ÅRSRAPPORT 2013
2 ÅRSRAPPORT 2013 ÅRSRAPPORT 2013 3 INSENTI 2013 Nøkkeltall Innhold TUSEN KRONER 2013 2012 2011* 2010** 2009** Omsetning 309 290 177 890 194 051 144 159 181 836 Driftsresultat 19 764 11 123 11 177 14 346 11 306 Resultat før skatt 21 664 12 740 12 158 15 090 11 819 Årets resultat 1 569 9 426 8 728 10 862 8 511 Driftsmargin 6,4 % 6,3 % 5,8 % 10,0 % 6,2 % Totalkapital 95 481 67 811 53 219 82 253 79 176 Egenkapital 23 850 22 113 13 876 29 867 19 060 Egenkapitalandel 25,0 % 32,6 % 26,1 % 36,3 % 24,1 % Gjennomsnittlig antall årsverk 31,3 25,3 22,0 18,7 16,2 H-verdi egen produksjon*** 0,0 0,0 11,0 0,0 0,0 H-verdi ekstern produksjon 8,0 6,0 4,2 15,5 8,0 H-verdi totalt 4,9 4,4 7,2 8,3 5,6 Nøkkeltall Side 2 Fra Optimo Prosjekt til Insenti Side 4 Fakta om Insenti Side 5 Forretningsidé, visjon, verdier og mål Side 6 TEMA: MILJØ Side 7 Miljøpolicy og mål Side 8 Pilotprosjekter innenfor resirkulering av bygningsmaterialer Side 9 Gode materialvalg bidrar til BREEAM-klassifisering Good Side 10 Norges første rehabiliterte kontorbygg i energiklasse A Side 11 Glass med aerogel gir lavere U-verdi Side 12 Tidlig bruk av BREEAM AP gir en smidig prosess Side 13 Insenti er medlem av Norwegian Green Building Council Side 13 * Proforma regnskap, som består av regnskap for gamle Optimo Prosjekt 01.01. - 25.05 og Insenti 26.05-31.12. ** Gjelder gamle Optimo Prosjekt *** Der Insenti står ansvarlig for all byggeplassadministrasjon Arbeidsoppgaver med mye ansvar og selvstendighet Side 14 Vi samarbeider tett for å finne gode løsninger Side 15 Et komplisert prosjekt Side 16 INSENTIS ANSATTE BIDRAR TIL Å BEDRE MILJØET Insenti har som mål at minimum 60 % av alle reiser foretatt til/fra jobb og i jobbsammenheng skal være ved bruk av offentlige transportmidler, sykkel eller gange. Målingen utført i juni 2013 viser at vi oppfyller dette målet. 30,5% Kontinuerlig fokus på kvalitet og HMS Side 18 Vi løser utfordringene på en best mulig måte for våre oppdragsgivere Side 20 Insenti er en god arbeidsplass Side 21 Vi løser problemer underveis Side 22 Insentis styre og ledelse Side 24 Målingen ble gjennomført i uke 24/2013. Totalt ble det gjennomført 397 reiser til/fra jobb og i jobbsammenheng. 69,5% 31 ansatte deltok i undersøkelsen. Kollektivt / sykkel / gange Bil / passasjer i bil Våre referanseprosjekter Side 26 ÅRSREGNSKAP 2013 FOR INSENTI AS Side 29 Forsideillustrasjon: MAD Arkitekter
4 ÅRSRAPPORT 2013 ÅRSRAPPORT 2013 5 LEDER Fra Optimo Prosjekt til Insenti Fakta om Insenti 2013 ble året da vi byttet navn fra Optimo Prosjekt til Insenti. Vi ble dannet i 2001 som et datterselskap av Optimo, men har siden 2011 stått støtt på egne ben. Optimo Prosjekt er et langt navn og alle kalte oss Optimo. Vi ønsket et navn som var vårt eget, som var kort, lett å uttale, lett å huske og som sier noe om hva vi står for. Navnet ble Insenti Initiativ, innsikt i prosesser, insentiv for byggherren, sans og forståelse for både byggherrens og leietakers behov. Dette er ord som beskriver oss og våre ansatte og som har vært med på å gi oss det nye navnet på selskapet. 2013 ble et godt år for Insenti. Tre store rehabiliteringsprosjekter Fredrik Selmers vei 4, Kongens gate 18-20 og Tollbugata 12 er overlevert til byggherrene. Vår kompetanse innenfor KS/HMS blir etterspurt av flere byggherrer, og vi har vært engasjert i prosjektutvikling, prosjekt- og byggeledelse i rundt 50 prosjekter av ulik størrelse og karakter. Dette har bidratt til at omsetningen økte til over kr 300 mill. og til at vi fikk et driftsresultat på kr 20 mill. Etterspørsel etter våre tjenester gjør at vi fortsetter å vokse i antall ansatte, og i denne årsrapporten lar vi de nyansatte fortelle om de prosjektene hvor de er involvert. Det er ikke bare de økonomiske resultatene som er gode. Vi har i mange år hatt en H-verdi på 0, dvs. ingen ulykker som har medført fravær. Også i 2013 fikk vi en H-verdi på 0, noe vi er svært godt fornøyd med, med tanke på at det ble produsert 310.000 timer i vår byggeorganisasjon. Utsiktene for 2014 er gode. Vår kapasitet innenfor byggherrestyrte delentrepriser er godt belagt, og vi har en god ordresituasjon innenfor prosjekt- og prosjekteringsledelse. Dette gjør at vi forventer en tilfredsstillende omsetnings- og resultatutvikling også i 2014. Insenti AS ble etablert 1. januar 2001. Insenti er en ledende aktør innen prosjektutvikling og prosjektledelse, herunder ledelse av byggherrestyrte delentrepriser (construction management), i Oslo og Akershus. Insenti har siden oppstarten gjennomført en rekke betydelige prosjekter for flere profesjonelle byggherrer. Selskapet har ledet gjennomføringen av kontorbygg, forretninger, restauranter, politihus, undervisningsbygg, rettsbygninger og boliger, både som nybygg og rehabilitering. Siden oppstarten er det utført og under utførelse ca. 400.000 m 2 næringsarealer og ca. 800 boliger. Insentis første byggeprosjekt, Alnafossen kontorpark, fikk byggherreprisen for 2003. Insenti er blitt kåret til Gasellebedrift i 2005, 2006, 2008, 2009 og 2010. Organisasjon: ØKONOMI STYRE DAGLIG LEDER KS / HMS Insenti er miljøsertifisert i henhold til NS-EN ISO 14001:2004 Miljøstyringssystemer av Det Norske Veritas. Insenti har sentral godkjenning for følgende områder: Utførelse av Overordnet ansvar for utførelse (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner) i tiltaksklasse 2. Kontroll av Overordnet ansvar for utførelse (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner) i tiltaksklasse 2. Prosjektering av Miljøsanering i tiltaksklasse 3. Utførelse av Riving og miljøsanering i tiltaksklasse 3. Prosjektering av Overordnet ansvar for prosjektering (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner) i tiltaksklasse 3. Søker i tiltaksklasse 2. Insenti er et uavhengig og selvstendig selskap eiet av daglig leder Bjørn Grepperud og avdelingsleder Rune Pedersen. Bjørn R. Grepperud Daglig leder PRODUKSJON PROSJEKT- UTVIKLING
6 ÅRSRAPPORT 2013 INSENTI Forretningsidé, visjon, verdier og mål PROSJEKTLEDELSE PROSJEKUTVIKLING TA KONTAKT Miljø Vår forretningsidé: Våre mål: Ledelse og rådgivning som gir fornøyde kunder i alle faser av bygge- og eiendomsprosjekter. Insenti skal Utvikle og tilrettelegge for organisk vekst. Utnytte markedsmuligheter som oppstår. Kunne gå inn på eiersiden i utvalgte eiendomsprosjekter. Vår visjon: Byggherrens foretrukne samarbeidspartner! Ha en variert og sammensatt kundeportefølje. Gi kundene trygghet. Ta ansvar og levere minst som forventet. KOMPETANSE MILJØ Utvide produktspekteret. Våre verdier: Kompetent Løsningsorientert Pålitelig Kundefokusert Prioritere byggherrestyrte delentrepriser fremfor entreprenørrollen. Bevare medarbeidernes høye kompetanse. Bistå våre oppdragsgivere med å velge miljøvennlige løsninger. Gjennomføre prosjektene uten personskader som medfører fravær eller arbeidsrelatert sykefravær.
