Kartlegging og risikovurdering av arbeidsoperasjoner utført av Isolatører på Kollsnes. Petroleumstilsynet. Petroleumstilsynet RAPPORT Kartlegging og risikovurdering av arbeidsoperasjoner utført av isolatører på Kollsnes Tilsynsaktivitet. Rapport OHS 11 0116 2009 3 Rapport nr.: OHS 11 0116 2009 3 Revisjon nr.: 2.0 Rev. dato:04.02.2010 Side: 1 av 44
Kartlegging og risikovurdering av arbeidsoperasjoner utført av Isolatører på Kollsnes. Petroleumstilsynet. Kunde: Petroleumstilsynet Kontaktperson: Irene Dahle Oppsummering: OHS har på vegne av Petroleumstilsynet gjennomført et tilsyn mot isolatører ansatt i NORISOL på Kollsnes. Denne rapporten oppsummerer våre observasjoner og vurderinger fra denne aktiviteten. Forfatter: Anna Nordhammer, Anneli Bjerka Nøkkelord Arbeidsmiljø, Isolatører Rapportnummer OHS 11 0116 2009 3 Konfidensialitet Åpen Dato 04.02.2010 Revisjonsnummer 2 Sider 44 Prosjektleder Verifikasjon For OHS AS Andy Louwe Kooijmans Hans Thore Smedbold HTS Rapport nr.: OHS 11 0116 2009 3 Revisjon nr.: 2.0 Rev. dato:04.02.2010 Side: 2 av 44
Kartlegging og risikovurdering av arbeidsoperasjoner utført av Isolatører på Kollsnes. Petroleumstilsynet. Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 5 1.1 Bakgrunn...5 1.2 Hensikt...5 1.3 Omfang...5 1.4 Begrensninger...5 1.5 Rapportstrukturen...6 2 Metode... 7 2.1 Gjennomgang av litteratur og rapporter...7 2.2 Tilsyn Kollsnes... 7 2.3 Analyse...7 2.3.1 Hierarisk oppgaveanalyse...7 2.3.2 ErgoRisk...7 2.3.3 ChemiRisk...8 2.3.4 Vibrasjoner...8 3 Resultater... 9 3.1 Om yrkesgruppen...9 3.2 Funksjons og oppgavebeskrivelse...9 3.3 Eksisterende litteratur...9 3.4 Vurdering av mottatte dokumenter...10 3.4.1 Ergonomisk eksponering...10 3.4.2 Kjemisk eksponering...11 3.4.3 Støyeksponering...13 3.4.4 Andre relevante funn i dokumenter fra Norisol...14 3.5 Oppgaver utført i verkstedet...15 3.5.1 Oppgavebeskrivelse...15 3.5.2 Observasjoner fra tilsynet...15 3.5.2.1 Ergonomisk eksponering...15 3.5.2.2 Kjemisk eksponering...17 3.5.2.3 Støyeksponering...19 3.6 Oppgaver utført i prosessanlegget...20 3.6.1 Oppgavebeskrivelse...20 3.6.2 Observasjoner fra tilsynet...21 3.6.2.1 Ergonomisk eksponering...21 3.6.2.2 Kjemisk eksponering...24 3.6.2.3 Støyeksponering...26 3.7 Resultater fra kartlegging og risikovurdering på Kollsnes...27 3.7.1 Ergonomisk eksponering...27 3.7.2 Kjemisk eksponering...28 3.7.3 Støyeksponering...28 4 Oppsummering og konklusjon... 30 4.1 Ergonomi...30 Rapport nr.: OHS 11 0116 2009 3 Revisjon nr.: 2.0 Rev. dato:04.02.2010 Side: 3 av 44
Kartlegging og risikovurdering av arbeidsoperasjoner utført av Isolatører på Kollsnes. Petroleumstilsynet. 4.2 Støy...30 4.3 Kjemiske faktorer...30 4.4 Vibrasjon...31 Referanseliste... 32 Vedlegg 1: Selskaps rapporter... 34 Vedlegg 2: Ergonomisk risikovurdering, Ergorisk data... 35 Vedlegg 3: Vurdering av kjemikalier og produkter brukt i verkstedet... 36 Vedlegg 4: Vurdering av kjemikalier og produkter brukt i prosessområdet... 38 Vedlegg 5: Overordnet risikovurdering av kjemisk helsefare... 39 Vedlegg 6: Overordnet risikovurdering av støyeksponering... 42 Vedlegg 7: Om valg av vurderingsverktøy... 44 Figurliste Figur 1 Prefabrikasjon av rør knebøy...17 Figur 2 Risikovurdering av arbeidstaker A stilling 2...23 Figur 3 Risikovurdering arbeidstaker B, stilling 2...23 Figur 4 Foamglas products...25 Figur 5 HSE vibrasjonskalkulator...27 Tabelliste Tabell 1 Kokstads helserisikovurdering...11 Tabell 2 Arkivitetsoversikt for prefabrikering...15 Tabell 3 Oversikt over utstyr og tiltaksgrenser...16 Tabell 4 Avisolering...20 Tabell 5 Isolering/ montering...21 Rapport nr.: OHS 11 0116 2009 3 Revisjon nr.: 2.0 Rev. dato:04.02.2010 Side: 4 av 44
Kartlegging og risikovurdering av arbeidsoperasjoner utført av Isolatører på Kollsnes. Petroleumstilsynet. 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Oppfølging av risikoutsatte grupper er en prioritet oppgave for Petroleumstilsynet (Ptil) i 2009. Resultater fra undersøkelser som allerede er utført viser at forhold rundt organisering og gjennomføring av arbeid kan føre til høyere risiko for arbeidsmiljøbelastninger blant entreprenører enn hos operatøransatte. Som en del av Ptils satsing, er det gjennomført tilsyn mot flere selskap. Et av tilsynene ble gjennomført på Kollsnes, primært rettet mot personell fra Norisol. Kartleggingen og risikovurderingen ble gjennomført i november 2009. Occupational Hygiene Solutions AS (OHS) har vært engasjert av Petroleumstilsynet for å bistå i dette arbeidet. Denne rapporten oppsummerer resultatene av denne aktiviteten og er basert på gjennomgang av tilsendte dokumenter over arbeidsmiljøkartlegginger og et tredagers tilsyn på Kollsnes hvor HMS personell fra Statoil, Norisol og Aibels BHT var tilstede. Kartleggingen og risikovurderingen ble utført ved hjelp av intervjuer og observasjoner, basert på hhv. ErgoRisk, ChemiRisk og egne utviklede sjekklister. 1.2 Hensikt Hensikten med OHS sitt oppdrag var: Å vurdere kvalitet og innhold av eksisterende dokumenter og vurderinger av aktuelle arbeidsmiljøfaktorer. Å gjøre en selvstendig vurdering av forhold observert under tilsyn på Kollsnes. 1.3 Omfang Vurderingene har fokusert på arbeidsoppgavene og funksjonen til isolatørene. Risikofaktorer som det ble lagt vekt på under kartleggingen, var hovedsakelig kjemisk eksponering, støy, ergonomi og vibrasjoner. Eventuelle andre risikofaktorer som har blitt identifisert skulle også vurderes. 1.4 Begrensninger Følgende begrensninger ble gjort: Vurderingen ble kun gjort basert på observasjoner. Ingen målinger eller detaljerte kartlegginger skulle utføres. Rapport nr.: OHS 11 0116 2009 3 Revisjon nr.: 2.0 Rev. dato:04.02.2010 Side: 5 av 44
