dra, 26.3.2013 Til stede: Kirsti Stand (Hdir), Jan Tvedt (Hdir), Hermund Urstad (Husbanken), Gina Krogsvold (Avdir), Odd-Sigurd Vegsund (KRD), Jocelyn Clench Aas (FHI), Anne Jensen (KS), Eli Karin Fosse (Stavanger kommune), Lena Sjølie (Nøtterøy kommune), Inge Bendik Sandvold (FM i Vestfold), Marit Engen (FM i Buskerud), Petter Dahle (NAPHA), Borgny Vold (SSB), Torild Fløysvik (SSB. Sak 1-5), Dag R. Abrahamsen (SSB. ref.) Forfall: Helse- og omsorgsdepartementet Referat KOSTRA-arbeidsgruppe for psykisk helsearbeid og rusarbeid 16.1.2013 Sak 1. Innledning Dokumentasjon: Sakspapirer utsendt 8.1.2013 Borgny Vold, SSB, ønsket velkommen og innledet. Sak 2. Bakgrunn for opprettelse av gruppa Dokumentasjon: Presentasjon fra Helsedirektoratet http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kommune-statrapportering/_attachment/102436?_ts=13d59dbcd50 Kirsti Strand, Helsedirektoratet, tok utgangspunkt i avsluttet opptrappingsplan for psykisk helse og gjeldende opptrappingsplan på rusfeltet. Planene peker på behov for bedre datagrunnlag om kommunale tjenester for planlegging, styring og kvalitetsutvikling. Det grunnleggende spørsmålet er hvem som er brukere av kommunale tjenester og hvilke tjenester det er behov for. Særrapportering for psykisk helsearbeid har blitt videreført etter avslutning av opptrappingsplanen (Rapporteringsskjema IS- 24), mens rapporteringsskjema for rusarbeid pågår i opptrappingsperioden (Rapporteringsskjema IS-8). Helsemyndighetenes mål er å erstatte særrapporteringen med ordinære rapporteringsløsninger forutsatt tilfredsstillende datagrunnlag (relevans og kvalitet), primært i KOSTRA. Samhandlingsreformen innebærer ytterligere behov for styringsdata og statistikk over endringer i kommunenes innsats på områdene psykisk helsearbeid og rusarbeid. Helsedirektoratet arbeider aktivt med å forbedre datagrunnlaget fra IPLOS (Individbasert pleieog omsorgsstatistikk), som man ser som en viktig datakilde fremover. Her er det særlig viktig å sikre bedre rapportering av diagnoser. Helsedirektoratet ser på etableringen av en ny KOSTRA-arbeidsgruppe som viktig for å kunne se helheten på området og kunne utnytte mulighetene som ligger i å samle ulike aktører med interesse i fagområdet.
Det er en utfordring at psykisk helsearbeid og rusarbeid ikke har noe eget skjema i KOSTRA utover KOSTRA-funksjonen for rusarbeid, men er overlappende med mange KOSTRAområder. Selv om det er en egen regnskapsfunksjon for 243 for rusarbeid (ingen for psykisk helsearbeid), blir også en del rusarbeid ført på andre funksjoner. Dette er problemstillinger som må følges opp i arbeidsgruppen. Sak 3. Presentasjonsrunde og forventninger til arbeidet Alle presenterte seg selv og forventninger til arbeidet ut i fra eget ståsted. Her fokuseres det bare på de mer allmenne forventningene som kom til uttrykk. Det er ønskelig med bedre oversikt over udekket databehov på området. Videre er det er viktig å få fram hvordan Samhandlingsreformen påvirker kommunes innsats, ikke minst vil arbeidet med å vurdere modeller for kommunal medfinansiering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (spesialisthelsetjenester) bli sentralt fremover. Samtidig kan det være en utfordring å synliggjøre fagfelt som utgjør mindre en 10 prosent av årsverksinnsatsen innen pleie og omsorg: Det vil nok bare være noen få totaltall som har verdi i alle små kommuner med bare noen få tusen innbyggere. Oppdeling i detaljerte kategorier vil bare være relevant for større kommuner. Husbanken pekte på arbeidet de gjør i forbindelse med oversikt