Modelltekster en bro mellom lesing og skriving?



Like dokumenter
Arbeid med modelltekster i lesing og skriving

Hvordan kan arbeid med Nysgjerrigpermetoden utvikle tverrfaglig sjangerbevissthet hos elever på barnetrinnet? NOFA 3 Tuva Bjørkvold, HiO

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

Korleis byggja stillas rundt elevane si skriving?

Rammer for skriving! Anne Håland, Ny giv, 2011

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas

Skrivedidaktikk. Anne Håland, 2017

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Lesesenteret. Om gutter og lesing. Trude Hoel, Lesesenteret 21. mars

Argumenterende tekster i videregående skole. Frøydis Hertzberg Utdanningsforbundet

Skriveutvikling frå tidleg alder. Kva bruker vi skriving og skrift til?

Å skrive i alle fag Skriving som grunnleggende ferdighet på ungdomstrinnet. Anne Kristine Øgreid, HiO Anne-Kristine.Ogreid@lui.hio.no NOLE

NOLES februar Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

6. trinn. Veke 24 Navn:

Skrivekulturar på tvers

Skrive for å lære vs lære å skrive hva er forskjellen? Frøydis Hertzberg Fagskrivingsnettverket 3. april 2014

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Meningsfylt skriveopplæring

Læringsfremmende vurdering

Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både læring og allmenndannelse?

God begynneropplæring i lesing

Last ned Skrivedidaktikk - Anne Håland. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Skrivedidaktikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Skrivedidaktikk - Anne Håland. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Skrivedidaktikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Prosessorientert sjangerpedagogikk i det flerspråklige klasserommet Et blikk på skrivekulturen i to femteklasser

! Digitale fortellinger som kreativ tekstproduksjon i skolen

Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både b og allmenndannelse?

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Arbeidsplan for 8.klasse

INDUKTIV METODE. Hildegunn Otnes & Harald Morten Iversen LNU, mars 2013

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Rammer for skriving støtte i tekstarbeidet. Ny Giv 2013 Anne Kristine Øgreid Anne-Kristine.Ogreid@hioa.no

Læringsfremmende respons Vurdering for læring

skriftlig eksamen i norsk

Tys Innlevering av 2. utkast i norsk i slutten av timen. Veke 49 Mån Tys 1.12 Ons 2.12 Tors 3.12 Fre 4.12 Haustprøve i norsk hovudmål

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering

Ordenes makt. Første kapittel

Skriving i alle fag. Linnéuniversitetet Frøydis Hertzberg Universitetet i Oslo froydis.hertzberg@ils.uio.no

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Frøydis Hertzberg Skriving i alle fag. en arena for inspirerende lærersamarbeid. HiBVs profesjonskonferanse

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

FYR-skolering oktober Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Plan. - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser

Valdres vidaregåande skule

Plan for 9D veke 42 og 43

Hva sier forskningen?

Standard for sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø

Ny GIV. Skriving, respons og vurdering. V/ Iris Hansson Myran

Fake it till you make it. - om å bygge stillaser for elevens skriving i fremmedspråk og engelsk. Trygve Kvithyld

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik Ledersamling Kongsvinger

Vedlegg til veiledning til læreplan i engelsk. Se skolenettet.no/veiledninger

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på

Ressurslærersamling 3

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg

Digitale fortellinger som uttrykk. i arbeid med tekstlesing. Lesedigg 2014

DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 5.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN,KNUT BRATTFJORD OG HEGE SKOGLY LÆRERVERK: STAIRS 5

Trondheim Skrivestien. Fem prinsipp for god skriveopplæring. Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING

Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis?

Kva skrivekompetanse er det rimeleg å forvente på 5. og 8. trinn?

