Norges vassdrags- og energidirektorat. Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009

Like dokumenter
Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012

Veileder marginaltap - hovedpunkter

Tariffering av produksjon

Norges vassdrags- og energidirektorat. Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene

Norges vassdrags- og energidirektorat

Workshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell

Energiledd målsetting og videre utvikling

Deres ref.: 16624/ Vedtak Lukking av avvik i forbindelse med revisjon

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Diverse tarifferingstema

Regionalnettsordningen

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

Høringssvar til høringsdokumentet om endringer i regelverket om anleggsbidrag

Norges vassdragsog energidirektorat

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer

NVEs vurdering i klage på Tafjord Kraftnett AS sin tarifferingspraksis vedtak

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Midt- Telemark Energi AS tariffering og beregning av anleggsbidrag

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat. Næringspolitisk verksted - distribusjonsnettariffer Aktuelt om tariffering 4. juni 2009

PRISER. for. Nettleie. Fra

Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett

Kommentar til varsel om vedtak felles tariffering av regional- og sentralnett

Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd

Trønder Energi - tilsyn- tariffering - vedtak om retting av avvik

E T KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Klage på NVEs vedtak om tariffering av uttak i Pikerfoss og Vrenga

Tariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering oktober Svein Sandbakken

0:7JAN 2006 Vår dato: Vår ref.: NVE emp/hgd

NVE PRESENTERER HØRINGSFORSLAGET

Sentralnettstariffen 2012 gjelder fra 1. januar 2012 til og med 31. desember

NVEs vurdering i klage på Helgelandskrafts tarifferingspraksis - vedtak

Tariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering september Svein Sandbakken

Svar på klage på tariffering i Trollheim - enkeltvedtak

Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember

Anleggsbidrag i dag og videre framover

Klage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak

Oppsummering og svar på høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet

Tariffering. Svein Sandbakken. Kurs: Budsjettering og tariffering. 3. og 4. oktober Trondheim Beddingen Trondheim

Hafslund 2? Nett. Høringsuttalelse NVEs forslag om felles tariffering av regional- og sentralnett. 1 av 1. Norges vassdrags- og energidirektorat

PRISER. for. Nettleie. Fra

Nettleien Oppdatert august 2016

Forslag til endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet. Forslag til endringer i regelverket om anleggsbidrag HØRINGSDOKUMENT

Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer

Sentralnettstariffen 2011 gjelder fra 1. januar 2011 til og med 31. desember

NVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet. Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen

Statnetts marginaltapsmodell kart vs terreng, Troms Krafts syn. Fredd Arnesen Tromsø /

Høringssvar til NVEs" Varsel om vedtak felles tariffering av regional og sentralnett"

Energiledd (kr) = systempris (kr/mwh) marginaltapssats (%) energi uttak/innlevert (MWh)

Beregning av Marginaltap ved Tariffering Gir dagens praksis de rette incentivene for etablering av ny produksjon?

Denne utgaven av sentralnettets tariffhefte erstatter i sin helhet tidligere tariffhefter.

TARIFFHEFTE 2009 EIDSIVA REGIONALNETT

Deres ref.: NVE ep/chs Vår ref.: Vår dato: 31.januar til NVEs forslag om felles tariffering av regional- og

Nordkrafts regionalnettstariff for 2000 og vedtak

Tariff for Skagerak Netts regionalnett 2006

Sentralnettstariffen 2009 gjelder fra 1. januar 2009 til og med 31. desember

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Eidsiva Nett AS

TVIST MELLOM RINGERIKS-KRAFT AS OG BUSKERUD NETT AS

Forslag om endring av kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordning HØRINGSDOKUMENT

Nettleien Oppdatert EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Midt nett Buskerud AS

Gudbrandsdal Energi klager på tarifferingen i diverse utvekslingspunkt

Sentralnettariffen for 2006 ble vedtatt av Statnetts styre 19. oktober 2005.