8 ÅRSRAPPORT 2013 ÅRSRAPPORT 2013 9 MILJØ Miljøpolicy: Insenti skal bistå sine oppdragsgivere med å finne de beste miljøvennlige løsninger for deres byggeprosjekter. Vi skal være byggherrens foretrukne samarbeidspartner for prosjekter med høyt miljøfokus. Ved kontinuerlig å stille krav til oss selv og våre samarbeidspartnere, skal vi bidra til å minimere miljøbelastningen ved gjennomføringen av prosjektene. Vår virksomhet skal overholde alle krav som stilles fra myndigheter, samt de krav vi har pålagt oss selv. Mål: Vi skal ha kompetanse og være oppdatert på miljøvennlige løsninger i vår bransje slik at vi kan bistå våre oppdragsgivere med å velge miljøriktige alternativer. Vi skal gjennom kontrakter og oppfølging på byggeplassene stille krav til våre leverandører for å redusere avfallsproduksjon og øke avfallssorteringen. Vi har som mål at minimum 85 % av alt avfall på byggeplass skal sorteres. Minimum 60 % av alle reiser foretatt til/fra og i arbeidet skal være ved bruk av offentlige transportmidler, sykkel eller gange. Alle våre leverandører skal benytte BASS for styring av kjemikaliebruk på prosjektene våre. For å arbeide i tråd med vår policy og oppnå våre mål, sørger vi for å ha et miljøfokus på alle våre prosjekter. Der det er mulig, iverksettes det gode tiltak som gagner våre kunder samtidig som de bidrar til å bedre miljøet. MILJØ Pilotprosjekter innenfor resirkulering av bygningsmaterialer I Kongens gate 18-20 ønsket byggherren å strekke seg etter mål i BREEAM, selv om bygget ikke skulle miljøsertifiseres etter denne standarden. Dette er bakgrunnen for Insentis ledelse av to pilotprosjekter innenfor resirkulering av bygningsmaterialer. I samarbeid med produsentene av teppeflis og himlingsplater, ble det utarbeidet planer for returnering og gjenvinning av produktene. I og med at det ikke er gjenvinningsanlegg i Norge for denne type produkter, ble det bestemt at produktene skulle sendes til Danmark. I det første prosjektet ble ca. 7.500 m² teppefliser, tilsvarende 31 tonn, sendt til resirkulering hos teppeflisprodusenten. 96 % av det leverte partiet kunne brukes og resulterte i tre tonn polyamidgarn til bruk i nye teppefliser. Ca. 70 % av garninnholdet i partiet som ble returnert ble dermed resirkulert. Det resterende materialet ble levert til sementindustrien, hvor det ble brukt som råstoff og brensel. I det andre prosjektet ble ca. 16.000 m² himlingsplater (ca. elleve tonn) levert til resirkulering hos produsenten. Samtlige himlingsplater ble granulert og deretter brukt som råstoff i produksjonen av nye isoleringsmaterialer. Dersom teppeflisene og himlingsplatene ikke hadde blitt resirkulert, ville mesteparten av dette avfallet gått som blandet avfall og brukt til energigjenvinning i et forbrenningsanlegg. Dette ville gitt negative utslag på sorteringsgraden, og Insentis målsetting om 85 % sorteringsgrad ville ikke blitt oppfylt. 31 tonn med teppeflis ble sendt til resirkulering. Av dette ble 70 % resirkulert og brukt som råstoff i nye teppefliser. Insentis erfaringer fra disse pilotprosjektene vakte oppsikt og anerkjennelse da de ble fremlagt på Byggavfallskonferansen 2013. Gamle himlingsplater ble resirkulert og brukt som råstoff i produksjonen av nytt isolasjonsmateriale.
10 ÅRSRAPPORT 2013 ÅRSRAPPORT 2013 11 MILJØ Gode materialvalg bidrar til BREEAMklassifisering Good Kirkegata 18 er delvis verneverdig og skal bygges om til moderne kontorlokaler. Det er satt mål om BREEAM-klassifisering Good, som er høyeste oppnåelige klassifisering da det er vernede arealer i bygget. For å nå denne klassifiseringen, legges det stor vekt på materialvalg, inneklima og avfallshåndtering på byggeplassen. Bestemte materialer som benyttes i bygget skal ikke inneholde over 0,1 vektprosent av stoffene som er oppført på Miljødirektoratets prioriteringsliste, for eksempel metaller, bromerte flammehemmere, PCBerstatningsstoffene Ftalater og Klorparafiner, Oktylnonylfenoler og Siloksaner. Produktene skal i tillegg tilfredsstille kravene til utslippsnivå (gassemisjon) for ulike produktgrupper innen BREEAM. Miljømerkede produkter skal foretrekkes. Det er også en målsetning å samle inn miljødeklarasjoner for spesifikke produktgrupper som benyttes i prosjektet. Produkter med tilgjengelig miljødeklarasjon skal, ved ellers like kvaliteter, foretrekkes. Dersom det må velges mellom produkter med miljødeklarasjon og miljømerkede produkter, skal miljømerkede produkter foretrekkes. Bygningsplater, gulvbelegg, tapet, tepper, treprodukter, cellegummiisolasjon, vinduer, ytterdører, lim, sparkel, fugemasse/-skum, maling, beis og lakk skal tilfredsstille relevante krav i BREEAM. Inneklima og arbeidsmiljø påvirkes av materialvalgene som gjøres. Gulvbelegg er ofte tilsatt additive kjemiske stoffer som blir frigjort ved slitasje, rengjøring eller ved oppvarming fra varmekabler i gulv. Dersom produktet ikke har miljødeklarasjon eller miljømerke, må juridisk ansvarlig hos produsent dokumentere at produktet ikke inneholder helsefarlige stoffer. MILJØ Norges første rehabiliterte kontorbygg i energiklasse A I november 2013 ble Norges mest miljøvennlige rehabiliterte kontorbygg overlevert til Skattedirektoratet. Fredrik Selmers vei 4 er det første kontorbygget i Norge som er rehabilitert til passivhus og energiklasse A, og bygget har oppnådd BREEAMklassen Very Good. For å oppnå dette, ble en rekke tiltak iverksatt. Betongkonstruksjonene ble bevart for å redusere avfallsmengden. De nye fasadeelementene er laget av resirkulert aluminium. 90 % av aluminiumet og 50 % av konstruksjonsstålet som ble benyttet er resirkulert. Det ble benyttet gipsplater og glassull laget på resirkulert gips og glassull. Malingsprodukter og fugemasser er andre eksempler på hvor det er gjort bevisste valg av miljøriktige produkter. Det er montert nye lavenergivinduer. 95 % av varmebehovet i bygget dekkes ved bruk av overskuddsvarme fra eksisterende datahall. Det øvrige varmebehovet dekkes med fjernvarme. Nye tekniske anlegg sørger for minimal bruk av lokal kjøling, og holder temperaturen på 22 grader med maksimal temperaturglidning på +/- 2 grader. Bruk av tilstedeværelses- og dagslysstyring i kontorlokalene bidrar til å senke forbruket av belysningsstrøm til 5 watt per kvadratmeter. Det er lagt inn i beregningen for prosjektet en belastning på 120-200 watt per kvadratmeter for varmeavgivelse fra PC og PC-skjerm med en samtidighet på 70 %. I møteromsenteret samt i mindre møterom, prosjektrom og samtalerom er det lagt opp til en belastning på 35-55 watt per kvadratmeter med en samtidighet på 50 % 70 % avhengig av størrelsen og typen rom. Total belastning er beregnet til å være totalt 80 kwh per kvadratmeter per år. Avfallshåndteringen på byggeplassen foregår ved at riveentreprenøren står for tømming av beholdere som er satt ut i hver etasje i bygget. De øvrige entreprenørene har et kontraktsfestet krav om å sortere avfallet de produserer i aktuelle fraksjoner. Riveentreprenøren frakter deretter ut beholderne ut og tømmer innholdet i containere. Dette bidrar til en sorteringsgrad som er høyere enn Insentis mål om 85 % sorteringsgrad. Kirkegata 18 skal oppnå BREEAM-klassifiseringen Good. Det gir føringer for hvilke materialer som kan benyttes. Nye lavenergivinduer er montert. Fasadeelementene er laget av resirkulert aluminium.
12 ÅRSRAPPORT 2013 ÅRSRAPPORT 2013 13 MILJØ Glass med aerogel gir lavere U-verdi I Sandvika etableres det nye Kunnskapssenteret i et moderne bygg bestående av en nyoppført lavblokk på fem etasjer og en rehabilitert høyblokk på syv etasjer. I lavblokken blir det undervisningsarealer, og et sentralt trapperom binder sammen undervisningsetasjene og fungerer som vrimleareal for studentene. For å tilfredsstille dagslyskravet i denne delen av bygget, ble det nødvendig å løse dette med overlys. Hovedutfordringen med overlyset var å tilfredsstille passivhuskravene til U-verdier for vinduer, spesielt når glasset skråstilles. U-verdien for normale energiglass blir dårligere når man skråstiller glasset, men med en glassløsning med aerogel vil U-verdien forbedres, selv når glasset skråstilles eller legges horisontalt. På Øvre Torv ble derfor løsningen å erstatte 3-lags glass med karbonfyll med to lag glass med en honeycomb-kjerne i midten som er fylt med gjennomskinnelig aerogel. MILJØ Tidlig bruk av BREEAM AP gir en smidig prosess BREEAM ble lansert i 1990 og er verdens eldste og ledende miljøklassifiseringssystem. En norsktilpasset versjon, BREEAM-NOR, ble lansert i 2013. Den setter standarden for beste praksis for bærekraftig design og beskriver et byggs miljøytelse. BREEAMs målsettinger er Å redusere byggs påvirkning på miljøet. Å gjøre det mulig å gjenkjenne bygg ut fra dets miljøstandard. Å tilby troverdig miljøklassifisering og -sertifisering for bygg. Å stimulere etterspørselen etter bærekraftige bygg. BREEAM Akkreditert Profesjonell (AP) er personell som er skolert og autorisert for å kunne være en prosjektintern støtte til de endringer som må gjøres i prosjektering og design for å oppnå kostnadseffektive løsninger i tråd med BREEAM-NOR. En AP har erfaringskompetanse og i tillegg særskilt forståelse for og kunnskap om tverrfaglig samhandling. Dersom man ønsker en miljøklassifisering av sitt bygg, er det mye å hente på å involvere en AP tidlig i prosessen, da alt grunnlaget for en smidig prosess legges i prosjekteringsfasen. Dersom den tradisjonelle metoden med 3-lags glass hadde blitt valgt, ville dette ha gitt en U-verdi som er høyere enn 0,8 grunnet skråstillingen. Ved å bruke to lag glass med aerogel, ble U-verdien redusert til 0,61. Montering av nye vinduer fylt med gjennomskinnelig aerogel. Insenti er medlem av Norwegian Green Building Council De fleste prosjektene hvor Insenti er engasjert, har som mål å bli miljøsertifisert etter BREEAM-standarden. Dette er en av grunnene til at Insenti er medlem i Norwegian Green Building Council (NGBC). BREEAM-standarden anerkjenner kvaliteter ut over myndighetenes minimumskrav og skal på kort sikt bidra til økt bærekraft og kvalitet i norske næringsbygg. Dette skal skje gjennom økt bevissthet om hvordan eiere, leietakere og samfunnet kan oppnå: Insenti har personell som er autorisert BREEAM Akkreditert Profesjonell (AP). Disse skal være i stand til å gi ekspertråd til design- og prosjekteringsgrupper i utviklingsprosjekter. Rådene er basert på prinsippene for bærekraftig byggeri, miljøriktig design og BREEAMsystemets klassifiseringsprosess. Personell som er autorisert BREEAM AP forventes å profilere BREEAM på en positiv måte samt gjøre bruk av BREEAM på en kvalitativ måte. Økt trivsel for byggets brukere, ved å sikre sunne, forutsigbare og velfungerende løsninger. Bedre driftsøkonomi, avkastning og verdiøkning. Bedre miljø og lavere energiforbruk.
