NVEs vurdering i klage på Helgelandskrafts tarifferingspraksis - vedtak

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat Helgelandskraft AS Industriveien MOSJØEN 21 AUG 2008 Vår dato: Vår ref.: emp/laek Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Lars Ekern Middelthuns gate 29 Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Telefon: Telefaks: \ E-post: nve@nve.no Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: NVEs vurdering i klage på Helgelandskrafts tarifferingspraksis - vedtak Artic Charr AS klager på Helgelandskraft (HK) sin praksis i forhold til måling og tariffering punkt med både innmafing og uttak. NVE har vurdert Helgelandskrafts tariffpraksis etter gjeldende regler i energiloven og tilhørende forskrifter. NVE kan ikke finne at Helgelandskraft har en tarifferingspraksis som er i strid med regelverket. Saksopplysninger Artic Charr AS (AC) har et landbasert oppdrettsanlegg med produksjon av røye i kombinasjon med kraftproduksjon. Kraftverket har en maks effekt på 200kW og produserer hele året med vann fra et regulert magasin. Turbinen leverer i følge AC hele tiden langt mer enn de selv har behov for i forbindelse med røyeoppdrettsanlegget og overskytende kraft blir levert ut på nettet. Oppdrettsanlegget og kraftproduksjonen er tilkayttet HK sitt nett via et felles tilkaytningspunkt i grenseskillet mellom AC og IIK sitt nettanlegg. I brev av 5. mai 2008 skriver AC at: "Konseptet vårt har vært at vi skal bruke egen kraft til å dekke behovet i røyeproduksjonen og dermed slippe kostnader forbundet med nettleie til dette og samtidig levere overskytende kraft ut på nettet. Gevinsten med å ha tilgang til egen kraft uten nettleie har vært en viktig del av finansieringen til dette prosjektet. Vi fikk oss da en overraskelse i forbindelse med oppstart av turbinen da vi oppdaget at Helgelandskraft hadde montert såkalt "bruttomåling" og forlangte at vi tegnet et eget abonnement med full nett leie for å dekke eget forbruk inne på anlegget. Dette var gjort uten at det var avklart med oss på forhånd og tar jo bort en viktig del av bidraget med spart nettleie som var en del av beslutningsgrunnlaget når prosjektet ble bestemt realisert." IIK har i forbindelse med etablering av anlegget etablert måling i grenseskillet mellom IIK og AC sitt nett, samt på generator i produksjonsanlegg. I brev av 7. juli 2008 anfører HK at "... vår måleroppstilling er en direkte følge av det regelverk Statnett praktiserer i Norge." IIK anfører videre at "kraftverkseier får en betydelig og ret«erdig samordningsgevinst på energileddet, men må betale fastledd på forbruk. "

2 Side 2 tarifferer AC produksjonsenhet med sentralnettstariffen for innmating av produksjon multiplisert med et avregningsgrunnlag basert på 30% av installert effekt og 5000 bruksfirner. Energileddet i tariffen for produksjon blir avregnet basert på netto innmatet mengde og fastsatt på bakgrunn av marginaltapssatsen i tilknytningspunktet. HK tarifferer videre et fastledd for forbruk, samt et energiledd basert på nettouttak i tilknytningspunktet. NVEs vurdering NVE vurderer saken i lys av energiloven med tilhørende forskrifter. Det vises spesielt til forskrift av 11. mars 1999 nr 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (kontrollforskriften). Kontrollforskriften gir nærmere rammer for hvordan nettselskapene skal utarbeide sine tariffer. I tråd med forskriften er nettselskapene selv ansvarlige for å fastsette tariffer som er i overensstemmelse med gjeldende regelverk. Dersom NVE likevel får informasjon om at et nettselskap har en tariffpraksis som er i strid med regelverket, kan NVE treffe vedtak med hjemmel i kontrollforskriftens 18-1, som sier at: "Norges vassdrags- og energidirektorat kan gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføring av denne forskriften og vilkår satt i konsesjoner gitt av Norges vassdrags- og energidirektorat i medhold av energiloven." NVE vil innledningsvis påpeke at et forvaltningsorgan ikke har noen plikt til å imøtegå alt det en part har anført. NVE vil ta for seg partenes anførsler ut fra det som har relevans for saken og det som ellers er av betydning for å begrunne vår av&jørelse. NVE legger til grunn at denne saken omhandler hvorvidt 11K har rett til å kreve måling av produksjon på generatorklemme og hvordan henholdsvis produksjon og forbruk skal tarifferes i punkt med både innmating og uttak. Målin av unkt med både innmatin o uttak I Forskrift av 11. mars 1999 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester 4-7 (Avtale om regulerkraftsavregning) heter det at: "Nettselskap og avregningsansvarlig skal regulere forhold i forbindelse med avregning av regulerkraft i en egen avtale. Balanseansvarlig og avregningsansvarlig skal regulere forhold i forbindelse med avregning av regulerkraft i en egen avtale. Leverandører som ikke er balanseansvarlige må være tilknyttet en juridisk enhet som har avtale etter annet ledd. Avtalene skal ivareta hensynet til et effektivt kraftmarked og likebehandling av partene i markedet. Avregningsansvarlig skal forelegge avtalene for Norges vassdrags- og energidirektorat." Statnett er i konsesjon fra NVE tildelt rollen som avregningsansvarlig. NVE har i brev av 8. juli 1998 anmodet Statnett om å utføre bruttoavregning av produksjon og forbruk (jf. NVE MØ/KIVIA/654) hvor det heter at: "NVE ber Statnett om å utføre avregningen på bakgrunn av bruttotall fra oppgavegivere hvor det skilles mellom netteiere og leverandører. Det vil si at det må være minst en avregningskode for frsisk leveranse for hver kraftleverandør innenfor et nettområde, inkludert såkalt lokal leverandør. Innrapportering fra lokal produksjon må spesifiseres i egen avregningskode, slik at man ikke får et feilaktig bilde av forbruket i området."

