Olje & gass NR. 1. 2013 // 3. ÅRGANG Milliardkontrakter til Ågotnes FMC Technologies og Aker Solutions ble de store vinnerne da Statoil delte ut rammeavtaler innen subseafeltet. Totalt kan kontraktene for de to selskapene bli verdt opp mot 40 milliarder norske kroner. Bildetekst Avtalene for begge selskapene gjelder installasjon av subseautstyr, vedlikehold, oppgradering og sertifisering av installert verktøy og utstyr, samt vedlikehold av brønner. Avtalen er en forlengelse av vårt samarbeid med Statoil og sikrer et langsiktig forhold til dem, forteller Andreas Helgesen, kommunikasjonssjef i FMC Technologies. Også i Aker Solutions er stemningen god. Vi har samarbeidet med Statoil i flere tiår og er svært stolte over tildelingen, sier Alan Brunnan, som leder forretningsområdet Subsea i Aker Solutions. Potensielt langvarig Kontrakten til FMC Technologies er femårig og er verdt 8.5 mrd i løpet av femårsperioden med opsjoner på 3x3 år. Avtalen til Aker Solutions er strukturert på tilsvarende måte med en innledende femårsperiode verdt 5.5 mrd med påfølgende 3x3 års opsjoner. Dersom man forutsetter samme årlige verdi for hele fjortenårsperioden kommer den totale kontraktssummen opp mot 40 milliarder kroner. Gir stor byggeaktivitet Det er ikke bare de to selskapene som kommer til å merke at aktiviteten øker. Coast Center Base som huser både Aker Solutions og FMC Technologies står foran store utbyggingsprosjekt. Vi investerer 500 millioner kroner som skal gi 400 nye kontorplasser og en betydelig økning med verksteds- og lagerkapasitet. Totalt snakker vi i en størrelsesorden på vel 20 000 m 2, forteller Helgesen. Også Aker Solutions oppgraderer og bygger både verksteds- og logistikkfasiliteter og kontorplasser som utvider deres anlegg med 6000 m 2 og 450 nye kontorplasser. Viser hvor fremtiden ligger En som naturlig nok også er svært fornøyd med kontraktstildelingene er Trond Olsen, daglig leder i klyngesamarbeidet NCE Subsea. Kontraktene befester og forsterker Ågotnes som verdens fremste senter for subsea ettermarked. Ingen andre steder er i nærheten av den posisjonen. Olsen mener også dette bør få konsekvenser for hvordan folk og bedrifter planlegger fremtiden. Det er dette vi skal leve av fremover. Her er en fremtid å bygge på, både for bedrifter og ungdom som skal velge utdanning. Stort rekrutteringsbehov Oppfordringen fra Olsen får gjenhør i næringen. Våre vekstprognoser, som blir enda sikrere med de nye kontraktene, viser et rekrutteringsbehov på mellom 100 til 200 nye arbeidstakere i året. Hovedvekten av disse trenger vi innenfor mekaniske fag til å jobbe på verkstedet eller offshore, men noen ingeniører må vi også ha, sier Helgesen avslutningsvis. INNHOLD: s. 2-3: En komplett klynge S. 4-5: Ta sjansen! s. 7: Norsk tankegang vinner innpass i Sør-Korea
En komplett klynge Trodde du at det å jobbe innen olje- og gassnæringen kun bestod i å jobbe på plattform eller som ingeniør bak tegnebrettet? Selvsagt kan du være både på plattform og bak tegnebrettet, men sannheten er at du kan uendelig mye mer også. I en fersk rapport avdekkes det at over 49 000 mennesker har sitt levebrød enten direkte eller indirekte av petroleumsnæringen i Hordaland. Norges viktigste næring Rapporten, som er utført av en rekke forskningsinstitusjoner på vegne av Norsk Olje og Gass, bekrefter nok en gang at petroleumsnæringen er Norges desidert største arbeidsplass. En status den med rekrutteringsbehovet friskt i minne, ikke kommer til å miste på flere tiår. Totalt viser undersøkelsen at 176 116 person er ansatt direkte i petroleumsrelaterte virksomheter, mens ytterligere 100 000 personer er ansatt i virksomheter som er relatert til petroleum. I den siste kategorien er ansatte innen for eksempel juss, finans og økonomi, informasjonsteknologi, transport, reiseliv og overnatting som har størstedelen av sin