OMRÅDEUTVIKLING NORDRE MYSEN Historikk og fremtidig utvikling Diskusjonsgrunnlag
Innledning: Mysens sentrale utviklingsområde NORDRE MYSEN Eiendommen Nordre Mysen var en av 3 gårdsanlegg som dannet grunnlaget for Mysenbyens utvikling tilbake på tidlig 1800- tall. Nordre Mysen var den mest sentrale, og hadde en strategisk plassering da jernbanen ble åpnet 24 november i 1882 med sin nære beliggenhet i forhold til Mysen stasjon. I 1882 var det ingen annen bebyggelse i Mysen enn de bygningene som hørte til på gårdene Nordre Mysen, Høytorp og Vandug. Gårdene Søndre Mysen og Opsahl lå utenfor det som i 1899 ble Mysen bygningskommune og sener i 1920 ble Mysen egen kommune. Eidsberg kommune ervervet en del av eiendommen benevnt Sagtomta i 1960 med det ønske om at området skulle benyttes til offentlig formål. Eiendommen KA- bygget ble som første byggetrinn ført opp med en etasje i 1963. Senere er bygget påbygget slik at dette nå fremstår som et stort sentrumsbygg i 4 etasjer. Videre har Eidsberg kommune ervervet del av Nordre Mysen i 1991. Dette er det området som i dag ligger langs søndre del av David Blid`s gate og Kapellveien/ Ringveien. Dette området ble i 1986 regulert til offentlig formål rådhustomt og trafikk/ parkeringsformål. Selve gårdstunet Nordre Mysen er i samme plan avsatt til bevaring.
Historisk utvikling Nordre Mysen : Gården Vandug og Høytorp er i dag ikke lenger aktive gårdsbruk, men ble i perioden fra 50- tallet til frem på 80- tallet lagt ut for boligbebyggelse. Begge disse gårdsområdene er således ikke i selve Mysen sentrum, men betegnes som sentrumsnære og har derfor blitt sentrumsnære boligområder. Gården Nordre Mysen var i sin tid delt i to deler, den nordre delen som i dag benevnes som Nordre Mysen og den søndre delen som senere ble omtalt som Hjemmet. Den søndre delen av gården Mysen som fikk benevnelsen Hjemmet er i dag i kommunal eie og omfatter i hovedsak kommunale aldersboliger Kløverveien. Nordre Mysen har følgelig en annen status da denne omfattet store deler av Mysen og hadde en beliggenhet tett opp til jernbanestasjonen. Mange bebygde forretningseiendommer ligger i dag på grunn som kommer fra Nordre Mysen. I tillegg til dette ble det på Nordre Mysen drevet gårdsbruk (deler av gården i Mysen sentrum preges fortsatt i dag av bølgende åker) samt at Mysenfamilien drev utstrakt sagbruksvirksomhet. Parkeringsplassen som vi i dag omtaler som Sagtomta har sin opprinnelse i at dette området ga plass til en omfattende trelastvirksomhet helt frem til 1960 da kommunen kjøpte arealet. Det kan nevnes som en kuriositet at Mysens trelastvirksomhet medførte eksport, noe som ble besørget gjennom eget rederi, bl.a. på seilskuta Valdivea. Hamil-saga ble etablert med dampsag ca 1900 og utviklet seg til et aktiv bedrift frem til avviklingen i 1960 da eiendommen ble solgt til Mysen kommune. Overtakelsen skjedde fra 01.01.61 samme dato som Eidsberg og Mysen kommuner ble slått sammen. Overdragelsen omfattet hele Sagtomta med unntak av 400 m2 som ble avsatt til oppføring av et forretningsbygg. Dette er det store bygningskomplekset som i dag omtales som KA- bygget og Arild`s beliggende langs David Blids gate. Kjell Arnbjørn Mysen førte opp første byggetrinn