METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1 Metodisk veiledning Grammatikkens plass i norskopplæringen
2 Innhold Grammatikkens plass i norskopplæringen 3 Hva sier læreplanen om grammatikk? 3 Hvorfor og hvordan arbeide med grammatikk? 5 Ulike forutsetninger ulikt fokus på grammatikk 5 Hvilke språklige mønstre skal mestres på ulike nivåer? 6 Mestring av språklige mønstre 6 Språket i bruk 7 Mestring av språklige mønstre 9 Språket i bruk 10 Oppsummering 10 Referanser 10 ISBN 978-82-7724-181-4 Vox, 2013
3 Grammatikkens plass i norskopplæringen Else Ryen, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo Hva sier læreplanen om grammatikk? Dagens læreplaner, enten det er i skole eller i voksenopplæring, inneholder ikke retningslinjer for valg av pensum eller forslag til arbeidsmåter. Styrende for oppbyggingen av læreplanene er angivelse av kompetansemål, det vil si mål for hva elever i skolen eller voksne deltakere på kurs i samfunnskunnskap og norsk skal være i stand til å gjøre etter endt opplæring. I læreplanen i norsk er det derfor også relativt lite eksplisitt omtale av grammatikk, og det er ingen føringer for hvordan en skal jobbe med grammatiske temaer. Når vi skal ta for oss temaet grammatikk, er det derfor like nærliggende å ha fokus på opplæringen som på læreplanen. Implisitte mål om kjennskap til språklige mønstre i læreplanen Mange av kompetansemålene i læreplanen kan ikke nås uten at deltakerne har kjennskap til språklige mønstre i norsk, det vil si til grammatikk. Noen få eksempler kan illustrere dette. Etter nivå A1 skal deltakerne blant annet kunne forstå spørsmål, de skal kunne stille og svare på enkle spørsmål, og de skal kunne gi uttrykk for hva de liker og ikke liker. Etter nivå A2 skal de kunne bruke en rekke uttrykk og enkeltstående setninger for å beskrive familie, bosted og boforhold, de skal kunne forstå enkle instrukser og veiledninger, og de skal kunne skrive beskjeder og meldinger. Etter nivå B1 stilles det større krav til mestring av også mer kompliserte strukturer. Her er det blant annet mål om at deltakerne skal kunne begrunne og forklare meninger, handlinger og planer, og de skal kunne skrive sammenhengende tekster om ulike emner. Dette krever at deltakeren har gode nok språklige ressurser til å bygge opp en tekst med god informasjonsstruktur. Det eneste stedet i læreplanen der grammatikk omtales eksplisitt, er med noen få setninger under overskriften «Kjennetegn ved språket i bruk». I tillegg til et punkt om grammatikk finnes det også et punkt om språklig bredde som blant annet inneholder noen beskrivelser av språklige mønstre som innlæreren forventes å ha kontroll over. Dette kommer vi tilbake til i siste del av denne artikkelen der vi skal se nærmere på noen av de grammatiske strukturene deltakerne forventes å mestre på de ulike nivåene. Men først litt om språklige mønstre, om hvorfor en skal arbeide med grammatikkemner, og hvordan en kan gjøre det. Språklige mønstre Språk består av ulike mønstre, fra kombinasjoner av lyder og tegn til ord og til større strukturelle helheter. I en grammatisk beskrivelse presenteres mønstre for hvordan ordene er inndelt i ordklasser, og hvordan ord bøyes. Grammatikk omhandler også hvordan ord kombineres til setninger og også til mindre helheter, slik som for eksempel en frase som består av artikkel, adjektiv og substantiv. Grammatikk kan også gi beskrivelser av ulike funksjoner som for eksempel hvordan vi uttrykker spørsmål og svar, nektelse, tidsforhold og eieforhold. Et funksjonelt perspektiv er nyttig for innlærere av norsk siden slike forhold kan uttrykkes svært forskjellig i ulike språk.