Kartlegging og risikovurdering av arbeidsoperasjoner utført av Isolatører på Kollsnes. Petroleumstilsynet. Vurdering vedrørende risikostyring og betydning av rammebetingelser inngikk i Petroleumstilsynets tilsyn. Datainnsamling fra bedriftene planlegging av intervju og tilsyn ble utført av Petroleumstilsynet. 1.5 Rapportstrukturen Hoveddelen av oppsummerer hovedfunnene i vårt arbeid hhv. kapittel 3 og 4. For å lette lesbarheten er detaljinformasjon gitt i vedlegg. Kapittel 2 gir en kortfattet beskrivelse av de metoder som er benyttet under kartleggingen. Rapport nr.: OHS 11 0116 2009 3 Revisjon nr.: 2.0 Rev. dato:04.02.2010 Side: 6 av 44
Kartlegging og risikovurdering av arbeidsoperasjoner utført av Isolatører på Kollsnes. Petroleumstilsynet. 2 Metode 2.1 Gjennomgang av litteratur og rapporter Dokumentasjonen som ble gjennomgått ble fremskaffet fra Ptil. I tillegg ble det fremlagt flere rapporter fra kartlegginger under tilsynet på Kollsnes. Både Medco, Kokstad Bedriftshelsetjeneste og Statoil la frem kartleggingsrapporter. Disse kartleggingene ble gjennomgått og vurdert med tanke på kartleggingsmetodikk og resultatene som var presentert. I tillegg har relevant faglitteratur blitt studert og det er gjort litteratursøk i forsøk på å finne sammenlignbare eksponeringsdata for aktuelle eksponeringer. 2.2 Tilsyn Kollsnes Arbeidet startet med et oppstartsmøte med Ptil (19.10.09) hvor oppgaver og forventninger ble avklarert. Personer tilstede var Irene Dahle, Arne Johan Thorsen og Espen Landro for Ptil, Andy Louwe Kooijmans og Anneli Bjerka fra Occupational Hygiene Solutions. Anna Nordhammer (OHS) kunne ikke være tilstede. Den praktiske planen for hvordan arbeidet skulle utføres ble diskutert og forandringer informert. Tilsynet fant sted 02 04.11.09 hvor Ptil arbeid ble konsentrert rundt operatørselskapet og HMS rutiner og oppfølging av dette. OHS arbeidet direkte mot arbeidsgruppen, isolatørene ansatt for Norisol. 2.3 Analyse 2.3.1 Hierarisk oppgaveanalyse Den to metodene som ble brukt (ChemiRisk, ErgoRisk ) baserer seg på en funksjons og oppgaveanalyse. I dette arbeidet ble benyttet en tre nivå analyse basert på: funksjoner oppgaver aktiviteter. 2.3.2 ErgoRisk ErgoRisk er et verktøy for å gjennomføre innledende vurdering for kartlegging av helserisiko knyttet til manuelt fysisk arbeid (se også vedlegg 7: Om valg av vurderingsverktøy). ErgoRisk fokuserer på fem kroppsdeler (hånd underarm, skuldre, nakke, rygg og ben). Resultatet av vurderingene anses å være en indikator for helserisiko for hver kroppsdel. Risikoskåren er representert ved fargekoder (grønn, gul og rød). I vedlegg 7 finnes en beskrivelse av ErgoRisk. Utfyllende informasjon finnes på ErgoRisks nettsted (www.ergorisk.no). Rapport nr.: OHS 11 0116 2009 3 Revisjon nr.: 2.0 Rev. dato:04.02.2010 Side: 7 av 44
Kartlegging og risikovurdering av arbeidsoperasjoner utført av Isolatører på Kollsnes. Petroleumstilsynet. 2.3.3 ChemiRisk ChemiRisk er et verktøy for både å kunne gjøre en innledende vurdering og mer detaljerte vurderinger av helserisiko knyttet til arbeid med kjemikalier (se også vedlegg 7). ChemiRisk fokuserer på risiko knyttet til hudkontakt og innånding og utfallet av resultatene anses å være en indikator for mulig helserisiko. Risikoskåren er representert ved fargekoder (grønn, gul og rød). Mer informasjon om ChemiRisk og metodikken kan bli funnet på ChemiRisks nettsiden www.chemirisk.no. 2.3.4 Vibrasjoner For vurdering av vibrasjoner ble benyttet en sjekkliste for håndholdte verktøy utarbeidet av OHS. En eksponeringskalkulator utviklet av Health and Safety Executive (HSE) (http://www.hse.gov.uk/vibration/index.htm) ble brukt sammen med kriterier for en risikoindikator utviklet av OHS. Rapport nr.: OHS 11 0116 2009 3 Revisjon nr.: 2.0 Rev. dato:04.02.2010 Side: 8 av 44
