DETALJREGULERING FOR Deler av gnr/bnr 115/2 Forslag til Planprogram Bilde fra planområdet Bilde fra kommunekart.com Mars 2017 Vedtatt:
1 Dato 2017.03.26 Utført av Helge Bakke Godkjent av Synnøve Kjønsberg, Beskrivelse Planprogram for detaljregulering av Rondablikk fritidsområde INNHOLD 1. BAKGRUNN... 2 1.1. Hensikten med planarbeidet og planlagt arealbruk... 2 1.2. Områdebeskrivelse... 2 1.3. Planens formål... 2 1.4. Planstatus... 3 1.5. Forskrift om konsekvensutredninger av 01.01.2015... 4 1.6. Planforespørsel... 4 2. OVERORDNEDE FØRINGER OG GJELDENDE PLANER... 5 2.1. Nasjonale føringer... 5 2.2. Regionale føringer... 6 3. UTREDNINGSTEMA... 7 3.1. Metode... 7 3.2. Utredningstema... 7 4. PROSESS... 9 4.1. Fremdrift... 9 4.2. Medvirkning og informasjon... 9
2 1. BAKGRUNN 1.1. Hensikten med planarbeidet og planlagt arealbruk Ønsket om regulering av dette området har oppstått som en del av planprosessen med reguleringsplanen for tilliggende område i sør «Rondablikk bolig og fritidsområde». Oppstart av reguleringsplan for dette området ble varslet 26.09.2016, med frist for uttalelser 28.10.2016. Det ble vurdert at denne reguleringsplanen ikke ble omfattet av Forskrift for konsekvensutredninger. Utvidelsen er derimot vurdert å falle inn under forskriften, da området her ligger i det området som engang tilhørte Folldal gruver, og som i dag er underlagt særskilte hensyn. 1.2. Områdebeskrivelse Planområdet vil omfatte deler av eiendom gnr/bnr 115/2, og en liten del av 115/45. Planområdet planlegges å få atkomst fra den private vegen Gruvskabben. Planavgrensningen kommer fram av kartet under, og ligger inntil tidligere varslet reguleringsplan. Som del av den videre reguleringsprosessen vil det ses på om disse planene kan knyttes sammen, og legges til førstegangsbehandling som en plan. Kart 1.1: Planområdets beliggenhet kommer fram av kart til venstre. Kart 1.2: Grense for planområdet er vist med rød strek på kart til høyre. 1.3. Planens formål Regulere for 10 15 nye hyttetomter som legger til rette for hytter i begrenset størrelse, friluftsområde og atkomstveg. Planprosessen vil følge kravene i plan og bygningsloven.
3 1.4. Planstatus Planområdet er vist i kommuneplan for Folldal, vedtatt 29.09.2011, som Bebyggelse og anlegg med hensynssone bevaring kulturmiljø. Figur 1.3: Viser utsnitt fra gjeldende kommuneplan for Folldal Videre er planområdet regulert i reguleringsplan for Folldal gruver, vedtatt 13.11.2009, til Industri Driftsområde for tipper. Hensynssone H570 bevaring kulturmiljø omfatter hele planområdet. Til hensynssonen er det knyttet strenge bestemmelser for endringer innenfor området. Figur 1.4: Viser utsnitt fra reguleringsplan for Folldal gruver
4 1.5. Forskrift om konsekvensutredninger av 01.01.2015 Forskrift om konsekvensutredninger av 01.01.2015 gjelder for regionale planer med rammer for utbygging, kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner med områder for utbyggingsformål, områdereguleringer og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar som omfatter nye områder til utbyggingsformål, samt reguleringsplaner som kan få vesentlig virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn. Forskriften fastsetter at det som ledd i varsel og kunngjøring av oppstart av planarbeidet skal utarbeides et forslag til planprogram, som etter høring fastsettes av ansvarlig myndighet. I plansaker vil dette normalt være planmyndigheten i den aktuelle kommunen. Ved utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn skal det redegjøres for konsekvensene av planforslaget. Ved behandling og vedtak av plan skal det redegjøres for hvordan konsekvensutredningen og uttalelsene til denne er vurdert og tatt hensyn til, samt vurderes og eventuelt stilles vilkår for gjennomføring og krav om oppfølgende undersøkelser. Det fastsatte planprogrammet skal ligge til grunn for utarbeidelse av planforslag med konsekvensutredning. Planprogrammet skal klargjøre premisser for planarbeidet, herunder fastsette hvilke forhold som skal utredes og/eller beskrives nærmere i planforslaget med konsekvensutredning. Planprogrammet er også et verktøy for å sikre medvirkning og avklare viktige problemstillinger på et tidlig tidspunkt i planarbeidet. Programmet skal bidra til å informere om planarbeidet og få innspill til gjennomføring av reguleringsplanarbeidet med konsekvensutredning. 1.6. Planforespørsel Planforespørsel for reguleringsarbeidet var oppe til diskusjon i Formannskapet mars 2017. Formannskapet var positive til at det settes i gang regulering av hyttetomter i området, og ønsker å selge eiendommen som inngår i planområdet til tiltakshaver, under forutsetning av at reguleringsplan for området godkjennes.