4 Figuren nedenfor illustrerer hva grammatikk omfatter, og indikerer at en i arbeid med språkets mønstre må rette oppmerksomhet mot alle disse sidene ved grammatikken. Gramatikk ORDKLASSER Bøying Bruk av ulike kategorier Setninger Setningsledd Informasjonsstruktur Funksjoner Ordet «grammatikk» gir gjerne assosiasjoner til formkrav, at språkbruken skal være korrekt. Men det dreier seg om mer enn det. Grammatiske kategorier er betydningsbærende, f.eks. uttrykker -ene i husene og gatene flertall og bestemthet, -et i kastet og -te i kjøpte gir informasjon om at handlingen er fortidig. Funksjonsord som preposisjoner uttrykker et forhold mellom ordet eller frasen de står foran, og andre deler av setningen, som for eksempel stedsforhold boka ligger i hylla, de dro til byen. Med konjunksjoner gir vi uttrykk for at det er en forbindelse mellom to ord eller to setninger, samfunnsfag og norsk, Mari vil ha kaffe, men Kim foretrekker te. Setningsstruktur med verbal foran subjektet som i Kommer de? uttrykker spørsmål, i motsetning til om vi bruker strukturen De kommer, som forteller om handlingen. Det er slike språklige mønstre deltakerne på norskkurs må bli fortrolige med. Med kjennskap til grammatikken, til språkets mønstre, er det mulig å kjenne igjen, forstå og bruke ulike ordklasser, ulike setningsmønstre og ulike språkfunksjoner, og dermed blir vi også i stand til å nå kommunikative mål, både muntlig og skriftlig. Dette innebærer at et visst formfokus bør være sentralt også i en kommunikativt basert undervisning. Tilegnelse av fraser og enkle grammatiske strukturer I en begynnerfase vil mange setninger læres inn som helfraser, dvs. at en lærer noen faste uttrykk, og en lærer også når de kan brukes. Det gjelder for eksempel høflighetsuttrykk: Hvordan har du det? / Hvordan går det? Takk, bare bra. Takk for sist. Det kan også gjelde mønsteret i enkle fortellende setninger, som for eksempel Jeg kommer fra, Jeg er gammel, Jeg bor i, Vi kom til Norge i / for år siden. Personlige pronomen tas tidlig i bruk, og også enkel bruk av possessiver, spesielt i 1. og 2. person opptrer tidlig: faren min, datteren min, broren din, barna våre. Også dette skjer ofte før forståelse av samsvarsbøyning og bøyningsmønstre er på plass. Vanligvis vil de enkle faste mønstrene for bøyning, slik som gutt gutter, jente jenter, komme før en arbeider med unntakene, men noen ganger, slik som ved navn på familiemedlemmer må innlærere tidlig ta i bruk uregelrette mønstre, som i bror brødre, søster søstre, datter døtre. Det er mulig å tilegne seg ord både i entall og i flertall uten at en har spesifikke kunnskaper om flertallsformen som en grammatisk bøyningskategori. Mønstre og ord læres ved at språk høres og leses og gjentas av innlæreren, men det er hensiktsmessig også å gi enkle oversikter over bøyningsparadigmer og å bruke grammatiske merkelapper som for eksempel bestemt form og flertall.
