STATENS LØNNSUTVALG. År 2004, den 13. og 14. september holdt Statens lønnsutvalg møte i AAD's møtelokaler.

STATENS LØNNSUTVALG SAK 12/04 År 2004, den 13. og 14. september holdt Statens lønnsutvalg møte i AAD's møtelokaler. Lønnsutvalgets sammensetning ved behandling av saken: Sorenskriver Stein Husby Lagdommer Siri Berg Paulsen Lagdommer Dag Stousland Statens personaldirektør Jørn Skille Underdirektør Grete Antonie Jarnæs Avdelingsdirektør Kyrre Stenbro Avdelingsdirektør Ingrid Haugen Nestleder Odd Jørgen Sørengen Nestleder Tor Arne Solbakken (uten stemmerett) Leder Tore Eugen Kvalheim Forhandlingssjef Rolf Jacobsen Forhandlingsdirektør Per Engebretsen Parter: - LO Stat - YS Stat - Akademikerne - Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO) - Staten v/arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) For LO Stat møtte: Morten Øye - YS Stat " : Jimmy Bjerkansmo - Akademikerne " : Per Egeness Greta Torbergsen - UHO " : Arne Johannessen For staten møtte: Grete Antonie Jarnæs Torgeir Bjørnaraa Åsa Kalvaa Morten Larsen Saken gjelder: TVIST MELLOM STATEN V/ARBEIDS- OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET OG LO STAT, YS STAT, AKADEMIKERNE OG UTDANNINGSGRUPPENES HOVED-

2 ORGANISASJON I FORBINDELSE MED SENTRALE FORHANDLINGER PR. 1. JUNI 2004 ETTER HOVEDTARIFFAVTALENS PKT. 1.4.1.1 Det ble fra partenes side ikke reist innsigelser mot utvalgets sammensetning. Etter drøftinger i Statens lønnsutvalg den 13. og 14. september 2004 avsa utvalget slik k j e n n e l s e: Med hjemmel i hovedtariffavtalen (HTA) pkt. 1.4.1.1 om endringer i lønnsplasseringer første avtaleår, ble det ført forhandlinger mellom partene i perioden 28. 30. juni 2004. Ved fremleggelsen av statens Tilbud 2 den 30. juni 2004 tok staten bl.a. følgende forbehold: "Tilbudet fremlegges med den forutsetning at alle hovedsammenslutningene godtar tilbudet." Selv om ikke hele avsetningen var fordelt, brøt LO Stat, YS Stat og UHO forhandlingene etter nevnte tilbud fra staten, mens Akademikerne, NITO og NFF ønsket å fortsette forhandlingene. Med forbeholdet om at alle hovedsammenslutningene måtte godta tilbudet, ble det deretter konstatert brudd i forhandlingene med Akademikerne, NITO og NFF. Lo Stat, YS Stat og UHO har brakt saken inn for Statens lønnsutvalg ved felles prosesskriv av 11. august 2004. Akademikerne brakte saken inn for utvalget ved prosesskriv av 10. august 2004. Staten har avgitt tilsvar ved prosesskriv av 1. september 2004. Under den muntlige behandling av saken i lønnsutvalget ble det lagt ned følgende påstander; LO Stat, YS Stat og UHO: Krav fra LO Stat, YS Stat og Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon, slik det framkommer i vedlegg nr. 2 til stevningen gjøres gjeldende som resultat for forhandlingene mellom staten og organisasjonene pr. 1. juni 2004. Forslag til bruk av de udisponerte midlene vil bli lagt fram under behandling av saken i Statens lønnsutvalg. Akademikerne: 1. Akademikernes Krav 2 vedrørende justeringer av stillingskoder legges til grunn. 2. Det avsettes i tillegg økonomi slik; 2.1 pott stor kr. 4 mill til ansatte med høyere akademisk utdanning hos Fylkesmannsembetene. 2.2 pott stor kr. 3 mill til ansatte med høyere akademisk utdanning i Mattilsynet. 2.3 pott stor kr. 1,6 mill til legestillinger ved Statens helsetilsyn og ved Helsetilsynet i fylkene/fylkesmannen.

3 2.4 pott stor kr. 1 mill til dommerfullmektigene ved Domstolene. 2.5 pott stor kr. 2 mill til vitenskaplige stillinger ved De medisinske fakultetene, Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. 2.6 pott stor kl. 15 mill til beredskapsavtale for presteskapet. 2.7 Landbruksdepartementet 1500 Distriktssjef Alle 1 2.8 Forsvarsdepartementet NY SJØOFFISER 25-66 NY LUFTOFFISER 25-66 NY STABSOFFISER 40-66 NY SENIORSTABSOFFISER 50-80 Krav om protokolltilførsel/enighet Partene er enige om at det nedsettes et partsammensatt utvalg som skal vurdere nødvendige tilpasninger av lønnsplaner og godskrivningsregler under FD ned sikte på regelforenkling av Forsvarets avtaleverk og nødvendige tilpasninger som følge av innføringen av ny lov om personell i Forsvaret samt ny befalsordning. Utvalget skal ha sluttført sitt arbeide innen tariffoppgjøret 2005. 2.9 lpl. 90.100 1055 Personalsjef 36-63 Alle 1 1060 Avdelingsdirektør 50-86 Alle 1 1061 Assisterende direktør 50-86 Alle 1 1062 Direktør 50-86 Alle 1 1309 Avdelingsdirektør 65-86 Alle 1 1310 Assisterende direktør 65-86 Alle 1 1311 Direktør 65-86 Alle 1 1407 Avdelingsleder 41-73 Alle 1 lpl. 17.500 1206 Undervisningsleder 38-60 Alle 1 1003 Avdelingsleder 39-65 Alle 1 1473 Studieleder Alle 1 lpl. 17.510 1352 Postdoktor 50-73 1404 Professor Alle 1 lpl. 17.511 1260 Avdelingstannlege 55-78 1353 Instruktørtannlege m godkjent spesialist utd. 53-74 Alle 1 lpl.17.520 1025 Riksbibliotekar 70-84 Alle 1 Til støtte for sin påstand har LO Stat, YS Stat og UHO i det vesentlige anført: Bakgrunn for bruddet LO Stat, YS Stat og Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon to hovedbegrunnelser for bruddet:

4 I Staten vil ta i bruk virkemidler som ikke er hjemlet i Hovedtariffavtalens pkt 1.4.1.2 Virkemidler og ny, alternativ lønnsplan i forsvaret til framtidig bruk II Uenighet om fordeling av de avsatte midlene. Virkemidler ved sentrale forhandlinger etter HTA pkt 1.4.1.1. Av HTA pkt 1.4.1.2 Virkemidler framgår hvilke virkemidler som kan tas i bruk ved sentrale forhandlinger etter pkt 1.4.1.1. Krav som går utenfor virkemidlene i bestemmelsen krever enighet mellom partene. HTA pkt 1.4.1.2 setter således også rammene for Statens lønnsutvalgs kompetanse, dersom ikke annet er avtalt mellom partene. Virkemidlene er: - fastsette antall lønnsrammer og deres utforming - avgjøre hvilken lønnsramme en stilling på stige skal plasseres i - fastsette lønnsalternativer for direkte plasserte stillinger - fastsette godskrivningsregler/sikringsbestemmelser av generell art - stillinger kan omgjøres til ny stillingskode - opprette/endre stillingskoder I Statens krav om avsetning til særskilte potter med mer. Staten har krevd å ta i bruk virkemidler som ikke fremgår av HTA pkt. 1.4.1.2 ved å foreslå: - å avsette særskilte potter i noen lokal forhandlingsområder for på denne måten å øke den lokale lønnsdannelsen - å innføre en, ny alternativ lønnsplan for forsvaret til bruk en gang i fremtiden. Det er ikke enighet om at disse kravene kan behandles av Statens lønnsutvalg. Avsetning til særskilte potter er ikke hjemlet i HTAs virkemidler og i tvisteprotokollen er det ikke enighet om å bringe tvisten om dette kravet inn for Statens lønnsutvalg. Avsetning av midler til potter er riktig nok et virkemiddel som partene ved flere anledninger har sett hensiktsmessig å benytte. Det har imidlertid alltid vært enighet om at bruk av dette virkemiddelet krever partsenighet. Saksøkerne har således under forhandlingene krevd avsatt midler til beredskapsavtale for prestene, men er fullt på det rene med at dette kravet ikke kan behandles av nemnda uten at Staten samtykker i det. Staten oppfordres derfor spesielt til å opplyse om saksøkernes krav på dette punkt skal behandles av nemnda. Statens krav om å innføre en ny alternativ lønnsplan for forsvaret faller i utgangspunktet inn under virkemidlene som følger av HTA pkt 1.4.1.2. Dette forutsetter imidlertid at det dreier seg om en endring som kan gis virkning per 1.6, jf HTA pkt 1.4.1.1. Saksøkerne vil derfor anføre at kravet faller utenfor nemndas kompetanse.

5 Det er også et moment i denne vurderingen at Staten fremmet krav med hensyn til å innføre en, ny alternativ lønnsplan for forsvaret ved hovedoppgjøret i vår gjennom å kreve nedsatt en partssammensatt utvalg. Kravet ble avvist av saksøkerne, og Staten nådde ikke frem med kravet under meglingen. Dersom Staten anfører at Statens lønnsutvalg har kompetanse til å behandle Statens krav som går utover de virkemidlene som følger av HTA pkt. 1.4.1.2, ber saksøkerne Statens lønnsutvalg ta stilling til om den anser at nemnda har kompetanse til å behandle disse kravene før saken tas opp til ordinær behandling i lønnsnemnda. Dersom Statens lønnsutvalg ikke avviser disse kravene, vil saksøkerne nærmere måtte vurdere hvordan spørsmålet skal følges opp. II Fordeling av de avsatte midlene. Gjennom meklingen ble det avsatt 0,41% av lønnsmassen til sentrale justeringsforhandlinger. Dette utgjør 166,2 mill. Det ble gitt en føring: Kvinner skal ha en større andel av lønnsmassen enn en prorata fordeling tilsier. I det statlige tariffområdet er det flertall menn. Imidlertid er fordelingen på henholdsvis lønnsrammer og lønnsspenn slik at det er et flertall kvinner på lønnsrammene. Også et flertall av de statstilsatte er innplassert på lønnsrammer, - nesten 53 %. Kvinneandelen for stillinger på lønnsspenn er 31,3%. Et selvstendig element i statens lønns- og forhandlingssystem er de sentrale justeringsforhandlingene Det statlige lønns- og forhandlingssystemet er videre bygd opp slik at stillinger på lønnsspenn har et langt større innslag av individuell lønnsfastsetting enn stillinger på lønnsrammer. Derfor blir størstedelen av den lokale potten tildelt stillinger på lønnsspenn. Stillinger på lønnsrammer får størstedelen av sin lønnsutvikling gjennom generelle tillegg og sentrale forhandlinger. LO Stat, YS Stat og Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon avviste statens tilbud 2 som var fremsatt under forutsetning av at alle hovedsammenslutningene aksepterte dette. LO Stat, YS Stat og Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon har i hovedsak lagt statens første tilbud til grunn og bygd dette ut i deres siste krav. De tre hovedsammenslutningene har lagt større vekt på endringer av lønnsrammer. Vel 47 mill kreves til rammene, jf vedlegg nr 3 til stevningen. Størstedelen av potten er lagt inn som lønnsendringer for stillinger på spenn, om lag 109 mill, jf vedlegg nr 3. Det er også lagt vekt på å få en god fordeling mellom gjennomgående stillinger og etatsstillinger. En rekke ulike fagstillinger er prioritert gjennom vårt krav, likeså mellomledere og lederstillinger på lavere nivå. Dette er en helhetlig og balansert løsning hvor LO Stat, YS Stat og UHO også har vektlagt statens ønsker slik det framkommer i statens tilbud 1. Disse organisasjonenes krav balanserer bedre hensynet til stillinger på lønnsrammer og stillinger på lønnsspenn. I alt er det med

6 deres krav fordelt 156 mill. Av dette får kvinner nærmere 63 mill. Det er også krevd 8 mill til en beredskapsavtale for prestene. Om lag 1,3 mill er udisponert. Til støtte for sin påstand har Akademikerne i det vesentlige anført: 1. Akademikernes begrunnelse for Krav 1 og Krav 2. I Riksmeklingsmannens møtebok ble det avsatt 0,41% av lønnsmassen (datotall) til sentrale justeringsforhandlinger. Historisk sett har det variert hvilke, og ev. om det har vært gitt sentrale føringer på fordelingen av denne økonomien. I år var det tatt inn èn sentral føring; Kvinner skal ha en større andel av potten enn en prorata fordeling tilsier. I oppgjøret pr. 1.5.2004 ble den relative fordelingen av de økonomiske elementer slik: Generelt tillegg 60 % Sentrale justeringer av lønnsrammer pr. 01.05.04 13 % Pott til sentrale justeringer pr. 01.06.04 7 % Lokal pott 19 % Lønnsmidlene som ble benyttet ved hovedoppgjøret pr. 1. mai 2004 ble i hovedsak fordelt til lønnstillegg på Hovedlønnstabellen og som tillegg for stillinger på lønnsrammer. Blant annet ble det gitt tillegg på topp og i bunn av lønnsrammene. Det ble ikke gitt tilsvarende tillegg for stillinger i spennkoder. Ingen lønnsspenn ble justert pr. 1.5. Det generelle tillegget ble innrettet med en klar lavtlønnsprofil, og tilsvarende ble justeringene av lønnsrammene innrettet med en like klar begynnerlønnsprofil. Akademikerne har de langt fleste av sine medlemmer i lønnspenn, og fikk således en meget utilfredstillende uttelling ved hovedoppgjøret pr. 1. mai 2004.

7 Tariffoppgjøret pr. 01.05.2004 - Profil generelt tillegg 3,00% 2,50% 2,00% 1,50% Årsvirkn. 1,00% 0,50% 0,00% 1 5 9 13 17 21 25 29 33 37 41 45 49 53 57 61 65 69 73 77 81 85 Lønnstrinn Akademikerne valgte på denne bakgrunn utelukkende å kreve justeringer av stillinger på lønnsspenn i tillegg til avsetninger til særskilte tiltak. Fra statens side ble det ved oppstart av hovedtariffoppgjøret 2004 uttrykt et ønske om en videreføring og klar utvikling av lokal lønnsdannelse. Oppgjøret pr. 1.05.04 tilfredstilte ikke dette, og justeringsoppgjøret pr. 1.6.04 ble ansett for en anledning til å rette opp dette. Akademikerne har både i Krav 1 og Krav 2 inne krav om særskilte avsetninger, såkalte potter. Staten har også krevd slike avsetninger i både Tilbud 1 og Tilbud 2. Slike avsetninger (potter) har helt siden midten av 1990-tallet vært benyttet for å løse særskilte behov, og da blant annet begrunnet i behovet for å beholde særskilt kompetanse. Som bakgrunn for dette vises til PM 2000-13 og PM 2002-17. Særskilte avsetninger kan og har vært spisset og snevret inn til å treffe akkurat der det er særskilt behov. Det ligger derfor i de særskilte tiltakenes natur at disse er særlig egnet for å treffe spesifikt og målrettet. Og nettopp denne egenskapen har vært bakgrunnen for at slike avsetninger har etablert seg som et viktig virkemiddel i justeringsoppgjørene. I bruddprotokollen av 30. juni, viser de tre andre hovedsammenslutningene i sin protokolltilførsel til at avsetning av økonomi til særskilte tiltak ikke er hjemlet i Hovedtariffavtalens pkt. 1.4.1.2. Historisk sett har dette virkemidlet aldri vært nevnt i pkt. 1.4.1.2. i HTA. Likevel har bruken vært akseptert. Tradisjonelt har det også vært stor uenighet mellom de ulike parter om særskilte avsetninger, men det har aldri tidligere vært hevdet at benyttelsen av dette virkemiddelet krever partsenighet. Det har således aldri vært bestridt at dette er et virkemiddel det er lov å benytte. Argumentasjonen i ovennevnte protokolltilførsel er heller ikke at en er uenig i de særskilte avsetningene som det er avsatt økonomi til, det bestrides ikke at det er behov for særskilte tiltak på disse virksomhetene, det som bestrides er muligheten til å overhodet benytte et slikt virkemiddel. Det synes underlig at

8 det plutselig skal stilles spørsmålstegn ved lovligheten av et virkemiddel som har vært benyttet siden midt av nittitallet. Det har ikke skjedd noen endring i HTA som har fjernet en tidligere hjemmel, og en må derfor kunne konkludere med at partene gjennom sin adferd i flere år og gjennom flere hovedtariffoppgjør har akseptert at dette er et fullt ut legitimt virkemiddel i justeringsoppgjør. Potter til særskilte tiltak er manifestert som tariffavtalt virkemiddel gjennom en entydig tariffpraksis. Det måtte vært foretatt en eksplisitt endring i HTA ved årets hovedoppgjør, dersom dette virkemiddelet ikke lenger skulle kunne benyttes. 2. Akademikernes vurdering av Statens tilbud nr. 2. Statens tilbud 2 er ikke tilfredsstillende for Akademikerne. Det vises til at Akademikernes medlemmer i hovedsak er på lønnsspenn, og at bruken av særskilte tiltak ikke er omfattende nok. Akademikerne er av den oppfatning at Statens tilbud 2 befester prinsippet om at avsetninger til særskilte tiltak/potter er et tariffhjemlet virkemiddel. Akademikerne støtter Statens forslag om ny lønnsplan for Forsvaret. 3. Forutsetninger for Akademikernes krav ved behandlingen i Statens lønnsutvalg. Akademikerne har i denne sak lagt følgende forhold til grunn for behandlingen i Statens lønnsutvalg: 1. Akademikerne ønsket ikke å bryte forhandlingene, men ønsket å forhandle videre med utgangspunkt i vårt krav 2 og statens tilbud 2. På grunn av statens forbehold i tilbud 2, ble det også konstatert brudd med Akademikerne. 2. Innrettningen av hovedoppgjøret pr. 1. mai 2004 må medføre at økonomiske tillegg på lønnskoder ved justeringsoppgjøret i hovedsak gis på lønnsspenn og ikke lønnsrammer. 3. Avsetninger til særskilte tiltak (såkalte potter) videreføres og utvikles. 4. Akademikerne krever at økonomi fordeles i samsvar med Akademikernes prioriteringer i Akademikernes Krav 2, og slik det framgår av Akademikernes påstand. Da de tre andre hovedsammenslutningene brøt forhandlingene var det kroner 5 980 042 igjen å forhandle om. 4. Nærmere begrunnelse for Akademikernes krav: A. Akademikernes Krav 2 legges til grunn. Begrunnelse: Kravet retter til dels opp de skjevheter som kom pr. 1.5.04. Stillingskoder på lønnspenn er prioritert. B. I tillegg avsettes det økonomi slik: B.1 Fylkesmannsembetene: Det avsettes pott stor kr. 4 mill. til ansatte med høyere akademisk utdanning ved Fylkesmannsembetene.

9 Begrunnelse: Langtidsutdannete ved fylkesmannsembetenes landbruks- og miljøvernavdelinger har hatt en svak lønnsutvikling gjennom flere år. Videre har det oppstått behov for harmonisering av lønnsnivå mellom avdelingene etter at helse og utdanning kom inn i embetene fra 1.1.2003. En selektiv pott til langtidsutdannete ved landbruks- og miljøvernavdelingene vil bidra til å rette opp mindrelønnsutvikling for denne gruppen gjennom mange år og til å harmonisere lønnsnivået i embetene. B.2 Mattilsynet Det avsettes pott stor kr. 3 mill til ansatte med høyere akademisk utdanning i Mattilsynet. Begrunnelse: I Mattilsynet er det i dag store skjevheter i lønnsnivå mellom akademikere som utfører tilsvarende arbeid og har tilsvarende ansvar. Årsaken er ulike lønnsnivå mellom de tidligere tilsynene som nå er slått sammen til Mattilsynet (pr 1/1-2004). På distriktsnivå ligger enkelte stillingsgrupper vel 12 ltr. under sammenlignbare grupper. På regionnivå er denne forskjellen noe mindre. Det er et sterkt behov for harmonisering av lønnsnivået. Nettopp på grunn av de store forskjellene er det nødvendig med større pott. B.3 Legestillinger ved Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylkene/fylkesmannen: Det avsettes pott stor kr. 1,6 mill. til legestillinger ved Statens helsetilsyn og ved Helsetilsynet i fylkene/fylkesmannen Begrunnelse: Helsetilsynet sentralt og lokalt står overfor store tilsynsoppgaver i et helsevesen preget av omstillingsprosesser, økt konkurranse og regionalisering. Samtidig gjør, blant annet de økende lønnsforskjellene mellom leger i staten og andre tariffområder det stadig vanskeligere å rekruttere leger med den nødvendige spesialistkompetanse. Rundt hver fjerde lege i Helsetilsynet er nå 50 år eller eldre, det er et fåtall søkere til utlyste legestillinger, og sentralt og lokalt står flere legestillinger ubesatte. Dersom lønn og arbeidsvilkår generelt ikke legges til rette kan dette bli en etat som raskt blir uten tilstrekkelig medisinskfaglig kompetanse i tilsynsarbeid, rådgivingsoppgaver og i samfunnsmedisinske spørsmål generelt. Dette vil både svekke etaten som sådan, men også helsepersonells, pasientenes og befolkningens krav til trygghet og rettssikkerhet. B.4 Dommerfullmektigene ved Domstolene: Det avsettes pott stor kr. 1 mill til dommerfullmektigene ved Domstolene. Begrunnelse:

10 De grupper dommerfullmektigene kan sammenlignes med er dommere, advokater og politijurister. Politiadvokatene har nå en begynnerlønn på lønnstrinn 50. Dette er høyere enn topplønnen til dommerfullmektigene. Mange jurister har sin første jobb som politifullmektig og blir ofte oppgradert til politiadvokat etter kort tid, gjerne etter under ett år. Dommerfullmektiger har i gjennomsnitt 3 års praksis før de starter i jobben som dommerfullmektig. Arbeidet en dommerfullmektig gjør er likevektig, både når det gjelder ansvar og det at stillingen er arbeidskrevende, i forhold til det som påligger en politiadvokat. Dommerfullmektigene har en selvstendig og ansvarsfull jobb. Læringskurven er særdeles bratt og dommerfullmektigens arbeidshverdag og ansvar kan etter kort tid sammenlignes med en embetsdommer. B.5 Vitenskaplige stillinger ved De medisinske fakultetene, Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø: Det avsettes pott stor kr 2 mill. til vitenskaplige stillinger ved De medisinske fakultetene, Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Begrunnelse: Allerede i 1998 ble det påvist at det var nærmere 50 ubesatte professorater i medisin i Norge og at årsaken til ledigheten i hovedsak var mangel på kompetente søkere. Medisinsk forskning mangler utstyr, preges av forgubbing og svikt i rekrutteringen. Det er i de påfølgende årene ikke truffet tiltak som har bidratt tilstrekkelig til å rette opp denne situasjonen. De fire dekanene ved de medisinske fakultetene, kommenterte en ny internasjonal evaluering av medisinsk forskning, utført på oppdrag fra Norges forskningsråd, i en kronikk i Dagens Medisin 11. mars 2004. I denne artikkelen sier de bl.a. Lønnen i toppstilling må bli vesentlig bedre enn i dag og driftstilskuddene må gi tilstrekkelig armslag til å kunne forfølge ideer over en lengre periode. Lav avlønning av akademiske topp- og mellomstillinger gjør det vanskelig å rekruttere inn søkere som er kvalifiserte og interesserte. Alderssammensetningen hos de som allerede er ansatt gjør naturlig avgang til et forestående problem. Høyere lønn innen andre områder gjør det lite attraktivt å satse på medisinsk forskning, samtidig som det blir fristende å hoppe av en karriere som akademisk forsker og underviser til fordel for annet arbeid utenfor universitetene. En krise i medisinsk grunnforskning angår flere enn forskerne selv. Den forplanter seg til den medisinske utdannelsen, til klinisk forskning og utprøving og til syvende og sist til behandling av de enkelte pasienter. B.6 Presteskapet: Det avsettes pott stor kr. 15 mill til beredskapsavtale for presteskapet. Begrunnelse Menighetsprester har ikke definert arbeidstid, men oppgavedefinert arbeid og definert fritid. Tjenesteordning for menighetsprester angir oppgavene. Noen av oppgavene har karakter av uoppsettelige tjenester. Blant disse er sognebud og dødsbud. Sjelesorg kan ha karakter av det samme. I tillegg er prester blitt en viktig aktør ved katastrofer og ulykker. Det har aldri foreligget beredskap i

11 forhold til disse oppgavene. Hvis presten er tilstede eller er mulig å få tak i, har presten plikt til å utføre oppgavene. Er presten ikke mulig å få tak i, blir ikke oppgavene utført. Det har utviklet seg et press på denne situasjonen. For det første forventer de grupper som er gjenstand for prestens arbeid at presten stiller opp. For det andre har de tekniske hjelpemidlene i dagens samfunn ført til økt tilgjengelighet. Mobiltelefon er et eksempel. Denne økte tilgjengeligheten fører igjen til at prestene blir mer og mer brukt. Denne økte tilgjengeligheten og beredskapen er ikke reflektert i den kompensasjon prester får gjennom dagens lønn. B.7 Landbruksdepartementet - 1500 Distriktssjef Alle 1 B.8 Forsvarsdepartementet. NY SJØOFFISER 25-66 NY LUFTOFFISER 25-66 NY STABSOFFISER 40-66 NY SENIORSTABSOFFISER 50-80 Krav om protokolltilførsel/enighet Partene er enige om at det nedsettes et partsammensatt utvalg som skal vurdere nødvendige tilpasninger av lønnsplaner og godskrivningsregler under FD ned sikte på regelforenkling av Forsvarets avtaleverk og nødvendige tilpasninger som følge av innføringen av ny lov om personell i Forsvaret samt ny befalsordning. Utvalget skal ha sluttført sitt arbeide innen tariffoppgjøret 2005. B.9 Lpl. 90.100 1055 Personalsjef 36-63 Alle 1 1060 Avdelingsdirektør 50-86 Alle 1 1061 Assisterende direktør 50-86 Alle 1 1062 Direktør 50-86 Alle 1 1309 Avdelingsdirektør 65-86 Alle 1 1310 Assisterende direktør 65-86 Alle 1 1311 Direktør 65-86 Alle 1 1407 Avdelingsleder 41-73 Alle 1 lpl. 17.500 1206 Undervisningsleder 38-60 Alle 1 1003 Avdelingsleder 39-65 Alle 1 1473 Studieleder Alle 1 lpl. 17.510 1352 Postdoktor 50-73 1404 Professor Alle 1 lpl. 17.511 1260 Avdelingstannlege 55-78 1353 Instruktørtannlege m godkjent spesialist utd. 53-74 Alle 1 lpl.17.520 1025 Riksbibliotekar 70-84 Alle 1

12 Staten har under den muntlige behandling av saken i lønnsutvalget lagt ned slik påstand: Statens Tilbud 2, fremlagt 30. juni 2004 kl. 1700, fastsettes som resultat for de sentrale forhandlingene første avtaleår etter Hovedtariffavtalen pkt. 1.4.1.1 pr. 1. juni 2004. Statens forslag til bruk av de udisponerte midlene vil bli lagt frem under behandlingen av saken i Statens lønnsutvalg. Til støtte for sin påstand har staten i det vesentlige anført: I Statens lønnsutvalg som særskilt nemnd kompetanse Tvisten omfatter både spørsmål knyttet til tjenestetvistloven 29 nr. 1 og 2 og spørsmål som faller utenfor denne lovbestemmelse. I spørsmål knyttet til 29 nr. 1 og 2 har Statens lønnsutvalg full kompetanse til å avgjøre tvistepunktene. Såfremt partene er enige, kan de etter 29 annet ledd i stedet bringe saken inn for særskilt nemnd etter 27. Staten er av den oppfatning at man i tvisteprotokollen av 30. juni 2004 er enige om at Statens lønnsutvalg skal fungere som særskilt nemnd. Tvisten omfatter også spørsmål som ikke faller inn under tjenestetvistloven 29. LO Stat, YS Stat og UHO er uenige med staten i om avsetning til særlige tiltak er et virkemiddel som kan benyttes i justeringsoppgjøret. Det samme gjelder statens krav om ny lønnsplan for forsvaret. Staten legger til grunn at partene i tvisteprotokollen er enige om at disse spørsmål også skal behandles av nemnden. Dette innebærer at nemnden har full kompetanse til å behandle og avgjøre også disse spørsmålene. II. Utgangspunkt for de sentrale justeringsforhandlinger 1. Formålet med justeringsforhandlinger De sentrale justeringsforhandlingene skal bl.a. ivareta både statens, virksomhetenes og arbeidstakernes behov. Statens lønns- og forhandlingssystem har tre sentrale virkemidler for regulering av lønn: generelle tillegg på hovedlønnstabellen, sentrale justeringer og avsetning til lokale forhandlinger. Systemet ble evaluert av den partssammensatte arbeidsgruppen (P 4 gruppen) med representanter fra AAD og hovedsammenslutningene i tariffperioden 2000-2002. I sin rapport, fremlagt 30.november 2001, ble det bl.a. i pkt. 3.3.1 uttalt følgende om de sentrale justeringsforhandlinger:

13 I avtaleperioden fører de sentrale parter i dag justeringsforhandlinger under fredsplikt innenfor en økonomisk ramme og til et tidspunkt, som partene er blitt enige om ved avtalerevisjonen pr. 1. mai. De virkemidler partene kan bruke under forhandlingene, samt ev. føringer som skal legges til grunn, blir avtalt samtidig. De sentrale parter kan opprette og endre stillingskoder, plassere stillinger i lønnsspenn eller lønnsrammer, utforme lønnsrammene og lønnsspennene, foreta generell nivåheving for en sektor eller alle innen definerte stillingskategorier etc. Fra rapportens pkt. 3.3.1 hitsettes også: Arbeidsgruppen mener at behovene som skal vektlegges ved fremtidige sentrale justeringsforhandlinger, må vurderes konkret ut fra de utfordringer en står overfor på det tidspunkt forhandlingene føres. Det antas imidlertid at en i fremtiden i enda større grad må vektlegge virksomhetens behov og relasjoner mellom grupper. Virksomhetenes behov for å kunne konkurrere om arbeidskraft slik at de overordnede mål kan oppnås, forventes å bli forsterket. Staten viser til dette, og står for det som der er uttalt. 2. Det statlige tariffområde Det statlige tariffområdet omfatter alt fra myndighetsutøvelse til tjenesteproduksjon i over 3 000 resultatenheter. Det er om lag 131 000 ansatte. Lønnsmassen i det statlige tariffområdet er beregnet til 40,5 mrd kroner. Ca. 90 % av de ansatte er organisert, og etter opplysninger gitt av organisasjonene har LO Stat om lag 40 000 medlemmer, YS Stat 27 000, Akademikerne 29 000, UHO 14 000, NITO 4 000 og NFF 100. 3. Lønnsoppgjøret 2004 Meklingsresultatet i staten ga en ramme på om lag 3,5 %. Det ble avsatt: 2,5 % pr. 1. mai til et generelt tillegg på hovedlønnstabellen, 0,72 % pr. 1. juni til justeringer av alle lønnsrammer fra 4 til 1 lønnstrinn for 0-7 års tjenesteansiennitet og topptrinn, samt overføring av førstekonsulenter på spenn i stillingskode 1067 til stillingskode 1408 lønnsramme 22. 0,41 % pr. 1. juni til sentrale justeringer 0,90 % pr. 1. juni til lokale forhandlinger 0,1 % pr. 1. juni til lokale forhandlinger grunnet lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere Avsetningen på 0,72 % til regulering av alle lønnsrammer utgjorde om lag 234 mill. kroner. Kvinneandelen var 42,6 % av avsetningen. Overføringen av førstekonsulenter er beregnet til om lag 62,5 mill. kroner. Sistnevnte er imidlertid vanskelig å beregne da tjenestemannsregisteret mangler oppdatert tjenesteansiennitet for ansatte på lønnsspenn. Antagelig vil merutgiftene overstige nevnte beløp.

14 Det betyr at det allerede er fordelt i underkant av 300 mill. kroner til justeringer på lønnsrammer før selve justeringsforhandlingene. III. Statens tilbud i forhandlingene Begrunnelser/vurderinger Totalt utgjør den økonomiske avsetning til fordeling i disse sentrale justeringsforhandlingene 166,2 mill. kroner. Kvinneandelen av den totale lønnsmassen er 41 %. Statens Tilbud 2 har en økonomisk ramme på 160 222 266 kr., dvs. 96,4 % av den totale avsetningen. Kvinneandelen utgjorde 42 % av beregnet lønnsmasse, se bilag 1 til tilsvaret. Statens forslag til bruk av de udisponerte midlene vil bli lagt frem under behandlingen av saken i Statens lønnsutvalg. Staten mener på sin side at statens Tilbud 2 er et helhetlig og balansert tilbud som ivaretar både statens og virksomhetenes behov, og arbeidstakerorganisasjonenes krav. Staten har bl.a. tatt utgangspunkt i: hensynet til likelønn og sentral føring om at kvinner skal ha mer enn en proratafordeling tilsier krav fra arbeidstakerorganisasjonene justeringene skal bidra til at statlige virksomheter kan konkurrere om arbeidskraft virksomhetenes prioriteringer tiltak i forbindelse med omstilling staten skal ikke være lønnsledende. I det følgende kommenteres enkelte elementer ved oppgjøret. 1. Føringen i HTA pkt. 1.4.1.1, 2. ledd Av pkt. 1.4.1.1 fremgår det at kvinner skal ha en større andel av potten enn en prorata fordeling tilsier. Statlig sektor har hatt en positiv utvikling på likelønn mellom kvinner og menn gjennom hele 1990-årene, men denne tendensen er avtagende. I statens Tilbud 2 er avsetningen til kvinner på 42 %, - fordelt med 64,4 % på lønnsrammer og 36,5 % til lønnsspenn. I LO Stat, YS Stat og UHO s krav er avsetningen 40,4 % til kvinner. Den foreslåtte avsetningen til pott til prestene vil videre redusere kvinneandelen ytterligere. Stevningene fra Akademikerne, NITO og NFF har ikke beregnet kvinneandelen. 2. Virksomhetenes innspill til de sentrale forhandlingene Før de årlige sentrale forhandlinger har AAD møter med de ulike fagdepartementer der de bl.a. kommer med sine forslag til endringer i stillingsplasseringer på både gjennomgående- og etatslønnsplaner. Forslagene gjenspeiler i det vesentlige endringer som virksomhetene mener er helt nødvendige for at de skal kunne konkurrere om arbeidskraft (rekruttere og beholde), slik at de overordnede mål kan oppnås. Virksomhetene har prioritert stillinger på lønnsspenn, herunder lederstillinger, og avsetning til særskilte tiltak (potter).

15 Virksomhetenes innspill inngår som en sentral del av vurderingen ved utforming av statens tilbud. 3. Fordeling mellom lønnsrammer og lønnsspenn Etter overføring av førstekonsulenter på lønnsspenn til lønnsramme i oppgjøret 1. mai 2004, er fordeling av månedslønnsmasse henholdsvis 51 % på lønnsramme og 49 % på lønnsspenn. LO Stat, YS Stat og UHO viser til at stillinger på lønnsspenn har langt større innslag av individuell lønnsfastsetting enn stillinger på lønnsramme og får tildelt størstedelen av den lokale avsetningen, mens størstedelen av lønnsrammestillingene får sin lønnsutvikling gjennom generelle tillegg og sentrale forhandlinger. I denne forbindelse vil staten vise til at stillinger på lønnsramme har lønnsopprykk etter tjenesteansiennitet utenom lønnsoppgjørene, samt individuelle omgjøringer og lønnstrinnopprykk i de lokale forhandlinger. LO Stat, YS Stat og UHO krever at en større andel av avsetningen går til lønnsrammer enn i statens Tilbud 2, og at deres krav balanserer bedre med hensyn til forholdet mellom avsetning på lønnsrammer/lønnsspenn. Akademikerne har derimot få arbeidstakere på lønnsrammer og forutsetter at avsetningen i hovedsak går til stillingskoder på lønnsspenn. Tilsvarende gjelder for NITO og NFF. I følge meklingsresultatet er allerede lønnsrammene justert med tilnærmet 300 mill. kroner, se pkt IV c). Virksomhetenes tilbakemeldinger er at denne justeringen har forrykket og skapt store skjevheter i forhold til den lokale lønnspolitikken og lønnsdannelse. Sammenlagt utgjør justeringer i årets lønnsoppgjør 462,5 mill. kroner. Sammen med statens Tilbud 2 er det fordelt hele 332 mill. kroner, eller nærmere 72 % til lønnsrammer. Statens Tilbud 2 avsetter om lag 121 mill. kroner (vel 70 % av avsetningen) til lønnsspenn samt 35 mill. kroner (vel 20% av avsetningen) til lønnsrammer med høy representasjon av kvinner, se bilag 1 til tilsvaret. Staten mener dette er en rimelig fordeling. 4. Avsetninger til særskilte tiltak Avsetninger til særskilte tiltak (potter) er ikke positivt oppregnet som virkemiddel i HTA pkt. 1.4.1.2. Dette er etter statens oppfatning ikke til hinder for at partene også kan benytte dette virkemiddel ved justeringsoppgjøret. Er partene enige om slike avsetninger står de fritt til å benytte slike innenfor rammene av oppgjøret. Dette standpunkt er ikke omtvistet. Den partssammensatte arbeidsgruppen (P 4 gruppen), jf. foran under pkt. IV a), uttalte i sin rapport fremlagt 30.november 2001 under pkt 3.3.3 bl.a. følgende om tildeling og bruk av særskilte potter:

16 Når partene tar dette virkemiddelet i bruk, er det bl.a. fordi slike avsetninger i noen tilfeller er et egnet virkemiddel til å "treffe" de sektorer, grupper, evt. deler av grupper ut fra funksjon, geografi m.v. en har avtalt skal tas hensyn til i føringene, jf. foran, og der behovene for å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft særlig er til stede. Avsetningene har variert både i omfang og formål gjennom årene avhengig av de ulike virksomheters dokumenterte problemer. Videre uttalte arbeidsgruppen: Arbeidsgruppen mener at avsetning til særskilte tiltak har vært et hensiktsmessig virkemiddel, særlig i forbindelse med omstilling. Avsetningene kan - og må - varieres mellom de grupper, sektorer etc. som til enhver tid har dokumentert å ha de største arbeidskraftproblemer. Staten viser til dette, og står for det som der er uttalt. I forbindelse med etablering/omorganisering av etater, der flere virksomheter er blitt slått sammen til en, har det i noen tilfeller oppstått meget store lønnsforskjeller mellom arbeidstakere med samme utdanning og arbeidsoppgaver. Lønnsforskjellen kan være på opptil 20 lønnstrinn, og skyldes i det vesentlige ulik lønnspolitikk i de virksomhetene som ble berørt. I tillegg har noen av disse virksomhetene et stort behov for å beholde og rekruttere kritisk kompetanse. Staten mener derfor at tildeling av særskilte potter vil være et svært hensiktsmessig og målrettet virkemiddel for at disse virksomhetene skal få løst sine særskilte problemer. Staten er av den oppfatning at når slike avsetninger har vært benyttet i tilstrekkelig lang tid, er dette etablert som et virkemiddel på linje med de virkemidler som er oppregnet i HTA. Partene har gjennom forhandlinger over flere år (siden 1996) gjort slike avsetninger til forhandlingstema. Staten legger til grunn at partene tidligere har avsatt deler av den økonomiske rammen til ulike særskilte tiltak innen stillingsgrupper/etater under de sentrale forhandlingene etter pkt. 1.4.1.2. Det har i denne periode ikke vært foretatt noen endringer i omhandlede punkt i HTA. Det har ikke vært bestridt at avsetning til særskilte tiltak er et virkemiddel som har vært benyttet ved justeringsoppgjør. Det har i de år avsetning til særskilte tiltak har vært benyttet, ikke vært satt noen betingelser for bruken av ordningen med særskilte avsetninger. Staten anfører at entydig tariffpraksis over mange år har etablert en rettstilling som innebærer at bruken av særskilte avsetninger er blitt et virkemiddel på linje med de virkemidlene som er oppregnet i HTA pkt. 1.4.1.2. Skulle ikke virkemiddelet kunne benyttes ved justeringsoppgjøret, måtte det etter statens oppfatning vært tatt forbehold om dette under forhandlingene om ny hovedtariffavtale. Under enhver omstendighet burde LO Stat, YS Stat og UHO prinsipielt ha reservert seg mot å bruke et virkemiddel som etter deres oppfatning ikke er hjemlet, når statens tilbud i justeringsoppgjøret ble fremlagt. Staten er av den oppfatning at de nevnte parters innsigelser er basert på interesseavveininger.

17 5. Ny etatslønnsplan for forsvaret. I statens Tilbud 2 ble det fremmet krav om opprettelse av nye militære stillingskoder under en egen lønnsplan for yrkes- og kontraktsbefal i forsvaret. Kravet ble fremsatt på grunnlag av HTA pkt. 1.4.1.2 bokstav f). LO Stat, YS Stat og UHO er enig med staten i at et slikt krav i utgangspunktet faller inn under virkemidlene som følger av HTA pkt. 1.4.1.2. Disse saksøkerne anfører imidlertid at slik lønnsplan ikke kan opprettes. Dette begrunnes med at endringene ikke kan gjøres gjeldende pr. 1. juni 2004. Det er også vist til at kravet ble avvist av saksøkerne under hovedoppgjøret. Førstnevnte anførsel er ikke nærmere begrunnet. For så vidt angår avvisningsanførselen, medfører det ikke riktighet at staten under hovedoppgjøret fremmet kravet om et partssammensatt utvalg slik LO Stat, YS Stat og UHO anfører i stevningen. I sitt Tilbud 2 under hovedoppgjøret, fremmet staten følgende protokolltilførsel: Med bakgrunn i endringene i Forsvarets formål og struktur, er det behov for å vurdere en ny struktur/forenkling i tariffavtalene for sivilt og militært personell i Forsvaret, se også henstilling fra Statens lønnsutvalg i sak 08/2003. Partene er villige til å bistå de lokale parter i dette arbeidet. Det medfører riktighet at dette kravet ikke ble tatt til følge. Protokolltilførselen går imidlertid ut på at partene skal være villig til å bistå de lokale parter. Dette kan ikke forhindre staten i å fremme forslag til ny etatslønnsplan i samsvar med HTA pkt. 1.4.1.2 bokstav f). Etter statens oppfatning er dette tematisk et annet spørsmål enn å bistå de lokale parter. Det foreligger langvarig praksis på at lønnsplaner mv. blir opprettet under sentrale forhandlinger, men at innplassering i stillingene skjer på et senere tidspunkt. Senest i justeringsforhandlingene i 2002 ble denne fremgangsmåte benyttet. IV. Konklusjon Staten viser til det som er uttalt foran, og mener at: 1) Statens lønnsutvalg som nemnd har kompetanse til å behandle alle omtvistede spørsmål. 2) Staten har i Tilbud 2 fremmet et helhetlig tilbud som ivaretar den føring som er gitt i HTA pkt. 1.4.1.1, 2. ledd, de samfunnsmessige behov og virksomhetenes behov for å kunne konkurrere om arbeidskraft slik at de overordnede mål kan oppnås, samtidig som det ivaretar hensynet til de ulike organisasjoners krav. Statens lønnsutvalg skal bemerke: I tilknytning til justeringsoppgjøret står utvalget overfor følgende problemstillinger:

18 A. Spørsmålet om avsetning til pott er et generelt virkemiddel i henhold til HTA. B. Krav om opprettelse av nye militære stillingskoder under egen lønnsplan for yrkes- og kontraktsbefal i forsvaret. C. Fordeling av midler. Under behandlingen i utvalget er det enighet om at utvalget har full kompetanse til å behandle ovennevnte spørsmål, i det bruddprotokollen forutsetter at utvalget som særskilt nemnd skal behandle de spørsmål som faller utenfor den kompetanse som er oppregnet i tjenestetvistloven 29. Under saksforberedelsen har formannen i særskilt brev av 21. juli 2004 reist spørsmålet om justeringsoppgjøret hvor også to frittstående organisasjoner (Norges Farmaceutiske Forening og Norges Ingeniørorganisasjon) inngår skal behandles i én eller to nemnder. Partene har i sine respektive prosesskriv uttalt seg om spørsmålet. Ved innledningen av saken var representanter for de frittstående organisasjoner til stede. Statens lønnsutvalg hovedutvalget traff enstemmig beslutning om at saken skal behandles i to nemnder, nemlig at først behandles justeringsoppgjøret i hovedutvalget, for dernest å behandle saken i nemnd hvor hovedutvalget suppleres med en arbeidsgiverrepresentant samt ett medlem på arbeidstakersiden. For øvrig har det vært felles prosedyre for de to nemnder. Det skal videre bemerkes at staten under behandlingen i utvalget har benyttet som prosessfullmektig en av statens faste medlemmer i dette. Det er under behandlingen og rådslagningen fremholdt fra de øvrige medlemmer at i den foreliggende situasjon reises det ikke innsigelser mot denne fremgangsmåte. Ad A: Utvalget har på dette punkt delt seg i et flertall bestående av de tre nøytrale medlemmer og medlemmene Sørengen, Kvalheim og Engebretsen og et mindretall bestående av statens representanter og medlemmet Jacobsen. Flertallet slutter seg i hovedsak til anførslene fra LO Stat, YS Stat og UHO. Det er på det rene at potter er benyttet ved en rekke tariffoppgjør, men dette har da vært basert på partsenighet. Ved disse oppgjør har en således basert seg på løsninger som ligger utenfor HTA. Mindretallet henholder seg til statens og Akademikernes anførsler og mener at potter er blitt akseptert i praksis slik at det foreligger sedvanerett for et slikt generelt virkemiddel. Ad B: Også på dette punkt har utvalget delt seg i samme flertall og mindretall som ovenfor under pkt. A. Flertallet nøyer seg her med å vise til anførslene fra LO Stat, YS Stat og UHO. Mindretallet henholder seg til statens og Akademikernes anførsler.