virksomhet mot petroleumsbedrifter. Hordaland nest størst Hordaland er det nest største petroleumsfylket i landet og rapporten slår fast at sammen med Rogaland er Hordaland i en særstilling ved at de har en betydelig aktivitet innen alle relevante aktivitetsområder. Totalt er 28 160 personer direkte ansatte i landbasert petroleumsvirksomhet, mens over 17 000 jobber i relaterte virksomheter. I tillegg kommer over 4 000 offshorearbeidere som har bosted i Hordaland. Best på drift og vedlikehold Statoil drifter ca 60 prosent av sine felt i Nordsjøen fra kontoret på Sandsli og er et sentralt tyngdepunkt i næringen i Hordaland. Ellers er det innenfor drift og vedlikehold hordalandsbedriftene markerer seg både nasjonalt og internasjonalt. Spesielt gjelder dette for bedriftene i subseaklyngen, som alene sysselsetter over 5 000 personer og som i 2010 hadde en omsetning på 18 milliarder NOK. Tyve største arbeidsplassene innen petroleumsnæringen i Hordaland Sterke miljø i hele fylket Den største konsentrasjonen for direkte arbeidsplasser i petroleumsnæringen finnes på Sandsli og Kokstad i Bergen med nesten 10 000 ansatte, men også i resten av Bergen og omegnskommunene er det stor virksomhet. Redaksjonell utgiver: Bergen Næringsråd ved ressursgruppe Olje & Gass, Postboks 843 Sentrum, 5807 Bergen E-post: firmapost@bergen-chamber.no Sandsli/Kokstad Bergen utenom Sandsli/Kokstad Sunnhordaland Sotra/Askøy Hordaland ellers Kilde: Iris, rapport 2013/031 9 940 ansatte 5 960 ansatte 5 560 ansatte 4 170 ansatte 2 630 ansatte ET NYHETSBREV FRA RESSURSGRUPPE Olje & Gass I BERGEN NÆRINGSRÅD Ansvarlig redaktør: Geir Mikalsen Tekst: Martin Larsen Hirth Foto: Martin Larsen Hirth og Maria Svanøe Økonomiske fakta Omsetning: 150 mrd NOK Verdiskaping: 27.7 mrd NOK Kilde: Business Region Bergen tall fra energiklyngen fratrukket fornybar energi Selskap Område Aktivitet Antall ansatte Statoil ASA avd. Bergen Operatørselskap Leting/utvinning 3230 Kværner Stord Plattformer/landanlegg Engineering/bygging 1413 Aker Solutions MMO Plattformer/landanlegg Engineering/bygging 1166 Statoil ASA avd. Mongstad Operatørselskap Baser/logistikk 918 Beerenberg Corp. Plattformer/landanlegg Vedlikehold/service 896 FMC Technologies Subseaanlegg Vedlikehold/service 785 Aibel Plattformer/landanlegg Engineering/bygging 713 Bergen Engines Offshorefartøy/borerigger Produkt/system 708 Aker Advantage Plattformer/landanlegg Engineering/bygging 705 Aker Subsea Subseaanlegg Vedlikehold/service 686 Wärtsila Norway, Bømlo Offshorefartøy/borerigger Vedlikehold/service 447 Eidesvik Maritime Offshorefartøy/borerigger Offshore shipping 534 DOF Sjø Offshorefartøy/borerigger Offshore shipping 481 Framo Engineering Subseaanlegg Produkt/system 470 Odfjell Drilling Offshorefartøy/borerigger Riggdrift 342 Frank Mohn Flatøy Offshorefartøy/borerigger Produkt/system 339 ABB AS PA Plattformer/landanlegg Vedlikehold/service 334 Oceaneering Asset Integrity Subseaanlegg Vedlikehold/service 331 Solid Vedlikehold Plattformer/landanlegg Vedlikehold/service 315 Wartsila Norway, Stord Offshorefartøy/borerigger Produkt/system 309 Iris, rapport 2013/031 og Ravninfo per. mars 2013. 2 Olje & Gass // 0212 Olje & Gass // 0212 3
Ta sjansen! Gründer Magnus Reigstad oppfordrer andre til å starte for seg selv. Slik skal Aibels nye bygg på Kokstad se ut. Søker flyttehjelp fra studenter Har du en idé som du ikke våger å ta videre vil du angre på det, mener gründer Magnus Reigstad. Bergensfirmaet Stormfjord beviser at det er mulig å starte for seg selv i oljenæringen. Bare idéen er god nok! Stormfjord ble formelt stiftet i 2007 og teller nå åtte ansatte. Seks personer på Møhlenpris i Bergen og to i Stavanger. Vi leverer visuelle 3D-tjenester til oljenæringen som gir bedre oversikt over hvordan kundens anlegg ser ut og fungerer. Enten det er landanlegg eller offshoreinstallasjoner. Enkelt