FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE

Like dokumenter
Inflammasjon og frailty. Siri Rostoft Kristjansson, MD, PhD Diakonhjemmet sykehus

Aldring, helse og funksjon

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv

Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus

Opptrening av gamle. Fylkeslegen i Hordalands nettverkssamling for leger i sykehjem

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling

Forundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Aldring, helse og funksjon i et folkehelseperspektiv

Psykisk helse hos eldre

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA

Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen

Ambulanseforum Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Kvantitet og kvalitet når demografien endres. Pål Friis Arbeidsgruppa for handlingsplan for eldremedisin

Influensavaksinasjon av helsepersonell for pasientenes skyld

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

Fremtidens fysioterapi i helsetjenesten for eldre

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

The Subjective Health Complaint Inventory (SHC)

GANGHASTIGHET. Indikator på helse og funksjon

Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet

Kariesepidemiologi Karies - et samfunnshelseproblem? Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?

Ortogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?

Eldre og skrøpelige pasienter pre-hospitalt og i akuttmottak

Det biologiske prinsipp

Helsefremmende tiltak og hverdagsrehabilitering Hva skal legen gjøre? Fallforebygging i sykehus og institusjon

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Kom i gang og fortsett!

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

Den geriatriske pasient - akutt funksjonssvikt - rehabilitering

Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold.

Forhåndssamtaler hvorfor, hvordan og for hvem?

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Demens Internasjonalt arbeid -demografi. Sigurd Sparr, Leder Nasjonalforeningen Demensforbundet

Institusjon Prosjekttittel Phd/Postdoktor Beløp. Play as a Therapeutic Tool in Pediatric Physical Therapy

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer

En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge

Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med?

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

Rehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere?

EUs helseprogram Inspirasjonsdag UiA, Grimstad den Anette Vesterskov Pedersen, rådgiver folkehelse i Vest-Agder fylkeskommune

Fra forskning til praksis -kunnskapsbasert fysioterapi

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Health Research Classification System - HRCS. NSG Stig Slipersæter

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge?

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Short Physical Performance Battery (SPPB)

Dialogarena kosthold

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

Når diabetes ikke er det eneste...

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

Kommunal institusjonsbasert rehabilitering organisering, innhold og nytteverdi

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

tittel Geriatric medicin for future europeans Successfull aging creates new challenges

6 December 2011 DG CLIMA. Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter

Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?

Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd

Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014

Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus. Når er nok - nok? TBW2018. Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege. Oslo universitetssykehus

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis

Disposisjon. Variasjon i funksjon ved høy alder. Geriatriske syndromer. Skrøpelig Frail (eng.), fragile (fr.)

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

Studiebesøk til Kaunas University of Medicine, Faculty of Nursing

2017 Institusjon Prosjekttittel Phd/Postdoktor Beløp

DELIRIUM-DAGEN en punktprevalensundersøkelse på Diakonhjemmet Sykehus

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Minoritetshelse Type 2 Diabetes

Å veie eller ikke veie?

Status august Prosjekt koordinator Marianne Holmesland Lister fyrtårn Velferdsteknologi og telemedisin

Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity

Hva særpreger personer med høy alder og hvilke konsekvenser har det for rehabilitering. 29. mai 2009 Morten Mowe. Mowe 09

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019

Et eldrevennlig sykehus!

Samfunnets behov innenfor aldring og demens. Hvilke behov etterspørres?

FN bærekraftmål : Eliminere Hepatitt, HIV og Tbc innen 2030

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Transkript:

FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE Anette Hylen Ranhoff, anette.ranhoff@uib.no Klinisk medisin 2, Universitetet i Bergen, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Folkehelseinstituttet

The Holy Grail of Geriatric Medicine Biologisk aldring

FRAILTY skrøpelighet (eller sårbarhet?) Reduced capacity to respond to stressors, caused by a decline in functional reserves. Disability is often preceded by frailty. Disability is the main result of three concurrent factors in older people (60+) The ageing process Unhealthy lifestyle Health disorders Rodriguez-Manas & Fried Lancet 2015

Nedgang i fysiologisk kapasitet: Heterogenitet Muravchik, Anesthesia 5th ed, 2000

