20 % Vaterland bussterminal AS 40 % Konsentra AS AS Oslo Sporveier Stor-Oslo Lokaltr AS Ruter As 47 % 71 % 67 % 60 % Trafikanten AS Oslo og Akershus Trafikkservice AS Interoperabilitetstjenester AS Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Oslo T-banedrift AS Oslotrikken AS Unibuss AS Bussanlegg AS Andre operatører Oslo kommune Kollektivtransportproduksjon AS Infrastrukturenheten Infrapartner Sporveis- Annonsene AS Sporveisbilletter AS Byrådsavdeling for finans og næring Oslo vognselskap AS Behov for forenkling på flere områder. Krav om forenkling - og dermed felles prissystem - en av de største forventningene til av etableringen av Ruter for felles løsning av oppgavene til tidligere Sporveien og SL. Ved siden av Oslo og Akershus direkte konsekvenser i Østfold og Buskerud, og indirekte for all togtrafikk i det sentrale Østlandet, og for så vidt for kommersiell fjernbusstrafikk. 10
Milliarder av kombinasjonsmuligheter. Terskelen for å trenge inn i pristilbudet (og rutetilbudet) måtte senkes. (74 sider) 9
Litt av et utvalg..
Litt av et utvalg.. 3.4.8 Normalt kan man ikke skjøte et periodekort med et annet periodekort, bare med enkeltbillett eller kuponger. Men i Røyken og Hurum kan man skjøte Ruters Ungdomskort med Buskerud fylkes ungdomskort. (Det kan man også på lokaltog mellom Asker og Drammen.) I dette området er det bare NSB og Ruter som følger sonesystemet, mens Nettbuss Drammenslinjer følger Buskeruds takstsystem. Enkeltbillett fra Nettbuss gir overgang hos Ruter, og sonefradraget regnes fra stoppestedet hvor overgangen skjer. Kupongkort gir ikke overgang til Nettbuss. 4
Mange alternativer. Ekstremforenklingen er enhetstakst. A1 Ringer A2 Tett, forstad, spredt A3 Stor bysone Gir ekstra stort prissprang over ytre grense. 11 A4 Tre soner A5 Enhetstakst A6 Kommunetakst
Ny pris- og sonestruktur en etterlengtet forenkling Ny, forenklet pris- og sonestruktur (fra 77 til 8 soner) 1.10.2011. Takstsprang over Akershus ytre grense har vært en utfordring for NSB, Flytoget og departementene. Harmonisering av prisnivå i Oslo og Akershus finansieres ved en kombinasjon av tilskudd fra Akershus og prisjusteringer. Prisreduksjon < 40 % Prisøkning < 20 % Samlet MNOK 140.
Ny pris- og sonestruktur en etterlengtet forenkling Ny, forenklet pris- og sonestruktur (fra 88 til 8 soner) 1.10.2011. Takstsprang over Akershus ytre grense har vært en utfordring for NSB, Flytoget og departementene. Harmonisering av prisnivå i Oslo og Akershus finansieres ved en kombinasjon av tilskudd fra Akershus og prisjusteringer. Prisreduksjon < 40 % Prisøkning < 20 % Samlet MNOK 140.
Konsekvenser utenfor Oslo og Akershus NSB er forpliktet til å bruke Ruters priser og billetter i Oslo og Akershus. Ruter betaler evt. differanse ift NSBs generelle priser. Denne differansen øker. Lavere priser på lange reiser i ytre deler av regionen slår relativt lite ut for Ruter (få reiser), men kan ha større virkning for NSB. Samtaler og felles analyse med NSB. Kontakter med Østfold og Buskerud. Møter med Samferdselsdepartementet. 23
15
Kan kundene skjøte to månedsbilletter? Ikke så lett å være systemkryssende kunde 17
Må forenklingen ta de små skrittene? Kundenes ønsker og behov? På tvers av ansvarsområder, driftsarter, fylker og nasjoner? 60 % Ta et nasjonalt grep, som trinn 2 i avregnings- samordningen (KIOS)? 35 % 5 %
Fortsatt ikke enkelt å være kunde? Mange muligheter for å kjøpe togbillett, hver med sitt kundegrensesnitt. Og bruk riktig automat til rett tog! Billettautomater en del av felles infrastruktur?
Aftenposten, Foto: Per Annar Holm
Ruter vil modernisere salgskanalene Alt utstyr online Selvbetjente systemer Nasjonal standard for mobil billettløsning Neste trinn: Ruter ønsker ikke å være i kortbransjen. Felles løsninger eid og drevet av aktører med betalingsformidling som kjernevirksomhet
Og det er mer. Én felles reisegaranti. Felles dato for pris- og ruteendringer. Felles trafikantinformasjon med felles språk. Flere alternative reisemuligheter, omdirigering av ressurser og bedre informasjon ved driftsforstyrrelser.
Informasjon som bidrar til tilgjengelighet for alle Tilgjengelighet krever synlighet, fattbarhet, relevant og korrekt informasjon og universell utforming. Selskapsprofilering gjennom informasjonsspråket øker ikke tilgjengeligheten.
Stolen with pride
Er tanken om felles piktogrammer revolusjonær? Jernbaneverket og Ruter er som ledd i utviklingen av TID blitt enige om et felles syn på hvordan et tog og en trikk ser ut! 25
Ruter anbefaler vurdering av justert ansvarsdeling Bedre ressursutnyttelse og bedre markeds- og kundeorientering ved slik ansvarsdeling: Statlig infrastruktur, inkl lokale baner? Lokal drift, inkl. lokaltog?