14 ÅRSRAPPORT 2013 ÅRSRAPPORT 2013 15 INTERVJU HENNING AARNES -Arbeidsoppgaver med mye ansvar og selvstendighet INTERVJU HEGE RYDLAND -Vi samarbeider tett for å finne gode løsninger Henning Aarnes er utdannet ingeniør fra Høgskolen i Oslo og har de siste seks årene tatt en BSc i økonomi og administrasjon på deltid på Handelshøyskolen BI. Etter 6,5 år i Betonmast begynte Henning i Insenti i november 2013, hvor han er ansatt som prosjektleder i utviklingsavdelingen. Jeg fikk fort arbeidsoppgaver med mye ansvar og selvstendighet som ga meg muligheten for å fokusere fullt ut på prosjektet, sier Henning, som nå er prosjektleder for Norwegian Propertys Kaibygg 1 på Aker Brygge. Som prosjektleder ivaretar jeg byggherrens interesser i prosjektet, fortrinnsvis økonomisk og juridisk, overfor entreprenør og leietakere. Vi har en tett oppfølging av byggeprosessen og ivaretar all koordinering og kommunikasjon mot entreprenør. Henning forteller at kollega Erik Gausen har vært prosjektleder frem til nå, men at han går ut i pappapermisjon og at de har jobbet tett sammen for å få en god overlapp og informasjonsoverføring. Kaibygg 1 er et stort og komplisert bygg med en svært stor informasjonsstrøm og mange leietakere. Insenti har to medarbeidere på dette prosjektet, sier Henning, som forteller at det er Insentis Morten Steinkjer som koordinerer leietakertilpasninger og prosjektering. I tillegg arbeider vi tett med byggherren, byggherrens tekniske konsulenter, arkitekt, interiørarkitekt, entreprenør og de største underleverandørene. Insentis styrke er at vi har kompetente og engasjerte medarbeidere med lang og god erfaring fra kompliserte byggeprosjekter, noe som kommer byggherren til gode, sier Henning. Hege Rydland er utdannet sivilarkitekt fra NTNU og er Insentis første ansatte med arkitektbakgrunn. Fra hun begynte i Insenti i mai 2013 har hun arbeidet på flere prosjekter hvor erfaringen fra sine tidligere arbeidsgivere LINK Arkitekter og Omsorgsbygg har kommet til nytte. Et av prosjektene er Tullinkvartalet, hvor Hege er assisterende prosjektleder. Jeg har tidligere jobbet som utøvende arkitekt, både i byggeprosjekter og i planarbeid og som prosjektansvarlig i utviklingsfasen, samt med utredningsarbeid for sykehjem og barnehager. Arbeidsoppgavene i dette prosjektet kan ikke direkte sammenlignes med det å jobbe som utøvende arkitekt, men jeg bruker erfaringene direkte i prosjektets plan- og reguleringsarbeid og i utviklingen av eiendommene, sier Hege. På dette prosjektet har Insenti inngående kjennskap og erfaring i alle deler av oppdraget, forteller Hege. Insenti var med i prosjektarbeidet da Entra hadde andre planer for kvartalet, og erfaringene og kunnskapen fra forrige prosess tar vi med oss inn i denne prosessen. Dette gjelder spesielt planog reguleringsarbeidet, men også de økonomiske vurderingene og leietakerprosessen. Hege forteller at plan- og reguleringsarbeidet er utfordrende: Tullinkvartalet ligger i en historisk viktig kontekst. Vernehensyn og byggherrens ønske om høy utnyttelse av området gir en krevende prosess med planmyndighetene, men vi arbeider tett sammen med byggherre, arkitekt, teknisk rådgiver og Plan- og bygningsetaten for å finne gode løsninger, sier Hege. Parallelt med plan- og reguleringsarbeidet har det pågått en utvikling av prosjektet for å få Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo som leietaker. Dette er i seg selv utfordrende, sier Hege, men Insenti har lang erfaring med leietakerprosesser, og vi evner å se situasjonen både fra byggherrens og leietakerens synsvinkler. Dette gir god økonomi for begge parter, avslutter Hege. Fakta om Kaibygg 1: Fakta om Tullinkvartalet: Kaibygg 1 på Aker Brygge skal gis ny identitet. Bygget inngår som en del av Norwegian Propertys (NPRO) masterplan for Aker Brygge. Kaibygg 1 er et av de mest sentrale byggene på Aker Brygge og ligger mellom sjøen, Bryggetorget og Holmens gate. Bygningen huset DNBs hovedkontor frem til DNBs flytting til Bjørvika. Kaibygg 1 ble opprinnelig tegnet som et kvartal bestående av fire hus. Disse volumene knyttes nå nærmere sammen for å gi store, sammenhengende og arealeffektive arbeidsplasser med godt dagslys fra flere sider. Kaibygg 1 vil få handelsarealer i kjeller, 1. og 2. etasje. Disse arealene vil være en del av en diagonal som strekker seg fra Terminalbygget, via Verkstedhallen til Kaibygg 1. Diagonalen er den nye handelsgaten på Aker Brygge. Kontorfunksjonene vil i hovedtrekk ligge i 3. -6. etasje. Byggherre: Norwegian Property Areal: 30.000 m 2 Ferdigstillelse: 2014 Illustrasjon: Niels Torp Arkitekter Tullinkvartalet ligger sentralt i Oslo sentrum og i nærheten av Norges og Oslos viktigste nasjonale og lokale institusjoner. Entra Eiendom ønsker å tilrettelegge for en utvikling av kvartalet med undervisning, kunnskap og kultur samt å skape nytt liv i denne delen av sentrum. Entras eiendommer i Kristian Augusts gate 15-21 er planlagt utviklet til undervisningsog kontorformål og kan bli på til sammen ca. 24.000 m 2. Entra ønsker gjennom reguleringsarbeidet blant annet å legge til rette for en samlokalisering for Universitet i Oslo i sentrum. Målet er å kunne ferdigstille et eventuelt bygg for Universitetet i løpet av 2018. For å romme behovet for undervisningslokaler og kontorer, er bygget planlagt i 13 etasjer og det er lagt vekt på tilpasning til omkringliggende bebyggelse og kulturminner. Planen omfatter også Entras bygning i Universitetsgaten 7-9, hvor det planlegges ca. 20.000 m 2. Byggherre: Entra Eiendom Samlet areal: ca. 44.000 m 2 Ferdigstillelse: 2018 Illustrasjon: MAD Arkitekter
16 ÅRSRAPPORT 2013 ÅRSRAPPORT 2013 17 INTERVJU TRON TANGERAAS -Et komplisert prosjekt Mediekonsernet Amedia blir leietaker når Akersgata 34-36 er ferdigstilt i 3. kvartal 2015. Illustrasjon: SJ Arkitekter. Tron Tangeraas begynte som prosjektleder i Insenti i mai 2013 etter en lang og variert karriere i bl.a. Statens vegvesen, Selvaagbygg og OKK. Ingeniøren sier at han kom til en organisasjon med flat struktur, høy grad av åpenhet og stort kunnskapsnivå. Og så er det en positiv bunnlinje i selskapet, forteller Tron, noe som skaper forutsigbarhet for kunder, leverandører og ansatte. Tron har siden han begynte i Insenti arbeidet som prosjektleder på Akersgata 34-36. Byggene skal totalrehabiliteres og tilpasses leietakerens behov. Som prosjektleder er det min jobb å levere prosjektet til avtalt kvalitet, til avtalt tid og innenfor budsjett, men dette får man ikke til alene. Sammen med mitt byggeplassteam samarbeider vi tett med byggherren, leietakeren, naboene, eksterne rådgivere samt økonomi- og KS/HMS-avdelingene i Insenti. Tron forteller om et komplisert prosjekt: Vi skal rive Akersgata 36 i sin helhet før vi starter å bygge opp igjen. Å rive et bygg som ligger vegg i vegg med tre andre bygg er i seg selv en spesiell problemstilling. Flere rivemetoder ble vurdert, og vi endte opp med roboter som tygger ned dekkene, mens veggene deles opp i elementer som heises ned. Dette er den minst støyende metoden, og samtidig den mest kostnadseffektive måten å gjøre det på. Når rivingen gjennomføres, må vi beskytte naboarealene med nett og delvis overbygging av tilstøtende tak og gårdsrom. Riggforholdene er heller ikke optimale. Tårnkranen står ute i veibanen i Akersgata, hvor også all inn- og uttransport av varer og materiell må gjøres. Dette stiller strenge krav til sikring av riggområdet, sier Tron. Rehabiliteringen av Akersgata 34-36 gjøres som byggherrestyrte delentrepriser. Tron sier at denne entrepriseformen kommer spesielt til sin rett i dette prosjektet: - Risikobildet og kompleksiteten i dette prosjektet er høy, for eksempel er det forhold i grunnen som ikke kan vurderes endelig før riving er foretatt. I en totalentreprisemodell ville dette ha presset prisnivået opp og ført til mange endringskostnader og diskusjoner, sier Tron. Insenti har arbeidet med dette prosjektet siden forprosjektfasen og har ajourført budsjettene underveis. Kjennskapen til prosjektet sammenholdt med vår entrepriseform mener jeg samlet sett gir større trygghet for det økonomiske resultatet i prosjektet, avslutter Tron. Akersgata er en trang gate, og tårnkranen står ute i selve veibanen. Under montering av tårnkranen ble hele gata stengt. Fakta om Akersgata 34-36: Akersgata 34-36 i Oslo sentrum skal transformeres til høyverdige sammenhengende kontorlokaler for Amedia. Prosjektet er satt sammen av to bygninger; om- og påbygging av den bevaringsverdige Akersgata 34 og et nybygg i Akersgata 36. Bygningene knyttes sammen med åpne etasjeplaner, og får bl.a. felles trapper og heiser. 1. etasje benyttes til publikumsrettet virksomhet. 2. etasje er planlagt med felles kantine og møteromssenter, og 3.-8. etasje inneholder kontorlokaler. Taket på Akersgata 36 brukes til takterrasse, med atkomst fra 8. etasje i Akersgata 34. I kjelleren blir det sykkelparkering, garderober, lager og tekniske anlegg. På taket legges et avskjermet område for tekniske anlegg. Byggherre: Entra Eiendom Areal: 6.500 m 2 Ferdigstillelse: 3. kvartal 2015