Kartlegging og risikovurdering av arbeidsoperasjoner utført av Isolatører på Kollsnes. Petroleumstilsynet. 3 Resultater 3.1 Om yrkesgruppen Norisol hadde under tilsynet 6 fast ansatte og 2 innleide som arbeidet i verkstedet og i prosessanlegget på Kollsnes. Antallet innleide varierer med arbeidsmengden, under revisjonsstanser kan antallet øke til 12 personer. Arbeidstakernes alder varierte mellom 25 62 år, hvorav tre arbeidstakere hadde fagbrev og de resterende hadde mer enn to års arbeidserfaring. De innleide var fagarbeidere. Alle ansatte var menn og de fleste hadde vært ansatt på anlegget siden det ble åpnet så arbeidskraften var stabil og med liten gjennomtrekk. De faste ansatte har fast skiftordning med arbeidstid fra 7.30 til 15.30. De har lite overtid, det er kun i forbindelse med revisjoner. De innleide jobber 12 dager på og 9 dager av. De har en arbeidstid på 11,5 timer. Norisol har både isolatører og stillasbyggere på Kollsnes og de er underleverandører til Aibel. Til sammen har Norisol 25 ansatte i hele området. 3.2 Funksjons og oppgavebeskrivelse Hovedoppgavene til isolatørene er avisolering, kapsling, prefabrikasjon og isolering/ montering. Noe materiell blir fabrikkert etter mål, mens noe blir laget og montert på stedet. Arbeidstiden til de ansatte blir brukt til prefabrikering og arbeid ute i anlegget. Fjerning av isolasjonsmateriale blir gjort i løpet av et par timer, mens det å prefabrikere og montere ny isolasjon kan ta flere dager. Isolatørene disponerer et eget verksted hvor prefabrikeringen blir utført, dvs kutting, klipping, forming av tynnplater. Utstyret som brukes er elektriske og manuelle driller, platesakser og poptanger, i tillegg til valse og sikke. Verkstedet er et stort rom med lagerplass på tre sider og en stor garasjeport for transport av større deler. Det er ikke isolert og er uten mekanisk ventilasjon. Området har seks statiske arbeidsbord med god arbeidsbelysning. Verktøyet som blir brukt blir lagret i skuffer ved arbeidsbordene og i skap. 3.3 Eksisterende litteratur Vurderingene ble i stor grad gjort i forhold til eksisterende regelverk for de ulike eksponeringsfaktorene: Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften). Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen Forskrift om vern mot mekaniske vibrasjoner. Rapport nr.: OHS 11 0116 2009 3 Revisjon nr.: 2.0 Rev. dato:04.02.2010 Side: 9 av 44
Kartlegging og risikovurdering av arbeidsoperasjoner utført av Isolatører på Kollsnes. Petroleumstilsynet. Forskrift om tungt og ensformig arbeid. Isolasjonshåndboken (Statoil) har også blitt brukt som støtte i forhold til å få innsikt i isolatørenes arbeidsoppgaver. 3.4 Vurdering av mottatte dokumenter Dokumentasjon oversendt var rapporter fra helseundersøkelser utført av Norisols BHT Medco i 1998, 2001, 2006 og 2008 (for oversikt over dokumenter se referanseliste og vedlegg 1). Innholdet i disse rapportene er begrenset, uten detaljerte beskrivelser og med helt generelle tilbakemeldinger. Medco har hentet sin informasjon fra intervju og spørreskjema og områder evaluert var kjemikalier, ergonomiske belastninger, støy, støv og psykososial problematikk. Rapportene skiller ikke mellom isolatører og stillasbyggere. Medco har også levert et brev skrevet av bedriftslege Rune Meldahl som er en orientering vedrørende kjemikalieeksponering og krav til helseundersøkelse for arbeidstakere som er eksponert for kjemiske stoffer. Særlig var epoksy nevnt. Under tilsynet fikk vi også tilgang til to rapporter fra Kokstad Bedriftshelsetjeneste (se vedlegg 1). Dette er rapporter fra to risikovurderinger utført på vegne av Aibel og de omfatter også Norisols isolatører. Risikovurderingene har tatt for seg det kjemiske arbeidsmiljøet og en generell helserisikovurdering av yrkesmessig eksponering av Aibels innleide arbeidstakere på Kollsnes. Statoil har levert rapporter fra støymålinger og et områdekart (støykart) for prosessanlegget. Målingene gjelder en kompressor, et kontrollrom og indikasjonsmålinger fra området rundt fakkelen. Norisol har ikke levert noen kartleggingsrapporter, men vi har mottatt en HMS handlingsplan for 2009 for divisjon Vest, et møtereferat fra HMS møte på Kollsnes med dokumentasjon av intern revisjon av HMS, samt en oversikt over eksisterende prosedyrer, instrukser og veiledninger. Vi har også mottatt en rapport fra målinger av respirable keramiske fibre av samme type som Norisol benytter. Dette er en kartlegging utført av Kaefer Isooleringsteknikk i 1991. 3.4.1 Ergonomisk eksponering Medco. Eksisterende beskrivelser av det ergonomiske arbeidsmiljøet har blitt hentet fra rapporter fra Medco. De fleste rapportene konkluderte med at det fysiske arbeidsmiljøet var godt i varetatt, men at det i noen tilfeller var en del arbeid i skulderhøyde og over, et mindretall oppfattet arbeidsoppgavene som tunge og ensformige i tillegg til at jobbrotasjon og avlastingsmatter i verkstedet burde være på plass for å forbedre arbeidsområdet. Dokumentene mangler risikoprofiler og forslag til tiltak, ingen oppgave analyse har blitt Rapport nr.: OHS 11 0116 2009 3 Revisjon nr.: 2.0 Rev. dato:04.02.2010 Side: 10 av 44
