Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle
Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger kommer roller brått på feks, pårørende til noen som blir syk, blir syk selv og havner på sykehus, enke.etc. Sum to og to ifht ulike roller i mitt/ditt liv 2
Vårt menneskesyn innebærer... Respekt betyr. se tilbake Alle ønsker å bli tatt på alvor, lyttet til å bli hørt Vi er alle like mye verd uansett hva vi har med oss eller hvor vi kommer fra Maktbalanse; bare det å være i hjelperollen medfører nesten alltid mer makt. Bare tenk hvor ofte Bruker sier du vet best Vær ydmyk og bevisst Ha forståelse for at vi er ulike og lever ulike liv. Forutsetninger kan endres ved sykdom, ulykker, tap av nærperson el annet 3
mine tanker Katry Skårdal Katry skriver i forordet til sin samling av dikt/tekster: Jeg er født med cerebral parese, derfor har jeg ikke full kontroll over musklene mine. Det betyr at jeg ikke kan bruke hendene mine særlig mye og at det er vanskelig å snakke tydelig. Men jeg kan tenke. Når jeg skriver dikt, får jeg tankene mine ned på papiret. Det er godt å gjøre noe som jeg mestrer 4
Brukerrollen Bruker/pårørende er spesialist på tanker, følelser, hendelser, opplevelse om sitt liv. Legen er ofte spesialist på diagnosen/sykdommen De har mye kompetanse på sine ting og det må tas på alvor, har oftest stor betydning for helheten i den enkeltes liv Vi skal bidra til at bruker blir flinkere til å mestre sin situasjon. Da trenger de informasjon om hvordan det kan gjøres, info om sykdom, om konsekvenser av ulike valg som tas ( hvis en feks velger å ikke lære å kjøre rullestolen så blir man helt avhengig av andre for å kunne komme seg litt rundt) Bruker kan mye og er mange ganger god til å finne løsninger, hvordan feks hverdagsaktiviteter kan gjøres annerledes grunnet sykdom el funksjonsnedsettelser. Vi kan som fagperson bidra med tips og ideer, men la alltid Bruker kjenne at de deltar. Spør underveis.hva tenker du om det? 5
Brukerrollen forts. Bruker skal føle at de styrkes i sin hverdag og kan mestre livet gradvis bedre på tross av at funksjonen ikke alltid blir bedre. Lære seg å leve med ulik type funksjonsnedsettelse. Vi (hjelper) skal gradvis bli mindre viktige, dvs spille en mindre rolle i brukers liv på tross av større el mindre funksjonsnedsettelse og videre behov for oppfølging Tilrettelegge for Medvirkning kan innebære å være med å bestemme hvordan hverdagsaktiviteter ( stell, påkledning, spising., handle..), kan gjøres på nye måter. Hva en ønsker å delta på i hverdagen; dagsenter, trim, lesestund, kino, besøke familie/venner, bytur, dans.etc. Her må vi jo også mange ganger motivere da mange ikke ønsker å være med på noe, og det kan få noen negative konsekvenser. Da bruker vi fagkompetansen/informasjonsplikten. Det kan også være å tilrettelegge det fysiske miljø slik at en person i rullestol kan komme inn. Mer om medvirkning i neste undervisningstime. 6
Brukerrollen forts. Alle har noen ressurser som kan brukes. Viktig å poengtere det overfor Bruker. Mange har opplevd tap av mange funksjoner /ferdigheter og klarer ikke på egen hånd å se at de kan noe. Eks en slagrammet som har havnet i rullestol ser oftest bare at hun/han ikke kan gå mer. Eller en person med sosial angst tenker at de aldri mer kan gå ut for å hente post/handle. Muligheter er også mange ganger vanskelig å se når en opplever at hverdagsaktiviteter er blitt en utfordring her må hjelper/fagperson bistå slik at en sammen kan se de muligheter som finnes. Feks hvis man ikke lenger kan gå så blir rullestolen de nye beina slik at bruker kan forflytte seg rundt. Som Hjelper/fagperson må Du poengtere dette og gi positiv tilbakemelding slik at Bruker opplever mestring. Skryt og gi positiv tilbakemelding, det styrker Bruker og gir lyst til å stå på. Alle trenger det, se bare på våre egne barn, familie, kollegaer. Vi skulle være mye flinkere til det!! 7