18 ÅRSRAPPORT 2013 ÅRSRAPPORT 2013 19 INTERVJU KARIANNE HAUGEN -Kontinuerlig fokus på kvalitet og HMS På riggkontoret i Kirkegata 18 treffer vi Karianne Haugen. Hun ble ansatt som rådgiver innenfor kvalitet og HMS i juli 2013, og har siden ansettelsen arbeidet som koordinator i utførelsesfasen (KU) og KS/ HMS-rådgiver på dette prosjektet. Karianne har en variert og mangslungen bakgrunn. Jeg har svennebrev som typograf, men etter noen år som typograf og repromontør hoppet jeg av og begynte som interiørkonsulent med våtrom som mitt spesialområde. Siden 2003 har jeg arbeidet med kvalitet og HMS i byggebransjen, sier Karianne. Karianne forteller at hun ikke opplever Insenti som så veldig annerledes fra de andre selskapene hun har arbeidet for. - Den største endringen for min del er arbeidsoppgavene. Jeg har nå fokus på andre ting innenfor mitt fagområde enn det jeg hadde da jeg arbeidet på entreprenørsiden. Dette synes jeg er veldig spennende og gjør at jeg får et større bilde av hele prosessen. Som KU arbeider Karianne nært med prosjektleder og anleggsleder. De har det overordnede ansvaret og må ha et eierforhold til SHA-arbeidet som skal utføres på prosjektet. I tillegg samarbeider jeg direkte med underentreprenørene og hjelper de med å få på plass gode rutiner. Dette er et kontinuerlig arbeid i hele prosjekttiden, forteller Karianne. KUrollen innebærer at jeg skal koordinere SHA-arbeidet i gjennomføringsfasen på vegne av byggherren. Jeg bistår prosjektlederen med å etablere SHA- og kvalitetsrutiner i prosjektet, og følger så opp disse i prosjekttiden. Vi har jevnlige inntaksmøter der alle som skal jobbe på prosjektet får innføring i hvilke regler og rutiner som skal etterleves. Jeg deltar i vernerunder og følger opp at eventuelle avvik lukkes. I våre fremdriftsmøter påser jeg at vi har fokus på HMS og kvalitet. Kirkegata 18 består av to prosjekter, sier Karianne. Vi startet med å rehabilitere nabobygget Tollbugata 12. Samtidig startet vi forberedende arbeider på Kirkegata 18. Da Tollbugata var ferdig rehabilitert, flyttet leietakerne i Kirkegata 18 til Tollbugata og da kunne vi starte for fullt på Kirkegata. Å koordinere to prosjekter nærmest parallelt er utfordrende da det er mange aktører involvert og det foregår ulike arbeidsprosesser på byggene, men vi har streng kontroll med hvem som får lov til å være på byggeplassen. Ingen slipper inn uten å være registrert. Våre underentreprenører har mange fremmedspråklige ansatt hos seg, og da er det spesielt viktig at vi når frem med informasjonen, uavhengig av hvilket språk de snakker, sier Karianne. Alle som skal jobbe på prosjektet får innføring i hvilke regler og rutiner som skal etterleves. Insenti rehabiliterer Kirkegata 18 på vegne av Oslo Pensjonsforsikring med ferdigstillelse våren 2015. Fakta om Kirkegata 18: Kirkegata 18 ble bygget i 1915-1921 for daværende Centralbanken for Norge og var et av byggene som var med på å endre Kvadraturens karakter til å bli Oslos svar på City, med hovedseter for rederiene og de store bankene i nærheten av Norges Bank og Børsen. Bygningen er oppført på Byantikvarens gule liste. Byantikvarens gule liste er en oversikt over registrerte verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i Oslo. Kulturminnene som er oppført i listen har så stor kulturhistorisk og/eller arkitektonisk verdi, at de ønskes bevart. Kirkegata 18, inkl. nabobygget Tollbugata 12, skal gjennomgå en omfattende innvendig rehabilitering med skifte av bygningsmessige interiører og installasjon av nye tekniske anlegg. Byggherre: Oslo Pensjonsforsikring Areal: 18.000 m 2 Ferdigstillelse: våren 2015
20 ÅRSRAPPORT 2013 ÅRSRAPPORT 2013 21 INTERVJU STEINAR PETTERSEN -Vi løser utfordringene på en best mulig måte for våre oppdragsgivere Da Steinar Pettersen, som er utdannet VVS-ingeniør fra Oslo Ingeniørhøyskole, begynte som teknisk rådgiver i Insenti i januar 2013, var det etter 35 år i VVS-bransjen: Her hadde han vært prosjektleder, avdelingsleder og daglig leder i ulike firmaer. Det er vanskelig å sammenligne Insenti med de andre firmaene jeg har arbeidet i, sier Steinar. Det var andre tider og andre forutsetninger, men jeg opplever Insenti som en veldig strukturert og velfungerende arbeidsplass og med et godt arbeidsmiljø. Som teknisk rådgiver har Steinar bistått med sin kompetanse i flere av de store prosjektene hvor Insenti er involvert. -I Insenti er jeg på andre siden av bordet, sier Steinar, og fortsetter: Mine tidligere erfaringer er i sin helhet basert på ren entreprenørvirksomhet, med basis i totalentrepriser. Nå er jeg på byggherresiden og etterspør de tjenestene jeg tidligere leverte. Som teknisk rådgiver har jeg ansvar for utsendelse av tilbudsforespørsler, innhenting av tilbud på tekniske anlegg, evaluering og kontrahering. I tillegg bistår jeg med oppfølging i byggefasen samt når prosjektet avsluttes og overleveres til byggherren. Tollbugata 12 er et av prosjektene hvor Steinar har vært teknisk rådgiver. - I dette prosjektet har jeg jobbet nært med Insentis prosjektleder, prosjekteringsleder og driftsleder samt prosjektlederne hos de tekniske entreprenørene. Det nære samarbeidet gjør at vi finner løsninger underveis på uforutsette problemer, sier Steinar. Det er spesielt viktig i et prosjekt hvor det er mange grensesnitt mellom de tekniske entreprisene, slik at vi kan levere et helhetlig og velfungerende anlegg til vår oppdragsgiver innen den fristen som er satt. Vi har erfarne og dyktige medarbeidere på alle plan i prosjektet, noe som gjør at vi både møter og løser utfordringer på en best mulig måte for vår oppdragsgiver, avslutter Steinar. INTERVJU PETER PERSSON -Insenti er en god arbeidsplass Peter Persson begynte som prosjektleder i Insenti i august 2013, hvor han fikk en annerledes velkomst enn det han har vært vant med tidligere: Den mottagelsen jeg fikk på min første arbeidsdag kan ikke sammenlignes med hva jeg har opplevd i andre bedrifter. Alt var klart da jeg kom, på pulten min var PC, telefon og ipad klar til bruk, det var til og med blomster, sier en smilende Peter, og legger til at Insenti er en god arbeidsplass, der alle tar godt vare på hverandre. Peter er utdannet bygningsingeniør og har lang erfaring som tømrer, driftsleder og anleggsleder, blant annet fra NCC og AF Gruppen. Hans første oppgave i Insenti var å lede fasaderehabiliteringen av Lossebalkongen. Deretter gikk han løs på oppgaven som prosjektleder for rehabiliteringen av Kirkegata 18, som er et stort prosjekt med en relativ kort byggetid. Innen utgangen av 1. kvartal 2015 skal det leveres et ferdig møblert bygg til Kunnskapsdepartementet, som er leietaker i bygget. Den korte byggetiden krever mye av alle involverte i prosjektet, sier Peter. Som prosjektleder skal jeg sørge for at prosjektet går som det er planlagt. Den viktigste oppgaven min er å få byggeplassteamet til fungere som et lag, der alle jobber sammen og hvor det er en åpen og god dialog om alt fra fremdrift til økonomi. Alle må kjenne til de forutsetningene som er lagt for prosjektet, og disse må følges opp kontinuerlig slik at man hele tiden har kontroll på hvor man er. Peter forteller at Insenti har et tett samarbeid med Oslo Pensjonsforsikring som byggherre og Kunnskapsdepartementet som leietaker. Det er viktig for at vi skal klare å nå den avtalte tidsfristen og for å holde budsjettet for prosjektet. Byggherren for Kirkegata 18 har valgt å bruke byggherrestyrte delentrepriser som entrepriseform. Dette gjør det mulig for byggherren og brukeren å tilpasse bygget underveis og samtidig få et godt sluttresultat, både teknisk og økonomisk, sier Peter. Byggherrestyrte delentrepriser krever mer av oss i form av møter og koordinering, men det er enklere for byggherren. Vi bruker eksterne rådgivere for å prosjektere tegningsunderlagene og beskrivelsene som vi trenger. Det holdes jevnlige møter med byggherren og brukeren for å fange opp byggherrens og brukerens ønsker. Vi bruker tiden til å oppfylle ønskene, ikke til å produsere endringsmeldinger, sier Peter. Rehabilitering av Tollbugata 12 inngår som en del av rehabiliteringen av Kirkegata 18. Mange grensesnitt mellom de tekniske fagene fordrer et nært samarbeid for å løse uforutsette problemer underveis. Som prosjektleder for Kirkegata 18 er det mitt ansvar å sørge for at prosjektet går som det er planlagt, sier Peter Persson.