19 For øvrig vil flertallet bemerke: I forbindelse med statens krav om opprettelse av nye militære stillingskoder under en egen lønnsplan for yrkes- og kontraktsbefal i forsvaret, har nemndas flertall oppfattet det slik at de lokale tjenestemannsorganisasjoner ikke i tilstrekkelig grad har blitt involvert i arbeidet. Med utgangspunkt i prioriterte mål for forsvarets militære organisasjon er flertallet av den oppfatning at de lokale parter må gjennomgå behovet for å innføre nye lønnsplaner for forsvaret. Ved behov må grunnlag, omfang og kriterier for eventuell ny lønnsplan i en forsøksperiode, gjennomgås før de sentrale parter kan ta stilling til etablering av planen. Det samlede utvalg forutsetter at dette arbeidet starter umiddelbart og at det avsluttes innen årets utgang, med mindre de lokale parter blir enige om noe annet. Hver av de lokale parter kan bringe de sentrale parter inn i saken, hvis de anser at arbeidet ikke har forsvarlig fremdrift. Lønnsutvalget legger til grunn at partene er innstilt på et konstruktivt samarbeid i prosessen. Ad C: Hva angår fordelingen av de midler som står til disposisjon, har utvalget enstemmig blitt stående ved følgende: 3. LØNNSPLANER 3.1 GJENNOMGÅENDE STILLINGER 90.100 LEDERSTILLINGER 1072 Arkivleder 36-61 36-63 Alle 1 1054 Kontorsjef 41-73 41-75 1055 Personalsjef 41-73 41-75 Alle 1 1056 Økonomisjef 41-73 41-75 1057 Informasjonssjef 41-81 41-83 1058 Administrasjonssjef 41-73 41-75 1059 Underdirektør 45-73 45-75 1211 Seksjonssjef 45-81 1060 Avdelingsdirektør 50-84 50-86 Alle 1 1061 Assisterende direktør 50-84 50-86 Alle 1 1062 Direktør 50-86 Alle 1 1309 Avdelingsdirektør 65-86 Alle 1 1310 Assisterende direktør 65-86 Alle 1 1311 Direktør 65-86 Alle 1 1407 Avdelingsleder 41-73 Alle 1 1477 Regiondirektør 48-84 Kodene 1309, 1310 og 1311 benyttes for de stillingsinnehavere som tilbakeføres fra lederlønnssystemet til HTA. 90.103 SAKSBEHANDLER 1063 Førstesekretær LR10 1064 Konsulent LR13 3

20 1065 Konsulent LR17 3 1363 Seniorkonsulent 42-58 1408 Førstekonsulent LR22 3 Ved tilsetting godskrives all offentlig tjeneste fullt ut, likeså privat saksbehandlerarbeid. 90.201 KONTORSTILLINGER 1068 Fullmektig LR05 1 1069 Førstefullmektig LR07 1 1070 Sekretær LR09 1071 Kontorleder 36-47 Alle 1 1409 Sekretær 26-43 Alle 1 1433 Seniorsekretær 32-45 Alle 1 Fullmektig som i tillegg til videregående skole har eksamen fra ettårig studentfagkurs, ett-årig sekretærlinje ved handelsgymnasium eller utdanning ved Friundervisningens sekretærskole, kan godskrives ett år av utdanningstiden i tjenesteansienniteten. Ved tilsetting som 1070 Sekretær godskrives all offentlig tjeneste fullt ut, likeså kontorarbeid i privat tjeneste. 90.205 BIBLIOTEKAR 1073 Bibliotekfullmektig LR04 2 1074 Bibliotekar LR13 2,5 1213 Bibliotekar LR17 2,5 1178 Avd. bibliotekar 41-54 41-60 Alle 1 1077 Hovedbibliotekar 45-65 45-70 Alle 1 1410 Bibliotekar LR08 2, 5 Ved tilsetting godskrives all offentlig tjeneste fullt ut, likeså privat bibliotektjeneste. Bibliotekfullmektig med 3-årig høgskoleutdanning som bibliotekar eller tilsvarende utenlandsk skole, skal lønnes som 1074 Bibliotekar. Merknad: 1410 Bibliotekar benyttes kun for arbeidstakere med 3-årig høgskoleutdanning som bibliotekar eller høyere. Ved tilsetting i kode 1074, 1213 og 1410 Bibliotekar hvor det kreves høyere akademisk utdanning, kommer godskrivingsregel nr. 4 til anvendelse. 90.207 BETJENT 1078 Betjent LR01 1 1079 Førstebetjent 28-35

21 1447 Betjent LR02 2 90.208 SJÅFØR 1080 Sjåfør LR01 1 1081 Sjåfør LR02 2 1180 Sjåfør LR03 2 90.301 INGENIØR 1082 Ingeniør LR12 2,5 1083 Ingeniør 31-45 1084 Avdelingsingeniør LR16 2 1085 Avdelingsingeniør LR22 2,3 1087 Overingeniør 46-66 47-67 1181 Senioringeniør 51-76 52-77 1088 Sjefingeniør 57-81 59-84 Alle 1 1275 Ingeniør LR13 2,5 1411 Avdelingsingeniør LR08 2 Ved tilsetting godskrives all offentlig tjeneste fullt ut, likeså ingeniørarbeid i privat tjeneste. Ved tilsetting i ingeniørstilling plasseres de med utdanning fra 3-årig høgskole på kode 1275. Ved tilsetting i ingeniørstilling innplasseres de med relevant høyere akademisk utdanning på kode 1085 Avdelingsingeniør. 1411 Avdelingsingeniør benyttes kun for arbeidstakere med 3-årig høgskoleutdanning som ingeniør eller høyere. 90.302 TEKNISK ASSISTENT/TEKNIKER 1089 Teknisk assistent LR02 2 1090 Tekniker LR06 2 1091 Tekniker 24-41 26-41 90.303 ARKITEKT 1092 Arkitekt LR22 2,3 1093 Avdelingsarkitekt 41-53 1094 Overarkitekt 46-66 47-67 1182 Seniorarkitekt 51-76 52-77 1095 Sjefarkitekt 57-81 59-84 Alle 1 90.309 TEKNISK LABORATORIEPERSONELL 1096 Laboratorieassistent LR01 1,4 1097 Laborant LR04 2 1098 Laborantleder 24-39 26-41 Alle 1 90.310 TEGNER 1099 Tegneassistent LR01 1 1214 Tegner LR04 2 1101 Tegneleder 24-39 26-41 Alle 1

