s.nr 14/25916 17. juli 2015 Registreringsrapport Med funn av nyere tids kulturminner. T u r s t i S k o k l e f a l l Nesodden kommune R e i d u n M a r i e A a s h e i m Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune
SAKSNR OG NAVN 14/25916 KOMMUNE TILTAKSHAVER GÅRDSNR. OG NAVN NESODDEN NESODDEN KOMMUNE BRUKSNR. OG NAVN 4 NESODDTANGEN, 2 SKOKLEFALL 210 UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER REIDUN M. AASHEIM 15.12.- 18.12.2014 REGISTRERING 19 ØKONOMISK SAMMENDRAG 9.1.2014-17.7.2015 ETTERARBEID 15 SUM 34 FUNN X INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ASKELADDEN IDNR. 180927 UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL 2
Tursti Skoklefall, Nesodden kommune) Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 7 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Tidligere funn på den berørte gården... 7 Automatisk fredete kulturminner... 7 Gjenstandsfunn... 8 Nyere tids kulturminner... 8 METODE... 9 Overflateregistrering... 9 Prøvestikking... 9 UNDERSØKELSEN... 9 FUNN... 11 Idnr. 180927 Veifar og tuft fra nyere tid på Skoklefall gbnr. 2/851 og Nesoddtangen gbnr. 4/210.... 13 KONKLUSJON... 15 VEDLEGG... 15 Til Kulturhistorisk museum... 15 3
Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er oppgradering av turvei Skoklefall, gnr. 2 og 4 i Nesodden kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Reidun M. Aasheim den 15.12.-18.12..2014. Funnsammendrag I d.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad 180 927 Veianl eg g Ny er e tid I s vei Ny er e tid 2, Skoklefall, 4 Nesod dtan ge n Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 2 Skoklefall 851 4 Nesoddtang en 210 Terrenget er knausete med bart fjell i dagen og bevokst med åpen furuskog og blandingsskog. Det er små flater mellom knausene som er bevokst med gress. I vest ligger Skoklefalltjernet. Gjennom området går det et gammelt veifar som har blitt bygd for å transportere is og følger retningen til Skoklefalltjernet. Foto 1: Den gamle isveien som i dag blir brukt som turvei. Foto tatt mot nord. 4
Tursti Skoklefall, Nesodden kommune) Kart 1: Oversikt over hvor det undersøkte området ligger i Nesodden. 5
Kart 2: Kart over området. Svart stiplet linje viser undersøkt område og svarte kryss markerer prøvestikk. Kulturminner er markert med rødt. 6
Tursti Skoklefall, Nesodden kommune) Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Skoklefall er et sammensatt navn hvor det første leddet skokle har usikker tolkning, det kan bety kull eller strimmel. Sammen med det siste leddet fald kan man anta den siste tolkningen er mest sannsynlig. Fald brukes gjerne på steder det har gått ras (jordfall), muligens tyder navnet på at en del eng, beite eller åker har gått i et ras i eldre tider. Datering av gården på grunnlag av navnet er usikker, men gården blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1557. Nesoddtangen består av tre ledd, alle er velkjente norske ord som går igjen i tallrike stedsnavn her i landet: nes, odde og tange. Men det som er litt påfallende, er at alle disse tre orda betegner noe i landskapet av samme form, nemlig noe som stikker som en spiss ut i vannet. Det er ikke så lett å definere forskjellen på et nes, en odde og en tange. Navnet i denne formen er nok ikke gammelt og er ikke kjent i eldre skriftlige kilder. Utdrag fra Rygh: 2. Skoklefald. Udt. skå2kklefæll (ogsaa hørt udt. skå2fæll, med stærk Afkortning, som tør være den ægte Bygdeudtale). -- Skocklefald 1557. Skockilfaldt 1578. 1593. 1600.1/1. Skockelfall 1700. Skochlefald 1723. 