Rapportering fra EBLs arbeid med distribusjonsnettariffene

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2

Foto: Husmo-foto/Kristian Hilsen. Overføringsnettet. Innledning. Monopolkontrollen

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning

Svar på klage på tariffering i Aura - enkeltvedtak

Klage på sentralnettstariffen for NVEs vurdering

Endringer i forskrift 11. mars 1999 nr 302 om økonomisk og teknisk rapportering, m.v

Nettleien 2011 Oppdatert

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Haugaland Kraft AS

NVEs vurdering i klage på klassifisering av nettanlegg - vedtak

Marginaltap oppdatering 18. mars Praksis i Tussa Nett AS. Tone Sundklakk Tussa Nett AS

Klagesak vedrørende tariffering Flesberg Elektrisitetsverk vs. Buskerud Nett

Prisstrategi for perioden

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre?

NVEs vurdering av tariff for mikrokraftverk

Nettleien 2010 Oppdatert

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

VURDERING AV BEHOVET FOR YTTERLIGERE LOKALISERINGSSIGNALER I TARIFFEN

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning?

Regelrådets uttalelse. Om: Forslag til endringer i kontroll av nettvirksomhet (anleggsbidrag) Ansvarlig: Norges vassdrags- og energidirektorat

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS)

TARIFFHEFTE 2010 EIDSIVA REGIONALNETT

Overføringsnett. Master ved Rjukanfoss

KUNDEINFORMASJON: Endringer i nettleien fra 1. mai 2014

Notat Dato 2. oktober 2017

Haugaland Kraft Nett - rutiner for anleggsbidrag

Vår dato: Vår ref.: NVE ep/hgd

Marginaltap i sentralnettet. Kjell Mæland, Statnett

Grønne sertifikater og behov for harmonisering av tariffer og anleggsbidrag Verksted med Energi Norge, 19. mai 2010 Kjetil Ingeberg

Oppsummering av høringer om forslag til ny tariffmodell fra 2019

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer hos NVE 14. mai 2008

Tariffer D O K U M E N T

(-( Klage på Hafslund Netts målings- og tarifferingspraksis av veilys

Klagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff

Overføringsnettet. Innledning Monopolkontrollen Virkninger for miljøet ved transport av elektrisitet

- Innledning - Monopolkontrollen - Virkninger for miljøet ved - transport av elektrisitet

Sentralnettstariffen 2011

Transkript:

Norges vassdrags- og energidirektorat Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009

Hvorfor energiledd? Et grunnleggende prinsipp for optimal ressursanvendelse er at den marginale kostnaden ved å frembringe et gode, skal være lik kjøpers betalingsvilje for godet. I et overføringsnett uten kapasitetsbegrensninger vil den eneste kostnaden brukeren påfører nettet ved å ta ut en ekstra kwh, være nettapet. Endringen i nettapet er et uttrykk for de marginale kostnadene ved bruken av nettet. 2

Mål ved fastsettelse av energiledd Gi insentiver til aktørene om optimal bruk av nettet på kort sikt Presise priser gir effektiv utnyttelse Skal reflektere den samlede systembelastningen Gi relevante lokaliserings- og investeringssignaler Reflektere geografiske forskjeller 3

Marginal tapskostnad = energiledd 13-3 Bruksavhengige ledd Energileddet skal som hovedregel fastsettes på grunnlag av marginale tapskostnader i nettet 4

Ordinære uttak i sentral- og regionalnett 14-1 I sentral- og regionalnett skal energileddet være referert til de enkelte tilknytningspunkter. Energileddet skal tidsdifferensieres. minimum vinter dag, vinter natt/helg og sommer. Marginale tapsprosenter skal så langt som mulig beregnes med hensyn til systembelastningen i et samlet nettsystem. Når energileddet fastsettes individuelt for hvert tilknytningspunkt, skal tapsprosenten for henholdsvis uttak og innmating ha samme absoluttverdi, men motsatt fortegn. 5