Tors Presentasjon samanlikning buddhismen/ hinduismen Tys Ons Tors framføring historie. Ons Haustprøve i matematikk

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

Leseutviklingen fortsetter

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Gardermoen Rammer for skriving

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Molde Domkirke Konfirmasjonspreike

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

Skriving som grunnleggende ferdighet Førde, 23/9-11 Frøydis Hertzberg. Frøydis Hertzberg, ILS, Universitetet i Oslo

Nysgjerrigper. en motor for motivasjon

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Å tilrettelegge leseopplæringen til elever med norsk som Andrespråk. Marit Aasen og Hege Rangnes

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Eksamensoppgave våren 2011 Ordinær eksamen Bokmål. Fag: Norsk 2. Eksamensdato: 24. mai Studium/klasse: Norsk 2

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd

Skriva och växa. Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt

Å lede gode skriveprosesser

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Fem prinsipper for god skriveopplæring

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

FRA SJANGER- FORMALISME TIL SJANGERANARKI?

Veiledning som treffer?

Ringer i vann januar. Fem prinsipper for god skriveopplæring. Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen

Transkript:

Frøydis Hertzberg Modelltekster en bro mellom lesing og skriving? Schæffergården 2.-4. april 2013

Modellering av sjangerstruktur, argumenterende tekst Frøydis Hertzberg

Først: Skriving som vei til lesing Steve Graham & Michael Hebert: Writing to Read Evidence for How Writing Can Improve Reading (2010) Basert på 104 eksperimentelle og kvasi-eksperimentelle studier som blir kort beskrevet med intervensjonstype og effektangivelse

Forskningsspørsmålene: Øker det tekstforståelsen om en lar eleven skrive om det som er lest? Blir elevens leseferdighet styrket gjennom skriveundervisning? Forbedrer det kvaliteten på elevens lesing om en øker mengden av skriving? Alle spørsmålene besvares med ja! Men de få studiene som involverte bruk av modelltekster, viste lav effekt.

Så: Lesing som vei til skriving Skrivekompetanse kommer utelukkende av store mengder egenmotivert lesing drevet av lyst eller interesse. Den tilegnes utbevisst; leserne vet ikke at de tilegner seg den mens de leser og er heller ikke bevisst på tilegnelsen etter at det har skjedd (1984)

Vendepunktet Allerede da jeg lukker døren bak meg hjemme, merker jeg at noe er annerledes. Det ligger og trykker i luften på en måte. Og da jeg ser fars bekymrede ansikt inne på kjøkkenet, er jeg helt sikker. Å, der er du jo, sier mor, og tar en slurk av kaffe koppen. Ja, jeg bruker å komme hjem fra skolen på denne tiden, svarer jeg og ser litt uforstående ut. Frøydis Hertzberg, ILS/UiO

Flausen Frank satt foran den store skjermen. Den lyste opp rommet som var bekt mørkt. Han var en komplett datanerd, men også en storkjekker! Hvem hadde trodd han kunne kjekke damer? Han var høy og mørk med mange kviser. Han var flink på skolen, han ville bli ingeniør. Han var 15 år. Fikk bank hver gang han fikk karakterer over M. Frøydis Hertzberg, ILS/UiO

(Overskrift med lokalt stedsnavn) Når dei no byrjar å byggje hus nede i naturreservatet, nei då går dei for langt. Heilt sidan eg var liten gut har kompisane mine og eg vandra rundt der nede. Sett på fuglar og insekt, hatt lærerike ekskursjonar i regi av skulen, og berre hatt det kjekt. No, vil dei byggje hotell der. Unik moglegheit til å utvikle kommunen har det blitt sagt, nei slik vil ikkje eg, og heller ikkje nokon eg kjenner at det skal bli.

Noreg eit rikt land Eg er så lei av å skjelle ut komunearbeidarar, og ordføraren, og eg veit ikkje kva eg skal gjere! Dei jobbar dag og natt, rett utanfor huset mitt. Dei vil byggje veg, rett rundt huset mitt og langt innover tomta mi. Eg har snakka med alle som er, men ingen kan gjere nokko. For eit par dager sidan, blei eg vekt klokka to om natta, av at dei bråka med desse maskinane deira. [ ] (Alle tekstene er fra KAL-prosjektet)

Motstykket til den ubevisste sjangertilegnelsen: eksplisitt sjangerundervisning Bruk av modelltekster i skriveundervisningen har opphav i retorikken er i dag knyttet til tekstlingvistikk og sjangerteori berører spørsmålene om acquisition vs learning og påstandskunnskap vs prosdyrekunnskap reiser spørsmålet om skriving som identitetsprosjekt eller som redskap for samfunnsdeltakelse