for sin forretningseiendom i 1964, og dette ga støtet til en vandring / flytting av sentrum fra Smedgata til området rundt Storgata og Sagtomta. I etterkant av etableringen er KAbygget ført opp med 4 etasjer, og samtidig bygget Arild Mysen ut sin eiendom til et aktivt sentrumsbygg. I 1974 ble KA- bygget og Arild`s bygget sammen slik at disse kunne fungere som et felles varehus. Sagtomta er i dag en sentral parkeringsplass i offentlig eie og benyttes til parkeringsplass, og denne bidrar til at det er god parkeringsdekning i Mysen sentrum. I 1991 gikk Eidsberg kommune til forhandlinger om erverv av del av Nordre Mysen, dvs arealet tilhørende gården med unntak av gårdstun og området rundt Hamilbrønnen med påstående bygg. Eidsberg kommunestyre fattet vedtak om erverv av ca 50 da i møte den 31.01.91 sak 9/1991. Bakgrunn
for ønsket erverv var at Eidsberg kommune i 1986 hadde regulert inn denne delen av eiendommen til offentlig formå og trafikk formål med tanke på bygging av nytt rådhus på eiendommen. I møte den 01.12.92 sak A235/92 tok hovedutvalg for teknisk sektor opp sak om oppstart av planarbeid for området. I vedtak datert 01.12.92 sak A253/92 ble saken utsatt. Hovedutvalget tok saken opp igjen i møte den 02.11.93 sak A297/93, og det ble da vedtatt å starte et planarbeid for området. Eidsberg formannskap vedtok deretter oppstart i sitt møte den 26.02.96 sak 96/0042. Områdebegrensning ble lagt langs Ringveien Håndverkergata Storgata Meieriveien David Blids gate. Føringer for en videre utvikling fremkommer gjennom notat fra administrasjonssjefen datert 06.05.98. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skulle arbeide tverrfaglig. Det kan i denne forbindelse opplyses at hele området ble gjenstand for arkeologiske søk av Fylkeskonservatoren i Østfold, jfr. brev datert 22.09.99. Det ble under utgravingen ikke funnet fornminner, og Fylkeskonservatoren sier i sitt brev datert 05.05.00 at området ikke trenger ytterligere undersøkelser og ble i prinsippet frigitt. I tillegg til Fylkeskonservatorens involvering, ble det også innhentet uttalelser fra Fylkesmannen, Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen som ikke hadde innvendinger til oppstart planarbeid. I medhold av formannskapets vedtak ble det innhentet tilbud fra konsulenter til å utføre planarbeidet. Hindhamar AS ble valgt, og det ble utarbeidet skisseforslag for området. Ideutkastet ble fremlagt for orientering i formannskapet, hovedutvalgene for Næring og Miljø, Teknisk sektor og Kultur. I mars/ april/ mai 2000. Imidlertid ble det videre arbeidet lagt på is da man anså at området burde vurderes nærmere på et senere tidspunkt. Parallelt med arbeidet med Nordre Mysen ble det igangsatt et planarbeid for området ved Kloppa, dvs jordet ned ved Mysenelva vest for Ringveien/ Stasjonsgata. Tanken var å utnytte arealet til parkeringsplass. Reguleringsplan med planbeskrivelse og bestemmelser ble utarbeidet og erdatert oktober 2002. I samband med denne prosessen ble det foretatt geologiske undersøkelser langs elva med tanke på muligheten for oppfylling for å unngå oversvømmelser. Rapport fra Noteby AS datert 12.09.01 sier at grunnen er stabil og at det kan foretas oppfylling av området.