Energileddet ved innmatning 16-1 Energileddet for innmating skal avspeilede marginale tapskostnader i nettet ved innmating i tilknytningspunktet. 14-1 første ledd gjelder tilsvarende. 6

Rundskriv EMP 2/2006 Tapsprosenten skal så langt som mulig fastsettes slik at fortegn og nivå står i forhold til den samlede systemmessige virkningen innmatingen har på tapsforholdene i nettet. NVE ser at det i distribusjonsnettet kan være store kostnader og praktiske vanskeligheter forbundet med punktvise beregninger, og godtar derfor en praksis som innebærer at tapsprosenten fastsettes på bakgrunn av marginaltap i nærmeste utvekslingspunkt med overliggende nett pluss et gjennomsnitt av de marginale tapskostnadene i det aktuelle nettområdet. NVE legger til grunn at det enkelte nettselskap kan definere ett eller flere nettområder for eget nett ut fra en vurdering av relevante nettmessige forhold. 7

Energileddet i distribusjonsnettet I distribusjonsnettet er ofte energileddet ikke et rent marginaltapsledd. 14-2 første ledd: energileddet dekker marginale tapskostnader og kan i tillegg dekke en andel av de øvrig kostnader som ikke innkreves gjennom fastleddet. Dette gjelder spesielt energimålte kunder og da hovedsakelig husholdninger og liten næring. Innføring av AMS kan bidra at man kan tenke nytt i forbindelse med tariffering av mindre kunder. 8

Tariffering av tap i produksjonsrelaterte nett I henhold til 17-1 skal kostnadene ved produksjonsrelaterte nettanlegg dekkes av produsenten og ikke inngå i tariffgrunnlaget for uttak. Brukere av produksjonsrelaterte nett skal betale faktiske tapskostnader, ikke marginaltap. 9

Vurdering av å innlemme regionalnettet i dagens sentralnett NVE har igangsatt en utredning for å se på de samfunnsøkonomiske virkningene av den tariffutjevningen som et utvidet sentralnett medfører Ønskede virkninger: Harmonisering av beregningsmetodikken for marginaltap Unngå uheldige lokaliseringssignaler på bakgrunn av regionale historiske nettkostnader Unngå underinvesteringer på grunn av lokale tariffvirkninger Kan gjøre det enklere å gjennomføre felles nettinvesteringer Lettere håndtering av transitt mellom dagens regionalnett og dagens sentralnett Effektivisere ressursbruken på tariffering og nettavregning 10

Forutsetninger Eierskap til nettanleggene vil ikke bli berørt Inntektsramme for de ulike nettselskapene vil ikke bli berørt Etablering av en hensiktsmessig tariffering for kraftintensiv industri Innmatningstariffen på alle nettnivå vil ikke bli berørt. Tariffering for uttak som hensyntar grad av produksjonsnærhet (Kfaktor) Regelverket for produksjonsrelatert nett videreføres (inngår ikke i sentralnettet) Det beregnes punktvise marginaltapssatser innenfor et utvidet sentralnett. Lik praksis for anleggsbidrag i det utvidete sentralnettet Distribusjonsselskapenes tarifferingspraksis vil ikke bli berørt. Operatør av sentralnettsordningen fakturerer og krever inn nettleien 11

Utfordringer Beregning av marginaltap i et utvidet sentralnett Innhentning av avregningsdata Håndtering av produksjonsnært forbruk (k-faktormodellen) Tariffering av kraftintensiv industri Hvor skal skillet mellom sentralnettet og distribusjonsnettet gå? Sentralnett: Alt anlegg som ikke er bygd i medhold av områdekonsesjonen? Fremskaffe tarifferingsgrunnlaget Skal NVE fordele inntektsrammen mellom distribusjonsnettet og sentralnettet? Skal nettselskapene selv gjøre fordelingen? 12

Takk for oppmerksomheten 13