4. Nesodtangen. Udt. né2søddtangen. Se ovenfor under Sognenavnet; ligger alleryderst paa Halvøen Tidligere funn på den berørte gården Det er kjent mange kulturminner på Skoklefall, men de fleste er fra nyere tid og ikke automatisk fredet. Det er hovedsakelig spor etter eldre dyrkning i form av røyser, men også Skoklefall kirke er registrert som kulturminne. Kulturminnene som er automatisk fredet er steinalderboplasser og en gravrøys. På Nesoddtangen er det kun kjent steinalderboplasser. Automatisk fredete kulturminner En enkelt gravrøys er kjent på Skoklefall og rett sørvest for undersøkt område ligger en boplass fra steinalderen. Det er også kjent en såkalt kjøkkenmødding som er et tykt distinkt avfallsslag, se tabellen med gjenstandsfunn under C.nr. 52361. På Nesoddtangen er det registrert fem steinalderboplasser. 7
Gjenstandsfunn Det er i tillegg gjort funn av flere gjenstander på Skoklefall. Et bryne er datert til jernalder, mens skafthulløksen er fra yngre steinalder. De samlede funnene fra steinalderboplassen med idnr. 52361 er fra eldre steinalder, nærmere bestemt til nøstvetfasen og er datert til 5900 f. kr. På Nesoddtangen er det kun funnet en hakke i stein, datert til steinalder. C.nr. Bes krivelse I l l ustra s jon 293 36 Knokkelformet bryne med rektangulært tverrsnitt av brunlig kvartsitt. Bruksspor over det hele. På den ene bredsiden en 11 cm lang, forholdsvis dyp ripe. Lengde 14,4 cm, st. bredde 6,1 cm. Lå i ca. 12 m's dybde, dekket øverst av ca. 1/4 m muldjord og ellers sand. Innsendt som gave fra finneren, Hugo Lye, "Bergheim", Tangerveien, Oksval. 226 94 Frangmentarisk steinøks med skafthull av eiendommelig form med sterke framspring på begge sider av skafthullet og en dyp fure på over- og underside fra nakken og fremover mot eggen. Selve eggpartiet er slått av og mangler. Nåværende lengde 13,9 cm, bredde over skafthullet 5 cm. Øksen er utvilsomt av samme type som C.15 001 fra Halvardsrød i Råde, Østf. avb. i Ab. 1889 fig. 3. F. på Flaskebekk (gnr. 2), Nesodden, Akh., på grosserer I. V, Bojesens eiendom. Gave fra hr. Bojesen. 52361(Askeladdens id.nr. 146547) Fra en steinalderboplass datert til 5900 f. kr er det funnet flere flintavslag, flintfragmenter og flintkjerner, en buttnakket trinnøks, to nøstvetøks, en steinøks, fire økseemner, en sandsteinskniv, flere fragmenter fra slipeplater, flere avslag fra forskjellige bergart, to fiskekroker av bein og en mengde bein fra fisk og pattedyr. Illustrasjonen viser fragmenter av fiskekroker i bein. 291 04 Fragment av hakkeliknende redskap av sterkt glimmerholdig bergart. Hakken synes å høre til samme gruppen som de avbildete eksemplarer hos G. Gjessing: Norges steinalder, fig. 69, s. 222. Typebestemmelsen er imidlertid noe usikker da den er knekket i skafthullet og dessuten mangler eggpartiet. Nåv. lengde 13,3 cm, bredde over skafthullet 6 cm.f. på Nesoddtangen (g.nr.4, br.nr.1), Nesodden s. og pgd., Akershus. Den kom for dagen under tomtegraving og lå like under overflaten. Gave fra Jørgen Bye, Flaskebekk Nyere tids kulturminner Det er kjent mange nyere tids kulturminner på Skoklefall i form av dyrkingsspor, tuft, veifar røyser og steingjerder. Dette er spor hovedsakelig spor av tidligere dyrkning av åker. Veifar 8