over viktige målgrupper innen myndighetens boligpolitikk og -virkemidler. Statistikk knyttet til bostedsløse er nært knyttet til målgruppene. Data om psykisk helsearbeid og rusarbeid er etterspurt på kommunenivå. Kommunene opplever imidlertid at de har liten nytte av særrapporteringen, da tallene ikke publiseres på kommunenivå. Rapporteringen oppleves da som hovedsakelig motivert av helsemyndighetenes styringsbehov og som en belastning for kommunene. Det er ønskelig å kunne trekke ut data direkte fra fagsystem framfor skjemarapportering. Noen alternative datakilder som ble trukket frem var Brukerplan, som på sikt muligens kan gi data på kommunenivå og SSBs levekårsundersøkelse som kanskje kan benyttes for å anslå behov på nasjonalt nivå. Når det gjelder eksisterende KOSTRA-funksjon 243, Tilbud til personer med rusproblemer, som vil bli viktig å drøfte fremover, kom det frem at ASSS bruker KOSTRA-tall for funksjonen aktivt. Det ble understreket at publisering av absolutte tall kan være uheldig av personvernhensyn. Det er viktig å få på plass sammenlignbare data på kommunenivå (relative størrelser), som alle parter kjenner seg igjen i og har tillit til, kombinert med lavest mulig oppgavebyrde for kommunene. I Vestfold har en årlig gjennomført en dagsmåling for å kartlegge livssituasjonen for rusmisbrukere. En har spurt kommunene: Hvor i tiltakskjeden er rusmisbrukere akkurat nå? Resultatene herfra brukes på samme måte som resultater fra Brukerplan til å utarbeide kommunale ruspolitiske handlingsplaner. På området arbeid og aktivitet etterlyses tall på kommunenivå når det gjelder tilbud til personer med psykiske lidelser/vansker eller rusmiddelproblemer
Det ble understreket at det er behov for mer kunnskap om forebyggende helsearbeid på områdene, i tillegg til data om vedtaksbaserte tjenester som bør utarbeides med utgangspunkt i enhetlige/konsistente fagsystemer. Videre er det viktig å holde kontakt med Oslo kommune, som ikke er representert i arbeidsgruppen. De store kommunene skiller seg ut, og Oslo bruker dessuten KOSTRAs funksjonskontoplan annerledes enn andre kommuner. Hele tiden må en ta høyde for at kommunene har ulike behov. En må også være oppmerksom på at ulikheter mellom kommunene kan skyldes ulik praksis framfor ulikt tjenestetilbud. Det er derfor viktig med enhetlig rapportering gjennom gode definisjoner. Det er særlig viktig å definere brukergruppene for vedtaksbaserte tjenester, men også å fange opp forebyggingstiltak. De fleste indikatorer vil ofte gjelde individuelle tjenester. Dermed vil de flinkeste kommunene med lavterskeltilbud som fanger opp behov kunne få flere brukere enn de som ikke satser på området. Det ble stilt spørsmål om det er mulig å finne sammenhenger mellom antall brukere og innsats på forebygging? Kommunene tilbyr mange ulike tjenester, og årsak-virkning er sammensatt. Selv om det etter hvert har blitt mange egne fagenheter, er også mange brukere tilknyttet andre deler av hjelpeapparatet. Det kan være ønskelig å i større grad vektlegge statistikk knyttet til brukergruppen framfor årsverk. Videre kan det være en feilslutning å vektlegge viktigheten av diagnose, aktuelle brukergrupper innbefatter langt flere enn dem som har diagnose. Brukerplan-systemet tar utgangspunkt i brukernes funksjonsnivå. Det blir viktig at KOSTRA gjennom sammenlignbare indikatorer f.eks. folketall - tar sikte på å synliggjøre sammenhenger mellom ressursinnsats og antall brukere av tjenestene. Kvalitetsindikatorer kan kanskje her gi en pekepinn på effektiv og fruktbar innsats. Sak 4. KOSTRA Dokumentasjon: Presentasjon fra KOSTRA sentralt http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kommune-statrapportering/_attachment/102438?