22 ÅRSRAPPORT 2013 ÅRSRAPPORT 2013 23 INTERVJU DIANA SLICIUTE -Vi løser problemer underveis Diana Sliciute har vært ansatt som driftsleder i Insenti siden april 2013. Egentlig er hun utdannet sosialgeograf fra Universitetet i Klaipedia i Litauen, men er også utdannet som bygningsingeniør fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Før hun kom til Insenti, hadde hun arbeidet for Landsbygg og Østerås Bygg. I Insenti har jeg opplevd et høyt kompetansenivå og et hyggelig miljø, hvor jeg får delta i spennende prosjekter, sier Diana. Erfarne kolleger sørger for god kompetanseoverføring, slik at man lærer å lede og å håndtere oppgaver i samarbeid med andre kollegaer. Bare noen dager etter at hun begynte i Insenti, ble hun satt på som driftsleder i Kongens gate 18-20 i Oslo sentrum. Dette bygget ble i løpet av en intens produksjonsperiode gjort klart for Miljøverndepartementet som leietaker. Som driftsleder koordinerte jeg produksjonsprosessen og deltok i innkjøpsprosessen for de fagene som jeg hadde ansvar for. Videre hadde jeg ansvar for at HMS-rutinene ble fulgt og sørget for at prosjektet holdt fremdriftsplanen. I likhet med andre byggeplasser, var det mange arbeidere med fremmedspråklig bakgrunn også på dette prosjektet. Det var mange arbeidere som snakket litauisk, som er morsmålet mitt, og når vi snakker samme språk unngår vi misforståelser og arbeidet går lettere, sier Diana. Godt samarbeid er viktig for å holde fremdriftsplanen. I et prosjekt som dette stilte Insenti med driftsledere, anleggsleder, prosjekteringsleder, HMS-leder og prosjektleder. I tillegg samarbeidet vi med arkitekt, ulike rådgivere og de entreprenørene vi hadde kontrahert, forteller Diana. Vi sørget for jevnlige møter, slik at problemer kunne løses underveis, og trekker frem hvordan asbestsaneringen ble gjennomført: Kongens gate 18-20 er et gammelt bygg, og under riving ble det oppdaget asbest. Gjennom et godt samarbeid mellom rivefirmaet og Insenti ble asbestsaneringen gjennomført forskriftsmessig og uten at produksjonen ble forsinket, sier Diana til slutt. Den gamle banksalen er bevart. Det er en dobbelhøy marmorsal i 1. og 2. etasje, med vakkert overlys som gir rommet estiske og arkitektoniske kvaliteter. Fakta om Kongens gate 18-20: Kongens gate 18 er et vakkert nyklassisistisk hus tegnet av arkitekt Kristian Biong og stod ferdig oppført i 1925. Kongens gate 20 ble oppført i 1894, tegnet av arkitekt Henrik Nissen i nyrenessansestil. Kongens gate 18 er en bygning som med sine stramme linjer utnyttet sin monumentale plassering i hele kvartalets lengde. Bygningens opprinnelige hovedinngang fra Kirkegaten er markert med kraftige granittsøyler i tre etasjers høyde. Murbygningens interiør har rike detaljeringer utført i gjellebekkmarmor, mørkbeiset og lakkert eik og malte gipsornamentikk og muroverflater. Karakteristisk for bygningen er den gamle banksalen, en dobbelhøy marmorsal i 1. og 2. etasje, med vakkert overlys som gir rommet estiske og arkitektoniske kvaliteter. Den opprinnelige lysgården er intakt og strekker seg fra 3. etasje og opp. Både Kongens gate 18 og Kongens gate 20 har gjennomgått flere ombygginger. Bygningene ble sammenbygde i alle etasjer i 1975. Bygningene fungerer i dag som ett bygningsanlegg. Byggherre: Oslo Pensjonsforsikring Areal: 16.000 m 2 Ferdigstilt august 2013 Kongens gate 18-20 ble i løpet av en intens produksjonsperiode gjort klart for Miljøverndepartementet som leietaker. Interiøret i Kongens gate 18-20 har rike og bevaringsverdige detaljeringer.