Kartlegging og risikovurdering av arbeidsoperasjoner utført av Isolatører på Kollsnes. Petroleumstilsynet. gjennomført og kun en av rapportene beskriver en befaring av området i bil. Arbeid med vibrerende hånd holdt utstyr har ikke blitt nevnt i rapportene. Kokstad. Kokstad BHT (på vegne av Aibel) har utført en generell arbeidsmiljøundersøkelse, hvor alle yrkesgrupper på Kollsnes var involverte, deriblant isolatørene. Denne rapporten konkluderte med en risikomatrise som dekket alle yrkesgrupper på Kollsnes og beskrev eksponeringen i forhold til forskjellige aktiviteter. Helsefarekategori x eksponeringsrangering = helserisikotall Korrigert risikotall mht faktisk bruk av verneutstyr Potensielt risikotall risikotall dersom ytterlige tiltak gjennomføres Tabell 1 Kokstads helserisikovurdering Kategori Eksponeringsbeskrivelse HF ER HR KR PR Tiltak Opplæring Ergonomi Ensformig arbeid 3 3 9 9 9 Arbeidsteknikk, jobbrotasjon Ergonomiopplæring Ergonomi Tungt arbeid 3 4 12 12 9 Ergonomi Arbeidsstillinger 3 4 12 12 9 Arbeidsteknikk, jobbrotasjon Ergonomiopplæring Tabell 1 over viser resultatene av ergonomiske arbeidsforhold fra kartleggingen av Kokstad BHT. Denne vurderingen er kun basert på isolatører. Det ble i denne rapporten foreslått tiltak som å innføre jobbrotasjon, vurdere bruken av hjelpemidler, skaffe avlastningsmatter til verkstedet og vurdere vibrasjonsdempende tiltak. Det har ikke blitt gjennomført vurderinger på funksjons eller oppgavenivå. Statoil har ikke selv utført ergonomiske kartlegginger for isolatørgruppen på Kollsnes. Fra et objektivt ståsted ville det være hensiktsmessig å basere rapportene på observert arbeid, utført av personell i verkstedet. Dette har ikke blitt utført til nå. I følge Medcos rapport fra 2001 ble det beskrevet at det var viktig å ta ergonomiske forhold til etterretning, noe som ikke har blitt fulgt opp. Det at kun ett av fire foreslåtte tiltak hadde blitt gjennomført (avlastningsmatter i verkstedet) faller på leverandør og operatør selskapene. 3.4.2 Kjemisk eksponering Medcos rapporter Medco angir at de ansatte er støveksponerte. I de første rapportene angis dette som et betydelig problem for de ansatte, i den nyeste rapporten fra 2008 angis det til å ikke være et arbeidsmiljøproblem, da det brukes vernemasker. Rapporten angir ikke type maske og omfang av bruk. Lungefunksjonstester viser hovedsakelig normale funn. I forhold til kjemikalier (omtalt som gass/damp ) angir Medco at det ikke er noe problem med dette på Kollsnes. Rapportene vurderer ikke forhold knyttet til fibereksponering og mulig kreftfare i forbindelse med arbeid med keramiskefibre. Rapport nr.: OHS 11 0116 2009 3 Revisjon nr.: 2.0 Rev. dato:04.02.2010 Side: 11 av 44
Kartlegging og risikovurdering av arbeidsoperasjoner utført av Isolatører på Kollsnes. Petroleumstilsynet. Målinger av respirable keramiske fibre utført av Kaefer Isooleringsteknikk i 1991 Denne rapporten gir resultatet av 20 målinger av respirable keramiske fibre og 12 målinger av totalstøv utført på Oseberg A. Isolasjonen som er brukt er av type Fiberfrax og Triton Kaowool (CRF fiber). Målingene er gjort i forbindelse med isolering av rør i ulike moduler og stripping av isolasjonsmateriale i ventilkasser. Målingene er dels gjort som personlige eksponeringsmålinger, dels som stasjonære målinger. Målingene er gjort av arbeidsprosess og ikke som helskiftsmålinger. Resultatet viste generelt høyere personlig eksponering ved isolering enn ved stripping: Gjennomsnitt av målinger (n = 2) for isolering, delvis åpen modul: 0,7 fiber/cm 3 Gjennomsnitt av målinger (n = 4) for isolering, lukket modul: 0,94 fiber/cm 3 Gjennomsnitt av målinger (n = 4) for isolering, utendørs: 0,18 fiber/cm 3 Gjennomsnitt av målinger (n = 4) for stripping av kasser, delvis åpen modul: 0,093 fiber/cm 3 De stasjonære målingene av respirable fiber gav et resultat som var i størrelsesorden 0,02 0,1 fiber/cm 3 med unntak av én måling som var på 0,9 fiber/cm 3. Administrativ norm for CRF fibre er angitt til 0,1 fiber/cm 3 og har K anmerkining (kreftfremkallende) i Arbeidstilsynets normliste. Normen gjelder for total fiber eksponering, ikke bare den respirable fraksjonen som er det som er kartlagt her. Per i dag bruker isolatørene på Kollsnes AES fiber, disse har en administrativ norm på 0,5 fiber/cm, men tidligere isolerte de med Fiberfrax som er et av produktene brukt under kartleggingen til Kaefer. I den grad denne kartleggingen på Oseberg i 1991 kan relateres til isolatørene på Kollsnes og deres eksponering, så kan den indikere at den tidligere eksponeringen for CRFfiber kunne ha vært over administrativ norm. Risikovurdering av kjemisk arbeidsmiljø utført av Kokstad Bedriftshelsetjeneste Kartleggingen er utført av Kokstad BHT i januar 2008 og den omfatter: En grov gjennomgang av samtlige kjemikalier basert på sikkerhetsdatablad Vurdering av eksponering mht. kjemisk helsefare basert på intervjuer og observasjoner Vurdering av merking av kjemikalier, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Vurdering av lagring av kjemikalier Vurdering av tekniske/organisatoriske tiltak Vurdering av bruk og tilgang på personlig verneutstyr (PVU) Kjemikaliene er gjennomgått og beskrevet i forhold til hvordan kjemikaliet brukes og hvor mye det brukes. Bruk av verneutstyr er også angitt. Det er sett på kjemikaliene som benyttes og forurensninger som dannes i prosesseanlegget. Vinkelsliping og eksponering ved avisolering av gammel isolasjon med blyplater er også vurdert. Risikovurderingen er gjort etter den såkalte Kokstad modellen. Kjemikaliene rangeres etter helsefarekategori fra 1 til 5 (ut fra tabell G1 i vedlegg G til Norsok S 002N) og eksponeringsgrad fra 1 5. Eksponeringsgradene er beskrevet utfra enten vurdering etter faglig skjønn og overførbar erfaring, eller i forhold til måledata sett opp mot administrative Rapport nr.: OHS 11 0116 2009 3 Revisjon nr.: 2.0 Rev. dato:04.02.2010 Side: 12 av 44
Kartlegging og risikovurdering av arbeidsoperasjoner utført av Isolatører på Kollsnes. Petroleumstilsynet. normer. Ved å multiplisere helsefarekategori og eksponeringkategori er det kommet frem til et helserisikotall som deles inn i grønn, gul og rød sone. Det angis også et korrigert helserisikotall der helserisikotallet er korrigert for faktisk bruk av personlig verneutstyr. Vurderingen er gjort for både hud og innånding og satt opp i en oversiktlig tabell i et vedlegg til rapporten. Rapporten angir også forslag til tiltak. Noen er konkrete, for eksempel forslag om substitusjon av fem kjemikalier i helsefarekategori 4 og at fibereksponering må kartlegges, mens andre er mindre konkrete, for eksempel utdypes ikke hva som er egnet personlig verneutstyr. Med utgangspunkt i våre observasjoner og overordna kartlegginger mener vi det er satt fokus på de viktige faktorene i forhold til eksponering for kjemiske stoffer i denne kartleggingen og den fremstår som grundig og godt gjennomarbeidet. Risikovurderingen mangler derimot fokus på spesielle situasjoner som revisjoner, vedlikehold, renhold og lignende som kan tenkes å gi toppeksponeringer. Et problem med kartleggingen virker å ha vært å få fulgt opp de tiltakene som er foreslått og få informasjonen fra kartleggingen formidlet både mellom virksomhetene og ut til de ansatte. 3.4.3 Støyeksponering Medcos rapporter Rapportene viser at flere ansatte i Norisol ved Kollsnes har støyskader. Det angis ikke fordelingen i støyskader mellom isolatører og stillasarbeidere eller om det er foretatt korreksjon for alder før vurderingen av støyskadegrad er gjort. Den siste rapporten fra 2008 angir at det ikke er ervervet nye støyskader. Generell helserisikovurdering utført av Kokstad Bedriftshelsetjeneste Kartleggingen er utført av Kokstad BHT i januar 2008 og den omfatter temaene ergonomi, støy og vibrasjoner, kjemikalier, belysning og termisk klima. Kartleggingen angir helsefarekategori som er beregnet ut fra eksponeringsrangering og helserisikotall. Akseptkriterier er satt etter faglige vurderinger og anerkjente normer. Resultatene er satt opp i en helserisikomatrise. Rapporten gir forslag til tiltak. Støyeksponeringen angis å være sjenerende innimellom, men meget sjelden hørselsskadelig. Denne vurderingen er gjort med utgangspunkt i støykartet for anlegget. Videre angir rapporten at egenprodusert støy dannes ved kassebanking og vinkelsliping/kutting. Det oppgis at støynivået ved kassebanking er målt til 100 db(a). Kilden til dette er ikke angitt. Denne vurderingen av støyeksponering er svært generell, den påpeker problemområdene i forhold til støy, men sier lite isolatørenes faktiske støyeksponering. Støymålinger utført av Statoil Statoil har gjort følgende støykartlegginger på Kollsnes: Utarbeiding av støykart for produksjonsområdet Rapport nr.: OHS 11 0116 2009 3 Revisjon nr.: 2.0 Rev. dato:04.02.2010 Side: 13 av 44
Kartlegging og risikovurdering av arbeidsoperasjoner utført av Isolatører på Kollsnes. Petroleumstilsynet. Støymåling i sentralt kontrollrom Støymåling i kompressor F, område A 33 Støymålinger under fullkapasitetstest Indikasjonsmålinger i området rundt fakkeltipp Indikasjonsmålinger foretatt i forbindelse med en HMS runde Støykartet viser at det i all hovedsak er lave ekvivalentnivå i prosessområdet. Det meste av området ligger på under 70 db(a). Det er i noen områder angitt høyere verdier, det høyeste er angitt til 85 db(a). Vi har ikke mottatt en rapport over målingene, kun selve støykartet, og kan dermed ikke uttale oss om kvaliteten av kartleggingsarbeidet. Målingene i kompressor F viser ekvivalentnivå opp til 95 db(a) og rapporten konkluderer med påbud om dobbelt hørselsvern ved oppholdstid over 10 minutt. Det er gjort tre målinger pr målepunkt (tre ulike tidspunkt). Støymålingene i sentralt kontrollrom konkluderer med at områdekravene ikke er overskredet. Målingene er gjort med ukalibrert lydnivåmåler og det er tatt kun én måling pr målepunkt. Støymålingene tatt under fullkapasitetsforsøk i områdene A 44, A 45 og A 47. Rapporten angir ingen vurdering av måleresultatene, men om den skal sees i forhold til støykartet så indikerer målingene at det ved fullkapasitetsforsøk blir høyere ekvivalentnivå i disse områdene enn det støykartet tilsier. Det er gjort én måling pr. målepunkt. Indikasjonsmålinger i området rundt fakkeltipp viste at det var så variable verdier at måleresultatene er vanskelig å vektlegge. Rapporten angir ingen vurdering av måleresultatene. Rapporten fra indikasjonsmålingene gjort i forbindelse med en HMS runde er så lite utfyllende at den er vanskelig å vurdere. Rapporten angir ingen begrunnelse for målingene og heller ingen vurdering av resultatene. Generelt gjelder for målingene tatt utendørs at rapportene ikke gir en vurdering av påvirkning fra vind eller om det er brukt vindhette på støymåleren og evt. diameteren på vindhetten. Man kan stille spørsmål ved faglig kvalitetsikring knyttet til flere av målingene og vurderingen av resultatene. 3.4.4 Andre relevante funn i dokumenter fra Norisol I følge Norisols HMS handlingsplan for 2009, divisjon vest, skal det i 2009 gjøres en arbeidsmiljøkartlegging av psykososialt arbeidsmiljø og eksponering for støy, kjemiske faktorer og vibrasjoner med målrettede målinger og overvåking av arbeidsmiljøet. Målingene skal gjøres av BHT (Medco). Vi har ikke mottatt noen informasjon om dette kartleggingsarbeidet. Rapport nr.: OHS 11 0116 2009 3 Revisjon nr.: 2.0 Rev. dato:04.02.2010 Side: 14 av 44
Kartlegging og risikovurdering av arbeidsoperasjoner utført av Isolatører på Kollsnes. Petroleumstilsynet. 3.5 Oppgaver utført i verkstedet 3.5.1 Oppgavebeskrivelse I verkstedet foregår prefabrikering av kasser og bøyer. En aktivitetsoversikt for prefabrikering er gitt i tabell 2. Tabell 2 Arkivitetsoversikt for prefabrikering Prefabrikering Aktivitet Materiale brukt Utstyr brukt Eksponering Oppmåling i felt Lage produksjonstegninger Konstruere kasse eller bøy Tegne på stål Klippe ut med saks Forme stål Monteres midlertidig Sikke maskin Isolere Montere i felt Stålplater (316) Fyrewrap Platesaks Sikke POP tang Drill Hammer Vinkelsliper Eksponert for støv fra isolasjon, støy fra banking av kasser, vinkelsliper med mer, statiske arbeidsstillinger og ensformig arbeid. Manglende høydejusterende arbeidsbord. 3.5.2 Observasjoner fra tilsynet 3.5.2.1 Ergonomisk eksponering Beskrivelse. På grunn av arbeidet som foregikk i verkstedet og i prosessanlegget fikk vi ikke observert de mer tidkrevende arbeidsoppgavene, som førte til lenger perioder med statiske arbeidsstillinger og repeterende arbeid i verkstedet. Vi observerte derimot utstyret tilgjengelig og hvordan dette ble brukt. Den observerte arbeidsoppgaven var prefabrikering av en knebøy. Arbeidsoppgaven ble utført av en isolatør som konstruerte bøyen, kuttet og satte bøyen midlertidig sammen i verkstedet. Arbeidet tok til sammen 20 min og utstyr brukt var en manuell saks, elektrisk platesaks, drill og sikkemaskin. Etter at arbeidet i verkstedet var ferdig var det den samme arbeidstakeren som monterte knebøyen i prosessanlegget. Arbeidet ble utført i verkstedet hvor arbeidstakeren ble stående ved et statisk arbeidsbord med ryggsøylen svært bøyd (90 ) uten mulighet til å forandre arbeidshøyden. Han hadde også gjentakende arbeid for hånd og underarm og nakke og skuldre ble holdt statisk i en Rapport nr.: OHS 11 0116 2009 3 Revisjon nr.: 2.0 Rev. dato:04.02.2010 Side: 15 av 44
Kartlegging og risikovurdering av arbeidsoperasjoner utført av Isolatører på Kollsnes. Petroleumstilsynet. svært uheldig posisjon. Produksjonsaktivitetene av knebøyen har tidligere blitt beskrevet i tabell 2. Vibrerende utstyr. Utstyr brukt for å utføre denne arbeidsoppgaven var platesaks og drill. Ut i fra arbeidstiden brukt på denne arbeidsoppgaven utgjør ikke arbeidet med vibrerende utstyr en høy risiko. Risiko for sirkulasjonsskader og skader i nervesystemet vil først kunne oppstå når arbeidstakerne blir stående i lengre perioder eller hele dager med prefabrikering av større konstruksjoner i verkstedet, noe som ikke var uvanlig i dette arbeidsmiljøet. Med utgangspunkt i utstyret som blir brukt i verkstedet er det mulig å bruke HSE s vibrasjonskalkulator for å beregne tiden personell kan bruke utstyret for tiltaksgrensen er nådd (Tabell 3). Tabell 3 Oversikt over utstyr og tiltaksgrenser Utstyr Vibrasjonsnivå Tid til taksgrense Platesaks 3 m/s2 5 timer 33 min Drill 2,5 m/s2 8 timer 0 min Tiltaksgrensen på utstyret ligger på mellom 5 til 8 timer, avhengig av hvilket utstyr som blir brukt. Risikovurdering En samlet vurdering av belastningen har blitt oppsummert ved hjelp av ErgoRisk se vedlegg 2. I figuren under (Fig 1) viser resultatet av en ErgoRisk vurdering av en arbeidstaker som konstruerte og laget en knebøy i verkstedet. Den deler arbeidsoppgaven inn i forskjellige kroppsdeler og utifra de røde, gule og grønne feltene forklarer risikoen av arbeidsoppgaven. ErgoRisk evaluerer også andre faktorer som vibrasjon, arbeidstempo, stress og variasjon. Farge koder: Rød Høy risiko, hvor endring vil være nødvendig og tiltak skal prioriteres Gul Middels risiko hvor tiltak skal vurderes Grønn Lav risiko med generell helseovervåking som eneste tiltak Rapport nr.: OHS 11 0116 2009 3 Revisjon nr.: 2.0 Rev. dato:04.02.2010 Side: 16 av 44