_ts=13d59dc5dd8 Torild Fløysvik, SSB, presenterte KOSTRA-systemet generelt. KOSTRAs mål er å gi styringsinformasjon som er relevant, pålitelig og sammenlignbar. Slik kan statistikk/indikatorer sammenlignes mellom kommuner og over tid. Det er viktig at alle KOSTRA-arbeidsgruppene kontinuerlig vurderer oppgavebyrde i forhold til relevans for alle spørsmål som inngår i skjemaene, samt vurderer alternative datakilder. KOSTRA har en felles årsplan som gjelder for alle arbeidsgrupper og som omfatter forberedelse av rapportering (inkludert årlig rapport til KOSTRAs samordningsråd), rapportering og publisering. Tidsplanen vil legge rammene for hvor langt det er mulig å komme i arbeidet i år, jf. sak 7. Fløysvik understreket at i arbeidsgruppene forutsettes det at alle representanter bidrar aktivt, og at den enkelte deltaker representerer sin etat og må sikre at det er etatens mening vedkommende bidrar med i diskusjonene.
Sak 5. Mandat Dokumentasjon: Generelt mandat for arbeidsgruppene: http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kommune-statrapportering/_attachment/98280?_ts=13cf7e67c58 Utkast til mandat for arbeidsgruppen for psykisk helsearbeid og rusarbeid utsendt 8.1.2013 Borgny Vold gikk gjennom utkast til mandat for arbeidsgruppen, som er utformet med utgangspunkt i det generelle mandatet for arbeidsgruppene for 2013. Hun pekte på særskilte forhold som gir behov for justeringer i forhold til det generelle mandatet. Arbeidsgruppen er spesiell ved at den ikke har ansvar for eget skjema eller egne funksjoner. Funksjon 243 (Tilbud til personer med rusproblemer) er for eksempel definert som en sosialtjeneste og ansvaret ligger hos KOSTRA-arbeidsgruppen for sosialtjenesten. Arbeidet vil være tverrfaglig og kreve utstrakt samarbeid med andre KOSTRA-arbeidsgrupper. Sammensetningen av gruppen er vedtatt gjennom brev fra Helse- og omsorgsdepartementet av 16.10.2012. I tillegg til faste representanter som har stemmerett dersom det blir behov for å ta flertallsavgjørelser, er det ønskelig at forskningsmiljøene NAPHA og KoRus trekkes inn i arbeidet. Fordi arbeidsgruppen ikke har tilknyttet et eget skjema eller funksjon, har den ikke ansvar for selve datainnsamlingen. Det er imidlertid viktig at gruppen melder sine databehov til de andre arbeidsgruppene i god tid for behandling etter gjeldende frister i KOSTRA. Gruppen bør i den nærmeste framtiden spesielt jobbe for en egen felles publisering for området, og må ta stilling til om en skal ha ett eller to faktaark. En må vurdere nye sammenstillinger av data, for eksempel variabler på psykisk/rus som relateres til mer generelle KOSTRA-funksjoner for å gi andeler. På noe lengre sikt må også nye datakilder vurderes. Det er særlig viktig at dataene som velges publisert framstår som pålitelige og sammenlignbare, og er til nytte både for stat og kommune. KRD påpekte at mandatet bør inkludere en avgrensning av området psykisk helsearbeid og rusarbeid, og noe om særskilte utfordringer i forbindelse med samhandling, finansielle virkemidler, forebygging og folkehelse, se for øvrig sak 7. Særrapporteringen viser at de fleste kommuner har egne enheter innen psykisk helsearbeid, ev. i kombinasjon med rusarbeid. Vedtak: Ansvarlig: Tidsfrist: SSB utvider utkast til mandat med nytt avsnitt som gjelder avgrensning av psykisk helsearbeid og rusarbeid og de særskilte utfordringene som er knyttet til samhandling, finansielle virkemidler, forebygging og folkehelse i tråd med diskusjonene under sak 3 og 5. Formuleringen i kulepunktet om deltakelse fra NAPHA og KoRus vurderes på nytt. SSB Nytt utkast sendes ut sammen med referatutkast. SSBs merknad etter møtet: Usendelse av utkast utsettes til møtet 18.3., jf. at beskrivelse av fagområdene i tråd med lovverket, tas opp da, jf. sak 7. Sak 6. SSBs arbeid med psykisk helsearbeid og rusarbeid Dokumentasjon: Presentasjon fra SSB