5 2. OVERORDNEDE FØRINGER OG GJELDENDE PLANER 2.1. Nasjonale føringer Plan og bygningsloven (2008) Plan og bygningsloven er et verktøy for å ivareta samfunnsinteresser og forvalte våre arealer. Planlegging etter loven skal sikre en bærekraftig utvikling for hele landet, og at hver og en av oss kan være med i beslutninger som angår oss og våre omgivelser. Plan og bygningsloven gir grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser og om utbygging. Loven legger opp til et system for helhetlig planlegging for statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet, der bruken av arealer og andre naturressurser vurderes sammen med sektorenes planlegging og økonomiske forutsetninger. Loven omfatter mange former for planlegging, fra teknisk orientert og detaljert reguleringsplanlegging i skjæringspunktet mot byggesak, til overordnet samfunnsplanlegging av prinsipiell og strategisk natur. Arealbruken blir gjort bindende for den enkelte grunneier gjennom planer som bestemmer hvilke bygge og anleggstiltak og hvilken virksomhet som er tillatt. Planleggingen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale interesser og må derfor skje i nært samråd med statlige fagetater, organisasjoner, næringsliv og innbyggere. Kulturminneloven (1978) Lov om kulturminner (kulturminneloven) er det sentrale lovverket for beskyttelse av kulturminner og kulturmiljøer. Det sterkeste virkemiddelet er fredning. En rekke faste kulturminner er fredet direkte i loven (automatisk fredete kulturminner). Det finnes også hjemler i den for å frede utvalgte kulturminner gjennom enkeltvedtak (vedtaksfredete kulturminner). Løse kulturminner og skipsfunn er også beskyttet i loven. Kulturminneloven har også særskilte bestemmelser om blant annet saksbehandling, utførsels og innførselsforbud, og hvilke konsekvenser brudd på loven kan få. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bolig, areal og transport planleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds og byutvikling. Retningslinjene gjelder for planlegging i hele landet. Praktisering av retningslinjene må tilpasses regionale og lokale forhold. Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima og miljøvennlige transportformer. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for barn og unge i planlegging Formålet med RPR for barn og unge er å sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. RPR skal sikre at det offentlige ivaretar sitt ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet sett kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn. Universell utforming Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Det er satt økt fokus på dette temaet de senere år i Norge.
6 Bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner Målet til bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner er å sikre, sette i stand og vedlikeholde et utvalg prioriterte anlegg. Tekniske og industrielle kulturminner er spor etter industriell kultur som er av historisk, teknologisk, sosial, arkitektonisk eller vitenskapelig verdi. Dette omfatter bygninger og produksjonslinjer med maskineri, transport og øvrig infrastruktur, så vel som steder benyttet til sosiale aktiviteter som boliger, religiøse byggverk, skoler, rekreasjons og grøntanlegg. Bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner skal primært sikre 15 prioriterte anlegg i Norge som helhetlige kulturmiljøer. Folldal gruver er ett av de 15 anleggene, og en del av bevaringsprogrammet. 2.2. Regionale føringer Regional planstrategi for Hedmark 2012 2015 Visjonen i planstrategien er: «Framtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark». Regional planlegging og utvikling skal bidra til verdiskaping. Til grunn for, og som mål for utviklingsområdene ligger den brede forståelsen av verdiskapingsbegrepet. Utvikling kan først sies å være bærekraftig når den fremmer, eller bidrar til å fremme miljømessig, økonomisk, sosial og kulturell bærekraft. Kommunale føringer er omtalt i kapittel 1.4 Planstatus.
