Rogaland Revisjon IKS Innhold... 2 Sammendrag... 3 Rådmannens kommentar... 7 Rapporten... 10 1 Innledning... 11 1.1 Formål og problemstillinger... 11 1.2 Revisjonskriterier og metode... 11 1.3 Avgrensning og metode... 12 2 Tilbud, antall brukere og brukertilbakemeldinger... 13 2.1 Innledning... 13 2.2 Sterk økning i ettervernsbrukere... 14 2.3 Flere med ettervern i Stavanger enn i andre storbyer... 15 2.4 Hvor bor de som mottar ettervern?... 15 2.5 Aldersfordeling hos de som mottar ettervernstiltak... 16 2.6 Hvilket ettervernstilbud har de?... 17 2.7 Ungbo innhold og utvikling... 19 2.8 Ungbo får svært gode tilbakemeldinger fra brukerne... 23 2.9 Tilbakemeldinger fra brukere med andre ettervernstiltak... 25 2.10 Utgifter til ettervern... 28 2.11 Vurderinger... 29 3 De som takker nei... 31 3.1 Føringer... 31 3.2 Funn... 31 3.3 Vurderinger... 33 4 Ansvarsdeling, samarbeid og koordinering... 36 4.1 Planlegging... 36 4.2 Barnevernets ansvar for å koordinere tiltakene... 38 4.3 Samarbeid med kompetansemiljøer innen rus... 41 4.4 Samarbeid mellom barnevern, Bufetat og helse og sosialkontor... 44 4.5 Ny organisering i barnevernet... 49 4.6 Oppfølgingstjenestens oppfølging... 51 5 Noen som faller utenfor?... 54 5.1 Utgangspunkt... 54 5.2 Funn og vurderinger... 54 Vedlegg... 57 Barnevernet overgangen fra barn til voksen - 2 - Stavanger kommune
Rogaland Revisjon IKS Formålet med prosjektet har vært å finne ut hvordan vanskeligstilte ungdom følges opp av Stavanger kommune, i overgangen fra barn til voksen. Hovedfokus er blitt rettet mot barnevernets oppfølging av unge voksne (18-23 år), og planleggingen av voksentilværelsen. Vi har også undersøkt hvordan barnevernet samarbeider med det øvrige tjenesteapparatet i forbindelse med dette arbeidet. Barneverntiltak for de mellom 18 og 23 år omtales i rapporten som ettervern. Etterverntiltak er frivillig, og alle som har hatt tiltak i barnevernet frem til de er 18 år, har rett til ettervern. I prosjektet har vi kombinert flere metoder, som dokumentanalyse, nøkkeltallsanalyse og intervjuer. Totalt har vi intervjuet 76 personer, hvorav 17 ungdommer som mottar ettervern, og 6 fosterforeldre. Positiv hovedinntrykk. Mange av barnevernets brukere mottar ettervern. Høsten 2011 hadde Stavanger den høyeste andelen unge voksne som mottok ettervern, sammenlignet med de andre storbykommunene. Stavanger skiller seg også ut som den kommunen som har hatt sterkest vekst de siste årene. Antallet brukere er fordoblet fra 2008 til 2011. Større årskull over 18 år og godt motivasjonsarbeid ser ut til å være hovedårsakene til veksten. Det kan se ut til at barnevernet klarer å motivere de aller fleste som har behov for det, til å ta imot et etterverntilbud. Det er også en betydelig andel mindreårige flyktninger som mottar ettervern i 2011. Hoveddelen av de som mottar ettervern, har bodd i fosterhjem eller på institusjon frem til fylte 18 år. De siste to årene har ingen i disse brukergruppene fått avslag, og få har takket nei til ettervern. Også noen av de som hatt tiltak i hjemmet frem til de var 18 år, mottar ettervern fra barnevernet. Det er langt færre unge voksne som mottar ettervern i institusjon nå enn tidligere. I 2008 var det 33 personer, i 2011 var det 20. I samme tidsrom er det kommet 20 nye brukere fra institusjon til det kommunale etterverntiltaket Ungbo. Begge deler er resultat av en ønsket utvikling. Ungbo er et meget viktig ettervernstiltak. Det ble etablert i 2006, og har fått stadig flere brukere. Bakgrunnen for etableringen var at kommunen manglet tiltak for utsatte ungdomsgrupper. Ungbo er ikke et bokollektiv for ungdommer, slik det kanskje høres ut. Ungdommene får oppfølging fra Ungbo, men leier selv bolig på det private markedet. Ungdommene har en egen koordinator som følger dem opp. Barnevernet overgangen fra barn til voksen - 3 - Stavanger kommune
Rogaland Revisjon IKS Vi har intervjuet 9 av Ungbo-brukerne, og tiltaket får svært gode tilbakemeldinger (se del 2). Ungdommene gir uttrykk for at de er blitt bedre til å styre egen økonomi, at de håndterer hverdagsaktiviteter på en bedre måte, at de får hjelp til å håndtere vanskelige tanker og følelser, og at de får en del praktisk hjelp. Tilbakemeldingene tyder på at ungdommene blir mer trygge og selvstendige, og at de har en god og nær relasjon til koordinatorene sine. Både av denne grunn, og av at ingen ansatte så langt har sluttet i Ungbo, er det stor stabilitet rundt brukeren. Flere av ungdommene gir uttrykk for at tilbudet står i sterk kontrast til det tilbudet de hadde før. Spesielt gjelder dette de som kommer fra institusjon. Ungdommene opplever å bli tatt på alvor, og mener de behandles med respekt. Mange forteller at de anså seg som ferdige med barnevernet i 17-årsalderen, og at de ikke ønsket ettervern etter fylte 18 år: men nå er jeg 19, og er fremdeles i Ungbo. Per 01.04.12 hadde 35 ungdommer oppfølging fra Ungbo, og 4 stod på venteliste. Årsaken er at Ungbo ikke har kapasitet til å ta inn flere, koordinatorene er fullbooket. Ungbo innførte inntaksstopp i januar 2012, og fra januar til april har det kommet færre søknader, noe som trolig er en konsekvens av inntaksstoppen. Vi har også intervjuet 8 ungdommer som bor på institusjon, fosterhjem eller i egen leilighet (se del 2). Også de gir uttrykk for at hjelpen de får i all hovedsak er i samsvar med de behovene de har. Men flere hevder de har hatt mange saksbehandlerskifter på kort tid, og at brukere/fosterforeldre ikke alltid blir informert om saksbehandlerskiftene. Dette bidrar til å svekke relasjonen mellom ungdom og saksbehandler, og øker risikoen for at de ikke får god nok oppfølging. Kostnader. Mens antall brukere har fordoblet seg fra 2008 til 2011, har utgiftene økt med i overkant av 34 %. Kostnadene per bruker er altså betydelig lavere i 2011. Barnevernet brukte i 2011 like mye ressurser på de unge voksne som resten av brukerne. En beregning vi har gjort viser at barnevernets utgifter per ettervernsbruker er identisk med utgift per barnevernsbruker. Ansvarsdeling, koordinering og samarbeid. Gjennomgangen tyder på at samarbeidet mellom barnevernet og helse- og sosialkontoret har blitt mye bedre de siste årene, og at dette fører til bedre overganger for brukerne. Også samarbeidet mellom kommunen og Bufetat synes å ha blitt bedre. Selv om vi finner mye positivt i vår gjennomgang, tyder gjennomgangen på at barnevernet står overfor følgende utfordringer: Kompetansemiljøene innen rus bør kobles på tidligere, og utnyttes bedre. Avdeling unge voksne (AUV) ved SUS hevder de ofte får rus- og psykatrihenvendelser fra barnevernet for sent. Det kommunale rusverntilbudet, K46, får sjelden henvendelser fra barnevernet, ingen i 2011, til tross for at de fleste bru- Barnevernet overgangen fra barn til voksen - 4 - Stavanger kommune