Planutvikling Nordre Mysen : Området Nordre Mysen inngår i reguleringsplansammenheng allerede i plan for Mysen stasjonsområde datert 1899. Senere ble denne planen oppdatert i 1912 gjennom et s.k oppmålingskart. I tillegg til disse hovedplanene ble det utarbeidet flere mindre delplaner, spesielt i perioden 1945 til 1960. Mysen kommune ble som kjent sammenslått med Eidsberg kommune 01.01.61, og det ble utarbeidet en plan for hele kommunen i 1960. Denne reguleringsplanen omfattet også gården Nordre Mysen som i denne planen ble en del av sentrumskjernen. Gårdsanlegget ble i denne planen regulert som utbyggingsområde og trafikkområde. Gater og biltrafikk var sentralt tema på 60- tallet og ny Rv 22 ble regulert tvers gjennom gårdstunet, noe som ville medført riving av hele bebyggelsen og rasering av gårdstunet på Nordre Mysen. Imidlertid ble disse planene ikke gjennomført og Rv 22 går i dag som kjent gjennom Smedgata mot Susebakke og Randem/ Rakkestad utenom den sentrale bykjernen. Gårdsanlegge og bebyggelsen ble derfor ikke rørt, og i 1986 ble det godkjent en ny sentrumsplan for Mysen hvor selve gårdsanlegget med bebyggelse, hage og brønn ble underlagt status som spesialområde Bevaring. Begrunnelsen for bevaringsvedtaket var erkjennelsen av at Nordre Mysen var selve fundamentet for Mysens utvikling og identitet, og at dette gårdstunet derfor måtte bevares for ettertiden. Denne bevaringsstatusen er fulgt opp i senere planverk, og har samme status i kommunedelplan for Mysen fra 2007. Det vises også til at det er registrert fornminner inntil hovedhuset som i seg selv er fredet i medhold av kulturminneloven. Hovedbygningen er restaurert og fremstår i dag som et gjennomført og stilmessig godt bygningsobjekt. Øvrige bygninger, med unntak sv låven, er også godt ivaretatt, og gårdstunet med omliggende park/ hageanlegg samt brønn og allè er vel verdt å ta vare på for fremtiden. Hele gårdsanlegget Nordre Mysen er gjennom kommunens planverk avsatt til spesialområde med formål bevaring. Bevaringsformålet ble videreført også i kommunedelplan for Mysen i 2006 da man også i denne planprosessen anså at gårdsanlegget må anses å være bevaringsverdig med henvisning til at gården er selve fundamentet for Mysens utvikling frem til i dag.
Hamilbrønnen er en del av gårdsanlegget og har sin historie i Mysen. Brønnen er omtalt i biologisk mangfoldplan som ble vedtatt i kommunestyret i sak 0051/05 datert 26.05.05 og er registrert med verdi A som gårdsdam med rødlistearter, dvs arter som er på liste over truede arter i Norge. Dette tilsier at dammen ikke bør endres med vesentlige fysiske tiltak men legges inn i en fremtidig detaljplan for området. Eidsberg kommunestyre godkjente grøntstrukturplan for Mysen byområde i 2003. Denne planen legger opp til en sammenhengende grønn korridor fra Kapellveien/ Ringveien til Storgata og Mysen torg, samt at også brønnområdet og parkanlegget ligger i plandokumentet. I etterkant av nevnte stadfestinger er området rundt villaen i nord/øst omregulert til boligformål, noe som nå er planformålet i kommunedelplanen. Som kjent er det søkt om riving av låvebygningen på gårdstunet, og i hovedutvalgets møte den 02.06.10 sak 23/10 ble det vedtatt å oversende saken til det faste utvalg for plansaker slik at søknaden kan ses i helhetlig plansammenheng. Jeg vil fra min side anføre at det er sterkt ønskelig å beholde låven da denne danner et viktig element på gårdstunet. Fylkeskonservatoren anfører i sin uttalelse den 26.03.10 at låven bør bestå da denne er et konstituerende element av gårdstunet. Dersom låven likevel blir godkjent revet, bør