5 Hvorfor og hvordan arbeide med grammatikk? Kunnskaper i grammatikk er ikke noe mål i seg selv, men å tilegne seg viktige grammatiske termer og en grammatisk forståelse er nyttig for språkopplæringen. Undervisningen kan effektiviseres hvis innlærere har en viss metaspråklig bevissthet. Grammatikken er også et hjelpemiddel til å se likheter og forskjeller mellom morsmålet og det språket en holder på å tilegne seg. I arbeid med grammatikk er det viktig at det fokuseres på hvordan vi bruker ulike grammatiske mønstre. Fokusering på grammatisk form bør derfor knyttes direkte til arbeid med muntlige og skriftlige tekster og underordnes innholdet. Når samtaler, tekster og oppgaver er varierte, blir ulike deler av språket aktivert fordi ulike teksttyper stiller ulike språkkrav. For eksempel dominerer presens i beskrivelser av gjenstander, personer og i bruksanvisninger, presens og futurum brukes i planer og ønsker for framtida, mens fortidsformer er mest vanlig men ikke obligatorisk i fortellinger. Gjennom dialoger aktiveres blant annet spørreord og svarord og strukturer i spørsmål og svar. Språket i bruk er så sammensatt at mange språklige kategorier må forstås og også brukes av innlærere før det kan fokuseres på dem som grammatiske kategorier. Språk kan tilegnes gjennom språklig innputt og ved at innlærere får mulighet til egenproduksjon på et tilpasset nivå. Selv relativt enkle samtaler og tekster vil inneholde ulike ord, ordklasser og bøyningsformer og ulike setningstyper, for eksempel spørsmål og fortellende setninger og underordning i at-setninger og som-setninger. Også årsakssetninger vil naturlig finnes i tekster på et tidlig stadium. Ulike forutsetninger ulikt fokus på grammatikk De som skal ha opplæring etter læreplan i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere, har ulik bakgrunn og ulike forutsetninger for å delta i opplæringen. Norskplanen er derfor delt i tre spor der innholdet er det samme i hvert av sporene, men der tempoet og progresjonen i opplæringen vil være ulik. Deltakere på spor 2 forutsettes å ha en del skolegang, og på spor 3 har deltakerne ofte god allmennutdanning. Disse deltakerne vil derfor ha andre forutsetninger for å arbeide med språkets mønstre og grammatiske begreper enn deltakere på spor 1 som har liten skolegang. Deltakere på spor 3 vil ofte ha en større språklig bevissthet, og det er stor mulighet for at de har en viss kjennskap til grammatisk terminologi gjennom kompetanse i skolelært fremmedspråk. Også på nivå 2 vil det kunne være mange deltakere som har kompetanse i et fremmedspråk og dermed kan ha utviklet en språklig bevissthet som kan være nyttig i norskopplæringen. Men også for deltakere på spor 1 vil det være hensiktsmessig i noen grad å bruke grammatisk terminologi. Det gjør det enklere å snakke om det norske språket og hvordan deltakerne bruker språket dersom en alt tidlig i opplæringen innfører grammatiske termer som pronomen, substantiv, verb, adjektiv, fortellende setning, spørrende setning. I arbeidet på alle nivåer er det naturlig å fokusere på de språklige mønstrene. For eksempel vil innlærere alt i begynnerfasen bli spurt om hva de heter, alder, bosted og interesser. Da vil oppmerksomheten kunne rettes mot hvordan spørsmål og svar formuleres. Når innlæreren senere vil ha behov for å begrunne et synspunkt, kan det være ulike uttrykk for årsak som står i fokus. Det kan være nyttig å øve på ulike strukturer, men isolert øving av bøyningsparadigmer er lite hensiktsmessig. De grammatiske trekkene som er i fokus, bør være knyttet til språket i bruk, både til muntlige og skriftlige tekster som innlærerne arbeider med, og til det språket de selv produserer. Det virker gjerne motiverende om arbeid med et grammatisk trekk knyttes til innlæreres egne tekster. Innlærere som begynner å få et visst grep om språket, kan da få tilbakemelding på hva de får til, samtidig som det er det korrekte mønsteret som får oppmerksomhet, og ikke den