Rogaland Revisjon IKS kerne har en barnevernsbakgrunn. Også Uteseksjonen opplever at enkelte ungdommer med rusproblemer ikke har fått god nok oppfølging fra barnevernet (se del 4). Planlegging. Barnevernet skal i samarbeid med barnet vurdere behovet for ettervern i god tid før barnet fyller 18 år. Det er betydelige variasjoner når planleggingen av ettervernet starter. Noen ganger skjer det i god tid før ungdommen blir 18 år, i tråd med intensjonen i føringene. Vi har imidlertid flere eksempler på at det skjer nært opp til ungdommenes 18-årsalder. Det synes å være noe personavhengig når planleggingen starter, og planleggingsfasen ser ut til å være sårbar for saksbehandlerskifter. Koordinering. Barnevernet har et ansvar for å koordinere ettervernstiltakene. Helse- og sosialkontorene er som regel er godt informert om brukerne fra barnevernet i god tid før fylte 18 år. Unntaksvis blir det informert om brukere like før de blir 18 år. Det ser ut til at ungdommene får god hjelp til å finne frem til andre offentlige instanser så lenge de har et ettervernstiltak. En sårbar gruppe er de som takker nei til ettervern eller avslutter ettervernstiltak før tiden, som vurderes å ha behov for ettervern, og som også har behov for tjenester fra andre (NAV, hsk osv). Ifølge føringer fra departementet må barnevernet informere andre tjenester om ungdommenes behov, og eventuelt bistå med å finne frem til aktuelle tiltak. Gjennomgangen tyder på at dette gjøres av noen saksbehandlere, men at det ikke er fast praksis. Boligknapphet utfordrer samarbeidet omkring unge voksne med diagnose (se del 4). Det er i enkelte tilfeller uenighet mellom Bufetat og kommunen om hvem som har ansvaret etter fylte 18 år, når ungdommer med diagnose har bodd på institusjon frem til de er 18 år. Etter vår vurdering ligger hovedansvaret i slike saker som regel hos helse- og sosialkontoret. Men så lenge det ikke er egnede boliger tilgjengelig, får dette følgende konsekvenser for brukerne: 1) Enten blir de boende på institusjon lengre enn nødvendig fordi kommunen ikke har noe omsorgstilbud. 2) Eller de får et tilbud fra kommunen som ikke samsvarer helt med behovet. Ny organisering i barnevernet er en utfordring for noen av samarbeidspartnerne (se del 4) Vedtakspraksis. Som regel fattes det ikke enkeltvedtak om opphør av tiltak dersom ungdommene har hatt hjelpetiltak frem til de ble 18 år. Ifølge loven skal det fattes et slikt vedtak. Gjennomgangen vår viser også at det er noe ulik vedtakspraksis, og at ikke alle vedtakene inneholder korrekt informasjon. En av problemstillingene vi er bedt om å svare på, er om det er noen grupper som faller utenfor, eller ikke fanges godt nok opp av det kommunale tjenesteapparatet. Gjennomgangen viser at mange av barnevernets brukere fortsetter i etterverntiltak, få takker nei til videre oppfølging. Det er ikke korrekt å si at disse faller utenfor, ettersom de har takket nei til ettervern, og tilbudet er frivillig. Noen ganger får de oppfølging andre steder (NAV, K46, PUT), andre ganger ønsker de heller ikke en slik oppfølging. Barnevernet overgangen fra barn til voksen - 5 - Stavanger kommune
Rogaland Revisjon IKS Det er også slik at denne gruppens motivasjon til å motta nødvendig bistand kan variere mye fra uke til uke. I gjennomgangen finner vi også en liten gruppe unge voksne som har behov for oppfølging, som ikke har rett til ettervern, og som er for friske til å få nødvendige tjenester etter annet lovverk (se del 5). Disse er fanget opp av Krisesenteret, og aktuelle kommunale instanser skal i fellesskap finne ut hvilke tjenester som er best egnet til å møte behovene til denne gruppen. I avsnittet under presenteres alle anbefalingene samlet. Hver anbefaling er begrunnet mer utførlig i selve rapporten. Klikk på lenkene til høyre for å finne begrunnelsene. Vi anbefaler kommunen/barnevernet: Å koble på kompetansemiljøene innen rus (og psykiatri) tidligere, slik at disse ressursene utnyttes best mulig(begrunnelse) o Denne anbefalingen er først og fremst rettet mot arbeidet med ungdom mellom 15 og 20. å kontakte AUV og K46 for å diskutere hvordan samarbeidet kan bli bedre, og hvordan formen på et slikt samarbeid bør være (begrunnelse) å standardisere tidspunktet for når planleggingen av ettervernet starter (begrunnelse) å etablere en fast praksis for å ta kontakt med NAV/HSK, for å informere om ungdommenes behov, i de tilfeller ungdommene takker nei til ettervern/avslutter ettervernstiltak, men har behov for videre oppfølging (begrunnelse) å kartlegge barnevernbarns antatte boligbehov i årene fremover (begrunnelse) å forbedre vedtakspraksisen, herunder o å fatte vedtak om opphør av tiltak ved fylte 18 år, uavhengig av hvilke tiltak ungdommene har hatt, slik lovkravet er (begrunnelse) o samkjøre vedtakspraksisen, og sikre at vedtakene innholder den informasjonen loven krever (begrunnelse) o å ha en systematisk oversikt over de som takker nei til ettervern/avbryter tiltaket eller får avslag (begrunnelse) å drive litt utadrettet virksomhet mot aktuelle samarbeidspartnere (begrunnelse) Barnevernet overgangen fra barn til voksen - 6 - Stavanger kommune
Rogaland Revisjon IKS Rådmannens kommentar, datert 04.05.12 Rogaland Revisjon IKS har foretatt en omfattende gjennomgang av hvordan vanskeligstilte ungdom, i overgangen fra barn til voksen, følges opp i Stavanger kommune. Rådmannen har hatt sterkt fokus på dette området de siste årene, og rapporten vil bli brukt som et viktig bidrag i det videre forbedringsarbeidet. I det følgende kommenteres noen anbefalinger gitt i rapporten og hvordan rådmannen vil følge opp disse. Anbefaling 1: Vi anbefaler barnevernet å koble på kompetansemiljøene innen rus (og psykiatri) tidligere, slik at disse ressursene utnyttes best mulig Denne anbefalingen er først og fremst rettet mot arbeidet med ungdom mellom 15 og 20. Rådmannen ser viktigheten av et tett og godt samarbeid med kompetansemiljøene innen rus både internt i kommunen og med eksterne samarbeidspartnere. Allerede eksisterende samarbeidsarenaer må videreutvikles. Her har SLT koordinator en sentral rolle. Det er blant annet opprettet et SLT-arbeidsutvalg som består av representanter fra faggrupper som arbeider med ungdom. (barnevern, skolehelsetjeneste, PPT, fagstab skole, Ta hys, Oppfølgingstjenesten, Ungdom og Fritid og forebyggende politi). Når det gjelder samarbeid rundt enkeltsaker må det bygge på samtykke fra den det gjelder. Anbefaling 2: Kontakte AUV og K46 for å diskutere hvordan samarbeidet kan bli bedre, og hvordan formen på et slikt samarbeid bør være. Rådmannen ser viktigheten av et tett og godt samarbeid med kompetansemiljøene for unge med rusproblemer. Det er startet opp et samarbeid med K46 om spesiell oppfølging av ungdom med rusproblemer som bor i Ungbo. Barnevernet har samarbeid med Psykiatrisk Ungdomsteam ved SUS som er den rette faginstansen i 2.linjetjenesten. Disse samarbeidsarenaene må styrkes og videreutvikles. Det er viktig å påpeke at samarbeid i enkeltsaker må bygge på samtykke fra den det gjelder. Anbefaling 3: Standardisere tidspunktet for når planleggingen av ettervernet starter. Rådmannen er enig i at planleggingen av ettervernet er viktig. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som vil utarbeide rutiner for ettervern, herunder tidspunkt for planlegging av ettervernet. Barnevernet overgangen fra barn til voksen - 7 - Stavanger kommune
Rogaland Revisjon IKS Anbefaling 4: Etablerer en fast praksis for å ta kontakt med NAV/HSK, for å informere om ungdommenes behov, i de tilfeller ungdommene takker nei til ettervern/avslutter ettervernstiltak, men har behov for videre oppfølging Barneverntjenesten er avhengig av samtykke fra ungdommen som har takket nei til videre oppfølging. Arbeidsgruppen som er nevnt ovenfor vil utarbeide rutiner for ettervernet som også vil omfatte de som takker nei. Anbefaling 5: Kartlegge barnevernsbarns antatte boligbehov i årene framover Stavanger kommune kartlegger kontinuerlig ettervernsbehovet for avgangskullene, herunder boligbehov. Disse har til nå bare vært rapportert enkeltvis til de aktuelle helse og sosialkontorene. Barneverntjenesten vil på bakgrunn av anbefalingen i saken framover sende en samlet oversikt over boligbehov til direktør for oppvekst og levekår to ganger i året. Det bør tas stilling til om ungdom som har vært under offentlig omsorg skal gis absolutt prioritet til inntak i boliger med heldøgns omsorg der behovet for dette er tilstede. Anbefaling 6: Forbedre vedtakspraksisen, herunder Å fatte vedtak om opphør av tiltak ved fylte 18 år, uavhengig av hvilke tiltak ungdommene har hatt, slik lovkrevet er Samkjøre vedtakspraksisen, og sikre at vedtakene inneholder den informasjonen loven krever. Å ha en systematisk oversikt over de som takker nei til ettervern/avbryter tiltaket eller får avslag. Rådmannen er enig i at dagens forvaltningspraksis med hensyn til vedtak om opphør av tiltak ikke er tilfredsstillende. Arbeidsgruppen for ettervernsrutiner vil se på hvordan ungdom som takker nei til etterverntiltak eller avbryter tiltak skal følges opp. Anbefaling 7: Drive litt utadrettet virksomhet mot aktuelle samarbeidspartnere. Den sentrale samarbeidspartneren i disse sakene er HSK kontorene. Direktør for oppvekst og levekår har besluttet at det skal arrangeres samarbeidsmøter to ganger i året mellom HSK og barneverntjenesten. Ansvaret for møtene ligger hos helse og sosialsjefene. Barneverntjenesten er åpen for å se på om etablering av faste samarbeidsmøter med andre samarbeidspartnere også kan være hensiktsmessig. Med hilsen Barnevernet overgangen fra barn til voksen - 8 - Stavanger kommune
Rogaland Revisjon IKS Inger Østensjø rådmann Per Haarr direktør Mona Kopperstad saksbehandler Barnevernet overgangen fra barn til voksen - 9 - Stavanger kommune
10
Formålet med prosjektet er å finne ut hvordan vanskeligstilte ungdom, i overgangen fra barn til voksen, følges opp av Stavanger kommune. Hovedfokus rettes mot barnevernet, men prosjektet vil også undersøke hvordan barnevernet samarbeider med det øvrige tjenesteapparatet. Problemstillinger: Hvor stor andel av barnevernets brukere mottar ettervern etter fylte 18, hvilket ettervernstilbud har de, og hvordan har tilbud og antall brukere utviklet seg de siste årene? Hvor stor andel av barnevernets brukere mottar ikke et ettervernstilbud (takker nei eller får avslag) etter at de har fylt 18, og hvilket tilbud har disse? Hvordan fungerer koordineringen av tjenestetilbudet for de som mottar tjenester fra flere enheter, og etter flere lovverk? Hvordan er ansvarsdelingen mellom barnevernet og det øvrige tjenesteapparatet, fra barn til voksen, og hvordan fungerer denne ansvarsdelingen? Hvordan fungerer samarbeidet mellom barnevernet og det øvrige tjenesteapparatet i overgangen fra barn til voksen? Er det noen grupper som faller utenfor, eller som ikke fanges godt nok opp av det kommunale tjenesteapparatet? KU la til følgende tilleggsproblemstilling, i sitt møte den 06.09.11: Hvordan følges barnevernsbarn opp av oppfølgingstjenesten i forhold til videregående opplæring? Under nevnes revisjonskriteriene stikkordsmessig. De behandles mer utførlig i fakta- og vedleggsdel: Barnevernsloven o o 1-3 annet ledd: Når barnet samtykker, kan tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak som er omhandlet i denne lov inntil barnet har fylt 23 år. ( ) Opphør av tiltak ved fylte 18 år og avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år skal regnes som enkeltvedtak og skal begrunnes ut fra hensynet til barnets beste 4-15, femte ledd: I god tid før barnet fyller 18 år, skal barneverntjenesten i samarbeid med barnet vurdere om plasseringen skal opprettholdes eller om barnet skal motta andre hjelpetiltak etter fylte 18 år 11