det reises et erstatningsbygg som i bygningsvolum og i karakter kan erstatte den tapte låvebygningen. Det anføres også visse føringer knyttet til at man ikke må åpne for ny bebyggelse i området som kan virke skjemmende eller dominerende sett i forhold til gjenstående verneverdige hus. Gjeldende reguleringsplaner: Området ligger i regulert område i plan for Mysen datert 1986. Området er der regulert til følgende formål: Nordre Mysen gård er avsatt til spesialområde Bevaring Område i kommunal eie er avsatt til offentlig formål- rådhus samt trafikkformål parkering. Parkområde. Tilsvarende formål er lagt inn i kommunedelplan for Mysen fra 2007. I planbestemmelsene til plan fra 1986 heter det bl.a. under kapittel for spesialområde 5a: Området er hovedbølet Mysen gård, og er av bevaringsverdig karakter hva angår hus og parkanlegg. Området skal ikke gis endret utnyttelse som i vesentlig grad medfører inngrep i bebyggelse eller parkanlegg. Hovedbruk av eiendommen skal være bolig. Det skal ikke tillates oppført næringsbygg eller ytterligere boligenheter utover det som inngår i planen. Området med bebyggelse skal holdes i hevd uten større inngrep. I kommunedelplan for Mysen som ble vedtatt i februar 2007 er Nordre Mysen oppretthold som spesialområde bevaring. Under beskrivelsen heter det bl.a.: Midt i Mysen ligger Nordre Mysen gård, et 13 da stort område som er regulert til spesialområde bevaring. Dette utgjør en oase midt i byen, hvor også dammene er et sentralt element. I kommunedelplanen er dette området båndlagt med bevaringsmessig status. Det bevaringsverdige området er i privat eie, og en eventuell bypark forutsetter et samarbeid med private eiere. I kommuneplanens bestemmelser heter det bl.a.: Under 10 Bevaringsverdige områder og bygningsmiljøer: Nordre Mysen gård, Høytorp fort og deler av Mørstadkvartalet er fredet i henhold til kulturminneloven. Bevaringsverdige bygningsmiljøer er avmerket på kartet med skarvur. Mindre endringer ev fasader og tilbygg som har vedlikeholdsmessig karakter er tillatt. Øvrige endringer av bevaringsverdige fasader og tilbygg er ikke tillatt. Under 11 Kulturminner: Kulturminnene i Mysen skal være tilgjengelig for allmenheten. Tiltak som kan virke inn på automatisk fredede kulturminner skal oversendes kulturminnemyndighet til uttalelse tidligs mulig før det treffes vedtak. Eventuell gjennomføring av omsøkt tiltak forutsetter at tiltaket godkjennes av kulturminnemyndigheten. I godkjent planverk ligger det arealet som Eidsberg kommune ervervet i 1991 som offentlig formål rådhus med tilhørende parkering- og trafikkarealer. Dette formålet anses ikke å være relevant i dag da man i kommunen på slutten av 90- tallet valgte å bygge ut Hegginområdet som administrasjonssenter.
Nordre Mysen- området er som nevnt et viktig sentrumskvartal i Mysen sentrum. Nåværende reguleringsplan er moden for revisjon i og med at en del av hovedformålet, som var rådhustomt, nå ikke er relevant. I tillegg synes det som om også bestemmelsene knyttet til bevaringsområdet bør vurderes på nytt da denne bestemmelsen sier at det ikke skal tillates næringsbygg på bevaringsområdet. Det kan etter mitt skjønn være aktuelt nå å revurdere en slik bestemmelse med tanke på at eiendommen bør kunne ha en næringsmessig utnyttelse. Fylkeskonservatoren sier i sitt brev at man anbefaler at låven blir stående, eventuelt må det føres opp et erstatningsbygg med tilsvarende bygningsmessige kvaliteter relatert til estetikk og arkitektur. Man kan her kanskje tenke at et eventuelt nybygg (eksisterende