Nils Vibe Spørringen høsten 2012 Noen utvalgte resultater Hotell Bristol 12. april 2013. For Fylkesmannen i Oslo og Akershus
NIFU NIFU = Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Tidligere kjent som: NIFU STEP (2004-2010) NIFU (1996-2003) (Norsk institutt for studier av forskning og utdanning) Utredningsinstituttet (1993-95) NAVFs utredningsinstitutt (1969-92) Privat stiftelse med en mindre grunnbevilgning fra KD og NFR Oppdragsforskning som viktigste finansiering Norges forskningsråd Utdanningsdirektoratet Kunnskapsdepartementet EU, Nordisk ministerråd Fylkeskommuner Fire arbeidsområder Statistikk og indikatorer Studier av innovasjon og forskning Studier av høyere utdanning Studier av grunnopplæring 80 ansatte, hvorav 70 i faglige stillinger
Spørringene: Historikk / erfaringer Omnibussundersøkelse til skolesektoren = flere ulike temaer innenfor samme undersøkelse NIFU har hatt ansvaret siden 2009 Ny rammeavtale inngått for 2013-15 Gjennomføres hvert halvår: Sju runder til nå (ikke våren 2011) Respondentgrupper Skoler: Grunnskoler og videregående skoler = skoleleder / rektor Skoleeiere: Kommuner og fylkeskommuner = utdanningsansvarlig Utvalgsundersøkelse (for å redusere presset på sektoren) En tredjedel av kommunene og skolene (er med hver tredje gang) Alle fylkeskommunene og 10 større kommuner (er med hver gang) Svarprosenter høsten 2012: Alle fylkeskommuner deltok 78 prosent av kommunene 66 prosent av skolene Svært god representativitet mht skoletype, størrelse og geografi Resultater presenteres i NIFUs rapportserie
Temaer høsten 2012 1. Elevundersøkelsen 2. Læreplaner som styringsdokumenter 3. Tilbud til minoritetsspråklige 4. Satsingen «Bedre læringsmiljø» 5. Oppfølging av rettigheter, lover og regelverk for det psykososiale miljøet 6. Tidlig innsats, tilpasset opplæring og frafall 7. Samarbeid mellom skole og kulturskole 8. «Kompetanse for kvalitet»: Skoleeiernes oppfølging av etter- og videreutdanning 9. Nasjonale prøver som system (eget prosjekt ved NIFU som publiseres om ca to uker) 10. Leksehjelp (eget prosjekt ved NOVA som rapporteres seinere)
Elevundersøkelsen 1 Obligatorisk for skolene på 7. og 10 trinn i grunnskolen og på Vg1 Svært omfattende: På ungdomstrinnet skal 180 enkeltspørsmål besvares Begrenset nytte for små skoler fordi resultatene «prikkes» Mobbing får mest oppmerksomhet i media Grovt forenklet og i noen tilfelle misvisende informasjon om mobbing
Elevundersøkelsen 2 Undersøkelsen brukes av de aller fleste, men i størst grad ved store skoler og i store kommuner
Elevundersøkelsen 3 En av tre skoler er ikke tilfreds med spørsmålene i Elevundersøkelsen For mange spørsmål og for upresise formuleringer: «Elevundersøkinga er ALT for lang og tung til at elevane orkar å gjennomføre den skikkelig. Etter 15 minutt så blir det fort til at dei "klikkar i veg" utan å reflektere. Spesielt i 7. klasse og yngre klassar. Den bør bli mykje mindre i omfang, og meir spissa og tydeleg. Vidare vert den så omfattande og stor å analysere resultata på at den vert uhandterbar å bruke for lærarane, og dermed blir den fort eit resultat som leiinga sit og ser på og grublar over. Og det var vel ikkje intensjonen?» «Elevane opplever at mange spørsmål kan tolkast noe uklårt. Spesielt gjeld dette spørsmål omkring konflikt vs. mobbing. Undersøkelsen bør bli tydlegare, slik vi får eit meir reelt bilete av trivsel. Fleire av elevane svarar i dag at dei har god trivsel, samtidig som dei svarar at dei har opplevd mobbing. Elevane bør få tydelege spørsmål, slik at vi unngår resultat utifrå slike tolkningsvanskar. Elevane seier også at dei synes det er kjedelig med for mange spørsmål og at dei då også berre kryssar av for å bli ferdige.»
Læreplaner som styringsdokumenter 1 Utgangspunkt: Kunnskapsløftet og det lokale arbeidet med læreplaner Tre av fire rektorer og skoleeiere: «Ansvaret for lokalt læreplanarbeid er delegert til den enkelte skole» En av fem rektorer og skoleeiere: «Skoleeier har selv utarbeidet lokale læreplaner» En av fem rektorer: «Ansvaret for lokalt læreplanarbeid er delegert til lærere». Vanligere med delegering til lærere i små kommuner Vanligere at skoleeier utarbeider planer i store kommuner
Læreplaner som styringsdokumenter 2 Tre av fire skoleeiere følger med på skolenes arbeid gjennom resultater av nasjonale prøver og kartleggingsprøver En av tre skoleeiere har årlige oppfølgingssamtaler med skolene der læreplanarbeid er tema En av fire skoleeiere har faste møter med skolene om læreplanarbeid En av tre skoleeiere følger med gjennom skolenes tilstandsrapporter 14 prosent av skoleeierne har ikke informasjon om skolenes læreplanarbeid Oppfølgingssamtaler er vanligere i store kommuner enn i små. Store kommuner følger mer med på resultater enn små.