6 feilaktige uttrykksmåten. Det lille eksemplet nedenfor, som er representativt for en større tekst, viser at innlæreren verken har substantivformer, presens eller setningsstruktur på plass. Når det gjelder presens, viser eksemplet en variasjon i former som er karakteristisk for hele teksten. Noen ganger har verbet endelse, andre ganger står det uten. I slike tilfeller kan innlærerens eget språk gi grunnlag for å snakke om og øve på riktig bruk av den aktuelle strukturen. «vi gå inn klasse ette på lære gå inn, jeg ser på bord mange bok, penn osv.» Hvilke språklige mønstre skal mestres på ulike nivåer? For å få et innblikk i hvilke språkmønstre innlæreren forutsettes å mestre etter et avsluttet nivå og dermed hva en må jobbe med i opplæringen skal vi se på hva læreplanen sier om grammatikk. Dessuten skal vi trekke inn nivåbeskrivelser fra vurderingsskjemaet for skriftlig produksjon for Norskprøve 2 og 3 utviklet ved Norsk språktest (Folkeuniversitetet / Universitetet i Bergen) 1. Hvert av nivåene A2 og B1 presenteres for seg, og relevante sitater er satt i rammer. For hvert nivå er det også et avsnitt om språket i bruk, med eksempler fra kandidatbesvarelser hentet fra Norsk språktests Eksempelprøver som viser bruk av noen språktrekk som må anses som sentrale for det nivået kandidaten er på. I tillegg kommer det implisitt til uttrykk gjennom ulike kompetansemål i planen at innlæreren må mestre også andre grammatiske trekk enn de som er omtalt i det materialet som er nevnt ovenfor. Dette skal vi se noen eksempler på. Mestring av språklige mønstre Nivå A2 Som det framgår av sitatene nedenfor fra læreplanen og fra utdrag fra Norsk språktests vurderingsskjema for skriftlig produksjon, nivå A2, skal innlærere etter å ha deltatt i opplæring på nivå A2 ha kjennskap til noen sentrale bøyningskategorier. De skal dessuten vise kjennskap til noen grunnleggende setningsmønstre i norsk, og de skal kunne skrive en tekst ved hjelp av enkle setninger. Noen vil kunne ta i bruk enkelte av de mest frekvente leddsetningstypene, men dette er ikke et krav på nivå A2. Innlærerne skal også kunne binde sammen ord og setninger slik at de kan produsere enkle tekster, både muntlig og skriftlig. Læreplanen er styrende for testene og for vurderingen. Vurderingsskjemaet er derfor å anse som en tolkning og konkretisering av læreplanen. 1 Vurderingsskjemaer for skriftlig og muntlig produksjon finnes i eksempelmateriellet som skolen kan bestille fra Norsk språktest
7 Utdrag fra Læreplanen, kjennetegn ved språket i bruk: Språklig bredde Innlæreren har et enkelt ordforråd og bruker grunnleggende setningsmønstre og innøvde fraser i dagligdagse og forutsigbare situasjoner. Grammatikk Innlæreren har begrenset kontroll med enkle grammatiske strukturer og binder sammen ordgrupper ved hjelp av enkle bindeord som «og», «eller» og «men». Enkle leddsetninger som innledes med «at», «som» og «fordi», forekommer også. Utdrag fra Vurderingsskjema for skriftlig produksjon, nivå A2 (fra Eksempelprøve nivå A2, Norsk språktest, 2011, s. 27): Grammatikk Viser kjennskap til grunnleggende grammatiske strukturer, som for eksempel at verb bøyes i tid, substantiv i bestemthet og tall, at en setning må ha både subjekt og verbal. Likevel gjør kandidaten grunnleggende og systematiske feil. Tekstoppbygging Kan skrive en enkel tekst ved hjelp av enkle setninger. Det er en viss sammenheng i teksten for eksempel på grunn av enkle bindeord som «og» og «men». Disse beskrivelsene, både i læreplanen og i vurderingsskjemaet, kan virke noe knappe. Det som beskrives, er hva kandidaten kan, ikke alt som må læres for at målene skal nås. Lærere og sensorer må bruke sin faglige kompetanse til å konkretisere beskrivelsene. I tillegg må en være oppmerksom på implisitte kompetansemål for mestring av språkets mønstre. Når en for eksempel skal kunne fortelle om mennesker, eiendeler og steder (kompetansemål under Snakke A2) eller kunne gjengi opplevelser og hendelser (Skrive A2), kan en ikke gjøre det på en tilfredsstillende måte uten også å bruke adjektiv. Språket i bruk En innlærer som formulerer seg slik eksemplet under viser, dokumenterer at hun kjenner til noen grunnleggende grammatiske strukturer, slik som fortellende helsetninger, substantiv i flertall, bruk av noen enkle verb i presens og preteritum og bruk av adjektiv. Hun binder også sammen teksten ved å bruke bindeordene og og men, og hun uttrykker en motsetning gjennom bruk av adverbet likevel.