Kartlegging og risikovurdering av arbeidsoperasjoner utført av Isolatører på Kollsnes. Petroleumstilsynet. Figur 1 Prefabrikasjon av rør knebøy Resultatet av denne vurderingen påpeker at oppgaven som ble observert vil medføre økt risiko for muskel og skjelett relaterte plager i hånd/ underarm og rygg, på grunn av belastingene denne arbeidsstillingen gir. Arbeidet med vibrerende utstyr og lite variasjon blir også sett som en veldig høy risiko for arbeidsgruppen. Tatt i betraktning at prefabrikasjon av en knebøy var en av de arbeidsoppgavene som førte til kortere oppholdstid i verkstedet, vil tidsbruk i verkstedet være en faktor av stor betydning når det kommer til å evaluere arbeidsoppgaver som gjør at arbeidstakeren blir værende der i lengre perioder av dagen, i tillegg til de periodene hvor kampanje arbeid foregår. Det ble påpekt av noen arbeidstakere at de prøvde å praktisere jobbrotasjon, men at det også var tilfredsstillende for den enkelte arbeidstaker å få begynne og avslutte arbeidet selv. Vi ble ikke informert om rutiner eller prosedyrer av hvordan jobbrotasjonen ble utført. Personell i verkstedet hadde tilgang til hjelpemidler som truck og traller. Trucken ble brukt ved vareleveranser, til å håndtere utstyr/ materiale som ble lagret i hyller lange sidene i verkstedet. Trallene ble mindre brukt. Arbeidstakerne foretrakk å håndtere prefabrikert materiale manuelt, flere sammen om nødvendig. De største objektene håndtert var på ca. 20kg. 3.5.2.2 Kjemisk eksponering Det aktuelle tidspunktet vi var i verkstedet ble det ikke jobbet med verken kjemikalier eller isolasjon, så en vurdering av den kjemiske eksponeringen måtte gjøres på grunnlag av intervjuer med isolatørene. Rapport nr.: OHS 11 0116 2009 3 Revisjon nr.: 2.0 Rev. dato:04.02.2010 Side: 17 av 44
Kartlegging og risikovurdering av arbeidsoperasjoner utført av Isolatører på Kollsnes. Petroleumstilsynet. Eksponering for fiber I forbindelse med isolering av kasser så brukes isolasjonsmaterialet Fyrewrap. Fyrewrap er et alkalisk jordsyntetisk høytemperatur fibermateriale, såkalte AES fibre. Det består av 60 70% silisiumdioksid og 30 40% jordalkalioksider (magnesoimoksid, kalsiumoksid). Materialet er ikke merket kreftfremkallende, men kan gi irritativ effekt på hud og slimhinner. Produktet er ikke merkepliktig og er kun merket med sikkerhetssetning S 22: unngå innånding av støv. Fyrewrap leveres i rull og ved håndtering ruller isolatørene det ut på arbeidsbordet, skjærer opp passende lengde med isolasjonskniv, folierer med en aluminiumsfolie (Venture Clad) og legger så isolasjonen inn i kassen. Ofte må det litt tilpassing til inne i kassen. Isolering av kasser i verkstedet foregår daglig. Avhengig av type jobb de har, kan de i perioder stå hele dagen og jobbe med prefabrikering. Ved revisjon blir det toppeksponeringer pga lange arbeidsdager med isolering. Isolatørene vi snakket med hadde ulike meninger om hvor mye materialet støver. Noen mente det støver veldig mye og at dette materialet er verre enn det de brukte før (Firemater 607, nesten identisk kjemisk sammensetning, annen leverandør), mens andre mente det støver lite og er bedre eller på samme nivå som Firemaster. De kan gjerne stå 3 4 stykker og isolere samtidig og de opplever da at det kan bli en del støv. Det ble og beskrevet at det frigjøres støv når de jobber med tilpassingen av isolasjonsmaterialet inne i kassene. Enkelte opplever at støvet fra Fyrewrap er irritativt og beskrev at de fikk kløe og irritasjon når de jobber med materialet. Den som isolerer bruker stort sett maske. Maskene som brukes er hvite engangsmasker med P2 filter. De andre som jobber i verkstedet og som står ved siden av arbeidstakeren som isolerer bruker ikke maske. Verkstedet de har jobbet i helt til nå er ikke ventilert. Om sommeren har de portene åpne og de kan også innimellom stå ute og jobbe. Et nytt rom til isolering er under bygging, dette rommet vil bli avskilt fra verkstedet og det vil bli ventilert. Rockwool mineralull brukes cirka ukentlig. F.eks brukes det ved klasse 8 isolering (lydisolering). Ca. 2 ganger pr år produseres isolasjonsputer i verkstedet. Isolatøren syr da et trekk som fylles med Rockwool. Rockwool klippes med en stor saks (hekksaks). Arbeidsoperasjoner med Rockwool ble beskrevet som uproblematisk i forhold til fibereksponering fordi de opplever at Rockwool ikke støver (det ble sagt at de bruker nettingplater av Rockwool, det antas at dette innebærer at produktet er helt eller delvis forseglet). I tillegg brukes et isolasjonsmateriale med produktnavn Interam E 5A mats. Dette er komprimerte plater av keramiske fibre som legges inn i kassene for brannisolering der det er behov for det. Produktet er knapt brukt og det frigjøres ikke fiber med mindre det sages i platene. Produktet er ikke klassifiseringspliktig. Vi mangler data fra eksponeringsmålinger tatt ved isolering og det er derfor ikke enkelt å gi en god vurdering av isolatørenes eksponering i forbindelse med prefabrikering. Isolatørenes egenrapportering om eksponering er sprikende, men det var flere som anga at de opplevde Rapport nr.: OHS 11 0116 2009 3 Revisjon nr.: 2.0 Rev. dato:04.02.2010 Side: 18 av 44