Læreplaner som styringsdokumenter 3 «Andre skoleledere» er rektorenes viktigste kilde til veiledning, støtte og informasjon om lokalt læreplanarbeid (43 prosent) Informasjon fra Utdanningsdirektoratet er viktig for en av tre 28 prosent får veiledning fra skoleeier 29 prosent av rektorene har ikke fått veiledning, støtte eller informasjon i lokalt læreplanarbeid i det hele tatt Svært få benytter de nasjonale sentrene (3 prosent) Det er særlig skoler i små kommuner som ikke har fått veiledning støtte eller informasjon i det hele tatt Det er særlig skoler i store kommuner som får veiledning, støtte og informasjon fra skoleeier Rektorer i store kommuner har den mest positive vurderingen av skoleeiers kompetanse for å følge opp skolenes arbeid med Kunnskapsløftet.
Tilbud til minoritetsspråklige 78 % av skoleeierne har skoler med nyankomne minoritetsspråklige elever som kan ha behov for innføringstilbud Av disse har 72 % et slikt tilbud i dag (56 % av alle) 60 % av de som ikke har et slikt tilbud planlegger heller ikke å opprette det
Satsningen «Bedre læringsmiljø» (2009 2014) 77 prosent av skolene og 88 prosent av skoleeierne kjenner til satsningen. www.udir.no og e-post fra Utdanningsdirektoratet er viktigste informasjonskilder Snaut halvparten av de skolene som kjenner satsningen har fått informasjon gjennom skoleeier Halvparten av skoleeierne har fått informasjon gjennom Fylkesmannen To tredjedeler av skolene som kjenner til satsningen har brukt materiell eller veiledning som ligger på nettet Tre av fire skoleeiere har brukt materiellet
«Bedre læringsmiljø» 2 Nettressursene om klasseledelse er mest brukt (80 %) Deretter: Manifest mot mobbing Veileder for skolemiljøutvalg Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet Veiledning i regelverk om skolemiljø Lite brukt: Materiell om seksuell trakassering Rådgivning for skoleanlegg Folkemord, rasisme og diskriminering 38 prosent av skolene og 43 prosent av skoleeierne har gjennomført lokale arrangementer ifb kampanjeuka til «Manifest mot mobbing»
Det psykososiale miljøet. Rettigheter, lover og regelverk Tendens til færre henvendelser fra elever og foresatte om det psykososiale miljøet siden 2010 Flere skoler har mottatt færre enn 5 henvendelser, litt færre skoler har mottatt flere henvendelser Flest henvendelser ved store skoler og i Oslo og Akershus Praktisk talt alle skoler har nå egne rutiner og retningslinjer for å behandle slike henvendelser (fra 85 % til 97 % siden 2010). Skolene har blitt flinkere til å besvare slike henvendelser skriftlig (fra halvparten i 2010 til to av tre høsten 2012). 43 % fatter alltid enkeltvedtak med informasjon om klagemulighet (20 % i 2010)
Elevenes skolemiljø. Rettigheter, lover og regelverk Skriftlige rutiner er på plass hos de aller fleste
Tidlig innsats og tilpasset opplæring 1 «I hvilken grad innebar endringene fra august 2009 i opplæringsloven 1-3 forbedringer i skolens mulighet til å tilpasse opplæringen til elevenes evner og forutsetninger?» 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning.
Tidlig innsats og tilpasset opplæring 2 «Har skoleledelsen / skoleeier en skriftlig plan for å avdekke den enkelte elevs behov for tidlig innsats og tilpasset opplæring?» Andelen har sunket ved skolene, mens den har økt blant skoleeierne Tilfeldige forskjeller mellom to utvalg, eller en økt ansvarliggjøring av skoleeier?
Elever som står i fare for å falle ut av skolen Andelen skoler med elever som står i fare for å falle ut har økt med 5 prosentpoeng siden 2010 Hvordan forklarer vi at en av fire barneskoler har slike elever? Elever som uteblir ved skolestart Foreldre som bevisst holde barna hjemme Barn som tilbringer lengre perioder utenlands En projisering fram i tid av skjebnen til barn som viser problematferd allerede på barnetrinnet
Samarbeid skole - kulturskole 17 % av skolene og 41 % av skoleeierne har foretatt tilsettinger av lærere i kombinerte stillinger med undervisning i skole og kulturskole Litt vanligere i Midt- og Nord-Norge enn i resten av landet
«Kompetanse for kvalitet» 1 «Kompetanse for kvalitet» gir muligheter for støtte ifb etter- og videreutdanning. Hvordan mottas strategien av skoleeierne? «Hvordan vil du beskrive kvaliteten på informasjonen om retningslinjer, frister og prosedyrer for rektorutdanningen, som direktoratet har formidlet til skoleeiere i søknadsperioden 2012?»
Kompetanse for kvalitet» 2 «I hvilken grad er prioriteringene sammenfallende med skoleeiers behov for etterutdanningstiltak?»
Konklusjoner Spørringene gi sektoren kunnskap innenfor et stort antall relevante områder Spørringene gjennomføres innenfor et fast system Er belastningen på sektoren mindre? En reduksjon fra Utdanningsdirektoratet kan ha blitt (mer enn) utliknet av økt aktivitet fra andre Bør de sentrale myndighetene gi klarere signaler til sektoren om hva som skal prioriteres av henvendelser utenfra?
nils.vibe@nifu.no www.nifu.no