8 Kjære *Navn* Hvordan har du det? Jeg har det det bra lenge siden jeg har ikke snakket med deg. Jeg savner deg! Jeg flyttet til norge 11 måneder siden, og det går bra. Men klema er det vanskelig mye regn, og snø. Om vinteren er veldig mørk. Om sommeren er mer lys, og fint. Norge er et tryggt landet, og jeg er glad å være trygg. Det et litt vanskelig med ikke kjent nytt land, og nytt system. Likevel finner jeg jobb og går på språk skole (norsk kurs). Nå kan jeg leser avis, se TV (norsk TV) å snakke med folk. Spesielt med offentlige kontorer. Til sultt håper jeg å klare meg godt. å bo i fremde land. 2 Kjære *Navn* prøve du svare meg om kort tid, Jeg skal vente din brev. Med vennlig hilsen. *Navn* Teksten indikerer at innlæreren kjenner til grunnleggende språklige mønstre en må arbeide med på nivå A2, men den peker også fram mot grammatiske trekk det er vesentlig å fokusere på når innlæreren kommer på neste nivå. En innlærer vil ikke være ferdig med å arbeide med slike språktrekk som bruk av ubestemt og bestemt form, samsvarsbøyning av adjektiv eller bruk av preposisjoner. Når det gjelder setningstyper, er det flere eksempler på riktig bruk av det-setninger, men det er også eksempler på setninger med manglende formelt subjekt. Slike setninger er svært frekvente i norsk, og innlærere støter på dem allerede i en begynnefase. Setninger som Det går bra og Det er litt vanskelig hører til det som ofte læres som helfraser. En indikasjon på det og at mønsteret for det-setninger ikke er innarbeidet og forstått, er at det er utelatt i setningene: Om vinteren er veldig mørk, Om sommeren er mer lys og fint. I setninger som dette, der det kommer et adverbial først i setningen, er det en utfordring å få med pronomenet. I muntlig språk er pronomenet trykklett, og antagelig har det derfor i liten grad fanget innlærerens oppmerksomhet. At bruken av det er utfordrende, indikeres også ved at innlæreren har brukt ordet i den andre setningen i teksten der det ikke skal være med: Men klema er det vanskelig ( ). Dette kan være en overføring fra korrekte setningsmønstre i norsk: Det er vanskelig og Er det vanskelig? Det-setninger er eksempel på et språktrekk som innlærere begynner å ta i bruk, i helfraser, alt tidlig på nivå A1. På A2 kan innlærere i noen grad begynne å bruke egenproduserte det-setninger, men arbeidet med å få dette på plass må også fortsette på nivå B1. Norsk har flere trekk som er ukjente i førstespråket til mange av innlærerne, det gjelder for eksempel også at bestemthet markeres som bøyningsendelser ved substantiv og adjektiv, at verbet alltid skal på den andre plassen i helsetninger, og at vi har tre ulike tempus for å markere fortid. Alt dette gjør at innlærere kan ha problemer med enkelte strukturer i norsk langt utover et begynnerstadium. 2 Norskprøve 2 for voksne innvandrere (nivå A2). Eksempelprøve 2008 (Folkeuniversitetet Norsk språktest, 2008, s. 34.)
9 Mestring av språklige mønstre Nivå B1 På nivå B1 står tekstskaping sentralt, og både i læreplanen og i vurderingsskjema nevnes ulike språktrekk som er nødvendige for å kunne gi sammenhengende framstillinger. Utdrag fra Læreplanen, kjennetegn ved språket i bruk: Språklig bredde Innlæreren har et stort nok ordforråd og gode nok ferdigheter til å kunne snakke om familie, fritid, arbeid og aktuelle hendelser, men kan få formuleringsproblemer på grunn av begrensninger i ordforrådet. Grammatikk Innlæreren har et forråd av frekvente mønstre som brukes rimelig korrekt. Innlæreren bruker blant annet tidsadverbial, pronomen, ubestemt og bestemt form og enkle leddsetninger for å skape sammenheng i framstillingen. Utdrag fra Vurderingsskjema for skriftlig produksjon, nivå B1 (fra Eksempelprøve nivå B1, Norsk språktest, 2011, s. 25): Grammatikk Forholdsvis godt grep om grunnleggende grammatiske strukturer. På tross av noen avvik er det vanligvis ikke vanskelig å forstå hva som er ment. Noe variasjon i setningstyper. Også noe vellykket bruk av komplekse setninger. Tekstoppbygging Kan skrive en sammenhengende tekst som stort sett er lett å følge. Kandidaten kan bruke en del ulike bindeledd for å skape sammenheng i teksten, som for eksempel fordi, først så / etterpå, dessuten, mens, selv om o.a. På alle nivåer i læreplanen finner en kompetansemål som implisitt forutsetter at innlæreren må ha grammatiske ferdigheter. For eksempel forutsetter mål om at en skal kunne begrunne og forklare meninger, handlinger og planer (Snakke B1), uttrykke personlige meninger (Samtale B2) og skrive rapporter med begrunnelser for handlinger (Skrive B1) at en har flere ulike leddsetningstyper til rådighet, og at en kan bruke adverb som uttrykker årsak og motsetning.