Modelltekstene kan brukes på mikro- og makronivå, og kan illustrere både form og innhold kan være konstruerte eller autentiske (gjerne elevtekster) kan analyseres eller bare leses kan brukes som inspirasjon eller til etterligning (også: lek med form)

Australiaskolens sjangerpedagogikk Hensikten er å sette elever fra alle sosiale lag til å beherske de sjangrene som samfunnet krever Prinsipper: Elevene må få eksplisitt sjangerundervisning på alle tekstnivåer (mikro og makro) Modelltekster et viktig element All fokusering på form må være knyttet til sjangerens funksjon Deler av skriveundervisningen må flyttes over i fagene

Modellering av sjanger- struktur, enkel narrativ tekst Frøydis Hertzberg

Modellering av sjangerstruktur, argumenterende tekst Frøydis Hertzberg

Viktig: å gjøre fagtekstene mindre muntlig Del av førsteutkast: Packaging is essential in preserving, protecting and transporting products. If there were no packaging we could not buy any food without getting messy and the food could go off easily. Etter omskriving: Packaging is essential for the preservation, protection and transportation of products. Without packaging the purchase of food would be difficult resulting in waste and spoilage.

Writing frames Mye brukt på alle nivåer, talløse eksempler på nettet og i lærebøker

Skriverammer - et eksempel fra barnetrinnet Frøydis Hertzberg

«Zoo-prosjektet» Engelsk førsteklasse (5-6-åringer) Hensikt: trening i saklig argumentasjon Tema: For eller imot dyrehager Frøydis Hertzberg

Faser i prosjektet aktivering av forkunnskaper tilføring av ny kunnskap gjennom lesing av faktabok styrt diskusjon knyttet til lesingen ordning av argumenter i pro og contra skriving av førsteutkast introduksjon av spørreord innhenting av ny informasjon fra biblioteket introduksjon av skriverammer

Skriverammene We think that.. We have some reasons for this. Our first reason is because Our second reason is Although We think we have shown Frøydis Hertzberg

James og Martin:

Lewis and Nancy: Frøydis Hertzberg

Frøydis Hertzberg

Biotop-prosjektet (Håland 2010) En 5.klasse over ett år Biotop-logger basert på feltarbeid Loggene skulle dokumentere biotoper i et nærområde som skulle bygges ut til industriformål Loggene skulle senere inngå i en rapport til kommunen Modeller: Skjematiske arbeidslivslogger fra to forskjellige yrkesfelt

Resultat: Elevene brukte modelltekstene, men tilpasset dem til sitt eget bruk Modelltekstene bidro til å redusere forskjellen mellom sterke og svake skrivere De produserte tekstene skilte seg totalt fra de «fortellingene» som ble laget da elevene besøkte det samme området ett år tidligere

Men hva sier kontrollerte studier?

Bereiter & Scardamalia: Learning about writing from reading (1984) Studien tester effekten av ulike former for arbeid med modeller Grunnskolenivå (3.-7. trinn) Tre sjangre: restaurantomtale spenningsfortelling concrete fiction (konstruert sjanger) Frøydis Hertzberg

De tre instruksjonstypene for spenningsfortellinger: a) Presentasjon for fem prinsipper for å skape spenning, med forklaring og eksempler, og øvelse i å lage lignende eksempler b) Lesning: Elevene leser om og om igjen en modelltekst sammen med læreren, og stopper hver gang elevene merker et spenningsmoment c) En kombinasjon av de to måtene Resultat: Ingen av de tre strategiene resulterte i noen klar bedring av prosedyrekunnskapen. Alle strategiene resulterte riktignok i bruk av de konkrete trekkene, men historiene ble ikke vurdert som mer spennende.

