I høringen hadde det vært fint å få kommentert følgende påstander spesielt:

Høringsmal Ny rammeplan for kulturskolen, del 1 Fra: Åfjord Kommune Dato: 28/5 2014 I høringen hadde det vært fint å få kommentert følgende påstander spesielt: 1. Innføring av de tre programmene er det viktige grepet for å bedre kvaliteten på kulturskoletilbudet lokalt Vi mener den skisserte tredelingen av tilbudet kan være en av flere faktorer for å sikre et bedret kulturskoletilbud lokalt, men at det ikke er tilstrekkelig i seg selv. For å en generell heving av kvaliteten på undervisningen mener vi at det er like viktig å sørge for etter og videreutdanning av lærerkreftene, og at dette ansvaret ikke kun plasseres lokalt, men også følges opp av statlige ordninger og retningslinjer. Kompetansehevingen må da både rette seg mot pedagogisk kompetanse og da kanskje spesielt søke å utvikle høyskolebaserte tilbud som tar inn over seg det unike i det å undervise i kunst og kultur, samt søke å øke kulturskolepersonalets kompetanse på refleksjon og vurdering av eget fag. I tillegg mener vi at et fokus på prosjektarbeid og workshops burde vektlegges i forbindelse med målet om økt kvalitet. Dette fordi man i kulturskoler i distriktene gjennom prosjekter og workshops kan sørge for å få høyt kvalifiserte fagpersoner/kunstnere til å jobbe i distriktene i perioder, kompetanse som vi mener ellers ville forblitt utilgjengelig for den lokal kulturskole. Prosjekt/Workshopmodellen er slik vi ser det også spesielt egnet innen nyskapende arbeid som denne rammeplanen også setter fokus på. 2. Innføringen av de tre programmene lar seg løse innenfor eksisterende økonomiske ressurser Slik vi ser det vil en fullstendig innføring av de tre programmene IKKE la seg gjennomføre innenfor eksisterende økonomiske rammer. Dette fordi grunnprogrammet slik det presenteres gir Alle rett til å delta så lenge de vil. Det vil iallfall i vår skole potensielt kunne føre til behov før økte lærerressurser all den tid vi ikke har mulighet til å regulere inntak. 1

I tillegg vil det å skulle gi et tilbud fra 0 år påføre oss som kulturskole større arbeidsmengde all den tid vi i dag tilbyr elever plass fra og med 1. Skoleår. Omlegging til større grad av gruppeundervisning vil medføre et åpenbart behov for pedagogisk kompetanseheving i personalet. Kvalifisert fordypningstilbud som skal kunne ta hånd om elever helt opp til opptak på høyere utdanning vil åpenbart gjøre det samme. Da både med tanke på pedagogikk og kunstfaglig dyktighet. I forbindelse med dette ønsker vi igjen å påpeke at denne ønskede kompetanse og kvalitetshevingen henger sammen, og at den utdanningen som vil kreves for å oppnå dette ikke bare plasseres som et lokalt ansvar, men også må komme som en følge av statlige/sentrale ordninger og planer. Et kvalifisert fordypningstilbud mener vi også ikke kan la seg gjennomføre innenfor eksisterende rammer. På Fosen har vi over noen år hatt et felles regionalt tilbud talent lab som fordypningstilbud. Det har vært finansiert av statlige midler, når de nå faller bort må tilbudet legges ned. Det viser i klartekst at et slikt tilbud ikke kan realiseres innenfor dagens økonomiske rammer. Rammeplan for kulturskolen Mangfold og fordypning Forord: Vi merker oss klargjøringen av at Kulturskolen skal være et skoleslag. Vi ser også mange positive følger av dette, med tanke på etter og videreutdanning, vurderingskompetanse osv. Men vi velger likevel å påpeke at Kulturskolen også bør vurderes som en kulturell kraft i seg selv, og at en innretting mot å bli som grunnskolen kanskje ikke er saliggjørende i alle henseende. Vi spør oss om ikke et større fokus på å dyrke kulturskolens egenart, som noe eget som tilbyr noe annet eller mer enn skolens mandat tar sikte på å dekke, kunne være en fruktbar anskuelsesmåte også. Rammeplanen inneholder mye bra som kan være med å tydeliggjøre Kulturskolens mandat og metode både for de som jobber i kulturskolen, for eierne og for elever og foresatte. Fokus på at skolen skal være en lærende organisasjon og økt hjem skole samarbeid er spesielt velkomment. Men vi spør oss om organisering og forankring som tar sikte på å knytte oss så tett opp til grunnskolens modell og eierskap kanskje kan føre til at Kulturskolen vil kunne bli litt 2