Rundskriv Q 2011-13: Om tiltak for ungdom over 18 år, planarbeid og barneverntjenestens kontakt med ungdommen etter fylte 18 år, samarbeid med andre tjenester og innføring av individuell plan Reviderte retningslinjer for samarbeid mellom barnevern og helse- og sosialkontor (januar 2011, Stavanger kommune) Overgangen fra barn til voksen knyttes opp til barneverntiltak for de mellom 18 og 23. Tiltak i barnevernet for de mellom 18 og 23 omtales her som ettervern. Ettervernsbegrepet brukes ikke i barnevernsloven, men er blitt definert slik av barnevernet i Stavanger: Alle barnevernstiltak for ungdom over 18 år, etter plassering i fosterhjem eller institusjon 1. Vårt ettervernsbegrep: Selv om oppfølging fra barnevernet etter fylte 18 år gjerne er mest aktuelt for de som har bodd på institusjon eller i fosterhjem, legger loven opp til at alle tiltak, også hjelpetiltak, vil kunne opprettholdes (jf. rundskriv Q-2011-13) 2. Med ettervern mener vi derfor alle ungdommer mellom 18 og 23 som har tiltak i barnevernet. Altså: Ettervern er barneverntiltak for ungdom mellom 18 og 23, uavhengig av om de har hatt omsorgs- eller hjelpetiltak før de ble 18 år. For å fange opp den juridiske overgangen fra barn til voksen, inkluderer vi planleggingen og forberedelsen av ettervernet. For noen vil forberedelsene starte helt ned i 15-16-årsalderen. En annen måte å fange opp denne overgangen på, har vært å spørre ettervernsbrukerne om tilbudet de har nå, kontra det de hadde før de var 18 år. I prosjektet har vi kombinert flere metoder, som dokumentanalyse, nøkkeltallsanalyse og intervjuer. Totalt har vi intervjuet 76 personer, hvorav 17 ungdommer som mottar ettervern, og 6 fosterforeldre som er etterverntiltak. For mer om avgrensninger og metode, se vedlegg. Rapportens struktur: Denne rapporten er delt i fire deler. Foruten innledningsdelen er inndelingen basert på problemstillingene. Del to er et svar på den første problemstillingen, og inneholder seg hvor mange som har ettervern, hvilke (t) tiltak de har, og hvordan utviklingen har vært. Dette kapittelet inneholder også tilbakemeldinger fra brukerne. Vi går i dybden på Ungbo-tiltaket, og ser nærmere på tjenestens innhold, utvikling og hvordan brukerne opplever tiltaket. Del tre er et svar på den andre problemstillingen, dvs. de som får avslag/takker nei. Del fire er en oppsamling av de tre neste problemstillingene, samt den som knytter seg til oppfølgingstjenesten. I del fem svarer vi på om det er noen grupper som faller utenfor, eller som ikke fanges god nok opp. Dette er en problemstilling som dels lar seg besvare ved å oppsummere svarene på de andre problemstillingene, dels er svaret knyttet til andre funn. Derfor behandles funn og vurderinger sammen her. 1 Kilde: Rapport fra prosjektgruppe, Ungdom og ettervern, Stavanger kommune 2011. 2 Barnevernet har en sterkere lovmessig forpliktelse for ungdom som er under kommunens omsorg før fylte 18 år (i betydningen en sterkere planmessig forpliktelse), enn de som får hjelpetiltak (jf 4-15, fjerde ledd). 12
Mange ungdommer som har vært under barnevernets omsorg har et mindre og mer sårbart familienettverk enn folk flest. Målsettingen med å gi tiltak til ungdom i barnevernet etter fylte 18 år, er at også disse ungdommene skal få nødvendig hjelp og støtte i overgangen til en selvstendig voksentilværelse (Rundskriv Q-2011-13) 3. I utgangspunktet gjelder adgangen til å opprettholde, eller sette inn nye tiltak, for ungdom som har mottatt barneverntiltak frem til 18 år. Der er imidlertid ikke noe i veien for å videreføre tiltak etter loven, selv om den enkelte ungdom i en kortere periode før fylte 18 år ikke har mottatt tiltak fra barneverntjenesten (samme kilde). Ettervernstiltak kan gis frem til ungdommen har fylt 23 år, og skal som hovedregel ikke pålegges mot den unges vilje. Dette innebærer at plassering utenfor hjemmet må være et frivillig hjelpetiltak for denne gruppen. Formålet med ettervern er å bidra til at ungdommen etter en tid skal kunne klare seg på egenhånd. Det vil med andre ord si at målet er selvstendiggjøring. Omsorgsavdelingen i barnevernet har hovedansvaret for å følge opp brukerne som mottar ettervern. De aller fleste brukerne får oppfølging fra omsorgsavdelingen. Familieavdelingen anslår at de har ansvar for oppfølgingen av 5-10 brukere hvert år. Figuren under viser hvordan barnevernet er organisert. 3 Fra barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet. 13
Figur 1 Organisasjonskart barnevernet i Stavanger (ny organisering) 4 Barnevernsjef Fellestjenesten Stab Mottak Familie Omsorg Tiltak Høsten 2011 var det i alt 144 unge voksne som hadde ettervernstiltak fra barnevernet i Stavanger 5. Figuren under viser at Stavanger har hatt en sterk vekst i ettervernsbrukere de siste årene. I figuren har vi både flettet inn antall- og andelstall. Figur 2 Utvikling i antall unge voksne mellom 18-23 som får oppfølging fra barnevernet 6 Antall mlm 18-23 år i hjelpetiltak Andel av alle i % 160 140 120 100 80 60 40 20 9 12 15 14 17 19 18 23 0 1. halvår 2008 2. halvår 2008 1. halvår 2009 2. halvår 2009 1. halvår 2010 2. halvår 2010 1. halvår 2011 2. halvår 2011 Vi får opplyst at hovedårsakene til veksten er en kombinasjon av at de over 18 år er store årskull, og en sterkere bevissthet omkring ettervern i barnevernet. Det blir også pekt på at det har vært en økning i antallet mindreårige flyktninger som mottar ettervern, de siste årene. I 2011 mottok 33 i denne gruppen et ettervernstilbud. 4 Barnevernet ble omorganisert i februar 2011, fra seks til fire fagavdelinger. Frem til da var det to familieavdelinger og en ungdomsavdeling. Disse er nå slått sammen til en familieavdeling, med ansvar for barn i alderen fra 0-18 år. Omsorgsavdelingen fikk også noe utvidede oppgaver for omsorgsavdelingen. Dette er behandlet mer utfyllende senere i rapporten. Barnevernet hadde totalt 98,5 årsverk pr. 31.12 i 2011 (KOSTRA). 5 Dette er noe høyere enn tallene som er oppgitt i figuren (138). Årsaken til forskjellen er at 144 refererer til antall brukere hele høsten, mens 138 er et øyeblikkstall pr 31.12. 6 Kilde: Rapporteringsbanken, tall pr. 31.12. 14