3 Side 3 I avregningsavtalen mellom avregningsansvarlig (Statnett) og nettselskap heter det dermed at: "Avregningsunderlaget skal rapporteres på en slik måte at forbruk og produksjon i et område fremkommer i balanseavregningen. (Bruttoavregning)" Det er etter NVEs oppfatning liten tvil om at IIK har rett og plikt til å innhente og rapportere korrekte tall for faktisk produksjon og forbruk. NVE legger til grunn at en hensiktsmessig måte Helgelandskraft kan oppfylle disse krav, vil være installasjon av målere ved generator og i grenseskillet mellom HKs og ACs nett. NVE finner at HK har rett til å kreve installasjon av målere slik at de på en effektiv måte kan oppfylle kravet om avregning på bakgrunn av bruttotall. Tarifferin av unkt med både innmatin o uttak NVEs forskrifter krever at alle tariffer skal refereres tilknytningspunktet i nettet Tilknytningspunkt er nærmere definert i kontrollforskriftens 1-3 som: "punkt i overføringsnettet der det foregår innmating eller uttak av kraft eller utveksling mellom nettselskap." NVE legger videre til grunn at tilknytningspunktet som en hovedregel ligger i grensesnittet mellom nettselskapets nett og kundens nett, hvor nettselskapets nett er å forstå som de nettanlegg som opereres av nettselskapet, og som inngår i selskapets tarifferingsgrunnlag. De måleverdier som registreres i målepunktet vil være grunnlaget for nettselskapets beregning av tariffen. Det følger dermed indirekte av 13-1 at måling bør skje i samme punkt som tariffene skal refereres til, siden tariffen skal reflektere kostnadene ved uttak av kraft frem til utvekslingspunktet mellom nettselskapets nett og kundens nett. NVE vil likevel understreke at regelverket ikke stiller noe absolutt krav til at måling og avregning skal skje i tilknytningspunktet. Punkttariffsystemet forutsetter at alt uttak og all innmating av kraft tarifferes i sine respektive tilknytningspunkt. Som hovedregel vil de fleste punkt knytte sammen to nettnivå, eller et nettnivå og en enkelt sluttbruker/produsent. Det er dette nettbildet som er lagt til grunn for kontrollforskriftens bestemmelser for beregning av overføringstariffer. I noen tilfeller er imidlertid nettbildet mer komplisert ved at sluttbrukere og produsenter er tilknyttet et felles punkt i nettet, eller ved at forbruk er tilknyttet bakenforliggende nett. Pr. i dag er det mest vanlig at aktørene i tilknytningspunkt med både innmatning og uttak tarifferes av overliggende nett på grunnlag av netto utvekslet kvantum over tilknytningspunkt mot overliggende nett. Kostnader fordeler så aktørene i punktet seg imellom i henhold til inngåtte avtaler. Energiledd Tapsleddet skal avspeile belastningsforholdene i nettet, og gi signaler til hver tilknyttet aktør om effektiv utnyttelse og utvilding av nettet. Energileddet for uttak i distribusjonsnettet skal ha en tilsvarende funksjon, men kan samtidig inneholde en andel av de faste kostnadene i nettet. Dette medfører at energileddet for uttak i distribusjonsnettet som regel er større enn energileddet for innmating, og at tapsleddene for innmating og uttak ikke er symmetriske om null slik de er på høyere nettnivå. Mangelen av symmetri vil medføre en viss samordningsgevinst for Artic Charr. Samordningsgevinsten vil hovedsakelig skyldes at AC vil belastes en mindre andel av de faste kostnadene i nettet enn om tilsvarende anlegg var tilknyttet separat. Nettoavregning av tapsleddet vil derfor innebære en konkurransevridning mellom de aktører som har mulighet for samordning og de som ikke har det. NVE vil på tross av dette legge til grunn at energileddets avregningsgrunnlag skal refereres tilknytningspunktet. Energileddet skal avspeile de kostnader innmating eller uttak av