og greit får vi data fra kunden som vi mater inn i vår egenutviklede teknologi og uten manuelt arbeid har man en fullverdig 3D-modell. Denne kan brukes til trening, opplæring, planleing eller driftsrelaterte aktiviteter, forteller daglig leder og gründer Magnus Reigstad. Idéen utviklet på Mongstad Men selv om Stormfjord ble stiftet i 2007 må vi tilbake til slutten av åttitallet da Reigstad jobbet for Statoil på Mongstad for å finne kimen til det som i dag er en vellykket gründerbedrift. Som en del av min første jobb skulle jeg lære meg hvordan Mongstadanlegget fungerte. Jeg fikk (er slik fremdeles tror jeg) utdelt en tynn laminert blokk og flere permer som var så tjukk, forteller Reigstad og illustrerer med hendene at det var snakk om en solid sak. På den tiden hadde Christian Michelsen Research begynt å sysle med 3D og jeg var nok litt inspirert av science-ficton også. Etter Mongstad tok jeg fysikkutdannelse ved NTNU og senere også en doktorgrad hvor jeg jobbet med 3D-modellering som jeg så gav bedre og mer riktig informasjon. Tilbake i forskningsavdelingen til Statoil var vi flere som jobbet med det og fikk gode tilbakemeldinger på at 3D-modellering av anlegg var en god idé. Og da er vi tilbake til oppstarten i 2007. Første salg etter to måneder Kun to måneder etter oppstart hadde Stormfjord gjennomført sitt første salg. Statoil hadde signalisert at de ønsket å prøve teknologien og det løftet holdt de, forteller Reigstad. Vissheten om en mulig kunde og støtte fra Innovasjon Norge var viktig i oppstartsfasen. Sammen med Statoil fikk vi støtte fra Innovasjon Norge sin IFU-ordning i 2008, men så kom finanskrisen og alt stoppet opp. Heldigvis hadde vi så god kontroll på utgiftene at vi i praksis la ned driften og tok på oss alt det vi kom over av oppdrag, blant annet som konsulenter. Småkonservativ bransje Stormfjord overlevde finanskrisen beveger seg mot en vekstperiode, men Reigstad advarer mot å tro at alt kommer av seg selv. Statoil er flinke til å støtte teknologiutvikling, men å implementere noe operativt er et helt annet kapittel. Vi opplever at de små oljeselskapene er mer villig til å ta sjanser, kanskje nettopp for å få et mulig konkurransefortrinn. Det svenske selskapet Lundin som vi samarbeider med nå er et godt eksempel på det. Lundin er i dag vår mest inovative kunde... Passivt investormiljø Mens Stormfjord har fått god støtte og hjelp fra Innovasjon Norge og Connect Vest har prosessen mot eksterne investorer vært adskillig tøffere. Vi har presentert oss for mulige investorer og deltatt på investorforum, men min påstand er at investormiljøet ikke er interessert i å være industribyggere. Ofte vil de ha både null risiko og investeringen tilbake innen tre år. Det er ikke mye du får gjort på tre år, og er målet å bygge opp et solid selskap mener jeg at du trenger adskillig flere år på deg. Kommer til å gjøre det igjen Likevel er ikke Reigstad i tvil om at gründertilværelsen har vært givende. De siste seks årene har vært de beste jeg har hatt, selv om det jo også har vært de dårligst betalte, smiler Reigstad. Jeg hadde gjort det samme igjen og jeg tror jeg kommer til å gjøre det på nytt med andre idéer. Man må være villig til å ta risiko uten å få magesår, men muligheten til å skape sin egen arbeidsplass, velge sine egne kollegaer og verdier er noe jeg setter utrolig høyt. Uenig i gründermyter Med sin gründererfaring ønsker Reigstad å imøtegå noen av de mest seiglivede mytene om gründertilværelsen. Jeg er ikke enig i bildet av at man må jobbe 24 timer i døgnet, syv dager i uken. Klart, i perioder går det unna og jeg har tilbrakt noen netter på kontoret, men jevnt over er ikke arbeidsbelastningen så uutholdelig som man kan få inntrykk av. Solide fremtidsplaner Den norske oljenæringen er svært internasjonalt rettet og innen fem år ønsker Stormfjord en tydeligere