Samfunnsforskning i framtidas NORKLIMA

Like dokumenter
Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Det nye klimaforskningsprogrammet

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Miljøforvaltning mellom lovverk og penger

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge.

Humaniora og utfordringsdrevet forskning. Vidar Skagestad, avdelingsleder

Institusjoner og miljø

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Tilpasning til klimaendringer

Transisjoner i bioøkonomien

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

INVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger

Samspillet mellom CenSES og FMEene innenfor teknologi

Kommunenes utfordringer: klimaendringene eller klimapolitikken?

Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013

CIENS strategi

IKT Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

Innspill til Maritim21.

MØTEBOK. Møte i Forskningsnemnda

Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland

DRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?

Fagfellevurdering av undervisningsopplegg, fra reviewers ståsted

Bokens overordnede perspektiv

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet

betydning for ressursforvaltningen

1. Utfordringer. Følgende utfordringsbilde er diskutert underveis i prosessen (muntlig, i stikkordsform):

Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018

Utlysninger relevant for forskere innen klimaog jordsystemet. Forskningsrådet Marie Eide, Ingunn B Lied og Brita Slettemark

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

Energipolitikk, samfunn og økonomi. Energisystem. Nye konsepter

Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT

Klimaendring og sårbarhet

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

Et innovasjonsprogram for landbruket

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

Ny planretningsline for lokalt klimaarbeid. Kva forventar staten av kommunane? Eivind Junker, #klimaomstilling2018, Sogndal

Satsing på voksnes læring. Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning,

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Konfigurering av klimakunnskap: et oversettingsproblem?

SWOT-analyser ifbm møte IV bestillingen

Utfordringer for samarbeid i utdanning og forskning

AACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem?

Kommu nikasjo nsplan

IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd

Er forskningsmålene nådd?

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

Handlingsplan FoUi-strategi

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Hvordan kan reiselivet tilpasse seg et endret klima? Ida Marie Gildestad Sogndal

Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell

Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten?

Forvaltningens behov for kunnskap

Læring, organisasjonsendring og innovasjon Digital ledelse

DRI Arild Jansen AFIN 1

Økende kompleksitet og tempo krever digital transformasjon i forvaltningen

BIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen

Store programmer som virkemiddel

Klimatilpassing i byutvikling og planlegging

Økosystembasert forvaltning i praksis eksemplifisert ved det nye forvaltningssystemet for oppdrettsnæringen

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar

Forskning for innovasjon slik har vi tenkt i Agder. Styreleder Knut Brautaset, RFF Agder, 4. juni 2014

Digitalisering i utviklingskontekst

Hvordan få frem gode forskningsprosjekter i høyskolen? Forutsetninger og muligheter

Økende kompleksitet og tempo krever digital transformasjon i forvaltningen. Ellen Strålberg Fagdirektør Avdeling Digital transformasjon

Eksempler på prosesser, strategier og tiltak som bidrar til lavutslippssamfunnet fra Overhalla

Innovasjon i offentlig sektor muligheter i Finnmark?

Når en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling. Arild Haraldsen Partnerforum

Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester

Hva er viktig i et planarbeid? Prosess, involvering og alternative plantyper

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

STATSBUDSJETTET 2019 TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

ABSOLUTT-programmet. Ansvar for Barnehage, Skole og Oppvekst: Læring Utvikling Trivsel Tilhørighet

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning

Strategier StrategieR

Skisse til IMK-forskningsstrategi IMKs forskningsportefølje, tilstandsrapport og forskningsstrategier

Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Noen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT

Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten?

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen

Transkript:

Samfunnsforskning i framtidas NORKLIMA ved Arild Vatn Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, UMB Innlegg NFR, 21. august 2008

2 1. Hva er sentrale forskningsspørsmål? Programplana fokuserer på konsekvenser av, samt tilpasninger til endra klima NORKLIMA er således ikke fokusert på hvordan motvirke klimaendringer. På dette området særlig den samfunnsvitenskapelige delen av dette komplekset er norsk forskningsfinansiering svak Jfr. dødvannet mellom NORKLIMA, RENERGI og MILJØ2015 Min forståelse er at vi i de kommende 50-100 vil stå ovenfor behov for endringer i de institusjonelle rammebetingelsene for økonomisk og annen virksomhet som representerer noe tilnærma et kvantesprang