24 ÅRSRAPPORT 2013 ÅRSRAPPORT 2013 25 INSENTI Styre og ledelse Einar Enger (f. 1950) Bjørn R. Grepperud (f. 1958) Rune Pedersen (f. 1967) Heidi M. Scheie (f. 1963) Geir Magne Aarstad (f. 1960) Sigurd Stensbråten (f. 1975) Vegard Foseid (f. 1975) Arild Vavik (f. 1952) Kirsten Skaare (f. 1969) Svein Erik Tverli (f. 1967) Styreleder Daglig leder og Avdelingsleder og Styremedlem Styremedlem Styremedlem valgt av de Ansattes observatør i styret Avdelingsleder Kvalitetssjef Økonomisjef styrets nestleder styremedlem ansatte Enger var konsernsjef i NSB Grepperud har vært daglig Pedersen har vært ansatt i Scheie har erfaring fra drift og Aarstad har mer enn 25 års Stensbråten har vært ansatt Foseid har vært ansatt Vavik har vært ansatt i Insenti Skaare har vært ansatt i Insenti Tverli har vært ansatt som i ti år frem til mai 2011 og leder i Insenti siden selskapet Insenti siden 2005 og leder nå utvikling av kjøpesentra, erfaring fra ulike lederstillinger i Insenti siden 2007 og er nå som prosjekteringsleder i AS siden 2007 og leder nå AS siden 2011 og har ansvar økonomisjef i Insenti AS har før dette lang erfaring ble etablert i 2001. Han Prosjektutviklingsavdelingen regionssjef og etablerings- innenfor eiendoms- og prosjektleder/anleggsleder. Insenti siden 2012. Han har Produksjonsavdelingen i for kvalitet og HMS. Hun har siden 2011. Han har tidligere som leder av ulike bedrifter har tidligere vært ansatt i i selskapet. Han har tidligere direktør i Rema 1000, entreprenørbransjen. Fra 2004 Tidligere har han arbeids- prosjektledererfaring fra selskapet. Han har tidligere tidligere vært ansatt i Faveo arbeidserfaring fra ulike innenfor landbrukssamvirket. Norconsult, Multiconsult og vært ansatt i Skanska Norge kjededirektør i Vic, til 2009 var han konsernsjef for erfaring som anleggsleder Undervisningsbygg Oslo, AF arbeidserfaring fra bl.a AF Prosjektledelse, AF Gruppen, økonomistillinger i bl.a. Polaris Videre har Enger omfattende Skanska Norge. Grepperud og Protan Tak. Pedersen er administrerende direktør i Skanska Norge, og i perioden i Stensrud & Stensrud Gruppen og NCC. Foseid er Gruppen, CM1 Byggpartner, Mesta og Statens vegvesen Media, Scandinavia Online, erfaring fra styrearbeid, og har er utdannet sivilingeniør fra utdannet fra Byggteknisk Sunkost Detalj, konsernsjef i 2009 2011 var han og Bermingrud, samt utdannet Høgskoleingeniør fra Ragnar Evensen og egen Vegdirektoratet. Schibsted og Aftenposten. vært styreleder i bl.a. Flytoget, NTNU. Høyskole i Horsens, Danmark. Sunkost samt administrende konsernsjef for entreprenør- håndverksbakgrunn fra AF Høgskolen i Sør-Trøndelag. praksis. Nettbuss, ROM Eiendom direktør i Møbelringen. Hun selskapet i det Saudi-Arabiske Gruppen. og arbeidsgiverforeningen driver nå egen virksomhet selskapet Al Rahji Holding. Spekter. Enger var medlem innenfor eiendomsutvikling og Aarstad er nå eier av selskapet av 22. juli-kommisjonen. Han detaljhandelsrådgiving. Scheie GRAA som utøver rådgiving er nå styreleder i Felleskjøpet er styreleder i Møbelringen og samt direkte investering i Agri samt styremedlem i Lillestrøm Sportsklubb og har eiendoms- og entreprenør- Innovasjon Norge og Sporveien styreerfaring fra bl.a. Ikano selskaper. Aarstad er Oslo. Finans og Norild. styreformann i bl.a. Otium, Lønnheim, VB Agilis, Ølen Betong og Brekke & Strand Akustikk, samt styremedlem i bl.a. Stangeland-gruppen, Backe Bygg, Betonmast og Aarstad Eiendom.19
26 ÅRSRAPPORT 2013 ÅRSRAPPORT 2013 27 REFERANSEPROSJEKTER Næring Alnafossen, Oslo Nybygg av ca 36.000 kvm som ble ferdigstilt i 2004. Oppdragsgiver: Entra Eiendom AS. Insentis rolle: Prosjektledelse og byggeledelse. Kongens gate 18-20, Oslo Rehabilitering av ca 16.000 kvm som ble ferdigstilt i 2013. Oppdragsgiver: Oslo Pensjonsforsikring AS. Insentis rolle: Prosjektutvikling, prosjektledelse, bygging og KS/HMS. Asker og Bærum Politihus, Sandvika Rehabilitering og nybygg av ca 14.000 kvm som ble ferdigstilt i 2009. Oppdragsgiver: Entra Eiendom AS. Insentis rolle: Prosjektledelse. Kongsveien 30, Oslo Rehabilitering av ca 7.000 kvm som ble ferdigstilt i 2013. Oppdragsgiver: Avantor AS. Insentis rolle: KS/HMS. Fredrik Selmers vei 4, Oslo Rehabilitering av ca 38.000 kvm som ble ferdigstilt i 2013. Oppdragsgiver: Entra Eiendom AS. Insentis rolle: Prosjektutvikling, prosjektledelse, byggeledelse, bygging og KS/HMS. Malmskriverveien 4, Sandvika Rehabilitering av ca 5.600 kvm som ble ferdigstilt i 2012. Oppdragsgiver: Entra Eiendom AS. Insentis rolle: Prosjektutvikling, prosjektledelse, bygging og KS/HMS. Grenseveien 92, Oslo Rehabilitering av ca 14.700 kvm som ble ferdigstilt i 2007. Oppdragsgiver: Entra Eiendom AS. Insentis rolle: Prosjektledelse. Middelthuns gate 29, Oslo Rehabilitering av ca 21.500 kvm som ble ferdigstilt i 2011. Oppdragsgiver: Entra Eiendom AS. Insentis rolle: Prosjektledelse og byggeledelse. Gullhaugveien 1-3, Oslo Rehabilitering av ca 12.600 kvm som ble ferdigstilt i 2013. Oppdragsgiver: Avantor AS. Insentis rolle: KS/HMS. Midtveien 5, Rygge Rehabilitering av ca 6.000 kvm som ble ferdigstilt i 2010. Oppdragsgiver: Midtveien 5 AS v/furuholmen Eiendom AS. Insentis rolle: Prosjektledelse, bygging og KS/HMS. Økernveien 9, Oslo Rehabilitering av 9.500 kvm, som ble Hagegata 22, Oslo Rehabilitering av ca 12.500 kvm som ble ferdigstilt i 2011. Oppdragsgiver: Entra Eiendom AS. Insentis rolle: Prosjektutvikling, prosjektledelse, bygging og KS/HMS. Politihuset Romerike, Lillestrøm Nybygg av ca 5.000 kvm som ble ferdigstilt i 2009. Oppdragsgiver: Entra Eiendom AS. Insentis rolle: Prosjektledelse. Storgaten 14, Lillestrøm Rehabilitering av ca 2.000 kvm som ble ferdigstilt i 2008. Oppdragsgiver: Entra Eiendom AS. Insentis rolle: Prosjektledelse. ferdigstilt i 2012. Oppdragsgiver: Økernveien 9 Eiendom AS. Insentis rolle: Prosjektledelse, bygging og KS/HMS. Hagegata 23, Oslo Rehabilitering av ca 11.000 kvm som ble ferdigstilt i 2011. Oppdragsgiver: Hagegata 23 Eiendom AS. Insentis rolle: Prosjektutvikling, prosjektledelse, bygging og KS/HMS. Sandakerveien 64, Oslo. Rehabilitering av ca 14.000 kvm som ble ferdigstilt i 2010. Oppdragsgiver: Bertel O. Steen Osloeiendommer AS. Insentis rolle: Prosjektledelse, bygging og KS/HMS. Stovner Politistasjon, Oslo Påbygg av ny etasje på ca 1.400 kvm som ble ferdigstilt i 2007. Oppdragsgiver: Entra Eiendom AS. Insentis rolle: Prosjektledelse, bygging og KS/HMS. Tryvann Vinterpark, Oslo Nybygg av bl.a. driftsbygning. Oppdragsgiver: Tryvann Vinterpark AS. Insentis rolle: Prosjektledelse. Kjørboparken, Sandvika Rehabilitering av ca 22.000 kvm som ble ferdigstilt i 2008. Oppdragsgiver: Kjørboparken AS. Insentis rolle: Prosjektutvikling, prosjektledelse, bygging og KS/HMS. Skattens Hus, Sandvika Nybygg på ca 6.000 kvm som ble ferdigstilt i 2006. Oppdragsgiver: Entra Eiendom AS. Insentis rolle: Prosjektledelse. Strømsveien 96, Oslo Rehabilitering av ca 18.000 kvm som ble ferdigstilt i 2008. Oppdragsgiver: Entra Eiendom AS. Insentis rolle: Prosjektledelse, bygging og KS/HMS. Økernveien 11, Oslo Rehabilitering av ca 6.500 kvm som ble ferdigstilt i 2011. Oppdragsgiver: Entra Eiendom AS. Insentis rolle: Prosjektledelse og bygging.
28 ÅRSRAPPORT 2013 REFERANSEPROSJEKTER Bolig PROSJEKTLEDELSE Årsregnskap PROSJEKUTVIKLING Aslaks Hage, Oslo Nybygg av 84 leiligheter som ble ferdigstilt i 2005. Oppdragsgiver: Aslakveien Utvikling AS. Insentis rolle: Prosjektutvikling, prosjektledelse, bygging og KS/HMS. Herregårdsveien 4, Oslo Nybygg av 14 omsorgsleiligheter som ble ferdigstilt i 2004. Oppdragsgiver: Oslo kommune AS. Insentis rolle: Prosjektutvikling, prosjektledelse, bygging og KS/HMS. Brekkedammen, Oslo Nybygg av 76 leiligheter som ble ferdigstilt i 2011 og 2012. Oppdragsgiver: Brekkeveien 8 AS. Insentis rolle: Prosjektledelse. Sameiet Aslakveien 18, Oslo Etablering av 39 utleie- og omsorgsleiligheter samt forretningslokale i eksisterende bygg, inkl påbygg av to etasjer. Ferdigstilt i 2003. Oppdragsgiver: Optimo AS. Insentis rolle: Prosjektledelse. KOMPETANSE MILJØ Tiedemannsjordet, Oslo Nybygg av 193 leiligheter som ble ferdigstilt i 2007 (byggetrinn 1) og 2008 (byggetrinn 2). Oppdragsgiver: Ferd Eiendomsinvest AS. Insentis rolle: Prosjektutvikling og prosjektledelse.