I figuren under sammenligner vi veksten i Stavanger med andre storbykommuner. Stavanger skiller seg ut som den kommunen som har hatt sterkest vekst i ungdommer med etterverntiltak. Figur 3 Utvikling i antall unge voksne i barnevernet (ASSS-kommunene, Stavanger uthevet) 7 30 % 25 % 20 % 18 % 23 % Bærum Drammen Sandnes Stavanger 15 % Tromsø 10 % 5 % 11 % 9 % Fredrikstad Bergen Oslo Trondheim 0 % V 2007 V 2008 V 2011 H 2011 Kristiansand Figuren viser andelen ungdommer mellom 18 og 23 år med hjelpetiltak, i forhold til hjelpetiltak totalt i kommunen. Dersom vi ser antall ungdommer mellom 18-23 år, i forhold til andelen barn med tiltak totalt (også omsorgstiltak), viser det samme bildet seg: Stavanger har den høyeste andelen unge voksne med tiltak. I Stavanger har nesten 18 % unge voksne med hjelpetiltak i prosent av antall tiltak totalt (hjelpetiltak og omsorgstiltak). Andelen til de to neste på listen, Drammen og Trondheim, er på hhv. 16 og 15 %. Det er den kommunen som har iverksatt tiltak etter barnevernloven før ungdommen fylte 18 år, som er ansvarlig for ev å opprettholde tiltakene eller erstatte dem med andre tiltak (Rundskriv Q-2011-13). Ved flytting er det i utgangspunktet fraflyttingskommunen som er ansvarlig for å opprettholde tiltakene 8. I figuren under ser vi nærmere på hvor brukerne bor. Vi ser at de aller fleste av ungdommene bor i Stavanger (67 %), mens 8 % bor i Sandnes. Ellers er det en betydelig spredning i bostedskommuner. For å gjøre figuren lesbar har vi gruppert kommunene med få ungdommer 7 Kilde: Rapporteringsbanken. 8 Dette gjelder uavhengig av om ungdommen har vært under barnevernets omsorg, eller om hun har hatt hjelpetiltak. 15
fra Stavanger i ulike grupper. Hovedbildet er at de aller fleste som bor utenfor Stavanger, bor i kommuner i regionen. Figur 4 I hvilke kommuner bor ettervernsbrukerne fra Stavanger? (oppgitt i antall) 9 4 16 Stavanger Sandnes 5 11 11 Strand Kommuner med 3 og 4 ungdommer 97 Kommuner med 2 ungdommer Kommuner med 1 ungdom Figuren under viser at de fleste av de som mottar ettervern er 18 eller 19 år. Det er betydelige færre som er 20, og relativt få som er 21 år eller mer. Figur 5 Aldersfordelingen blant de som hadde ettervernstiltak høsten 2011 10 60 50 40 30 20 10 0 18 år 19 år 20 år 21 år 22 år 9 Høsten 2011, kilde barneverntjenesten. 10 Høsten 2011. Kilde barneverntjenesten. 16
Høsten 2011 var det i alt 144 unge voksne som hadde ettervernstiltak fra barnevernet i Stavanger 11. Vi ser at de fleste av disse får oppfølging hjemme, enten i egen leilighet (43) eller hos foreldre (6) 12. En betydelig andel har oppfølging fra fosterhjem og fra Ungbo (omtales senere), mens en mindre andel har oppfølging fra institusjon som ettervernstiltak. Tabell 1 Ettervernstilbud 13 Tiltak Antall Andel Oppfølging i egen leilighet/hos foreldre 49 34 % Fosterhjem 40 28 % Institusjon 20 14 % Ungbo 35 24 % Sum 144 100 % Dette er hovedkategoriene ettervernstiltak. Noen har disse tiltakene kombinert med andre tiltak (for eksempel oppfølging fra psykolog, NAV, miljøarbeider osv.). I prosjektet ba vi barnevernet oppgi hele tiltaksviften. Denne finnes vedlagt. Færre på institusjon og flere i Ungbo. I 2008 var det 33 over 18 i institusjon, og i 2011 var altså antallet 20. I samme tidsrom er det kommet 20 nye brukere fra institusjon til Ungbo. Begge deler er et resultat av en villet utvikling (Ungbo kommer vi tilbake til). Fra Bufetat får vi opplyst at de siste årene har foregått en faglig dreining bort fra institusjonsplasser, og over på fosterhjem (og beredskapshjem). Dreiningen er basert på forskning som viser at det lange institusjonsopphold har en negativ effekt på brukernes utvikling 14. Blant annet er alle institusjoner for barn avviklet. Per mars 2012 er det ingen barn under 12 år på institusjon i Rogaland. Det er ikke fordi vi ikke tar dem inn, men det kommer ikke noen søknader. Dette tyder på barnevernet har samme forståelse som oss. 15 I dag skjer det bare unntaksvis at ungdom blir plassert på institusjon, og Bufetats mål er at de ikke skal bo der mer enn et år, selv om man ikke alltid får til dette. I tabellen under har vi laget en litt mer finkornet oversikt, som viser tiltak fordelt på alder. 11 Dette er noe høyere enn det som er oppgitt tidligere (138). Årsaken til forskjellen er at 144 refererer til antall brukere hele høsten, mens 138 er et øyeblikkstall pr 31.12. 12 Kilde: Barneverntjenesten. Av de 49 personene som får tiltak hjemme, kommer 24 opprinnelig fra institusjon, 18 fra fosterhjem og 7 hjemmefra. 13 Høsten 2011, kilde barneverntjenesten. 14 Opplyst i intervju. 15 Tilbakemeldingene fra Bufetat tyder på at man også skal redusere antall akuttplasser i årene fremover, til fordel for å få flere beredskapshjem (omsorgsplasseringer, ikke rus). En skal bygge opp 11 nye plasser i beredskapshjem, og redusere antallet fra 8 til 2 institusjonsplasser. 17
Tabell 2 Ettervernstiltak fordelt på alder (kilde: Barneverntjenesten) Hvor/alder 18 år 19 år 20 år 21 år 22 år Oppfølging i egen leilighet/hos foreldre 7 19 13 4 6 Fosterhjem 16 12 9 1 2 Institusjon 14 6 0 0 0 Ungbo 13 12 5 3 2 Sum 50 49 27 8 10 Vi ser blant annet at det er ingen fra 20 og oppover som bor i institusjon, og svært få i fosterhjem. Dette har sannsynligvis sammenheng med den nevnte faglige dreiningen bort fra institusjonsplasser. Men det har nok også sammenheng med utgiftsbestemmelsene i barnevernloven. I 9-4 står det at Bufetat skal dekke utgifter som overstiger kommunens egenandel frem til barna er 20, i forbindelse med plassering i fosterhjem og institusjon. Fra 20 år og oppover må kommunen betale alt selv. Fra barnvernet får vi opplyst at alle får bo i fosterhjem til de har fullført videregående skole, og at ungdommene generelt sett bor lenger i fosterhjemmet nå enn før. Ungbo er i utgangspunktet et ettervernstiltak frem til fylte 20 år. I tabellen ser vi at 10 av brukerne (nesten 30 %) er 20 år eller mer. Dette skyldes at ungdommene kan forlenge oppholdet dersom særskilte forhold taler for det. I tabellen under viser vi hvem som følger opp de som bor i egen bolig eller hos foreldre. Tabell 3 Hvem følger opp de som bor i egen leilighet/foreldre? 16 Hvem Antall Andel Saksbehandler 23 27 % Eget opplegg 9 11 % Fosterhjem 11 13 % Institusjon 6 7 % Ungbo 17 35 42 % Sum 84 100 % Vi ser at hoveddelen får oppfølging fra Ungbo. Dette ettervernstiltaket er ikke et bokollektiv for ungdommer, slik det kanskje kan høres ut. Ungdommene får oppfølging fra Ungbo, men leier på det private markedet. 16 Høsten 2011, kilde barnevernetjenesten. 17 I tillegg var det 3 brukere som var under 18. Jf. opplysninger fra barneverntjenesten. 18