usynlig og liten når man vil si skole som ett fellesbegrep som innebefatter to så vidt forskjellige størrelser. Vi synes at Kulturbegrepet fremstår som for uklart i rammeplanen. Hva slags kulturbegrep snakker vi om? Ytringskulturbegrepet som brukes blir stående litt uforklart slik vi ser det. Vi mener kanskje man bør definere Kultur som den skal forståes for Kulturskolen. Skal det være alt som jo kultur kan være, eller skal det si noe om at det handler om estetiske uttrykk og opplevelser? Kapittel 1: Kulturskolens formål: Vi stiller oss bak Kulturskolens formål. Vi mener likevel at en formålsparagraf kanskje i større grad bør gi øyeblikkelig gjenklang hos både, lærer, elever og foresatte når de skal lese den. Vi synes første periode i punkt 1.2 fremstår som en litt svimlende inngang. Vi forslår at man omstrukturer hele punktet slik at det begynner med opplæringen vi skal stå for, og at man deretter som en effekt at dette nevner dannelses og identitetsperspektivet. Punkt 1.2 gjentas slik vi ser det på en måte også i punkt 1.4 om Kulturskolens plass i den kulturelle grunnmuren, men der fremstår den mer oversiktlig og klartalt for oss. At Kulturskolen omtales som den sentrale grunnutdanningen i et løp mot høyere kunstfaglig utdannelse er jo både en kjensgjerning og en stor utfordring som er viktig med tanke på den tredelte undervisningsmodellen og rammevilkårene for denne. Kulturskolens mål: Punkt 1.3. Her mener vi at kulepunkt 2 ikke sier noe annet eller mer enn punkt en, og et av dem strykes. Kanskje burde det tilføres et punkt som sier noe om at Kulturskolen skal dyktiggjøre elever til deltakelse i lokalt kulturliv? Kulturskolens plass i den lokale grunnmuren: Vi opplever hele punktet presentert på en litt forvirrende måte. Vi antar at tanken er å kort presentere de andre elementene i grunnmuren for så å ta for seg Kulturskolens plass spesielt. For å oppnå dette mener vi at presentasjonen av skolens, DKS og det lokale kulturlivets roller tones ned. Dette ved å kutte ut sitater og kulepunkter, og ved at det presenteres i en mer kortfattet, samlet og beskrivende form. Så at man kanskje bruker enda litt mer plass på Kulturskolens rolle, og dennes kopling til de andre aktørene. 3