bygg) kan gi rom for et sentralt næringsbygg knyttet til kunst og kultur. I saksfremlegget i 2000 til ideutkastet til reguleringsplan for Nordre Mysen kom man frem til at man primært ønsket en boligutvikling i området med islett av aktivitetsbygg for sentrumsbefolkningen, eksempelvis bovling mv. Det ble også drøftet tanker om noe forretningsdannelse, men at dette måtte ses i sammenheng med fortetting i sentrumskjernen. Av ledige fortettingsområder i sentrumskjernen kan nevnes: Gjensidigekvartalet- Eidsberg brannkasse Løkentomta- Carl P. Løken Sagtomta- kommunal eie Sagtomta- Eidsberg sparebank Brannstasjonsbakken - Gimmingsrud eiendom Totalt vil dette bli eiendommer på ca xx da, hvorav eiendommene i medhold av kommunedelplanen kan bebygges med bygg på 4 etasjer. Utvikling i et kort perspektiv: Etter mitt skjønn bør man nå starte et planarbeid for Nordre Mysen med sikte på en utvikling av området med bebyggelse, bypark og eventuell nærings/ forretningsutvikling. Bakgrunn for forslaget er at vi ser at bysentrum er på vandring og har de seneste årene fått en god utvikling langs Smedgata- Mørstadkvartalet. Nå er dette fenomenet ikke spesielt for Mysen, og fra min side har utviklingen tross alt vært vellykket sett i et lengre perspektiv. Mysen sentrum har sin områdebegrensning lagt langs Ringveisystemet: Smedgata -, Folkenborgveien Jernbanegata Kapellveien Storgata. Det som også forsterker sentrumsdannelsen er at bykjernen i praksis skal utvikles mellom
Trafikksentret ved jernbanestasjonen og administrasjonssentret på Heggin. Altså var utvikling av Mørstadsentret i samsvar med de vedtatte kommunale planer. Til forvar for denne ønskede utviklingen av sentrum har vi nå den situasjonen at enkelte forretninger i det gamle Mysen sentrum har valgt å flytte til Mørstadkvartalet, men det er også kommet til nye etablerer i de fraflyttede lokalene. Sett i perspektiv har vi nå den situasjonen at Mysen sentrum ikke lenger har ubebygde tomter/utviklingsarealer i øst mot Susebakke, ikke mot nord (nord for Smedgata) i vest stenger jernbanen og ravinedalene mot Mysenelva for en større utvikling utover omdisponeringer av gammel bebyggelse. Mysenbyens utvikling fremover vil være inn i sentrum på ledige fortettingsarealer som nevnt ovenfor, samt en utvikling av Nordre Mysen. Med henvisning til dette så anses ikke situasjonen med fraflytting i sentrum å være et permanent problem, men vil være av midlertidig karakter. Siste utvikling knyttet til prosjekt Tilbake til gamle Mysen sentrum er at Bunnpris nå utvikler eiendommen Jernbanegata 13, det er etablert blomsterforretning i KA- bygget samt at hele 2 etasje her er tatt i bruk som nærings- kontorlokaler. I tillegg til dette utvikles også eiendommen Indregården nå videre etter erhverv av nabobygget som utvikles som forretningslokaler i løpet av året. Utvikling i et lengere perspektiv: Når man tar ovenfor nevnte situasjon til etterretning ser vi at utviklingen av Mørstadkvartalet og opprustingen av Smedgata var et viktig steg for utviklingen av Mysen. Ved en utvikling av Nordre Mysen er jeg av den formening at også gamle Mysen sentrum vil blomstre etter hvert. Et viktig steg sett ut fra en planleggers synspunkt vil være ny aktivitet på Sagtomta, samt at gårdsbruket Nordre Mysen, som er beliggende i sentrum innenfor Ringveisystemet, utvikles i et bymessig perspektiv. Det vil etter mitt skjønn være negativt at søndre del av David Blids gata/ Sagtomtaområdet fortsatt blir beliggende i ytterkant av sentrum med hensyn til etableringsiver. Dette ble bekreftet av Conseptor under deres arbeid