Ellers ser vi at en stor del av ungdommene får oppfølging fra saksbehandler 18. Med eget opplegg menes en enkeltperson som er leid inn for å forestå ettervern, men som ikke er saksbehandler, fosterforeldre eller fra Ungbo. Dette kan være en miljøarbeider, en støttekontakt eller en psykolog, alt etter hvilket behov ungdommen har. Det er også slik at både fosterhjem og institusjoner følger opp noen av ungdommene, etter at de har flyttet ut. Vi ser at det er 17 som blir fulgt opp av enten fosterforeldre eller institusjon. Et eksempel på dette er hentet fra et intervju med en fosterfar: Hun går på videregående skole, og kommer til oss hver mandag der vi hjelper henne med lekser og skolearbeid. Vi følger også med på økonomien, og sjekker at hun får inn nok penger, og at hun får betalt regninger. Ungbo er et ettervernstiltak i Stavanger kommune for ungdom i aldersgruppen 16 20 år. For å komme inn i Ungbo må ungdommen ha vært plassert i fosterhjem, på institusjon, eller står i fare for plassering 19. Tiltaket er frivillig. Ungbo er en avdeling under Ungdom og Fritid, og ikke en del av barneverntjenesten. Ungbo ble etablert i 2006. Bakgrunnen for dette var at man hadde avdekket at Stavanger kommune manglet tiltak for utsatte ungdomsgrupper 20. Ungbo disponerer selv ingen leiligheter, men hjelper ungdommene med å finne hybel/leilighet på det private markedet 21. Dette innebærer at ungdommene bor spredt i byen. Livsopphold og boutgifter finansieres på ulike måter. Noen av ungdommene jobber, andre er lærlinger, noen går på videregående skole og mottar stipend fra lånekassen, andre mottar bostøtte fra husbanken, og noen mottar støtte til husleie og livsopphold fra NAV. I en del tilfeller vil det være en kombinasjon av disse finansieringsformene. Hver ungdom har en egen koordinator, og det skal minimum være et møte i uka mellom ungdom og koordinator. Ungdommene har mulighet til å ta kontakt med koordinator 24 timer i døgnet, og koordinatorene jobber også turnus. De er alle utdannede sosialarbeidere, og 18 Hoveddelen av disse (20) får oppfølging fra saksbehandler i barnevernet, mens 1 kun har hatt oppfølging fra saksbehandler i NAV, og 2 har hatt oppfølging fra NAV og andre. 19 Fra hjemmesiden og årsmeldingen fra 2010. 20 Ungbo ble utviklet i fellesskap mellom Bufetat og Stavanger kommune, og Bufetat var med og finansierte prosjektet (1/3). Etter tre år trakk Bufetat seg ut, og kommunen overtok hele ansvaret for Ungbo. I prosjektet ble det avklart at ettervern var et kommunalt ansvar. 21 Ungdommene står oppført som leietaker.. 19
har lang erfaring med å støtte unge i vanskelige ungdomsår 22. Det er per i dag (mars 2012) ingen som har sluttet i Ungbo siden oppstarten i 2007. Representanter fra Ungbo om arbeidet: Det er basert på en relasjonsmodell, basert på en tett relasjon til en voksen. Vi tenker at dette er en viktig faktor for å få i gang endringer. Når ungdommen har en god relasjon til en voksen, blir reisen mot selvstendiggjøring lettere. Vi legger mye vekt på å skape gode relasjoner til ungdommene. Alt arbeidet baserer seg på frivillighet og samarbeid mellom ungdommen og de voksne. Dette innebærer at også ungdommene må anstrenge seg for å få til et godt samarbeid. De unge må forstå, påvirke og delta der i viktige bestemmelser som angår dem. I praksis vil dette si at de må møte sin koordinator jevnlig, og delta på ansvarsgruppemøter og andre møter/planer om deres liv. Arbeidsoppgaver. Ungbo tilrettelegger individuelle tiltak for den enkelte ungdom. I tillegg gis oppfølging av jobb, skole, fritid og familie/venner. Oppfølging hjemme: En del av oppfølgingen foregår hjemme hos ungdommene, der koordinator veileder dem i hverdagslige aktiviteter, såkalte ADL-ferdigheter (activities of daily life, se vedlegg). Tiltak og kontakthyppighet varierer fra ungdom til ungdom, men alle ungdommene har kontakt minimum en gang i uken. Dette vurderes ut i fra den enkeltes behov, og innebærer at noen bare det ene treffpunktet i uken, mens andre har flere treffpunkt. Ved spesielle behov ansetter Ungbo egne miljøarbeidere for å følge opp ungdommene. Brukerne følges som regel tettest oppfølging i starten. Da får de gjerne ekstra oppfølging og praktisk hjelp i forbindelse med flytting (for eksempel handle møbler), og i første fase i leilighet (se over). I tillegg består mye av oppfølgingen i å hjelpe ungdommene med søknader og finne frem i ulike offentlige instanser. Gjennom oppholdet skal de blir mer og mer selvdrevne, og til slutt kunne klare seg selv. Koordinator har ansvar for å koordinere tiltaket mot barnevernet, ansvarsgrupper, NAV, BUP, DPS, eller mot den videregående skolen. Vi får opplyst at majoriteten av de som følger det planlagte løpet i Ungbo, i stor grad klarer seg selv, etter endt opphold. Men det vil være noen som har behov for videre oppfølging, og som har kanskje rettigheter etter flere lovverk (psykiatriske problemer). Da knytter man på de riktige kontaktpersonene i Ungbo-tiltakets avslutningsfase, for eksempel psykisk helsekoordinator ved helse- og sosialkontoret. 22 Kilde: Hjemmeside. 20
Ungdommene tilbys også å ha kontakt med en fast person i uteseksjonen, etter endt tiltak. Men så langt har ingen tatt i mot dette tilbudet 23. Trening/aktiviter. Hver onsdag er det fellestrening (for eksempel fotball) og mat, for alle som ønsker. Både de som er i Ungbo-tiltaket og de som nylig har avsluttet tiltaket inviteres til å være med. Det arrangeres også en rekke aktiviteter i sommerferien, og det arrangeres julebord og sommerfest. Vi får opplyst at 23 av 30 brukere deltok på fjorårets julebord. Tabellen under viser at det har blitt stadig flere som får oppfølging fra Ungbo, og at det aldri har vært flere som har mottatt tilbudet enn i 2011. Tabell 4 Inntak og utskriving, fordelt på år 24 År 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Totalt Inn 6 15 12 16 15 21 85 Ut 0 2 12 11 10 19 54 Sum i slutten av år 6 19 19 24 29 31 Den opprinnelige målgruppen for Ungbo var ungdom som hadde vært plassert i institusjon og fosterhjem 25. Etter hvert har det vist seg å være behov for også å gi tilbudet til ungdommer mellom 16-18, som lever under vanskelig hjemmeforhold, og som står i fare for å bli plassert. I stedet for at disse plasseres i fosterhjem/institusjon for en kortere periode før de blir 18, får de gjerne tilbud om plass i Ungbo. EMbo Stavanger er en barneverninstitusjon for enslige mindreårige flyktninger i alderen 14-18 år 26. En økende gruppe av Ungbos brukere kommer herfra. I 2011 hadde Ungbo 7 brukere som kom herfra. Pr. i dag finnes det ikke nedskrevne kriterier for inntak i Ungbo. Vi får opplyst at hovedkriteriet er at ungdommen er innenfor en av de tre nevnte målgruppene 27, at de er motivert for oppfølging/å slippe en voksen innpå livet sitt. Forespørslene kommer fra saksbehandlerne i barnevernet, og avgjøres av et inntaksteam bestående av to representanter fra Ungbo, og én fra barnevernet. 