Resultater av studien totalt: Elevene var i noen grad i stand til å tilegne seg rhetorical knowledge fra enkelteksempler Det de tilegnet seg, var spesifikke språktrekk og innholdselementer snarere enn mer overordnede strategier, og de lærte best hvis trekkene ble kontrastert med andre trekk De aspektene som lettest ble overført fra modelltekster, var slike som skriveren hadde erfaring med fra tidligere lesing

Visualisering av Hillocks (1984): Frøydis Hertzberg

Hillocks vurdering: Effekten varierer fra studie til studie umulig å oppsummere Mulige årsaker kan være at det er svært stor forskjell på hvordan intervensjonen er designet Når intervensjonene ikke gir målbar effekt, kan det komme av 1. at studiene går over for kort tid 2. at modellene som brukes, er for kompliserte 3. at man nøyer seg med å lese og analysere og ikke involverer trening i å skrive George Hillocks 1986

Purcell-Gates mfl. : Learning to read and write genre-specific texts (2007) Intervensjon over to år, naturfag på 2. og 3. trinn 420 elever i 16 klasser, halvparten forsøksgrupper og halvparten kontrollgrupper To teksttyper: faktatekst og prosedyretekst I begge gruppene ble det lagt vekt på autentiske skriveoppgaver. Elevene i forsøksgruppene fikk i tillegg eksplisitt sjangerundervisning, bl.a. gjennom modelltekster Resultat: Begge gruppene hadde gjort framskritt etter de to årene, men det var så å si ingen forskjell på forsøksklassene og kontrollklassene

Er da modelltekster en bro mellom lesing og skriving?

Svar 1: JA - selvsagt! Arbeidet med identifisere tekststruktur i modelltekster kan foregå på samme måte i lesing som i skriving og tjene begge aktiviteter

Svar 2: Tja Både når det gjelder lesing og skriving er effektstudiene uklare. For skrivingens del er effekten antakelig avhengig av hvilke sjangre det dreier seg om, hva som er hensikten med skrivingen og framfor alt hvordan det arbeides med tekstene.

Svar 3: Brukt fornuftig er det ingen tvil om at modelltekster hører med i en god skriveundervisning

To mulige momenter Både Zoo-prosjektet og biotop-prosjektet involverte en rekke arbeidsformer som modelltekstarbeidet ble en integrert del av I Zoo-prosjektet var elevene følelsesmessig engasjert, i biotop-prosjektet fikk skrivingen verdi ved at tekstene skulle leses av folk utenfor skolen

Men hva med Purcell-Gates-prosjektet? Teksttypene var faktatekst og prosedyretekst på småskolenivå altså enkle tekster I begge gruppene ble det lagt vekt på autentiske skriveoppgaver og autentiske publiseringssituasjoner. Det som skilte forsøksgruppene fra kontrollgruppene, var at elevene i forsøksgruppene i tillegg fikk eksplisitt sjangerundervisning. Kanskje var det i dette tilfellet rett og slett unødvendig?

Bereiter, C. og Scardamalia, M. (1984). Learning about writing from reading. I Written Communication 1 (2), s. 163-188. Berge, K.L., Evensen, L.S., Hertzberg, F. og Vagle, W. (2005). Ungdommers skrivekompetanse. Norskeksamen som tekst. Bind II i KAL-rapporten. Oslo: Universitetsforlaget. Graham, S. og Hebert, M. (2010). Writing to read Evidence for how writing can improve reading. A report from Carnegie Corporation of New York. Hillocks, G. (1984). What works in teaching composition: A meta-analysis of experimental treatment studies. American Journal of Education, 3(1), 133-170. Hillocks, G. (1986). The writer s knowledge. Theories, research, and implication for practice. I Petrosky og Barholemae (red.), The teaching of writing. Yearbook of the National Society for the study of education, Part II, Chapter V, s. 71-94. Håland, A. (2010). Lesing av modelltekstar gir skriverammer. Skriving av biotoploggar på femte trinn med autentiske loggar frå arbeidslivet. I Smidt. J., Folkvord, I. og Aasen, A.J. (red.), Rammer for skriving. Om skriveutvikling i skole og yrkesliv. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, s. 107-124. Krashen, S.(1984). Writing Research, theory, and applications. Oxford: Pergamon Institute of English Purcell-Gates, V., Duke, N.K. og Martineau, J.A. (2007). Learning to read and write genre-specific text: Roles of authentic experience and explicit teaching. I Reading Research Quarterly, 42(1), 8-45. Riley, J. og Reedy, D. (2005) Developing young children s thinking through learning to write argument. Journal of early childhood literacy 5 (1), s. 29-51.