4 Side 4 elektrisk energi påfører nettet i form av nettap før tilknytningspunktet, og det vil dermed være nettoleddet som etter NVEs vurdering vil være korrekt avregningsgrunnlag. NVE fmner at energiledd skal tarifferes etter faktisk flyt i grenseskillet mellom Helgelandskraft og AC sitt nettanlegg. Fastledd NVE mener at en likebehandling av aktører som er tilknyttet nettsystemet tilsier at hver aktør skal belastes et fastledd som er gjeldene for det nett og det nettnivå han er tilknyttet. Dette innebærer at dersom det er uttak fra distribusjonsnettet skal det tarifferes et fastledd på lik linje som for andre kunder i samme nettområde. AC skriver i e-post av 28. juli 2008 at: "Vi har et anlegg som er konstruert på en slik måte at vi kan klare oss uten strøm under vanlige driftsstopper på turbin. Det har tidligere fra HK sin side vært hevdet at innmatingstariff er det vi er pålagt å betale. Det er det vi har tatt med i budsjettene våre." NVE vil gjøre oppmerksom på at dersom kunden aldri står for uttak fra distribusjonsnettet kan nettselskapet ikke kreve fastledd fra kunden. De fleste kraftverk vil derimot ha behov for ekstern tilgang til elektrisk energi for å starte produksjon. I de fleste tilfeller vil kraftverket i tillegg ha behov for strøm til lys, oppvarming, kontrollpanel og lignende i tilfeller der kraftverket står. Det er NVEs vurdering at det i slike tilfeller kan bli avkrevd et fastledd for forbruk. NVE vil poengtere at uttak og innmating i slike tilfeller skal håndteres separat og uavhengig av hverandre. Fastleddet for uttak kan, jf 13-1 i kontrollforskriften, differensieres etter objektive og ikke-diskriminerende kriterier basert på relevante nettforhold. I tilfeller der uttak ikke er den dimensjonerende faktor skal overbelastningsvem ikke anvendes som kriterium i differensieringen av uttakets fastledd. NVE fmner at Helgelandskraft har rett til å tariffere et fastledd for uttak dersom det er uttak. Andre tariffledd for produksjon I kontrollforskriftens 16-2 heter det at: "Sentralnettets innmatingstariffer skal være retningsgivende for andre tariffledd ved innmating i regional og distribusjonsnettet. Avregnet mengde skal være basert på kraftverkets midlere årsproduksjon. For kraftverk med installert ytelse mindre enn 1 MW skal avregnet mengde maksimalt være 30 % av installert effekt multiplisert med 5000 timer." Kontrollforskriften krever at avregnet mengde skal være basert på midlere årsproduksjon. Dette innebærer bruttomåling og bruttoavregning av innmatet mengde. Andre forhold NVE har forståelse for at BK på grunn av omfanget av småkraft tilknyttet distribusjonsnettet, samt omfanget av særlige tilfeller har behov for klare og presise retningslinjer for håndtering av slike tilfeller. NVE oppfatter det slik i denne saken at det har vært misforståelser angående tarifferingsforhold og vilkår for tilknytningen, noe som også resulterte i en midlertidig avstengning av tilknytningen. NVE vil i lys av dette be BK i fremtiden om å vektlegge arbeid med å fmne måter å kommunisere til dels komplekse tema på en enkel og lettfattelig måte. NVE vil i den forbindelse minne om 13-5, tredje ledd i kontrollforskriften hvor det heter at: "Tariffer og vilkår for tilknytning skal fmnes samlet i en brosjyre, eller annet skriftlig informasjon, som er tilgjengelig for nettkundene."

5 Side 5 Konklusjon "NVE finner at Helgelandskraft har rett til å kreve installasjon av målere slik at de på en effektiv måte kan oppfylle kravet om avregning på bakgrunn av bruttotall. NVE fmner ikke at Helgelandkraft sin tarifferingspraksis er i strid med bestemmelsene i kontrollforskriften. *** Klageadgang Denne avgjørelsen kan påklages til Olje- og energidepartementet innen tre uker fra det tidspunkt underretningen er kommet fram til partene, jf forvaltningslovens kap VI. En eventuell klage skal begrunnes skriftlig, stiles til Olje- og energidepartementet og sendes inn til NVE. Vi foretrekker elektronisk oversendelse til vår sentrale e-postadresse nve@nve.no. Med hilsen Marit Lundteigen Fossdal To assen avdelingsdirektør seksj onssj ef