23 Jf. intervjuer. 24 Kilde: Rapport fra prosjektgruppe, Ungdom og ettervern, Stavanger kommune 2011, og fullstendige 2011-tall fra Ungbo-leder. 25 Kilde: EVALUERINGSRAPPORT I PROSJEKT UNGBO, MAI 2006 -SEPT 2007. 26 Oppholdet kan utvides til ungdommen fyller 20 år dersom det er behov for det. Ungdommene er frivillig plassert og kommer fra asylmottak eller omsorgssentre rundt om i Norge, hvor de har vært siden de kom til landet. Stavanger kommune har valgt en modell hvor ungdommene bor på institusjon med andre ungdommer i samme situasjon. 27 Har vært plassert i fosterhjem, på institusjon, eller står i fare for plassering. 21
Pr. 01.04.12 hadde 35 ungdommer oppfølging fra Ungbo, og 4 stod på venteliste. Begrunnelsen for det er at Ungbo ikke har kapasitet til å ta inn flere, koordinatorene er fullbooket. Ungbo innførte inntaksstopp i januar 2012, og fra januar til april har det kommet færre søknader, noe man tror er en konsekvens av inntaksstoppen. Tabellen under viser at de fleste av Ungbo-brukerne kommer fra institusjon eller hjemmefra. Vi finner den sterkeste veksten i gruppen som kommer hjemmefra, dvs. som har bodd hjemme hos mor og far. Ofte har disse hatt tiltak hjemme, men så opplever man alvorlig problemutvikling (ev. uløselige konflikter) i perioden før ungdommen blir 18 år 28. Tabell 5 Ungdommenes bakgrunn ved inntak i Ungbo (Kilde: Ungbo) År 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Totalt Andel Totalt Institusjon 5 8 4 8 5 7 37 46 % 37 Fosterhjem 0 2 4 2 4 2 14 17 % 14 Hjemme 1 5 4 6 6 8 30 37 % 30 Totalt 6 15 12 16 15 17 81 100 % Det er relativt få som kommer fra fosterhjem. Dette skyldes at de fleste fosterbarna fortsetter å bo hos fosterforeldrene etter fylte 18 år. De som likevel flytter i egen bolig, og får oppfølging fra Ungbo, har gjerne ikke fått tilstrekkelig tilknytning og trygghet i fosterhjemmet 29. Tabell 6 Ungdommer skrevet ut av Ungbo, fordelt på utskrivingsårsaker (Kilde: Ungbo) 30 År 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Totalt Planlagt 0 0 4 5 2 11 22 Utilsiktet 0 1 5 4 6 2 18 Annet 0 1 3 2 2 3 11 Husbank 0 0 0 0 0 3 3 Sum 0 2 12 11 10 19 54 Vi ser at antallet planlagte utskrivinger er all time high i 2011, og det er få utilsiktede utskrivinger dette året. I 2010 startet Ungbo det såkalte husbankprosjektet, ved hjelp av midler fra Husbanken. Målsettingen med dette prosjektet er å hjelpe ungdom som ellers vil slite med å komme i posisjon til å eie egen bolig. I 2011 var det 3 personer som var eiere av egen bolig, etter at de gikk inn i ordningen 31. 28 Opplyst i intervjuer. 29 Jf. intervju med Ungbo-representanter. 30 Planlagt = utskrevet ved fylte 20 år. Utilsiktet = Ungdommen skrev seg ut, rus, bvtj skrev ut. Annet = Flyttet til annen kom/nytt tiltak/soning 31 Kilde: Årsmelding 2010. I meldingen står det videre at prosjektet benytter seg av de ordningene Husbanken og Stavanger kommune har i forhold til boligsosial etablering. Fordi ungdommene er i et oppfølgingstiltak vil de kunne få finansiert boligen 22
Det har imidlertid vært en del utilsiktede utskrivinger gjennom årenes løp. I de fleste tilfellene har bruker selv valgt å avslutte tiltaket, men noen ganger er det Ungbo som har avsluttet tiltaket. Om lag halvparten av de utilsiktede utskrivingene skyldtes rus som primærproblem. Av de andre var rus ett av flere problemområder 32. Felles for alle disse er Manglende boevne Generell ustabilitet og manglende evne til å møte til avtaler o I dette ligger det at de eksempelvis ikke er i stand til å forholde seg til avtaler, de mister stadig ting (for eksempel mobiltelefon), og våkner på ettermiddagen. De mangler evne til å ha et hensiktsmessig dagtilbud over tid. Som regel er ikke rusproblemer i seg selv er nok til at Ungbo sier opp tiltaket. Men det kan være det dersom ungdom i tillegg ikke møter opp til avtaler, ikke tar telefonen eller ikke åpner døren. For at tiltaket skal ha en hensikt må koordinatorene komme i posisjon til å hjelpe, og ungdommene må ha motivasjon til å dra sin del av lasset. Ungbo har nylig (januar 2012) inngått en samarbeidsavtale med K46, som er et tilbud for unge mellom 17 og 25 år med rusproblemer. Bakgrunnen for dette er at de aller fleste utilsiktede utskrivingene er rusrelaterte, og at ungdom med rusproblemer er en stadig økende gruppe som blir søkt inn til Ungbo. Som et ledd i å forbedre arbeidet mot denne gruppen vil Ungbo benytte seg av K46 sin kompetanse om tidlig intervensjon mht. utvikling av alvorlig rusavhengighet. K46 har et 3-måneders systematisk program for denne gruppen. Dette programmet vil være obligatorisk for nye Ungbo-brukere med rusproblemer. De ni brukerne vi har intervjuet gir Ungbo svært gode tilbakemeldinger. Intervjuene tyder på at koordinatorene og ungdommene har en god og nær relasjon, og at oppfølgingen fra Ungbo bidrar til at ungdommene blir mer trygge og selvstendige. Jeg treffer koordinatoren min to ganger i uken. Jeg får mye hjelp, og hun spør meg hvordan det går. Det fungerer kjempebra, jeg har fått et bånd med henne. En annen sa det slik: De er der alltid jeg kan ringe når som helst, også i helger. De er min familie. ( ) Hadde det ikke vært for Ungbo hadde jeg vært død for lenge siden. En tredje sa det slik: Det er en trygghet å ha Ungbo i ryggen. Veldig godt å ha dem i vanskelige perioder. Gjennomgangstonen er at ungdommene opplever at koordinatorene virkelig bryr seg, og at det ikke bare er en jobb. Flere hevder at hjelpen de får gjør dem bedre i stand til å takle ting på egen hånd. Ungdommene opplever å bli tatt på alvor, og mener de behandles med respekt. Dette setter de de kjøper med inntil 40 % boligtilskudd (ordinært 20 %), og 60 % i startlån dersom de ikke ha noe egenkapital. UNGBO tilbyr ordningen til ungdommer i UNGBO de tror kan klare en slik forpliktelse ved at de følges tett opp i fasen fra å leie til å eie. Oppfølgingen er den samme de andre ungdommene mottar. I tillegg følges de tett opp i forhold til personlig økonomi slik at de blir best mulig rustet til å stå som eiere av egen bolig 1 til 2 år etter at de gikk inn på ordningen. 32 Kilde: Rapport fra prosjektgruppe, Ungdom og ettervern, Stavanger kommune 2011, og fullstendige 2011-tall fra Ungbo-leder. 23