FYSIOLOGISK KAPASITET: Organfunksjon Normal Opphørt LIKEVEKSTMEKANISMER HOMEOSTASE Samspill mellom flere organer for å opprettholde funksjon; hjernens blodsirkulasjon, kroppstemperatur, væskebalanse, ernæringsstatus, balanse, kognisjon. Flaatten HUS

Frailty først beskrevet av Linda Fried i 1992 Reduserte reserver og økt dødelighet Frieds kriterier¹ - Unintentional weight loss - Exhaustion - Low physical activity - Slow walking speed - Reduced grip strength 3 kriterier: frailty 1-2 kriterier: intermediate frailty ¹Fried et al. J Ger Med Sci 2001

Frailty beskrevet av Kenneth Rockwood i 1994

Frailty-status kan brukes til flere formål På populasjonsnivå beskriver biologisk aldring/funksjon På individnivå: Som grunnlag for forebyggende tiltak og behandling For å vurdere risiko For seleksjon til forskjellige behandlingstyper For prognostikk

Måling av skrøpelighet (frailty) Frailty skalaer: summerer funksjons- og fysiologiske variabler (Fried frailty fenotype) Frailty indekser: summerer negative faktorer, både relatert til aldring og til sykdom (Rockwood) Frailty indikatorer: for eksempel ganghastighet eller gripestyrke Bred geriatrisk vurdering (CGA): multidimensjonal kartlegging av alle aspekter ved frailty, multimobiditet og funksjonssvikt

Vurdering av skrøpelighet (frailty): Fenotype

Frailty Index

Frailty indikator: Ganghastighet reduseres med alder Ganghastighet < 0.8m/sek FRAIL, gir økt risiko for funksjonssvikt og død

Tre modeller for å forstå FRAILTY Cesari M 2017 A: Fried modell: Fenotype B: Cesari modell: Risiko for funksjonssvikt C: Rockwood modell: Frailty Index

Frailty prevalens hjemmeboende eldre Stor variasjon i rapportert prevalens (range 4.0 59.1%). Totalt: Prevalens av frailty var 10.7% 21 studier; 61,500 deltakere. Prevalens fysisk frailty: 9.9% 15 studier; 44,894 deltakere 13.6% utvidet fenotype frailty 8 studier; 24,072 deltakere Prevalens økte med alder Høyere hos kvinner Collard RM et al. Prevalence of frailty incommunity-dwelling older persons: a systematic review. J Am Geriatr Soc. 2012.

BMC Geriatrics 2015 (Japan)

Muligheter for intervensjon Livsstil: Ernæring Fysisk aktivitet og trening Optimal behandling (aldersrelaterte sykdommer) Sosial og psykologisk støtte - levekår Spesifik intervensjon? Frailty and disability is the main result of three concurrent factors in older people (60+) The ageing process Unhealthy lifestyle Health disorders Rodriguez-Manas & Fried Lancet 2015

Terminologi og de eldres preferanser Frailty/skrøpelighet Robusthet/intrinsic capacity 18

JA: Prevention of Frailty. Co-funded by the Third European Health Programme EU 2014-2020. Budget of 3.5 million euros for 3 years. 22 Member States and over 40 organizations. Madrid Health Service-Getafe Hospital with support of the Ministry of Health, Social Services and Equality, coordinates this initiative. NIPH participation: WP5 Knowing frailty at population level WP5.1 Prevalence Outcomes - A common European model: Approach frailty, development of improved strategies for diagnosis, care and education for frailty, disability and multi-morbidity Prevention of the growing healthcare demands from the increasing burden of disability and chronic diseases. Contribution to a more effective response to the needs of older people in care delivery.

Hva Norge kan bidra med: Systematisk review: Prevalens av frailty (FHI) Hjemmeboende I institusjon (sykehjem) I sykehus (ikke spesielle sykdomsgrupper) Opplysninger om prevalens som finnes i rapporter, upubliserte studier etc. («grey literature») Kontakt anette.ranhoff@uib.no Opplysningsvirksomhet, undervisning øke kunskapen om frailty i befolkningen, blant helsepersonell og beslutningstakere, politikere

To viktige rapporter om aldring: