Pensum: h. og etnisitet

h. OG ETNISITET MEVIT1600 Forelesning h-2007 Birgit Hertzberg Kaare 9/13/07 Birgit Hertzberg Kaare 1 Pensum: h. og etnisitet Velure, Magne 1988: Djävla utlänning. Rykten och vitsar om invandrare i Sverige. i: Åke Daun och Billy Ehn: Bland-Sverige. Kulturskillnaden och Kulturmöten. Stockholm. s. 182-206. 24s. Davies, Christie 1990: Ethnic h. Around the World. A Comparative Analysis. Indiana Univ. Press. Bloomington. Introduction. s.1-9. 9 s. Davies, Christie 1998: Jokes and their Relation to Society. Mouton de Gruyter. New York. s.1-25. 25s. Billig, Michael 2005: Comic Racism and Violence. I: Lockyer, Sharon and Pickering, Michael (Eds.): Beyond a Joke. The Limits of h. Palgrave Macmillan: New York, kap. 1, s. 25-44. 19s. (Bør lese setter Davies fordi han diskuterer Davies forskning.) Johnsen, Birgit Hertzberg 1996: h. i menneskelig samspill. I: Palmenfelt, Ulf (red. 1996): h. och kultur. NIF Publications 34. Åbo. 9/13/07 Birgit Hertzberg Kaare 2 Pensum: h. og kultur Hovedkilde til temaet kultur og h.: Palmenfelt, Ulf (red. 1996): h. och kultur. NIF Publications 34. Åbo. 9/13/07 Birgit Hertzberg Kaare 3 1

Etnisitet og medieh. Kulturforskjeller blir mindre, mens etniske forskjeller øker. Interessen for studier av etniske forskjeller øker Etnisitet er sentralt i mye medieh. 9/13/07 Birgit Hertzberg Kaare 4 Det kulturelle aspektet Etnisk h. handler også om forholdet mellom majoritet og minoritetsgrupper. Bildet viser samelua som ble brukt i Team Antonsen. 9/13/07 Birgit Hertzberg Kaare 5 Kulturbegrepet Kriteriene for den korrekte bruk av ordet kan debatteres. Det er mange i dag som bruker ordet kulturer i flertall, i stedet for entall. Kulturer blir generalisert, man mener de dominerer blant grupper av individer. 9/13/07 Birgit Hertzberg Kaare 6 2

Tilskrivelse av kultur Når kulturer tillegges grupper av mennesker, så blir de implisitt også tilskrevet de individuelle gruppemedlemmene. 9/13/07 Birgit Hertzberg Kaare 7 Identitet Et individ blir blant annet knyttet til sin gruppe, får identitet, gjennom gruppens tradisjoner, felles opplevelser og felles erfaringer. Collective identity refers to those aspects of personal identity that are derived from experience and expressions common to a group. It is recognition of this collective aspects of personal identity that produces the deep sense of identification with others the consciousness of kind. (Oring 1994:212) 9/13/07 Birgit Hertzberg Kaare 8 h., kultur og identitet H. kan være et uttrykk både for gruppefellesskap og for kulturell identitet. De kulturytringer hvor humor inngår, er ikke tilfeldige. Tvert i mot vil h. ofte handle om samfunnets normer og verdier. 9/13/07 Birgit Hertzberg Kaare 9 3

Kultur og h. Mahadev Apte (1985) peker på tre faktorer som reflekterer det kulturelle grunnlaget h. bygger på: Delt kulturell kunnskap Delte regler for å tolke den Enighet om at inkongruens og overdrivelse i h. er kulturelt passende 9/13/07 Birgit Hertzberg Kaare 10 Etnisk h. og stereotyper (Velure) Stereotyper er forestillinger (basert på tro eller overbevisning) om at medlemmer av en etnisk (sosial eller religiøs) gruppe har ytre eller indre egenskaper fordi de er medlemmer av den aktuelle gruppen Grunnlaget for stereotypene er verdier, normer og livsstil i vi - gruppen I motsetning til andre generaliseringer bygger stereotyper på sladder, rykter, anekdoter 9/13/07 Birgit Hertzberg Kaare 11 Medieh. anvender ofte stereotyper I Borettslaget stiftet vi bekjentskap med et helt galleri av stereotyper, blant annet den finske stereotypen Piirka. 2002: Ali Silmandar: Div. ikke vist på TV: http://www1.nrk.no/netttv/klipp/4329 Piirka skifter jobb, pirattaxisjåfør http://www1.nrk.no/netttv/klipp/4324 9/13/07 Birgit Hertzberg Kaare 12 4

Stereotypenes påvirkningskraft Folk legger merke til det som samsvarer med stereotyper. Stereotyper skaper rolleforventninger. Stereotyper er forestillinger, fordommer er måter å forholde seg på, styrt av forestillinger om egenskaper hos medlemmene i en (etnisk) gruppe. Fordommer bygger som regel på stereotyper. The best of Borat: http://alholic.wordpress.com/ta g/kazakhstan/ 9/13/07 Birgit Hertzberg Kaare 13 Stereotypenes uttrykksformer En stereotyp er en forestilling (eller tro) som kan manifestere seg på ulike måter. Verbalt: konversasjon, historier, vandresagn, rykter, vitser. Visuelt: tegninger, gester, animasjoner. Stereotypene må ses i relasjon til handlinger som diskriminering, fysiske angrep, vold. Ingen nødvendig sammenheng mellom fordommer og diskriminering. 9/13/07 Birgit Hertzberg Kaare 14 Hvordan studeres etniske stereotyper? Psykologene tester karakteristikker for etniske stereotyper. Etniske stereotyper bør også studeres slik folk selv uttrykker dem. Folklore inneholder etniske stereotyper, i rykter, anekdoter, vitser og vandresagn. H.ens plass i inter-etniske relasjoner bør også studeres i konkret, situasjonell bruk ikke bare som tolkning av tekster. 9/13/07 Birgit Hertzberg Kaare 15 5

Innholdet i etnisk h. (Velure) Rykter og historier om hvordan innvandrere oppfører seg : polarisering vi og de Sentralt tema: Problemer med å tilpasse seg moderne boligstandard. Effekt: innvandrere kan stigmatiseres som mindreverdige, samtidig som deres normbrudd fremhever vår egen normalitet 9/13/07 Birgit Hertzberg Kaare 16 Typiske eksempler på etnisk h. (Velure) Nasjonalitet og etnisk tilhørighet byttes ofte ut. Fortellerne velger ut de vitsene som passer med stereotypene om den aktuelle gruppen. 9/13/07 Birgit Hertzberg Kaare 17 Hva er problemet med etnisk h.? Rykter om etniske minoriteter kan tilbakevises med fakta og argumentasjon, mens h. har som hovedintensjon å fremkalle latter. Man kan holde innholdet i h.en/vitsen for helt usannsynlig og likevel fortelle den fordi den er morsom, men det synes også de som tror på stereotypene. 9/13/07 Birgit Hertzberg Kaare 18 6

Hva mener forskerne om den etniske h.ens funksjon? (Velure) Aggresjonen i h.en er tydelig, h.en er nedlatende. Det er enighet om at historiene speiler konflikter mellom etniske grupper. Det er uenighet om etnisk h. skal forstås som sikkerhetsventil (jfr. Freud) sosial sublimasjon av potensielle konflikter; Eller om aggressiv etnisk h. forsterker aggressive væremåter. Etnisk h. har ingen fast sosial mening 9/13/07 Birgit Hertzberg Kaare 19 Ethnic H. around the world: Jokes and their relation to society: Christer Davies: Ethnic: a group that sees itself and is seen by others as a people with a common cultural tradition, a real or imagined common decent, and a distinctive identity. Ethnic jokes: Short narratives or riddles with comic endings which impute a particular ludicrous trait or pattern of behaviour to the butts of the joke. 9/13/07 Birgit Hertzberg Kaare 20 Scripts og stereotyper Davies: Det finnes spesielle etniske scripts (modeller), slik som forestillingene om gjerrige skotter, feige italienere, skrytende amerikanere Disse scriptene er konvensjonelle, fiktive og mytiske og tas ikke på alvor slik som man kan gjøre med stereotyper. H.en i etniske vitser baseres ofte på scripts. 9/13/07 Birgit Hertzberg Kaare 21 7

Hovedtyper etnisk h. (Davies) Stupidity :Etniske vitser om dumhet overføres lett, de handler om sentrum - periferi (nabofolk) og ikke om etniske konflikter. Canny : å være canny er å være alt for dyktig, alt for beregnende. Canny- vitser er spredd, velkjente, men ofte bare om visse grupper slik som skotter og jøder. Etniske vitser kan også være grusomme og være et uttrykk for fiendtlighet overfor etniske minoriteter. Davies teori om etniske vitser: sosialt termometer ikke sosial termostat dvs. ikke slippe-ut-dampen (ventilteorien) men avleser samfunnets tilstand når det gjelder etniske spenninger og konflikter (symptomatisk teori). 9/13/07 Birgit Hertzberg Kaare 22 H. som rasisme og vold (Michael Billig) Selvbedrag omgir mye h., særlig i forhold til rasistisk h. et selvmotsigende begrep. De som ler av etnisk h. vil oftest benekte at den er rasistisk det er bare h.. Den samme vitsen kan brukes i rasistiske og ikke-rasistiske varianter. 9/13/07 Birgit Hertzberg Kaare 23 Etnisk h. og rasisme (Billig) Debatten går om vitsene bare er vitser eller fordommer. Debatten går på en type moral: Tror fortellerne på stereotypene eller ikke? Vitsenes funksjon er forskjellig avhengig av om de fortelles innen en gruppe eller om en gruppe. 9/13/07 Birgit Hertzberg Kaare 24 8

Ku Klux Klan joke sites (Billig) På hjemmesidene til Ku Klux Klan-sympatisører studerte Billig nærmere 400 vitser. I overkant av 12% av vitsene var voldelige. Karakteristisk for de voldelige vitsene var at: 1:vitsens offer ble identifisert ved rase/etnisitet 2: Vitsen innholdt ikke stereotypisering. 3: Offeret (The butt) var passivt. 4: Punch-line presenterte rasistisk vold som humoristisk. NB: Mange av vitsene på disse sidene var vanlige, etniske vitser basert på stereotypisering. 9/13/07 Birgit Hertzberg Kaare 25 Sammenhengen mellom etnisk og rasistisk h. (Billig) Forskere har en tendens til å overse/forbigå rasistisk h. når de forsker på etnisk h. Mye rasistisk h. er basert på voldsh., ikke stereotypisering. I en rasistisk kontekst brukes voldelige vitser og stereotypiserende etniske vitser om hverandre og med samme funksjon. Det er viktig også å debattere rasistisk, sexistisk og voldelig h., ikke bare sentimentalisere h. og unngå å studere dens mer problematiske sider. 9/13/07 Birgit Hertzberg Kaare 26 Referanser: Apte, Mahadev 1985: H. and Laughter. An Antropological Approach. London. *Billig, Michael 2005: Comic Racism and Violence. I: Sharon Lockyer and Michael Pickering: Beyond a Joke. The Limits of H. Palgrave. s. 25-62. Davies, Christie 1990: Ethnic H. Around the World. A Comparative Analysis. Indiana Univ. Press. Bloomington. Introduction. s.1-9. Davies, Christie 1998: Jokes and their Relation to Society. Mouton de Gruyter. New York. s.1-25. *Johnsen, Birgit Hertzberg 1996: H. i menneskelig samspill. i: Palmenfelt, Ulf (red. 1996): H. och kultur. NIF Publications 34. Åbo. Oring, Elliot (ed.) 1984: H. and the Individual. Western Folklore, vol. X-L-I-II, No. 1, 1984 Velure, Magne 1988: Djävla utlänning. Rykten och vitsar om invandrare i Sverige. i: Åke Daun och Billy Ehn: Bland-Sverige. Kulturskillnaden och Kulturmöten. Stockholm. s. 182-206. 9/13/07 Birgit Hertzberg Kaare 27 9