internasjonal profil. Vi har internasjonale kunder i dag også, men har kontaktpersoner i Norge. Vi er på vei inn i en vekstfase for selskapet og ønsker å etablere som en tydelig aktør på markedet, avslutter Reigstad. Som et godt eksempel på hvordan en idé utspunnet på Mongstad kan nå ut i verden. I 2015 flytter Aibel inn i nytt bygg. Nå får de perspektiv utenfra fra deltakerne i Springbrettets casekonkurranse. Aibel har vokst ut av lokalene på Sandsli og skal om knappe to år flytte til et nybygg på Kokstad. Det å gjennomføre en slik flytteprosess er en så stor og spesiell oppgave at vi ønsket å få noen friske perspektiv på hvilke muligheter og utfordringer vi står overfor. Vi som jobber i Aibel i dag har våre meninger, men hva med dem som nå går på skole og er våre arbeidstakere om noen år? Hva mener de? Derfor har vi valgt å benytte Casekonkurransen for å få innspill til flytteprosessen, sier teknisk sjef for Aibel i Bergen, Geir Ivar Vinsjevik. Store miljøambisjoner Bygget skal klassifiseres som «very good» etter miljøstandarden «Breeam Nor», med energiklasse B. Vi håper at det skal bli et pilotprosjekt i Bergen innen det statlige prosjektet «Fremtidens Byer», forteller Vinsjevik. En annen utfordring for Aibel er å få flest mulig av de ansatte til å velge bort bilen til og fra jobb. Bybanen går rett forbi og vil hjelpe mye, men den kommer først et år etter at vi har flyttet inn, så vi må se på andre tiltak også, sier Vinsjevik. Det var en jevn konkurranse, men laget som til slutt gikk av med seieren ble valgt på grunn av en kreativ og innovativ tilnærming til utfordringen det blir med et miljøbygg, og viste blant annet størrelsen på utfordringen vi har, og at vi ville nå utslippsmålene som er satt, sier en fornøyd Vinsjevik. 4 Olje & Gass // 0212 Olje & Gass // 0212 5
Norsk tankegang vinner innpass i Sør-Korea Helikoptervelt må alle gjennom. Sotrabedriften Norwegian Piping er et ekte eksempel på at norske løsninger vinner frem i den internasjonale konkurransen. Nylig tegnet bedriften som leverer rør, rørdeler og flenser til olje- og gassnæringen sin største kontrakt noensinne! Forbereder bedriftene på det verste På plass i nye lokaler på Bontelabo er Nosefo Bergen klare for å bidra til økt sikkerhet og beredskap i industrien Innen offshorevirksomhet er fokuset på sikkerhet og beredskap høyt, godt hjulpet frem av en rekke sikkerhetskrav fra myndighetene. Fra nye lokaler på Bontelabo midt i Bergen sentrum bidrar NOSEFO Norsk Senter for Offshoreutdanning til at operativt ansatte innen olje- og gass, maritim og landbasert industri langs hele vestlandskysten holder kunnskapen om sikkerhet og beredskap i hevd. Vi skal være banebrytende innen gjennomføring og utvikling av sikkerhet og beredskap til alle typer industri, slår administrerende direktør Frode Skarstein fast. Selv har han erfaring både som «roughneck» offshore og som brannmann i Bergen Brannvesen. Flyttet inn i fiskefabrikk Nosefo fikk sitt første anlegg på Tau utenfor Stavanger og startet opp i Bergen på Smørås i 2003 og flyttet i september i 2012 inn i nyoppussede lokaler på Bontelabo. Vi har overtatt fiskeindustriens gamle lokaler. Her har vi tatt gjenbruk i en fabrikkhall som er omgjort til undervisningslokaler. Fryselageret er blitt øvingsfelt for brann og redning, mens de gamle tankene for fiskelo nå er basseng for trening i helikoptersimulator og redningsøvelser. Gjenbruk av beste slag, mener Skarstein. Adrenalinkick i bassenget En test alle som har jobbet offshore har et forhold til er helikopterfelt. For alle som skal offshore og dem som jobber på supplybåter opp mot norske operatører i Nordsjøen er det obligatorisk å gå rundt med helikopter. Da sitter mannskap og passasjerer fastspent i en naturtro helikoptermodell hvor de først tipper rundt, for så å skulle komme seg ut på egenhånd. Det er mye sommerfugler i