Brukerrolle forts. Ta ansvar: når du havner i brukerrollen er det mange andre som overtar styringa over livet til bruker. Det er kanskje personell på sykehus, NAV-kontor, sykehjem, i hjemmetjenesten. Det kan være foreldre som vanskelig gir slipp på barn med funksjonsnedsettelse, det kan være øvrig familie eller nettverk. Vi skal alltid prøve og oppmuntre den enkelte til å ta ansvar over eget liv. Det lar seg ikke alltid gjennomføre, men kan være aktuelt på noen områder men ikke alle. Feks kan bruker klare personlig hygiene, lage mat, holde egen leilighet ren og i orden, delta på dagsenter og tar ansvar for det, men trenger bistand med økonomistyring og legging av dosett. 8
Hjelperollen Fagperson: hvilken bakgrunn har jeg? utdannelse, erfaring, kurs. Bruker jeg min kompetanse i hverdagen? Viser jeg empati? Hva med makt? Forventningsavklaring: Hvem skal gjøre hva? Alltid se hvilke ressurser bruker har og avklare med bruker at det er viktig å bruke egne ressurser. Viktig at ALLE rundt bruker gjør det likt og er lojal mot det som er bestemt. Du vil ellers kunne oppleve at bruker setter personalet opp mot hverandre; Kari hun hjelper meg med det så hvorfor kan ikke du det jeg bruker jo så lang tid på det ( de snille og de stygge) Informasjonsplikt: vi skal informere bruker/svare på spørsmål. Ofte gjelder det ifht sykdom/egen helse men det kan også være annet. Feks har man som Bruker mange rettigheter som ikke alltid er lett å være oppdatert ifht ( foeks ulike stønader, TTkort) Hvis vi ikke kan svare så formidle det videre til rette person( sykepleier, lege, Nav, annet?) 9
Hjelperolle forts Lært hjelpesløshet : Hvis vi som hjelper overtar alle gjøremål for Bruker vil de i løpet av kort tid ikke klare noe selv. I perioder trenger de hjelp grunnet redusert helse, men som hjelper må du alltid være på jakt etter ressurser og gjøremål i hverdagen som bruker kan få til. Vi skal også legge til rette for at Bruker kan få det til. Det kan feks være med enkle hjelpemidler. Personer som i tillegg er kognitivt svekket( feks hukommelsessvikt) vil enda fortere glemme ulike funksjoner Møte Bruker: Vær ydmyk, still gode spørsmål; kan du vise meg hvordan du kommer opp/ut av sengen? Hva tenker du om opphold på rehab avd? Hva ønsker du å oppnå? Vis empati medfølelse, men still krav. 10
Tekst av Katry Hva tenker du når du hører diktet? Sum Hvordan møter jeg Bruker? Hvis det er en voksen person skal de også møtes som en voksen og ikke tilsnakkes som et barn. Hvis jeg som Hjelper er sur og gretten fordi at jeg har en dårlig dag må jeg også forvente at Bruker reagerer på det.vær vennlig og ha et smil på lur. Det lønner seg. Det at bruker må forholde seg til mange ulike hjelpere kan være meget slitsomt. Ha forståelse for at bruker ikke alltid er like opplagt når det kommer enda en ny person. 11
Hvem er jeg som hjelper? Henvender jeg meg til bruker eller pårørende, evt annen person Kroppsspråk sies å være 90% av kommunikasjon. Hvis du da sier noe og gjør noe helt annet med kroppen blir det oppfattet av bruker. Lytter jeg til det som blir sagt, eller tenker jeg på andre ting ( besøk hos neste bruker), avbryter jeg og vil gjerne komme frem med mine ting Det å ha en god relasjon til bruker betyr mye for samhandling og motivasjon. Noen ganger kan en føle at kjemien ikke passer helt, men jeg må vær profesjonell, gjøre jobben på en god måte. Klarer jeg å skille på det å være personlig og å være privat? SUM 12