http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kommune-statrapportering/_attachment/102440?_ts=13d59dcd308 Dag Abrahamsen gjennomgikk de indikatorer som er mest relatert til psykisk helsearbeid og rusarbeid og som publiseres i KOSTRA i dag, samt de mulighetene som ligger i ny bruk av KOSTRAs datakilder, særlig registerbasert statistikk. Uten spesielle tiltak kan en nå allerede identifisere ca. 1/3 av årsverkene som rapporteres i særrapportering for kommunalt psykisk helsearbeid (IS-24) og rusarbeid (IS-8). Ved å sammenligne registertall på kommunenivå med tall fra særrapporteringen, vil en kunne forbedre data både i skjema og i kommunenes personellsystem. Ettersom langt de fleste kommuner har organisert arbeidet i egne enheter på områdene, vil SSBs enhetstilnærming kunne være nyttig i å fange opp årsverk. Videre kan det være fruktbart å få kommunene til i større grad å utnytte yrkeskoding i personellsystemet, først og fremst for personell som ikke er knyttet til egne enheter innen psykisk helsearbeid eller rusarbeid. På kort sikt ser arbeidsgruppen det som svært ønskelig og viktig at eksisterende indikatorer på områdene samles i et eget faktaark, ev. supplert med egnede nye indikatorer hvor data allerede eksisterer. Imidlertid må gruppa gjøre en selvstendig vurdering av relevans og kvalitet, også for indikatorer som per i dag publiseres i andre faktaark. Som eksempel på behovet for slik vurdering ble indikatorer som angår venteliste for kommunal bolig, fordelt på søkernes utfordringer, trukket frem. Mange kommuner fører ikke venteliste på en slik måte at det lar seg rapportere som forutsatt. Sak 7. Planer for videre arbeid i gruppen Dokumentasjon: http://www.ssb.no/emner/00/00/20/kostra/kommune/kost_psyk_rus_20130116_sak_7.ppt Borgny Vold gjennomgikk mål for vårsemesteret, hvor rapport til Samordningsrådet er et hovedmål, med frist 7. juni for høring i gruppen. Tidsplanen er stram og for å komme så langt som mulig og ønskelig i år, kreves det at alle mindre prinsipielle spørsmål og forslag til endringer på lengre sikt utsettes til høsten 2013. Plan for møte 18.3: Brukes til drøfting av tiltak på kort sikt, samt prinsipielle spørsmål som krever koordinering av arbeidet med andre KOSTRA-arbeidsgrupper. Mulige saker til dagsorden SSB vurderer saker i samråd med Helsedirektoratet og sender ut forslag til dagsorden med sakspapirer i god tid: Kartlegge konkret databehov fra de ulike representantenes ståsted hvilke indikatorer er ønskelige å presentere på kommunenivå? Hver deltaker lager liste, uten å vurdere om nødvendig datagrunnlag finnes. SSB setter sammen til sakspapir. I forkant av møtet bearbeider SSB listen til forslag for hvilke indikatorer som er egnet for publisering i KOSTRA og om publisering er mulig på kort eller lengre sikt. Basert på gjennomgangen drøfter gruppa når de enkelte indikatorforslagene bør settes på dagsorden. Avgjøre om det er ønskelig med et faktaark som presenterer psykisk helsearbeid og rusarbeid samlet eller om det bør være et faktaark for hver. SSBs forslag til publisering av indikatorer på kort sikt - første publisering i 2014 med tidsserier og data t.o.m. 2013. Her er utgangspunktet indikatorer som allerede publiseres