Kartlegging og risikovurdering av arbeidsoperasjoner utført av Isolatører på Kollsnes. Petroleumstilsynet. at de var en del eksponert og at de kunne få irritative effekter av eksponeringen. Det er derfor nærliggende å forvente at det vil være en viss eksponering og at dette er en problematikk som trenger å fokuseres på og kartlegges nærmere. Eksponering for kjemikalier Norisol følger Statoils kjemikaliestyringssystem og ingen produkter kan kjøpes inn uten at det har blitt risikovurdert og godkjent av Statoil. Norisol har egen kopi av stoffkartoteket plassert i verkstedet. Siden Chemirisk vurderinger allerede er gjennomført av Statoil ble det valgt å ikke gjøre dette på nytt. Istedenfor ble stoffkartoteket og alle produktene gjennomgått av yrkeshygieniker sammen med noen av isolatørene. I all hovedsak var det lite å kommentere i forhold til både kjemikaliene og bruk av dem. En oppsummering av kjemikaliene med faremerking, bruk av produktene, eksponering og en vurdering av dem er gitt i vedlegg 3. Det var to produkter som utpekte seg noe: Kaiflex spesial lim med faremerking giftig. Brukes dersom de skal håndtere isolasjon som ikke er påført lim fra produsenten. Påføres med pensel. Er svært sjelden, ca 1 gang pr år. Det er påkrevd å bruke kjemikaliedress, kjemikaliehansker og åndedrettsvern med filter for organiske gasser ved bruk av dette produktet. På tross av lite bruk og trygg bruk bør produktet om mulig substitueres. Interflon metal clean (aerosol) med faremerking irriterende for hud. Brukes daglig til å vaske stålet. Gjentatt hudeksponering, men ikke bruk av hansker. Eksponering for forurensninger fra prosesser Vinkelsliping på rustfritt stål utføres daglig, men varigheten av hver økt er kort, de drar bare over en rask slip for innflating og evt kan det være litt finpussing på kantene på kassen. De bruker hørselsvern og visir, ikke støvmaske. Det er ikke ventilasjon i lokalet. Vinkelsliping er varmt arbeid og denne arbeidsprosessen skal sånn sett ha fokus, men da varigheten er så kort forventes det ikke at dette gir en eksponering av betydning. Som et strengt føre varprinsipp kunne derimot en mer detaljert kartlegging av varigheten av eksponeringen gjerne kartlegges for å forsikre seg om at eksponeringstiden faktisk er så kort som det angis. 3.5.2.3 Støyeksponering Støykilder i verkstedet er banking av kasser og vinkelsliping. I følge Kokstad BHT er ekvivalentnivå ved kassebanking målt til 100 db(a). Det har ikke vært mulig for oss å verifisere dette, men dersom dette medfører riktighet skal det svært kort tid til før grenseverdi (85 db(a)) og tiltaksverdi (80 db(a)) for daglig eksponering av støy er overskredet. 3 db regelen for støy sier at ved en økning av ekvivalentnivået på 3 db(a) så må oppholdstiden halveres. Tar man utgangspunkt i grenseverdien på 85 db(a) som gjelder for en 8 timers arbeidsdag, ser man da at 15 minutt i 100 db(a) tilsvarer 8 timer i 85 db(a). Dette vil videre innebære at ved kassebanking så er det sannsynlig at isolatørene eksponeres for lydnivå over grenseverdiene da de jobber med kassebanking mer enn 15 minutt pr. dag. Rapport nr.: OHS 11 0116 2009 3 Revisjon nr.: 2.0 Rev. dato:04.02.2010 Side: 19 av 44
Kartlegging og risikovurdering av arbeidsoperasjoner utført av Isolatører på Kollsnes. Petroleumstilsynet. Isolatørene oppgav at de i snitt jobber med kassebanking ca halvparten av en arbeidsdag. Ved revisjoner kan det bli hele dager og flere dager i strekk. Den som utfører bankingen bruker hørselsvern, men arbeidskollegaen som står ved siden av gjør ikke det. Hørselsvernene som brukes er øreklokker av type Peltor, Optime III. Dette er et hørselsvern for svært støyende miljø (HML verdier er hhv 40 db, 32 db og 22 db, SNR verdi er 35 db, 34 db for hjelmfestede). Man er kjent med at feltdata for dempingsgrad er lavere enn labdataene som er oppgitt fra produsenten, så man må forvente at de ikke oppnår full demping i henhold til HML/SNR verdier. Det er ikke gjort noen akustiske tiltak i verkstedet slik det er pr i dag, men det er besluttet å bygge en bankebu som skal støyisoleres. 3.6 Oppgaver utført i prosessanlegget 3.6.1 Oppgavebeskrivelse Isolatørene isolerer etter NORSOK R 004s ulike isolasjonsklasser. Ved vår gjennomgang ble det fokusert på klasse 4 (frostbeskyttelse) som er den isolasjonsklassen de isolerer mest etter og klasse 8 (lydisolering) som er den tyngste. Det er de samme materialene som brukes for alle isolasjonsklasser, men det er ikke alltid alle materialene skal brukes og det er ulike mengder og ulik rekkefølge for de ulike klassene. Oppgavebeskrivelsen for avisolering og isolering i klasse 4 og klasse 8 er gjengitt i tabell 4 og 5. Tabell 4 Avisolering Avisolering klasse 8 Aktivitet Materiale brukt Utstyr brukt Eksponering Fjerne mantling Fjerne isolasjon Rustfritt stål (316) Blyplater Foamglas (isolasjonsmateriale bestående av aluminiumailikatglass, også kalt celleglass) Rockwool (mineralullfiber) Platesaks Kniv Eksponert for bly, støv fra isolasjon, kuttskader, statiske arbeidsstillinger og ensformig arbeid. Avisolering klasse 4 Aktivitet Materiale brukt Utstyr brukt Eksponering Fjerne mantling Foamglas Platesaks Eksponert for støv fra Fjerne isolasjon Kniv Sag isolasjon, kuttskader, statiske arbeidsstillinger og ensformig arbeid. Rapport nr.: OHS 11 0116 2009 3 Revisjon nr.: 2.0 Rev. dato:04.02.2010 Side: 20 av 44