rommet like før vi setter i gang, men kursdeltakerne får et skikkelig rush når de gjennomfører og formelig svever bortover mot Koengen når de er ferdig, ler Skarstein. Jobber for å få ny simulator Et av de store prosjektene for Skarstein fremover er å fullføre et simulatorprosjekt hvor livbåttrening står i hovedfokus. Vi har som mål at alle kurs for alle typer livbåter skal kunne gjennomføres i simulator. Se bare på flyindustrien. Der kjøres det meste av opplæring og trening i simulator, sier Skarstein. Han trekker frem flere fordeler ved å ta i bruk simulatortrening. Livbåter og den trening som er myndighetspålagt har gjennom årtier vært utsatt for unødvendige ulykker. Med en simulator kan vi gjennomføre opplæring og øvelser på en sikker og troverdig måte i 1:1-skala, forteller han. Gjelder å være klar Norsk Olje og Gass har en egen matrise med kurs som personell i oljenæringen må gjennomføre regelmessig. Det samme finner vi innen andre former for industri. Det er umulig å gardere seg mot alle former for ulykker og kriser, men gjennom et kontinuerlig fokus på sikkerhet og jevnlig kursing er man bedre forberedt om ulykken skulle skje. Der ønsker vi å bidra med det vi kan, for å skape en tryggere arbeidshverdag, avslutter Skarstein. Kontrakten har en størrelse på 220 millioner kroner og er alene mer enn hele årsomsetningen til selskapet i 2012. Avtalen er inngått med det sør-koreanske verftet DSME som igjen leverer utstyr til Ichthys gassutbygging på nordvestkysten av Australia. Det er et verft vi tidligere har hatt leveranser til, senest i fjor, forteller administrerende direktør og medeier Gert Chr. Strindberg. Leverer en helhet Avtalen med DSME viser at norsk kompetanse i aller høyeste grad er konkurransedyktig internasjonalt. Vi forvalter og eksporterer egentlig 30-40 års erfaring fra norsk offshorevirksomhet. Det at vi tidligere har hatt leveranser til avtalt tid og til god kvalitet har gjort at vi har opparbeidet oss en tillit hos våre koreanske partnere, sier Strindberg. Suksessformelen bak rekordkontrakten er helhetstankegang som inntil nå ikke har vært brukt på det koreanske markedet. Tradisjonelt sett har koreanerne for vane å kjøpe produktene i separate pakker fra ulike leverandører, noe som har medført større behov for koordinering og gjerne forsinkelser i prosjektene. Norwegian Piping har som første selskap klart å selge inn en totalpakke hvor vi leverer alt av rør, rørdeler og flenser samlet. Det er klart det gjør oss stolte over hva vi får til, innrømmer Strindberg. Strenge kvalitetskrav Den koreanske verftsindustrien er nå i en omstillingsfase fra tradisjonell maritim drift og til gradvis å bygge rigger og annet utstyr for offshoreindustrien over hele verden. Senest de siste månedene har flere store oppdrag fra Statoil gått til koreanske verft. Oljenæringen i Sør-Korea er litt i samme fase som den var i Norge på 70-og 80-tallet. Når verftene nå vender blikket mot oljenæringen møter de en industri med mye høyere krav til kvalitet og kontroll. Her har Norwegian Piping profitert med vårt nettverk fra Europa og tilfredsstiller de kvalitetssikringskravene vi blir møtt med, sier Strindberg. Gert Chr. Strindberg, adm. direktør i Norwegian Piping er storfornøyd med satsingen i Sør-Korea. Internasjonal bedrift Fra sitt tilholdssted i Straume Næringspark er Norwegian Piping en svært internasjonalt rettet bedrift med mellom 40 og 60 prosent av den årlige omsetningen til internasjonale kunder. En prosentandel som stiger betraktelig med den nye kontrakten signert. Det blir en del turer til Sør-Korea fremover som krever sitt, men samtidig viser det hvilke internasjonale muligheter det finnes innen den norske oljeog gassnæringen, understreker Strindberg. Fremtiden lyst i møte Sammen med tidligere kolleger etablerte Strindberg Norwegian Piping i 2004 da tradisjonsrike Bergens