30 ÅRSRAPPORT 2013 ÅRSRAPPORT 2013 31 INSENTI AS Styrets beretning for 2013 Insenti AS er en ledende aktør innen prosjektutvikling og prosjektledelse, herunder ledelse av byggherrestyrte delentrepriser (construction management), i Oslo og Akershus. Selskapet har siden oppstarten gjennomført en rekke betydelige prosjekter for flere profesjonelle byggherrer. Selskapet har ledet gjennomføringen av kontorbygg, forretninger, restauranter, politihus, undervisningsbygg, rettsbygninger og boliger, både som nybygg og rehabilitering. Siden oppstarten er det utført og under utførelse ca 400.000 m 2 næringsarealer og ca 800 boliger. Selskapet skiftet 15. oktober 2013 navn fra Optimo Prosjekt AS til Insenti AS. Selskapets utvikling Omsetningen i 2013 ble på kr 309,3 mill mot kr 177,9 mill i 2012. Omsetningsøkningen kan tilskrives økt etterspørsel etter selskapets tjenester, spesielt innenfor byggherrestyrte delentrepriser. Driftsresultatet ble på kr 19,8 mill mot kr 11,1 mill i 2012. Finansresultatet ble på kr 1,9 (1,6) mill, og resultat før skatt ble på kr 21,7 mill mot kr 12,7 mill i 2012. Selskapet har hatt en god likviditet gjennom året. Styret er godt fornøyd med den økonomiske utviklingen. Det fremlagte resultatregnskap og balanse med tilhørende kontantstrømsanalyse og noter gir etter styrets oppfatning et riktig uttrykk for selskapets finansielle stilling og resultat av virksomheten. Styret foreslår således at det fremlagte regnskap fastsettes som henholdsvis resultatregnskap og balanse. Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Selskapets finansielle stilling Selskapets finansielle stilling vurderes som god. Likviditetsreserven - inkl. plasseringer i obligasjonsfond - var ved årsskiftet kr 61,9 (27,7) mill, som anses som tilfredsstillende. Selskapet har ikke rentebærende gjeld. Selskapets bokførte egenkapital per 31.12.2013 var kr 23,9 (22,1) mill, dvs. en egenkapitalandel på 25,0 % (32,6 %). Risikoforhold Markedsmessig risiko er knyttet til etterspørselen innenfor bygg/anleggs- og eiendomsmarkedet som påvirkes av nasjonale konjunkturer. Endringer i nasjonale konjunkturer vil ha vesentlig betydning for selskapets økonomi. Det er knyttet finansiell risiko til selskapets plasseringer i obligasjonsfond. Risikoen er lav da det kun investeres i fond som investerer i norske obligasjoner som er utstedt av banker, finansinstitusjoner, fylkeskommuner, kommuner, staten/ garantert av staten eller større norske bedrifter. Selskapet har solide kunder og selskapets kredittrisiko vurderes som lav. Selskapets likviditetsrisiko vurderes som lav da selskapet har god likviditet. Løpende investeringer egenkapitalfinansieres. Organisasjon og miljø Insenti AS hadde ved årsskiftet 33 (27) ansatte, hvorav 8 (5) kvinner. Arbeidsmiljøet er generelt godt. Selskapet fremmer likebehandling når det gjelder etnisk opprinnelse, kjønn og religiøs bakgrunn, slik at det ikke forekommer forskjellsbehandling i saker som for eksempel lønn, utviklingsmuligheter eller ansettelser. Sykefraværet i 2013 var 1,0 % (2,9 %). Korttidsfraværet er lavt. Ved sykdom av lengre karakter blir den enkelte ansatte fulgt opp etter definert linjeansvar. Selskapet driver sin virksomhet fra leide lokaler i Oslo. Insenti har en systematisk oppfølging av systemer for kvalitetssikring (KS) og helse, miljø og sikkerhet (HMS). Det er i løpet av året ikke inntruffet skader og/eller ulykker blant selskapets egne medarbeidere (H-verdi = 0). Selskapet har fulgt opp kravene om ikke å forurense det ytre miljø. Implisitt innebærer dette at selskapet skal ha oversikt og kontroll på potensiell miljørisiko tilknyttet virksomheten. Hensynet til ytre miljø er innarbeidet i selskapets styringssystemer. Påvirkningen av det ytre miljø er primært knyttet til energiforbruk, avfall, bruk av helse- og miljøfarlige stoffer, materialer og naturressurser samt forholdet til biologisk mangfold. Insenti ble i 2013 miljøsertifisert i henhold til NS-EN ISO 14000:2004 av Det Norske Veritas. Disponering av årsresultatet Årets resultat i Insenti AS ble kr 15,6 mill og foreslås disponert slik (tall i hele kroner): Avgivelse konsernbidrag: kr 13.832.000 Overføring annen egenkapital: kr 1.737.000 Sum disponering: kr 15.569.000 Utsiktene fremover Ordrereservesituasjonen per 31.12.2013 er på et tilfredsstillende nivå. Selskapets kapasitet innenfor byggherrestyrte delentrepriser er godt belagt. Einar Enger Styreleder Heidi M. Scheie Oslo, 14. februar 2014 Styret i Insenti AS Rune Pedersen Sigurd Stensbråten Markedsprognosene for 2014 tilsier nedgang i private investeringer i nybygg, mens markedet for rehabilitering, ombygging og tilbygg (ROT) er noenlunde stabilt. Selskapet anser sin kontraktsmodell som spesielt godt egnet for komplekse ombyggingsprosjekter der fastpriskontrakter, på grunn av usikkerhet i mengde og tid, vanskelig lar seg beregne før igangsetting uten vesentlige risikopåslag for byggherren. Selskapet har en god ordresituasjon innenfor prosjekt- og prosjekteringsledelse, og selskapets ressurser er tilnærmet fullt ut sysselsatt gjennom hele 2014. Selskapets finansielle status er etter styrets oppfatning godt tilpasset den operasjonelle aktivitet og underliggende risiko. Resultatmessig forventes 2014 fortsatt å gi et tilfredsstillende resultat. Bjørn R. Grepperud Nestleder /Daglig leder Geir M. Aarstad
32 ÅRSRAPPORT 2013 ÅRSRAPPORT 2013 33 INSENTI AS Resultatregnskap (Alle tall i 1.000 kroner) INSENTI AS Eiendeler (Alle tall i 1.000 kroner) Note 2013 2012 DRIFTSINNTEKTER Salgsinntekt 285 233 157 295 Andre driftsinntekter 13 24 057 20 595 Sum driftsinntekter 309 290 177 890 ANLEGGSMIDLER Note 31.12.13 31.12.12 Varige driftsmidler Maskiner og inventar 4 414 589 Sum varige driftsmidler 414 589 DRIFTSKOSTNADER Kjøp av varer og tjenester 248 879 136 994 Personalkostnader 14, 15 34 661 25 054 Ordinære avskrivninger 4 322 236 Andre driftskostnader 11, 14 5 663 4 483 Sum driftskostnader 289 525 166 767 Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap 5 - - Andre langsiktige fordringer - 18 Sum finansielle anleggsmidler - 18 Sum anleggsmidler 414 607 DRIFTSRESULTAT 19 764 11 123 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Renteinntekt 495 612 Annen finansinntekt 5, 6 1 439 1 014 Annen finanskostnad -34-9 NETTO FINANSPOSTER 1 900 1 617 RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD 21 664 12 740 Skattekostnad på ordinært resultat 16 6 095 3 314 ÅRSRESULTAT 15 569 9 426 OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer 9, 12 19 650 27 544 Andre kortsiktige fordringer 9 13 555 11 924 Sum fordringer 33 205 39 468 Markedsbaserte obligasjoner 6 40 625 20 020 Kontanter og bankinnskudd 7, 12 21 236 7 717 Sum omløpsmidler 95 066 67 204 SUM EIENDELER 95 481 67 811 Disponering av årsresultatet: Konsernbidrag 2-13 832-1 188 Overført annen egenkapital 2-1 737-8 238 Sum overføringer og disponeringer -15 569-9 426
34 ÅRSRAPPORT 2013 ÅRSRAPPORT 2013 35 INSENTI AS Egenkapital og gjeld (Alle tall i 1.000 kroner) Note 2013 2012 EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Aksjekapital 2, 3 1 275 1 275 Sum innskutt egenkapital 1 275 1 275 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 2 22 575 20 838 Sum opptjent egenkapital 22 575 20 838 Sum egenkapital 23 850 22 113 GJELD Avsetning for forpliktelser Utsatt skatt 16 883 167 Sum avsetning for forpliktelser 883 167 Annen langsiktig gjeld Gjeld konsernselskaper 8 - - Sum annen langsiktig gjeld - - Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 34 787 18 443 Forskudd fra kunder 9 53 - Gjeld til konsernselskaper 8 19 211 1 650 Betalbar skatt 16-4 426 Skyldig offentlige avgifter 2 454 1 277 Annen kortsiktig gjeld 10 14 243 19 735 Sum kortsiktig gjeld 70 747 45 531 Sum gjeld 71 630 45 699 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 95 481 67 811 Oslo, 14. februar 2014 Styret i Insenti AS INSENTI AS Kontantstrømanalyse (Alle tall i 1.000 kroner) Note 2013 2012 Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter: Resultat før skattekostnad 21 664 12 740 Periodens betalte skatter -4 425-2 236 Tap/(gevinst) ved salg av anleggsmidler - Ordinære avskrivninger 4 322 236 Endring i kundefordringer ordinære 9 7 894-8 171 Endring i leverandørgjeld 16 344 5 605 Endring i forskudd fra kunder 9 53-7 144 Endring i investerings- eller finansieringsaktiviteter - - Endring i andre tidsavgrensninger -6 555 3 359 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 35 297 4 389 Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter: Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler - Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler 4-147 -249 Innbetalinger ved salg av anleggsaksjer - Utbetalinger ved kjøp av anleggsaksjer - Utbetalinger til andre investeringer 6-55 300-20 000 Innbetalinger fra andre investeringer 6 35 319 1 042 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -20 128-19 207 Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter: Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld - Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig gjeld - Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld 8 - -1 179 Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig gjeld - Innbetalinger av egenkapital - Utbetalinger av utbytte - Innbetalinger av konsernbidrag - Utbetalinger av konsernbidrag 8-1 650-1 850 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -1 650-3 029 Einar Enger Styreleder Rune Pedersen Bjørn R. Grepperud Nestleder /Daglig leder Netto endring i kontanter/kontantekvivalenter 13 519-17 847 Kontantbeholdning per 31.12 7 7 717 25 565 Kontantbeholdning 7 21 236 7 717 Heidi M. Scheie Geir M. Aarstad Sigurd Stensbråten