stor pris på: Det er ikke tvang. De sier, du kan prøve å gjøre det sånn og sånn i stedet for det og det. De sier ikke du må, de sier du kan. Det er veldig stor forskjell på det. En annen sa det slik: De lærer oss ting, forteller hvordan vi kan gjøre det, og behandler oss som voksne folk. Ungdommene opplever å bli forstått og selvstendiggjort på en annen måte enn tidligere. Ungdommene får også hjelp til en rekke ting. Noen eksempler: De blir bedre til å styre sin egen økonomi. De får en sterkere bevissthet om hva ting koster, og hvor langt et månedsbudsjett rekker. Flere peker på det. Før dro jeg kortet alle steder uten å tenke meg om. Nå har jeg styr på hva jeg bruker penger på og hvor mye. Koordinatorene gir også en del råd og veiledning: De gir råd for hvordan jeg kan uttrykke meg i stedet for å skrike og brøle. Praktisk hjelp: Hjelp mht. til å finne frem i NAV-systemet og andre offentlige instanser, hjelp med å finne leilighet, kjøpe møbler osv, hjelp i forbindelse med reiser, kjøre ungdommene til skolen i kortere perioder når ungdom hadde problemer med å stå opp. Lage mat sammen, vise hvordan renholdet skal være. Flere skryter også av onsdagsaktivitetene (fotball, kanonball osv) med mat etterpå, og beskriver det som en fin anledning til å ha det gøy og bli kjent med andre. Ofte kan det ta litt tid før ungdommene har en positiv utvikling mht. de utfordringene de har. Både intervjuene med Ungbo-ansatte, og tilbakemeldingene i brukerintervjuene, tyder på at det tar tid å bygge opp en relasjon, og komme i posisjon. To historier med positiv utvikling illustrerer dette: 1) Hun hadde psykiske problemer, kom i feil miljø, og begynte å ruse seg: jeg gjorde det jeg ikke hadde hatt lov til på så lenge. Det begynte å gå galt, og hun kom inn i en vanskelig periode, men etter en tid begynte det å gå bedre. Hun reflekterer slik over den vanskelige perioden: Når jeg ikke var motivert for å leve et normalt liv, var de der ( ) Det var bra å ha Ungbo i den vanskelige rusperioden. Jeg måtte komme innom en gang i uken, og da måtte jeg ta meg sammen. Jeg kunne ikke drite i alt, jeg kunne ikke reise vekk. Jeg forsøkte å late som om alt var bra, men de gjennomskuet meg. Hun gir også uttrykk for at det var veldig godt å ha hjelp fra Ungbo når det begynte å gå bra igjen: Jeg tok meg sammen, og da var de veldig gode å lene seg på. Jeg begynte å delta på onsdagsaktivitetene. 2) Jeg sluttet ikke å herje i byen med en gang etter at jeg ble en del av Ungbo. Det tok litt tid før jeg begynte å ta ting litt mer alvorlig. ( ) han (koordinator) gir ikke opp. Han prøver og prøver. Vi går turer til Solastranden, vi snakker om ting og tang. Han sier veldig mye bra, som hjelper meg både fysisk og psykisk. Men som vi så over, har det også noen utilsiktede utflyttinger, selv om antallet har gått kraftig ned i 2011. Vi lyktes ikke å intervjue mer enn én i denne gruppen, og tilbakemeldingen herfra tyder på at det var brukerens egen motivasjon det skortet på. Jeg var dårlig med å følge opp møter. Derfor fikk jeg ikke være med. Det var litt trist. Synes det var greit å ha han (koordinatoren) der, han presset meg litt, fulgte meg opp. Men det var motivasjonen min som var problemet. Jeg 24
hadde fått en del sjanser, og fikk advarsler om at jeg kunne ryke ut. (..) Verken jeg eller de visste hva som skulle til for å øke motivasjonen. Det hører med til historien at motivasjonen endret seg etter Ungbo, og at det har gått bra etterpå: Til slutt kom jeg ingen vei, og jeg måtte skjerpe meg. Mange av brukerne forteller at de anså seg som ferdige med barnevernet i 17-årsalderen, og at de ikke ønsket ettervern etter fylte 18 år. En av brukerne sa det slik: Jeg hadde tenkt å skrive meg ut når jeg var 18. Jeg ville bare vekk fra institusjonen. En annen sa det slik: Jeg skulle ut av barnevernet på dagen når jeg var 18, men nå er jeg 19, og jeg er fremdeles i Ungbo. Flere gir uttrykk for at Ungbo-tilbudet står i sterk kontrast til det tilbudet de har hatt før. Spesielt gjelder dette de som kommer fra institusjon. De kommer som regel fra en tilværelse med strenge regler, noe mange opplever som negativt: De tar fra deg selvstendighet og rettigheter. De kjører over deg. Det føles veldig ekkelt En av brukerne: I starten trodde jeg Ungbo var ute etter meg. ( ) Jeg har bodd borte siden jeg var 14 år ( ), jeg gikk i forsvar på alt de sa. Det har tidligere vært inne tretti forskjellige personer som skulle ha et personlig forhold til mine problemer. ( ) Jeg var på vakt. Jeg trodde jeg bare var en del av jobben deres, men det er ikke sånn i det hele tatt. I intervjuene er det vanskelig å finne noe negativt, eller forslag til forbedringsområder. Om det skulle være noe, må det være informasjonen om tilbudet før brukerne takket ja. Flere gir uttrykk for at de var litt skeptiske til Ungbo i starten, men at de ble veldig positivt overrasket når de etter hvert forstod hva tilbudet innebar. Hvis jeg hadde visst det jeg visste i dag, ville jeg tatt i mot med åpne armer. ( ) Jeg fikk et veldig feil inntrykk før jeg ble med. Råd: Være tydelige på at dette er frivillig. Hvis du trenger hjelp, så har du muligheten Ikke markedsføre aktivitetene så mye. De er hyggelige de, men det er ikke det som gjør deg motivert til å delta. Markedsfør tilbudet først og fremst som en mulighet til å få hjelp. Det blir pekt på at det kan godt være at Ungbo og barnevernet fortalte om de tingene man etterlyser, men at det ikke var det inntrykket man satt igjen med. I den forbindelse er det viktig å huske på at en del ungdommers tidligere negative erfaringer i livet er med på å farge den informasjonen de mottar. I alt fikk vi intervjuet 8 av disse brukerne, hvorav 5 fra fosterhjem, 1 fra institusjon og 2 fra leilighet. Vi spurte de øvrige ungdommene (de som ikke hadde Ungbo-tiltak) om oppfølgingen fra barnevernet. Tilbakemeldingene tyder på at de får hjelp til noen av de samme tingene som Ungbo-ungdommene får hjelp til, men at relasjonen naturlig nok ikke er like tett. De fleste er 25