med utvikling av Sagtomta for kort tid siden. Et annet viktig tema for sentrumsutviklingen er fremtidig bruk av Kloppaområdet som er i kommunal eie og er en del av Nordre Mysen. Dette området er tidligere diskutert som utviklingsområde for parkering, noe som resulterte i utarbeidelse av en reguleringsplan i 2002. denne planen er ikke stadfestet. Området her bør imidlertid etter mitt skjønn legges ut som parkområde og være en del av rekreasjonsområdet langs Mysenelva. (Dette er omtalt i andre prosjektbeskrivelser knyttet til sentrumsutvikling) Ny innfartsvei til Folkenborg er neste viktige steg for å aktivisere og skape attraktivitet omkring Nordre Mysen og Denne delen av Mysen sentrum. Å få på plass Mysen tredje byport er viktig, og adkomsten fra syd/vest vil være et viktig bidrag til både å sikre en trafikksikker adkomst fra Folkenborg, men også til å kanalisere trafikken inn til sentrum til denne delen av sentrum. Under planprosessen i 1998-2000 ble det fremmet for diskusjon i en nedsatt arbeidsgruppe flere forslag til arealutnyttelse av Nordre Mysen. Bl.a. ble det fremmet tanker knyttet til utnyttelse av eiendommen til srviceleiligheter for eldre, bo og behandlingshjem, næringsformål samt noe forretningsformål. I etterkant av en intern diskusjon ble det vedtatt å engasjere Hindhamar AS til å utarbeide et skisseprosjket for området. Et slik utkast forelå i 1999, og dette ble fremmet til orientering og diskusjon i formannskap, hovedutvalg for teknikk og næring samt hovedutvalg for kultur.
I saksfremlegget til formannskapssak 0037/00 datert 06.03.00 ble følgende tanker luftet for diskusjon under merknadene: I perioden fra august (1999) har vi arbeidet med å utarbeide ideskisser for en fornuftig utnyttelse av området. Som underlag har vi benyttet både stadfestet reguleringsplan fra 1986 samt sentrumsanalysen. Videre vektlegges en del realiteter vedrørende ønsket plassering av forretningsarealer med tanke på å komme i en situasjon hvor den gamle bykjernen kan bli liggende i et vakum. Samtidig må man likevel være observant på at arealkrevende virksomheter bør kunne gis et tilbud i Mysen. Til hva, og hvordan området skal utnyttes vil sannsynligvis legge føringer på hele sentrumsutviklingen for øvrig og bør bli gjenstand for en inngående drøfting før arealbruken stadfestes. Boliger er sannsynligvis en aktuell utbyggingsform da foreliggende kommunale vedtakgir uttrykk for ønske om bosetting i sentrum. Bl.a. er det drøftet behov for sentrumsnære boliger av varierende størrelse, ikke minst med tanke på ungdomsboliger. Dette legges det derfor til rette for i den fremlagte ideskissen. Videre ser vi at man i området også bør kunne legge til rette for en forsiktig alternativ utvikling av næring- og servicefunksjoner. Dette kan være knyttet til for eksempel, bovlinghall og/ eller annen aktivitet som kan være relevant for beboerne. Selve utbyggingsmønsteret i det fremlagte ideutkastet er foreslått ved at David Blids gate forlenges med bygatestandard fram til Kapellveien/ Ringveien. Man tenker seg videre at bebyggelsen orienteres mot denne gata og med en bakenforliggende tunløsning. Parkeringen er forutsatt lagt på kjellerplan og som delvis dagparkering i de respektive tun for besøkende. Det anføres at tunløsningen vil kunne gi rom for opphold og lek, ikke minst med tanke på barn og eldres behov for rekreasjon i nærområdet. Videre legges det opp til en løsning slik at det akn anlegges et grøntbelte/ parkbelte mellom ny og gammel bebyggelse på Mysen gård. Dette slik at den bevaringsverdige bebyggelsen og omliggende