Rørhandel ble solgt til svenske Ahlsell. Jan Sælemyr har hatt ansvaret for satsningen i Korea fra starten og det er unikt hva han og NP-Teamet har fått til, ni år senere er samlet omsetning for selskapet like stor som oljeaktiviteten var i gamle Bergens Rørhandel. Men omsetningsøkning og høyere aktivitet krever også mer arbeidskraft. Strindberg, som også er leder av Bergen Næringsråds ressursgruppe for olje- og gass kjenner selv rekrutteringsutfordringene på kroppen. På sikt må vi øke med 4-5 ansatte, hvorav et par må være ingeniører. Det er en tøff utfordring å skaffe kompetent arbeidskraft. Samtidig er det en bekreftelse på at vi gjør det godt og ungdom som vurderer utdanningsretning trenger i hvert fall ikke frykte arbeidsledighet innen olje- og gassnæringen med det første, avslutter Strindberg. 6 Olje & Gass // 0212 Olje & Gass // 0212 7
En unik utviklingsplattform Traineeprogrammet er en fantastisk introduksjon til både Aker Solutions og oljenæringen, sier Elisabeth Ingebrigtsen etter et halvår som trainee innen Project Management and Control i Aker Solutions Underveis i studiene ved Norges Handelshøyskole var det ikke en fremtid innen oljenæringen som virket som det mest naturlig for Elisabeth, men et lite stykke ut i traineeperioden i Aker Solutions angrer hun definitivt ikke på karrierevalget. Jeg trives utrolig godt og traineerollen er en kjempemulighet til å bli kjent med hele bedriften og et springbrett til videre karriere, slår hun fast. Vikaropphold gav mersmak Etter å ha fullført masterutdanningen ved NHH og jobbet et halvår ved den norske ambassaden i Praha kom Elisabeth tilbake til Norge med ønske om å finne en jobb i Bergen. Den første stillingen jeg fikk var et vikariat i KCA Deutag og slik fikk jeg litt innsikt i hvilke jobber som finnes i oljenæringen. Mens jeg studerte var ikke oljenæringen et opplagt valg. Ved NHH er det ofte mye fokus på de store konsulentselskapene og det overskygger nok litt andre muligheter. Etter en kort stund dukket traineejobben hos Aker Solutions opp og jeg var så heldig å få den, smiler hun. Nyter godt av tett oppfølging Traineeprogrammet innen Project Management and Control er toårig, hvor traineene jobber åtte måneder på tre ulike avdelinger. Jeg skal jobbe med kostnader og estimering frem til mai. Da skal jeg jobbe som prosjektplanlegger, mens den siste bolken ikke er avgjort enda. Da har man også et bedre bilde av hva man ønsker å jobbe med og kan påvirke plasseringen i større grad, forteller hun. Som trainee får Elisabeth nyte godt av en egen mentor med lang erfaring fra Aker Solutions, en egen fadder ved avdelingene hun jobber i og jevnlige workshops med de andre traineene i resten av landet. Det å ha en mentor er noe jeg vil trekke frem som spesielt positivt ved å være trainee. Mentorene har lang erfaring, samtidig som de ikke jobber direkte med deg, og har dermed lettere for å se situasjonen fra utsiden. Traineeprogrammet gir store muligheter, sier Elisabeth Ingebrigtsen. Snille ingeniører Selv om Elisabeth ikke har teknologisk utdanning, har ikke det vært noen hindring i arbeidshverdagen. Det er nok en fordel om man er ørlite interessert, men noen nødvendighet er det langt fra. Det kan ofte være en fordel at jeg ser på problemstillinger med en mer økonomisk inngangsvinkel. Tverrfagligheten vi har mener jeg er en styrke. Dessuten er ingeniører ganske snille og glade i å forklare til oss som ikke har den største tekniske innsikten. Ser for seg en fremtid i Aker Elisabeth trekker også frem det sosiale aspektet som viktig for hvorfor hun trives i Aker Solutions. Jeg sa nettopp til min nærmeste overordnede at jeg har det så kjekt på jobb at jeg vil bli i minst ti år til. Jeg opplever også at Aker Solutions som arbeidsgiver tilrettelegger for at jeg kan ha en karriere her, og det kan jeg gjerne tenke meg, avslutter Elisabeth.