10 Språket i bruk Innlæreren som har produsert teksten utdraget under er hentet fra, viser at hun mestrer flere av de trekkene som en bør ha tilegnet seg gjennom opplæringen på nivå B1. «Jeg har jobbet som lærer i barneskole i *Land* i 3 år. Jeg er så glad i barn, og synes det er veldig fint å ha kontakt med dem. Barna er snille, jeg liker å leke, snakke og passe på dem. Dessuten har jeg en datter som er 3 år gammel. Derfor synes jeg det er veldig lett å passe på andre barn, fordi jeg lærte mye av mitt barn, Slik at jeg kan fortsette å jobbe med barn» I teksten veksles det mellom ulike tider av verbet, og tidene brukes i riktig kontekst: presens preteritum: har jobbet, presens: synes, liker, preteritum: lærte. To av helsetningene i dette utdraget viser eksempel på inversjon: Dessuten har jeg, Derfor synes jeg Innlæreren viser også at hun kan bygge opp en tekst ved at hun bruker adverb, dessuten, som uttrykker at nå kommer et tillegg, og ett som uttrykker grunngiving, derfor. To leddsetningstyper som er relevant i arbeid med språkstruktur på nivå B1, årsakssetninger og følgesetninger, er også representert: fordi jeg lærte mye av mitt barn, Slik at jeg kan fortsette å jobbe med barn Dette indikerer at innlæreren har «forholdsvis godt grep om grunnleggende grammatiske strukturer» (jf. over, Læreplanen. Kjennetegn ved språket i bruk). Eksemplet ovenfor er bare et utdrag fra hele teksten. Et slikt utdrag er for lite til at en kan vurdere om kandidaten er på nivå B1, men teksten som helhet ble vurdert til Bestått på Norskprøve 3. Det vil si at kandidaten kan karakteriseres som en selvstendig bruker av norsk språk, i overensstemmelse med målet for nivå B1. Oppsummering Læreplanen i norsk gir ingen direkte føringer for undervisning i grammatikk. Men som vist tidligere i artikkelen, er arbeid med språkets mønstre helt sentralt for at innlærerne skal bli i stand til å kommunisere på norsk og til å nå de kompetansemålene som er satt for de ulike trinnene. Det er derfor vesentlig at læreren har kunnskaper om grammatikk og kan strukturere opplæringen på en hensiktsmessig måte. Ved å fokusere på språklige mønstre kan innlæreren også oppmuntres til å trekke inn morsmålet og til å se norsk i et kontrastivt perspektiv. En slik tilnærming kan for mange fungere som en god læringsstrategi. Referanser Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere gjelder for opplæring etter introduksjonsloven. Oslo: Vox. Norskprøve 2 for voksne innvandrere (nivå A2). Eksempelprøve 2008. Bokmål. Bergen: Folkeuniversitetet Norsk språktest, 2008. Norskprøve 2 for voksne innvandrere (nivå A2). Eksempelprøve 2011. Bokmål. Bergen: Folkeuniversitetet Norsk språktest, 2011. Norskprøve 2 for voksne innvandrere (nivå B1). Eksempelprøve 2011. Bokmål. Bergen: Folkeuniversitetet Norsk språktest, 2011.