parkområde/hage skjermes mot påtrengende ny bebyggelse. Vi tror dette er viktig med tanke på å bevarenoe av Mysens opprinnelse og identitet. Hamilbrønnen er i denne sammenheng et begrep fra gammel tid og bør derfor inngå i et parkområde i fremtiden. Bebyggelsen foreslås begrenset i høyde med et etasjetall satt til 2 og 3 etasjer i de respektive kvartaler/ områder i planen. Det bør her tilstrebes at Mysen ikke utfolder seg i høyden i randsonen til selve bykjernen/ forretningsområdene slik at man isteden oppnår et lunt småbypreg i området.forslaget vil likevel gi et utstrakt handlingsrom for alternativ bruk og utnyttelse. Ideutkastet legger ikke opp til en løsning med sentral byparkering, men at krav til egendekning for parkering skjer i områder som tilpassen denne bruken. Grunnet områdets kompleksitet og viktige rolle i Mysens fremtidige utvikling og vekst, ble følgende temaer vektlagt i debatten: Gjennomgående David Blids gate som en nord/ syd akse. Tett/lav bebyggelse bed begrenset etasjetall satt til 2 og 3 etasjer med 4 etasjer inn i sentrum. Etablering av alternativ virksomhet som kan styrke Mysen uten å medvirke til å svekke eksisterende bykjerne med de virksomheter som der er etablert. Etablering av tiltrengte ungdomsboliger/ boliger i nærområde til bykjernen. Sikring av Mysen gård ved anlegg av parkområde/ bypark. God egendekning av parkeringsbehov for området. Skape en attraktiv innfallsport til Mysen sentrum, bebyggelse omkranset av parkmessig opparbeidet areal.
Det anføres at dette var merknaden i 2000 og at disse derfor bør oppdateres selv om de fleste temaer etter mitt skjønn fortsatt er høyst relevante. Imidlertid må vi vurdere planen ut fra dagens realiteter og også legge Fylkesplanens intensjoner til grunn for utviklingen. Det er i årenes løp også kommet innspill om utvidelse av gravplassen ved Mysen kapell inn på Nordre Mysen. Dette er en løsning som sterkt frarådes da denne i så fall vil bli beliggende i selve sentrum av Mysen, samt at man får en uheldig kryssing av Ringveien/ Kapellveien. Det vises her til min strategiske utviklingsplan for Mysen kapell / Mysen nye kirkegård. KONKLUSJON/ SAMMENDRAG: Med henvisning til ovenstående beskrivelse og områdets udiskutable betydning i den videre sentrumsutviklingen, vil jeg anbefale at det startes et planarbeid for området benevnt Nordre Mysen. Et planområde her bør omfatte arealene innenfor begrensningslinjer lagt etter gatene: Kapellveien, Håndtverkergata, Storgata, Meieriveien, Jernbanegata, samt at også området ved Kloppa med ny innfartsvei fra Folkenborg bør inngå i helhetlig vurdering. Et planarbeid bør ha sin basis i sentrumsanalysen fra 1997 og må i sitt innhold foreslå en utvikling som kan bidra til en styrking av gamle Mysen sentrum med kompletterende sentrumsfunksjoner og aktiviteter. Videre bør planarbeidet med ny innfartsveg fra Folkenborg fortsette med det som mål at denne kan etableres i løpet av en 5- års periode. Denne vil etter mitt skjønn gi som effekt en bedre adkomst mot Mysen sentrum da den gamle fylkesveien i dag er uhensiktsmessig og representerer også en trafikkfare med kombinasjon av smal og uoversiktlig veg med blanding av små og store kjøretøyer og gående /skolebarn) i samme veibane. Trafikken vil med en ny trase bli trafikksikker uten å ha blandet formål kjørende og gående, samt komme inn til sentrum på en hensiktsmessig måte med tilknytning til Ringveisystemet ved Nordre Mysen/ Kloppaområdet. Vedlegg: Planskisse fra 2000 Reguleringsplan 1986 Kommunedelplan 2006 Notat planhistorie 2008 Planlegger: Kjell- Harry Olausen