Hvem er jeg som hjelper? Summe to og to, hva gjør meg sint, glad, irritert Grenser? Hvis en har bruker med krevende adferd er det svært viktig at ALLE gjør mest mulig likt. At bruker får en god struktur på hverdagen med forutsigbarhet. I dag er det mandag, da skjer følgende Dette er spesielt viktig hos personer med ulik type hjerneskade( hjerneslag/blødning, trafikkulykker, MS) Hvis alle prøver å jobbe mot felles mål, som er brukers, er det lettere å håndtere hvis noen ber om for mye eller hvis bruker er uenig ja men dette ble vi jo enig i og du var også enig i at du ønsker å kunne gå på toalettet alene og da må vi trene på det 13
Tverrfaglig samarbeid, når.. Når Brukers mål medfører at en trenger oppfølging av andre må en trekke de med i samarbeidet, noen ganger må det også søkes om tjenester( Psyk.sykepleier, støttekontakt, fysioterapi, hjelpemidler, TT-kort, tilrettelagt bolig, bostøtte, annet?) Når flere hjelpere er inne hos Bruker MÅ alle jobbe i samme retning, felles mål. Hvis den ene hele tiden hjelper Bruker slik at hun ikke klarer å komme ut av seng å gå til toalett vil det bli vanskelig å klare det selv (hvis det er målet). Rehabilitering -. Ta tilbake sitt liv og leve det uti fra sine forutsetninger Det innebærer som oftest flere ulike hjelpere til flere ulike tidspunkt hvor alle bidrar med sin kompetanse og hvor Bruker alltid er sentral og den viktigste aktøren 14
Tverrfaglig samarbeid i Kommunenhvem? Mange ulike tjenester kan være aktuelle, men det er alltid individuelt og det er målene som styrer hvem som skal inn og når de skal inn. Vi ser ofte at det tradisjonelt sett er mange tjenester hos yngre brukere da de ofte skal ha opplæring/arbeid, har større nettverk, behov for fritidsaktiviteter, reiser etc. Har eldre ikke de samme behov, eller? Er det vi i systemet som tenker det, har vi stilt spørsmålet? Still spørsmål ut i salen 15
Tverrfaglig samarb.- utenfor kommunen Spesialisthelsetjenesten: 2:e linje er sykehus mens 3:e linje er feks Sunnaas (spesialsykehus innenfor rehabilitering i Helse sørøst- vår region), 4:e linja er kompetansesenter for hele landet, feks Huseby kompetansesenter for kompliserte synsforstyrrelser, eller Øverby kompetansesenter som bistår innen spesialpedagogikk (læring hos personer med store hjerneskader). Hjelpemiddelsentral: Formidlere finnes i hver kommune som søker om hjelpemidler til personer med varig og vesentlig funksjonsnedsettelse hvor et hjelpemiddel kan bidra til at hverdagen blir lettere/klare mer selv. Private rehabinstitusjoner: Eiken rek, Catosenter, Beitostølen Interkommunalt: I små kommuner finnes ikke alle tjenester tilgjengelig, feks, logoped, varmtvannsbasseng, bowling, kino 16
Noen sannheter fra en Bruker.. Hva er vi egentlig opptatt av? Diagnosen, sykdommer eller hele mennesket og alt det som skal til for å leve et fullverdig liv. 17
Refleksjon - smågrupper Passelig med 3-4 st i hver gruppe. Les opp aktuelle spørsmål, eller la presentasjonen være oppe, evtl kan en trykke opp ark med spørsmål på slik at hver gruppe har spørsmål foran seg. La diskusjonen holde på i ca 35 40 min. Ta en oppsummering i plenum. Viktig å poengtere at ingen innspill er dumme Det viktige er å reflektere litt over hvordan det jobbes i hverdagen. Er vi opptatt av at Bruker gjør mest mulig selv eller gjør jeg som Hjelper jobben som Bruker skulle ha gjort.? Er vi lojale mot det som er bestemt? Eller gjør jeg jobben for bruker for å spare tid? Hvordan kan vi evtl endre rutiner/ 18
Fasit 1 Stå med hendene på ryggen Ikke se problemer OG løsninger før bruker selv har sett at det er et problem Enkle tips og grep kan gjøre at de klarer ting på en litt annen måte enn før Kan det være nok med muntlig veiledning? 19
Fasit 2 Få tak i hva som er viktig Gi positiv tilbakemelding Peke på de ressurser som finnes De klarer FAKTISK noe!! Tenke på at det er mange måter å gjøre ting på! Tenke enkle løsninger!! 20