Naturfarer Webjørn Finsland NUSB
Dominerende naturfarer i Norge Vind Flom - Overvann - Stormflo Skred
Fordeling, antall skader 1980-2010
Fordeling, samlet erstatning 1980-2010
Naturskader i alt. erstatninger i mill. kr. (nom. og kpi-just.) Nyttårsstormen 1,3 mrd kr
Utbetalinger - Statens naturskadefond Nyttårsstorm på Vestlandet -92 dekning av det som ikke kan forsikres som f.eks: dyrket mark, privat vei, moloer osv mm Vesleofsen på Østlandet -95 Flom på Østlandet Numedalslågen 07 2011 så langt: 180 mill 1900 skader 1000 skader etter pinseflommen i Gudbrandsdalslågen
Vind Fra VG-nett
Nyttårsstormen 1992 33 000 skader 1,3 mrd. kr i erstatninger Bilde: adressa.no Anslått: Vindhastighet ~ 46 m/s Vindkast ~ 62 m/s (Orkan > 32m/s) - Mange nye hus - Store takoverbygg - Store vindusflater - Utsatt plassering
Store lokale variasjoner Års - middelvind i 80 m høyde For bygg og skog er vindkastene viktigst Vindlast ~ Vindhastighet 2 Økning i vindhastighet Økning i vindlast 10 % 21% 20 % 44 % 30 % 69 % Vindøkning fra 40 til 50 m/s betyr at vindlasten øker med ca. 56 % Kilde: BE.no / Thomas Thiis - UMB
Store variasjoner Vindkast som gir skade - Vindlast ~ Vindhastighet 2 50 års verdi 3 sek vindkast Vindlast beregnes ut fra referansevindhastighet V REF m/s Bergen -sentrum V REF = 50 års verdi av 10 min middelvind i 10 m høyde over stor og jevn flate Hamar har V REF 22 m/s Trysil har V REF 22 m/s Tynset har V REF 24 m/s Stavanger har V REF 26 m/s Utsira har V REF 30 m/s Knut Harstveit met.no report 03/2006
Flommer -typer Smelte /vårflom Nedbørsflommer Urban flom Vesleofsen juni 1995
Hydrologi Nedbør Infiltrasjon Intersepsjon Transpirasjon Fordamping Grunnvann Avrenning = Nedbør Fordamping +/- midlere vannmagasinering
Skog er flomdempende Snauhogst kan gi økt års-avrenning på opptil 30% Intersepsjon - fordamping av nedbør som blir liggende på vegetasjon - Utgjør på Østlandet inntil 30% av årsnedbør i tett granskog Transpirasjon - Plantene suger opp og avgir vann fordamping - Lav skogbonitet ca 100 mm/år - Høy skogbonitet ca 325 mm/år - Kilde: Flommen kommer -Sluttrapport fra Hydra et forskningsprogram om flom
Smelte / vårflommer Kombinasjon av regn og snøsmelting Sein start på snøsmelting øker faren for vårflom Fakta for flommen i Glomma 1995 100-120% av normalt snønivå ved utgangen av april Snøsmeltingen startet først siste uke i mai Samtidig smelting fra 300 1000 moh Ca 4000 mill. m 3 snø smeltet i perioden 25. mai til 2. juni. Tilsvarer 100 mm nedbør over hele nedbørsfeltet Tilsvarende normal månedsnedbør i løpet av en uke Gjentaksintervall -ca 200 år
Nedbørsflommer Nedbør på Odnes (andre siden av Ransfjorden) Over 100 mm i løpet av 2 døgn. Normalen for august er 83 mm Tranlia på Vestsida 12.08.07 Det som var en halvannen meter bred bekk, er nå en 15 meter bred elv www.oa.no
Urban flom -skadeflom Mye tette flater - Ca 75% avrenning - Ca 20% fordamping - Ca 5 % infiltrasjon
Urban flom Vesleofsen 1995 maks avrenning - ca 100 l/s km2 I urbane strøk maks avrenning fra et 10-års regn - Opp mot 10 000 l/s km2
Overbelastning av avløpsnettet Vann i kjeller Forurensing Ødeleggelser av infrastruktur
LOD
Ilabekken i Trondheim En hissig flombekk fanget i en 700 meter lang kulvert er langt ifra en ønskedrøm. Nå er Ilabekken brakt fram i lyset, og i løpet av to år er Iladalen i Trondheim omgjort til en perle av et friområde www.framtidensbyer.no
Flom er naturlige hendelser Riktig arealbruk reduserer faren for skader St. meld 42 (1996-97) - En fornuftig bruk av flomutsatte områder er et av de viktigste virkemidler for å holde samfunnets sårbarhet for flom på et forsvarlig nivå EUs flomdirektiv (pkt 14) - Flood risk management plans should focus on prevention, protection and preparedness. - With a view to giving rivers more space, they should consider where possible the maintenance and/or restoration of floodplains, as well as measures to prevent and reduce damage to human health, the environment, cultural heritage and economic activity.
Skred Snøskred - Flak - Løssnø - Sørpe Løsmasseskred - Flom Kvikkleire Stein/fjellskred Undersjøiske skred - Tsunamibølger
Skred hva er det? Newtons gravitasjonslov fra 1687 F = G mm 2 r kraft = masse gravitasjo n
Forutsetninger for skred Utløsende faktor(er) Svekke bindinger Øke belastningen Været vind, vann og temperatur
Skredtyper Flakskred Løssnøskred Åkneset
Ca 2000 omkomne i skred siden 1830 Snøskred ca 1550 - Sunnmøre 1679-130 omkom, 20 gårdsbruk ødelagt - Vinteren 1868-161 omkomne - Vinteren 1979-109 bolighus og driftsbygninger, 61 hytter/brakker truffet av skred - 3 mars 1986-16 soldater omkom i Vassdalen Fjellskred med flodbølger - Loen 1905 61 omkomne - Tafjord 1934 41 omkomne - Loen 1936 73 omkomne Kvikkleire ca 150 - Verdalen 1893 112 omkomne
Før 1930 hovedsakelig i bebodde områder Etter 2.verdenskrig over 50% under fritidsaktiviteter
Vinteren 2009 2010 og 2010 2011? Foto: NGI
Vinteren 2009 2010 og 2010 2011 Sørpeskred
Løsmasseskred Bratte fjellsider - Normalt over 30 o Morenedekke Innfjorden Mye nedbør - > 5 % av årsnedbør på 12 t - > 8% av årsnedbør på 24 t - Forsenkninger - Menneskelige inngrep - Skogsbilveier - Hogstflater Fravær av tele
UNDER BERGFALLET Du bur under bergfall. Og du veit det. Men du sår din åker og trør trygt ditt tun og lèt dine born leika og legg deg som inkje var. Det hender, når du stør deg på ljåen ein sumarkveld, at augo sviv som snarast yver bergsida der dei segjer sprekken skal vera, og det hender du vert liggjande vaken og lyda etter steinsprang ei natt. Og kjem raset, kjem det ikkje uventa. Men du tek til å rydja den grøne boti under berget um du då har livet. Olav H. Hauge (1951)