7 3. UTREDNINGSTEMA Planprogrammet skal så langt det er mulig ut fra kjente forhold, avklare hvilke tema som må belyses og utredes som del av reguleringen. Hensikten med planprogrammet er å skape forutsigbarhet, samt å definere problemstillinger knyttet til den kommende reguleringen. I henhold til forskriften vil det bli lagt vekt på at utredningene i størst mulig grad skal benytte allerede eksisterende kunnskap/utredninger, slik at behovet for nye registreringer blir minst mulig. Kartportalene miljostatus.no, skrednett.no, skogoglandskap.no, askeladden.no, samt opplysninger fra Fylkeskommune, kommune og lokalkjente vil være viktige kilder for utredningene. 3.1. Metode De ulike utredningstemaene gitt i planprogrammet vurderes. Konsekvensanalysen skal gjennomføres med utgangspunkt i Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser, kap.6, Ikke prissatte konsekvenser. Håndbokens metode benyttes for å vurdere verdier, omfang og konsekvenser for temaene: Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. Med konsekvens menes en avveiing mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre. 0 alternativet Tiltakets konsekvenser skal vurderes i forhold til referansealternativet, kalt 0 alternativet. Dette 0 alternativet er definert som den situasjonen man vil få i området dersom tiltaket ikke gjennomføres. Utgangspunktet for dette er dagens arealbruk, sammen med de planer som foreligger for den videre utviklingen av området. (Statens vegvesen 2005). Konsekvensene av tiltaket skal sammenholdes med forventet utvikling. I dette området vil det sannsynligvis at planområdet vil fortsette å være et naturområde med en hytte. 3.2. Utredningstema TEMA DET SKAL REDEGJØRES FOR: Utredningstema Biologisk mangfold Friluftsinteresser Landbruk/beite Kulturlandskap/kulturmiljø/kulturminner Vurdering av eventuelle konsekvenser for naturmangfold, herunder Naturmangfoldloven. Utredning, vurdering og sikring av friluftsområder og skiløyper, for adkomst og tilgjengelighet til disse. Vurdering av eventuelle konsekvenser for landbruksinteresser og beitende husdyr. Området omfattes av hensynssone H570 for kulturmiljø, både i kommuneplanens arealdel og reguleringsplan for Folldal gruver. Folldal gruver er ett av 15 industrianlegg i Norge som Riksantikvaren har betegnet som spesielt verneverdig. Disse er en del av bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner. Planområdets beliggenhet er i ytterkanten av hensynssonen, og ligger mot eksisterende hytteområde. Som del av arbeidet
8 med reguleringsplan og konsekvensutredning skal det foretas en vurdering av om planområdet er en del av det historiske gruvemiljøet, eller om dette var en del av gamle Folldal gruvers eiendom som ikke ble benyttet i drifta. Utredningen vil legge grunnlag for en beslutning om området kan omdisponeres til utbygging eller ikke. Dialog med Hedmark Fylkeskommunes kulturminneavdeling vil være sentralt i dette arbeidet. Landskapsvirkning, estetikk og byggeskikk (fjernvirkning, bebyggelsesmønster, formspråk, sol /skyggeforhold) Samfunnssikkerhet og risiko og sårbarhetsanalyse, jf. pbl. 4.3 Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innen planområdet. Verdivurdering av landskapet. Bevisst plassering av ny bebyggelse med utgangspunkt i landskapet. Estetiske hensyn, og plassering og utforming av bebyggelse beskrives som del av planarbeidet og gjenspeiles i plankart og planbestemmelser. Det skal utarbeides ROS analyse for detaljreguleringsplanen. ROS analysen utarbeides etter Temaveileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet (2011).
9 4. PROSESS 4.1. Fremdrift Reguleringsprosessen legges opp i henhold til plan og bygningslovens bestemmelser. Planprosess og konsekvensutredning vil foregå parallelt. Framdrift Dato Planforespørsel, orientering i planutvalg Mars 2017 Oppstartsmøte med Mars 2017 Utarbeidelse av planprogram Mars 2017 Kunngjøring av planarbeid og høring av planprogram April 2017 Merknadsbehandling planprogram og fra varsel om oppstart Mai 2017 Fastsetting av planprogram Mai 2017 Planarbeid og utredninger Mai 2017 Høring av planforslag Juni august 2017 Merknadsbehandling August 2017 Sluttbehandling og vedtak av planforslag September 2017 4.2. Medvirkning og informasjon Regelverket for planlegging etter plan og bygningsloven, og forskrift om konsekvensutredning, sikrer betydelig åpenhet og medvirkning i planprosessen. Gjennom høring og offentlig ettersyn av planprogrammet gis det mulighet til å påvirke hvilke problemstillinger som skal utredes i planarbeidet. I tillegg kommer vanlig høring og offentlig ettersyn av planforslaget og konsekvensutredningen når disse foreligger. Reguleringsplanarbeidet vil skje i samarbeid med som ansvarlig myndighet, og direkte berørte parter i planområdet.