I beskrivelsen at kulturskolens plass liker vi godt at den skapende siden sidestilles med den utøvende siden i periode en. Vi er imidlertid ikke helt fornøyd med formuleringen av at vår undervisning skal være noe utover det grunnopplæringen kan tilby. Betyr det at vi skal ta over der skolen slutter? At vi skal være noe mer eller noe annet? Vi håper det betyr at vi skal være noe annet og mer, at vi tilbyr noe som har en egenart og egenverdi, som står godt som et eget tilbud, og ikke skal organiseres som noe som skal supplere skolens pålagte oppdrag. I siste del av avsnittet mener vi det defineres for eksplisitt hvem og hvordan vi skal samarbeide. Vi kunne sett for hos at man heller snakket om kulturskolen som et bidrag til folkehelse, til lokalt entreprenørskap og steders generelle livskraft og sosiale kvalitet. Siste del av avsnittet som nevner disse tingene kan da strykes eller flyttes opp. Annet: Punkt 1.5: Kulturskolens Fag: Menes med dette hva Kulturskolerådet ser for seg skal være Kulturskolenes satsningsområder, eller er det kun en oppramsing av en kjennsgjerning, slik det er i dag? Vi finner det uansett for lite offensivt og fremtidsrettet at film/animasjon/nye digitale medier ikke nevnes med et ord i denne sammenheng. Film er kommet for å bli. Og vi mener Kulturskolen bør se det som en viktig oppgave å gi unge et tilbud innen disse kunstuttrykkene også. Vi mener kanskje det faktisk bør nevnes spesielt? Vi trenger noe å strekke oss mot. Utvide horisonten. Kulturskolen er etter vårt syn fortsatt for mye en musikkskole. Det skinner gjennom på alle felt i språket vi bruker, metoder Punkt 1.6: Kulturskolens organisering av opplæringen Vi ber om at man legger hodene i bløt og vurderer begrepene grunn, kjerne og fordypningsprogram en gang til. Særlig Grunn og Kjerne begrepene kan virke forvirrende og virke lite selvforklarende for kunder som vil orientere seg i tilbudene. Vi har ikke noe bedre ord å komme med selv på stående fot dessverre. Grunnprogrammet slik det beskrives i teksten og slik det fremstår i plansjen er ikke helt det samme slik vi ser det. I teksten beskrives etter vår mening, grunnprogrammet som noe man skal innom på veien til kjerneprogrammet. Mens det på plansjen står mer som et varig tilbud i seg selv. Som nevnt i kommentarene om 3delingen tidligere i denne uttalelsen håper vi det skal være et tilbud man kan forbli i, ikke noe man benytter for å finne ut hvor man skal etterpå. I teksten om fordypningsprogrammet finner vi begrepet ekstraordinær fordypning unødvendig. Perioden kan med fordel skrives om. Vi mener også at det i fordypningsprogrammet også kanskje kan beskrives og dermed åpnes opp for, større fleksibilitet, som workshops, helgekurs osv. Det er kanskje litt på siden men for vår Kulturskole er talentprogrammet som beskrives (unge musikere) ikke den typen fordypningstilbud vi trenger. Våre mest motiverte og talentfulle elever trenger en fordypning som dyktiggjør dem til å kunne strekke seg mot 4

unge musikere og til å kunne søke musikklinjer på videregående skoler. I teksten sies det at alle som er dyktige og motiverte nok skal ha rett til fordypningstilbud. Det er umulig for oss med dagens økonomiske rammer. 1.7: Kulturskolens undervisningsprogram Vi mener det under kjernetilbud bør stå at et mål er at man skal kunne delta i lokalt kulturliv. Å skulle åpne for elever fra 0 år vil kreve økte rammer og kompetanseheving blant personalet. Åpen tilgang for alle som vil delta i grunnprogrammet vil kreve økte ressurser, og det vil også kunne legge press på størrelsen på fasiliteter og utstyret som skal brukes i undervisningen. Men vi liker tanken på et slags drop in Kulturverksted. Om aldersspenn. Det skal kanskje ikke være noe primært mål for Kulturskolen, men vi lanserer tanken om en kulturskole for livet. Voksne. Pensjonister. Livslang læring. Fordypningsprogrammets organisering. Vi mener workshops, mestermøter og prosjekter kan være en organiseringsmetode i tillegg til de som er nevnt. Det vil kunne gi oss i distriktet tilgang på høyere kompetanse enn vi ellers ofte vil kunne få tak i. Kapittel 2: Kommunens ansvar som skoleeier: 2.1.1: I avsnitt 2 står skoleeier som eneansvarlig for kompetansen i kulturskolen. Vi savner en ansvarliggjøring av staten og sentrale myndigheter i forhold til dette. Da med tanke på føringer, midler, og opprettelse av og tilgang til etter og videreutdanning for personale i kulturskolen. Vi er uenige i at Kulturskolen skal inn under Fylkesmannens tilsyn da vi ikke er overbevist om at økt måleregime vil føre til økt kvalitet. Vi bør heller øke bevisstheten om formålet og bruke det aktivt som ledelsesverktøy og som styrende for den enkelte i den daglige undervisningen. Det fylkesmannen kan måle og kontrollere vil jo heller ikke nødvendigvis si noe om kulturskolen fyller sitt formål. Rammeplan og lokale læreplaner: 2.1.3: Vi mener det som skisseres her er veldig bra, men mener at det i bunn av dette bør ligge en generell arbeidstidsavtale. 2.1.4: Vi synes Kulturskolen fremstår som for mye av en organisasjon som instrumentelt skal utfylle grunnskolens målsetninger. Vi savner at Kulturskolen fremstår som et tilbud med verdi i seg selv, og som kan definere sine mål litt friere i forhold til grunnskolen sine. Vi stiller spørsmålstegn ved bruken av sitatene fra kunnskapsløftet. De to siste virker ikke spesielt presise. Trengs de? 5