Tursti Skoklefall, Nesodden kommune) er ofte anlagt i forbindelse med virksomhet med isproduksjon. Dette var en virksomhet av stor skala på Nesodden på 1800- og begynnelsen på 1900-tallet. Nesodden var på kommunenivå den største leverandøren på is på slutten av 1800-tallet med sysselsetting av opptil 1000 mann. For å frakte isen ble det da anlagt nye veier i denne perioden. Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkingslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. Undersøkelsen Området ble befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner. Ved registrering var det tynt snødekke, men ikke tele i bakken så det ble gjort noen prøvestikk. Det ble tatt 11 prøvestikk til sammen. Turveien som er utgangspunktet for undersøkelsen går hovedsakelig på en gammel vei som er brukt i forbindelse med isproduksjon, så veien ble målt inn med GPS og kartfestet. 9
Foto 2: Turveien/isveien tatt ved registreringen i desember når det lå snø. Foto tatt mot nord. Foto 3: Turveien/isveien tatt ved registreringen i desember når snøen hadde forsvunnet igjen. Skoklefall kirke kan skimtes mellom trærne. Foto tatt mot sør. 10
Tursti Skoklefall, Nesodden kommune) Funn Det ble registrert et funn fra nyere tid. Dette er en gammel vei brukt i forbindelse med isproduksjon. Inntil veien ligger det en tuft som må sees i sammenheng med veifaret. Dette kan ha vært en varmestue i forbindelse med isskjæringen på Skoklefalltjernet. 11
Kart 3: Kart som viser registrert veifar og oversikt hvor det ble undersøkt. 12
Tursti Skoklefall, Nesodden kommune) Idnr. 180927 Veifar og tuft fra nyere tid på Skoklefall gbnr. 2/851 og Nesoddtangen gbnr. 4/210. Veien går i skogsterreng i delvis åpen furuskog og blandingsskog over et knausete fjellparti på Skoklefalltjernets østre side. Veifaret er brukt i forbindelse med isproduksjon på Skoklefalltjernet. Veien er anlagt av Søren A. Parr i Drøbak på 1850-tallet, for transport av isblokker. Isskjæringen foregikk på flere av tjernene under Skoklefall, men i størst omfang på Skoklefalltjernet. Veifaret begynner i nord ved Ymerbakken (gammel hoppbakke) hvor det er et våtområde ved tjernets strandbredde. Her starter veifaret med en stigning oppover. Omtrent 25 meter oppover i bakken ligger det en tuft. I følge Frode Gjertsen er dette en varmestue i forbindelse med isskjæringen. Tuftens beliggenhet og størrelse kan tyde på dette. Omtrent 300 meter fra nordenden kommer man til en åpen plass med store furutrær. Her er det et veikryss hvor man tok veien ned til Oksval hvor isen ble skipet ut. Her kom isen fra både sørenden og nordenden av tjernet. Der hvor isveien tok av til Oksval, gikk veitraseen gjennom dagens boligfelt som ligger nær veikrysset. Opplysningene er gitt av Frode Gjertsen i Nesodden historielag. F1 Veifar Veifar, delvis oppbygd med bredde på mellom 1,5-3 meter. Oppbyggingen er på veifarets vestre side og varierer mellom 20 cm opptil 30-40 cm. I østre kant er det enten skåret inn en kant eller lagt kantsteiner. Foto 4: Veien er tydelig og mye brukt som tursti. Foto tatt mot sør. 13
F2 Tuft Tuft, steinsatt grunnmur. 5 meter i nord-sør retning og 3 meter i øst-vest retning. Ligger i skråning på isveiens østre side. Tydelige steiner i fremkant i vest, mens det er skåret inn i kanten i øst. Sannsynligvis er dette en bygning i forbindelse med isskjæringen på Skoklefalltjernet, da veien som passerer rett forbi er bygd i den forbindelsen. Kan ha vært en varmestue til isskjærerene. Foto 5: Foto av tuften. Ikke mye er synlig annet enn steinrekka i vestre kant. Foto tatt mot nordøst. 14
Tursti Skoklefall, Nesodden kommune) Konklusjon Innenfor undersøkt område er det er det funnet et veifar med tuft fra nyere tid. Vedlegg Til Kulturhistorisk museum Registre ring FK Saksnumm er FK 14/25916 Askeladde ns id.nr. 180 729 Typ e lokalit et Veifar Periode Ny er e tid Datering FK Ny er e tid Dateringsmetode Sannsynli g Antall positive prø vestikk Lok større lse (m 2) Antall fun n J ordsmonn Fors t y rr elser Funn dybd e Totalt sjaktet (%) 15