22 90.311 FOTOGRAF 1102 Fotograf LR01 1 1103 Førstefotograf LR03 2 1104 Fotoleder 24-37 26-39 Alle 1 90.313 PREPARANT 1105 Preparantassistent LR01 1 1106 Preparant LR03 2 1107 Preparantleder 24-37 26-39 Alle 1 90.400 FORSKER 1108 Forsker LR25 2 1109 Forsker 53-73 1110 Forsker 56-76 1183 Forsker 63-84 1111 Forskningssjef 66-86 Ved oppnormering fra kode 1108 bortfaller eventuelle doktorgradstillegg. Ved oppnådd professorkompetanse gis innplassering på kode 1183 Forsker etter fastsatte retningslinjer. Ved oppnådd doktorgrad innenfor det fagområde/forskningsfelt som vedkommende er tilsatt i, gis innplassering som 1109 Forsker. 90.500 RÅDGIVER 1364 Seniorrådgiver 55-81 1434 Rådgiver 36-60 Arbeidstakere i ltr. 36-48 Alle 1 90.510 PROSJEKTLEDER 1113 Prosjektleder 36-81 90.520 UTREDNINGSLEDER 1114 Utredningsleder 36-81 90.600 ARBEIDERSTILLINGER 1115 Hjelpearbeider LR01 1 1116 Spesialarbeider LR01 1 1117 Fagarbeider LR03 1 1203 Fagarbeider m/fagbrevlr11 2 90.610 ARBEIDSLEDERSTILLINGER 1118 Arbeidsleder 24-39 26-41 1119 Formann 24-46 26-48 1120 Mester 27-53 29-55 90.701 KJØKKENPERSONALE 1121 Kokk LR01 1,4 1184 Kokk LR02 2,4 1122 Førstekokk LR04 2 1123 Assisterende kjøkkensjef 25-37 26-38 1124 Kjøkkensjef 27-43 29-45

23 90.702 HUSHOLDSPERSONALE 1125 Husholdsassistent LR01 1,4 1126 Husholdsbestyrer LR03 2,4 1127 Husholdsleder 24-37 26-38 Alle 1 1128 Husøkonom 27-43 29-45 Alle 1 90.703 RENHOLDSPERSONALE M.V. 1129 Renholdsbetjent LR01 1,4 1130 Renholder LR03 2,4 1131 Tøyforvalter 24-31 26-33 Alle 1 1132 Renholdsleder 27-43 29-45 Alle 1 90.801 SOSIALSEKRETÆR/ SOSIALKURATOR 1133 Sekretær/kurator LR15 2,5 1173 Klinisk sosionom LR18 2,5 1134 Sekretær/kurator 36-51 37-52 Alle 1 1185 Spesialutdannet sosionom LR18 2,5 90.805 STATLIGE BARNEHAGER 0829 Barnehageassistent LR01 1,4 0830 Barnehageassistent m/barnepleierutdanning LR04 1,4 0947 Førskolelærer LR08 2, 5 1307 Pedagogisk leder 32-46 33-47 Alle 1 0948 Styrer 36-51 37-52 Alle 1 Merknad: Kode 0947 Førskolelærer benyttes kun for arbeidstakere med 3-årig førskolelærerutdanning eller høyere. 0947 Førskolelærer med 2-årig spesialpedagogisk tilleggsutdanning som arbeider i spesialinstitusjon og som har inntil 20 års tjenesteansiennitet, gis 4 ltr. som en personlig ordning. De med 20 års tjenesteansiennitet eller mer gis 5 ltr. som en personlig ordning. 90.810 BEDRIFTSHELSETJENESTE 0790 Bedriftssykepleier 36-51 37-52 Alle 1 0791 Bedriftslege 50-71 50-75 0792 Bedriftsoverlege 55-81 55-84 1282 Bedriftsfysioterapeut 36-51 37-52 Alle 1 90.850 TEKNISK DRIFT M.V. 1215 Sikkerhetsbetjent LR03 2 1216 Driftsoperatør LR03 2

24 1136 Driftstekniker 24-39 26-41 1137 Driftsleder 29-45 90.910 UNGE ARBEIDSTAKERE/LÆRLINGER/ ASPIRANTER 1138 Unge arbeidstakere inntil 16 1/2 år lønn i 87 % av ltr. 01 mellom 16 1/2 og 17 år lønn i 90 % av ltr. 01 mellom 17 og 17 1/2 år lønn i 94 % av ltr. 01 mellom 17 1/2 og 18 år lønn i 98 % av ltr. 01 1362 Lærling lønn i % av ltr. 20 Lønn i % av ltr. 24 1429 Aspirant LR01 1 1446 Lærekandidat lønn i % av ltr. 20 Lønn i % av ltr. 24 Denne lønnsplan gjelder for lærlinger og unge arbeidstakere innenfor områder hvor det ikke er opprettet særskilt aspirantordning. Ved fylte 18 år lønnes arbeidstakere i kode 1138 i samsvar med den stilling vedkommende fyller. 3.2 HØYESTERETT 91.001 DIVERSE STILLINGER 1142 Protokollsekretær 33-51 Alle 1 1143 Juridisk sekretær 35-56 1150 Nestleder i juridisk sekretariat 53-76 1312 Utredningsleder 63-86 Alle 1 Kode 1312 benyttes for de stillingsinnehavere som tilbakeføres fra lederlønnssystemet til HTA. 3.3 REGJERINGSADVOKATEMBETET 91.002 ADVOKAT 0257 Advokatfullmektig 40-61 0258 Advokat 60-84 Alle 1 1478 Advokat med møterett for Høyesterett 83-86 3.4 DEPARTEMENTENE/RIKSREVISJONEN 00.101 LEDERSTILLINGER 0008 Byråsjef 49-69 1217 Underdirektør 54-73 1218 Avdelingsdirektør 59-84 Alle 1 00.102 SPESIALSTILLINGER 0001 Statsrådens kontorsekretær 34-48 Alle 1

25 1365 Informasjonssjef 46-77 1220 Spesialrådgiver 60-86 75-86 Arbeidstakere som pr. 31.05.04 var lønnet i ltr. 60-74 i kode 1220 Spesialrådgiver, overføres til kode 1448 Seniorrådgiver med det ltr. arbeidstakeren hadde pr. 31.05.04. Disse arbeidstakerne beholder Spesialrådgivertittelen som en personlig ordning. 1221 Lovrådgiver JD 60-84 1222 Lovrådgiver FIN 60-84 1389 Sjåfør i regjeringens biltjeneste LR10 2 1436 Rådgiver 42-61 Alle 1 1448 Seniorrådgiver 55-81 Kode 1220 kan kun benyttes etter UTGÅR godkjenning fra AAD. FINANSDEPARTEMENTET 3.5 LØNNSPLANER - DEPARTEMENTSOMRÅDER SKATTEETATEN 02.200 DIVERSE STILLINGER 0030 Skatterevisor LR19 2,3 1223 Skatterevisor 40-57 Alle 1 1224 Spesialrevisor 42-68 Alle 1 0024 Avdelingssjef 55-71 0027 Fylkesskattesjef 62-84 0034 Likningssekretær LR12 0035 Likningssekretær LR13 3 0037 Likningsrevisor 32-47 32-50 Alle 1 0040 Likningssjef 44-76 0042 Skattefogd 60-80 1278 Ass. avdelingssjef 47-63 1412 Likningskonsulent LR17 3 1413 Skattejurist 33-54 Alle 1 Ved tilsetting godskrives all offentlig tjeneste fullt ut, likeså privat regnskaps- og revisjonspraksis. NY stilling Seniorskattejurist 53-81 TOLLVESENET 02.310 DIVERSE STILLINGER 0046 Tollbetjent LR03 2