Vi applauderer avsnittet om samarbeid med hjemmet. 2.1.5 Kompetansekrav Vi mener kulturskolen trenger en satsing på pedagogisk kompetanse. Men hverdagen for mange kulturskoler, i distriktet særlig, er at personale med formell utdanning som settes som krav, ikke er tilgjengelige. Dessuten mener vi, som det nevnes annet sted i rammeplanen, at lærerens effekt som forbilde og inspirator ikke nødvendigvis henger sammen med studiepoeng. Vi mener det fokuseres for mye på formalkompetanse, og at realkompetanse og lærerens profesjonelle utøvelse av eget fag bør tillegges like stor vekt. Dette mener vi rammeplanen kan ta opp i seg ved å stryke ordet unntaksvis og sette de tre krav likestilt som kulepunkt. 2.2.1 Kulturskolens verdigrunnlag: Vi finner avsnitt 3 om ytringskultur uklart formulert. Vi savner i det hele en klarere definisjon av hvilket kulturbegrep kulturskolen skal befatte seg med. Hvor utvidet? Skal det handle om kultur som estetiske praksiser og produkter eller skal det være kultur som i sport osv. Og her er det vi kan velge å komme med vår egen formulering av hva som skal styre oss. Selvsagt kan ikke våre verdier gå på tvers av samfunnets og statens, men vi kan formulere det på vår måte. 2 avsnitt side 14 der det snakkes om ytringskultur igjen. Den sier vel nesten det samme som de avsnittet vi omtaler over. Kanskje de kan omformuleres og gjøres til ett. De begrepene som nevnes i slutten av avsnittet melankoli osv.. virker litt tilfeldig valgt og litt emosjonelt tunge. Siste avsnitt i dette punktet mener vi kanskje ikke har noe i beskrivelsen av verdigrunnlaget å gjøre. Det beskriver vel heller noe praktisk og faglig. Vi mener det som nevnes her omtaler det vi savner i redegjørelsen av fagtilbudet - jamfør vårt ønske om å ta inn film og nye medier som et vanlig fag i kulturskolen. 2.2.2 Kunnskap og læring Siste del av avsnitt 2. Motivasjon.. Vi mener dette er en litt skildrende formulering som kanskje med fordel kan strykes? 2.2.3 Vurdering for læring Vi er positive til mye av det som omtales. 2.2.5 Vi mener dette punktet fremstår som veldig bra. Sett i sammenheng med punktet over tror vi at økt fokus på og kompetanse innen refleksjon over eget fag og metode vil kunne øke kvaliteten på kulturskolen. Vi bør i større grad bli en lærende organisasjon, som høster egne erfaringer og lærer av de. Som lærende organisasjoner med de særtrekk som Kulturskolene har kan vi kanskje høste erfaringer og utvikle metoder som ikke ville sett dagens lys om vi legger oss for nært opp mot grunnskolens pedagogikk. Vi henviser til NTNU og deres arbeid med å avdekke om det kan snakkes om kunstpedagogikk som en spesiell form for pedagogikk. 6

Dette punktets innhold tar også hensyn til kulturskolelæreren som kunstner og inspirator på en måte som vi mener beskriver kulturskolens virksomhet godt. Det hele fremstår dermed for oss som litt motsatsen til det sterke fokus på formalkompetanse vi finner i punkt 2.1.5. Annet: 7