36 ÅRSRAPPORT 2013 ÅRSRAPPORT 2013 37 INSENTI AS Noter til regnskapet Note 1 Regnskapsprinsipper Generelt Årsoppgjøret består av årsberetning, resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Årsoppgjøret utgjør en helhet. Regnskapet er avlagt i samsvar med aksjelov og god regnskapsskikk i Norge. Regnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Regnskapsprinsippene utdypes nedenfor. Klassifiseringsprinsipper Eiendeler som er ment omsatt innen kommende år, samt eiendeler som har direkte tilknytning til varekretsløpet, er klassifisert som omløpsmidler i balansen. Eiendeler bestemt for mer varig eie er klassifisert som anleggsmidler. Gjeld som skal betales innen kommende år er i balansen klassifisert som kortsiktig gjeld, mens gjeld som skal betales etter kommende år er klassifisert som langsiktig gjeld. Klassifisering av aksjer skjer på basis av investeringens motiv. Finansielt motiverte investeringer er klassifisert som omløpsmiddel, mens strategiske investeringer er ført under anleggsmidler. Inntektsføringsprinsipper Inntekter og kostnader som ledd i virksomheten av byggherrestyrte delentrepriser periodiseres i regnskapet etter produksjonsfremdrift for de angjeldende prosjekter. Selskapets øvrige inntekter og kostnader regnskapsføres på leveringstidspunktet for den enkelte vare eller tjeneste. VURDERING AV VESENTLIGE BALANSEPOSTER Fordringer Eksterne kundefordringer og andre eksterne fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringer. Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd, kontanter og lignende inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse. Markedsbaserte obligasjoner Markedsbaserte obligasjoner er bokført til virkelig verdi på balansetidspunktet. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets forventede levetid. Nedskrivningsplikt vurderes i de tilfeller virkelig verdi er lavere enn bokført verdi. Nedskrivningen foretas hvis verdifallet ikke forventes å være forbigående. Tidligere års nedskrivninger reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Leieavtaler Driftsmidler som leies på betingelser som i det vesentlige overfører økonomisk risiko og kontroll til selskapet (finansiell leasing), balanseføres under varige driftsmidler og tilhørende leieforpliktelse medtas som forpliktelse under rentebærende langsiktig gjeld til nåverdien av leiebetalingene. Driftsmiddelet avskrives planmessig, og forpliktelsen reduseres med betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad Kortsiktig og langsiktig gjeld Kortsiktig og langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fakturering ut over estimert produksjonsverdi knyttet til selskapets oppfølging av byggherrestyrte delentrepriser, klassifiseres som forskudd i balansen. Skattekostnad Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 27 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverseres eller kan reverseres i samme periode er utliknet. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttegjort. Avvik til en skattesats på 28 % skyldes endelige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Virksomhetsområder Selskapets virksomhet er i hovedsak ledelse av byggeprosjekter i en modell av byggherrestyrte delentrepriser med tillegg av generell prosjekt- og prosjekteringsledelse og rådgivning knyttet til eiendomsutvikling. Note 2 Egenkapital (Alle tall i 1.000 kroner) Aksjekapital Overkursfond Annen EK Sum Egenkapital per 31.12.12 1 275 20 838 22 113 Årets resultat 15 569 15 569 Avgitt konsernbidrag (etter skatt) - -13 832-13 832 Egenkapital per 31.12.13 1 275-22 575 23 850 Note 3 Aksjekapital og aksjonærinformasjon Aksjekapitalen på kr 1.274.500,- består av 400.000 aksjer à kr 3,18625. Alle aksjer har like rettigheter. Aksjonærsammensetningen er som følger: Aksjonær Aksjer Andel Gråfjell Holding AS 400 000 100 % Sum 400 000 100 % Konsernregnskap for Gråfjell Holding AS er tilgjengelig på selskapets kontor i Akersgata 32, Oslo. Note 4 Varige driftsmidler (Alle tall i 1.000 kroner) Driftsløsøre Sum Anskaffelseskost per 31.12.12 972 972 Tilgang i perioden 147 147 Avgang i perioden - - Anskaffelseskost per 31.12.13 1 119 1 119 Akkumulerte avskrivninger per 31.12.12-383 -383 Avskrivninger i perioden -322-322 Akkumulerte avskrivninger per 31.12.13-705 -705 Balanseført verdi per 31.12.13 414 414 Forventet økonomisk levetid Avskrivingsplan 3-5 år Lineær Note 5 Datterselskaper Det heleide datterselskapet Aslakveien Utvikling AS ble avviklet i august 2012. I forbindelse med avviklingen har Insenti i 2012 inntektsført en regnskapsmessig gevinst på kr 952.900.
38 ÅRSRAPPORT 2013 ÅRSRAPPORT 2013 39 Note 6 Markedsbaserte obligasjoner (Alle tall i 1.000 kroner) 31.12.13 31.12.12 Kostpris - 5 000 Urealisert verdiendring - 4 Danske Invest Norsk Likviditet Institusjon - 5 004 Note 10 Annen kortsiktig gjeld (Alle tall i 1.000 kroner) 31.12.13 31.12.12 Påløpte kostnader 11 642 17 702 Påløpte feriepenger/skyldig lønn 2 601 2 031 Sum annen kortsiktig gjeld 14 243 19 733 Kostpris 40 000 15 000 Urealisert verdiendring 625 16 Danske Invest Norsk Obligasjon Institusjon 40 625 15 016 Sum markedsbaserte obligasjoner 40 625 20 020 Balanseført verdi er i henhold til markedsverdi per 31.12. Note 11 Leieforpliktelse Selskapet leier lokaler i Akersgata 32, Oslo og Cort Adelers gate 30, Oslo av Entra Eiendom AS. Årlig leie inkl. fellesutgifter er kr 1.198.894 ekskl. merverdiavgift. Leiekontrakten løper til 1. juni 2015. Leien justeres årlig tilsvarende endringen i konsumprisindeksen. Se note 12 vedrørende husleiegaranti. Selskapet leier riggkontor i Kirkegata 12, Oslo av Kirkegaten 12 Kvadraturen AS. Årlig leie inkl. fellesutgifter er kr 315.000 ekskl. merverdiavgift. Leiekontrakten løper til 1. mars 2015. Leiesummen er fast i leieperioden. Se note 7 og 12 vedrørende depositum. Note 7 Likvider og bundne midler (Alle tall i 1.000 kroner) 31.12.13 31.12.12 Bundne skattetrekksmidler 1 445 1 115 Depositumskonto 53 - Øvrige bankinnskudd 19 739 6 602 Kontanter og bankinnskudd i balansen 21 236 7 717 Note 8 Mellomværende med selskap i samme konsern (Alle tall i 1.000 kroner) 31.12.13 31.12.12 FORDRINGER: Kortsiktige fordringer - - Langsiktige fordringer - - Sum fordringer - - GJELD: Kortsiktig gjeld 19 211 1 650 Langsiktig gjeld - - Sum gjeld 19 211 1 650 Note 9 Fordringer med mer (Alle tall i 1.000 kroner) 31.12.13 31.12.12 Kundefordringer, ordinære 19 650 27 544 Opptjente, ikke utfakturerte inntekter 8 478 11 534 Til gode MVA 4 662 - Forskudd fra kunder 53 - Note 12 Garanti-, sikkerhets- og pantstillelser Danske Bank AS har stilt husleiegaranti pålydende kr 800.000 overfor Entra Eiendom AS. Garantien er sikret med pant i selskapets kundefordringer. Garantien utløper 1. september 2015. Det er opprettet depositumskonto på kr 52.500 overfor Kirkegaten 12 Kvadraturen AS. Utover dette har ikke selskapet stilt garantiforpliktelser overfor kunder, leverandører eller ansatte. Note 13 Andre driftsinntekter (Alle tall i 1.000 kroner) 2012 2012 Rådgivningshonorarer 21 244 17 523 Annen inntekt 2 813 3 072 Sum 24 057 20 595 Note 14 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser med mer (Alle tall i 1.000 kroner) 2013 2012 Lønn, honorarer mv. 27 224 19 048 Arbeidsgiveravgift 3 889 3 193 Pensjonskostnader 959 800 Andre ytelser 2 112 1 718 Andre personalkostnader 477 296 Sum 34 661 25 054 Ved utgangen av 2013 er det 33 (27) ansatte i selskapet, som utfører 33 (27) årsverk, hvorav 8 (5) kvinner. Gjennomsnittlig antall ansatte/årsverk i perioden er 31,3 (25,3), hvorav 6,8 (5,3) kvinner. (Note 14 fortsetter på neste side) FORFALLSSTRUKTUR: 31.12.13 31.12.12 Kundefordringer, ordinære, inntil 3 måneder 19 650 27 544 Kundefordringer, ordinære, over 3 måneder - -