i KOSTRA, eller hvor KOSTRAs datagrunnlag enkelt kan bearbeides til nye indikatorer. SSB utarbeider sakspapir, inkl. uttak av indikatorer på kommunenivå. Forslag til endringer i rapportering i KOSTRA på kort sikt gjelder endringer som kan realiseres f.o.m. statistikkåret 2013 med første rapportering i 2014. Ut fra det korte tidsperspektivet vil det kun være mulig å få til justeringer i eksisterende skjema. SSB lager oversikt over hvor det kan være relevant å foreslå slike endringer. Prinsipielle spørsmål: Drøfte mulighetene for å samordne kodeverk på ulike områder (brukergrupper/ problemområder). I tillegg nødvendig å få en klar definisjon/avgrensning av området psykisk helsearbeid og rusarbeid. Som underlag må det utarbeides et sakspapir som oppsummerer avgrensninger og definisjoner i dagens lovverk.. SSB legger frem forslag til hvordan prosessen knyttet til vurdering av innhold i funksjon 243 kan gjennomføres. Helsedirektoratet presenterer Helsemyndighetenes behov. I forkant av møtet lager SSB forslag til hvordan prosessen med vurdering av ny individrapportering av problemer hos mottakere av økonomisk sosialhjelp kan følges opp. Plan for møte 8.5: Drøfting av mer langsiktige planer og mindre prinsipielle spørsmål, som likevel bør nevnes i rapport Drøfting av forslag til ny rapportering for bemannede boliger Helsedirektoratet legger frem Helsemyndighetenes behov for ny individrapportering av problemer hos mottakere av økonomisk sosialhjelp. Helsedirektoratet og SSB presenterer sitt omforente forslag til videre prosess. SSB legger frem forslag til hvordan prosessen knyttet til vurdering nytt skjema for kartlegging av bemannede boliger kan gjennomføres. Helsedirektoratet (ev. HOD) presenterer Helsemyndighetenes behov. Konkludere på spørsmål som ble drøftet i forrige møte (kodeverk, funksjon 243, individrapportering sosialtjeneste). Drøfte utkast til rapport til Samordningsrådet Gruppens omforente utkast skal i henhold til plan være klart 24.mai. Legge planer for høstens arbeid. Når det gjelder ønsket lengde på kommende møter var det noe blandede tilbakemeldinger. Møtene bør ikke starte tidligere enn klokken 10. Det er ønskelig å avslutte klokken 14, men dagsorden må avgjøre om møtene avsluttes kl 14 eller klokken 15. Det er ikke aktuelt å strekke møtene ut over fastsatt tidspunkt, så dersom man er i tvil om fire timer er tilstrekkelig bør det settes av fem timer. Ved lange møter er det desto viktigere å prøve å holde tidsplan for enkeltsaker, slik at det er lettere å være tilstede på deler av møtet. Vedtak: 1. De enkelte representanter lager liste over indikatorer som er ønskelige på kommunenivå. Ansvarlig: Alle 2. Notat med forslag til indikatorer for publisering på kort sikt (første publisering 2014), med tallmateriale for vurdering. Ansvarlig: SSB
3. Notat med forslag til endringer i eksisterende KOSTRA-skjema på kort sikt (gjeldende for statistikkåret 2013, med datainnsamling i 2014). Ansvarlig: SSB 4. Arbeidet med å vurdere KOSTRA-funksjon 243 starter opp. For å sikre god prosess fremover, kan det være relevant å opprette et eget arbeidsutvalg bestående av representanter fra arbeidsgruppene for helse- og omsorgstjenester, sosialtjenester, foruten arbeidsgruppe for psykisk helsearbeid og rusarbeid. SSB utarbeider et grunnlagsnotat. Ansvarlig: SSB 5. Oppsummere definisjoner og avgrensinger i dagens lovverk.i et eget notat. Ansvarlig: Helsedirektoratet