1. Hva er sentrale forskningsspørsmål? (forts.) Status Etter utlysninga i 2007: Av til sammen 74 pågående prosjekter er 16 prosjekter samfunnsvitenskapelige eller har innslag av samfunnsfaglige problemstillinger Disse fordeler seg rimelig likt på konsekvens- og tilpasningsforskning Av prosjektarkivet for NORKLIMA viser alle prosjekter siden starten i 2004 er 30 av 233 klassifisert som samfunnsvitenskap (3 er humaniora) 3

1. Hva er sentrale forskningsspørsmål? (forts.) Perspektiv Tre nøkkelbegreper Sårbarhet ( vulnerability ) Tilpasningsevne ( adaptability ) Motstandskraft ( resilience ) Sosio-økologiske systemer Institusjoner teknologi 4

1. Hva er sentrale forskningsspørsmål? (forts.) Grunnleggende forskningsspørsmål Risiko usikkerhet radikal usikkerhet: Hvordan vurdere situasjoner kjennetegna av radikal usikkerhet Persepsjon av risiki hvordan risiko og usikkerhet motiverer til handling hvordan tilrettelegge for læring. Hva med å starte utvikling av tidsserier for persepsjonsendring og endring i vilje til handling? 5 Hvordan bygge motstandsevne; hvordan styrke tilpasningsevne; hvilke forhold styrker samarbeid, respektive hva gjør at (sosio-økologiske) systemer bryter sammen Deltakelse/mobilisering Institusjoner (konvensjoner, normer og legale regler) Teknologi Kostnader

6 1. Hva er sentrale forskningsspørsmål? (forts.) Anvendte forskningsspørsmål Klima sektorer, næringer Godt dekt i plana for NORKLIMA, men mange problemstillinger/områder svakt/ikke dekt i den faktiske forskninga. Videre: Sektorfokus er en for snever vinkling. Vi trenger forskning som går på tvers av dette men også opererer på andre nivåer Klima økosystemer økosystemtjenester samfunn Samspillet mellom de bredere økosystemtjenestene og de samfunnsmessige forholdene er ikke dekt Styringssystem og omstillingsevne: Forholdet mellom stat marked og sivilt samfunn Synes ikke dekt. Migrasjon og omfordeling Synes ikke dekt i det hele. Her kommer vi til å møte store utfordringer Studier i Sør Dekt i teorien, men NORKLIMA synes ikke å ha prosjekter her

7 2. Hvordan appellere til samfunnsvitere? Miljøforskninga har generelt ganske svak appell til samfunnsforskere Forskning på klimaendringer har muligens fortsatt preg av å være et suspekt felt innen samfunnsforskninga NORKLIMA har (i tillegg) behov for satsing på tverrfaglighet. Det skaper ekstra utfordringer a) Faglig krevende, tidsmessig krevende b) Institusjonelt meget utfordrende c) Meriteringsmessig vanskelig NORKLIMA kan gjøre noe med a) og b)

8 2. Hvordan appellere til samfunnsvitere? (forts.) Utvide fokus Noen av de forslagene jeg har fremma foran vil øke interessen blant samfunnsvitere Grunnlagstemaene Fokus mot bl.a. migrasjon og Sør Vi må gjøre noe med at samfunnsfaglig forskning på utslippsreduksjon er så svak i Norge. Blir i alt for stor grad sett på som et rent teknologisk spørsmål. Kan NORKLIMA utvide sitt ansvarsfelt, eller er andre løsninger bedre? En rekke spennende spørsmål om Adferd Virkemidler Institusjonelle systemer (jfr. S. Bowles i Science juni 2008; jfr Fisher-Kowalski et al. (in press))

9 2. Hvordan appellere til samfunnsvitere? (forts.) Lage arenaer for tverrfaglighet Gi ekstra uttelling for tverrfaglige søknader og synliggjøre dette i utlysninger Tid og ressurser Opplegg for vurdering av søknader Koplingsvirksomhet : Entreprenører er mangelvare Legge ut spesifikke anbud øke fokus + redusere usikkerhet mht å få i land større, tverrfaglige satsinger Oppsøke miljøer med godt potensial for å lage tverrfaglige prosjekter Invitere til workshops Administrative støttefunksjoner