Norsk Fysioterapeutforbund 16. jan. 2012 Hva er psykomotorisk fysioterapi? Anvendelsesområder i 1. og 2. linjetjenester Avgrensning i forhold til andre yrkesgrupper Førstelektor Anne Gretland fagansvarlig studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Mastergradsprogram i helsefag, Universitetet i Tromsø.
Psykomotorisk fysioterapi (PMF) PMF er en norsk behandlingstradisjon, som omfatter en forståelsesform en metodisk tilnærming. Resultatet av et nært samarbeid mellom en psykiateren Trygve Braatøy og fysioterapeuten Aadel Bülow-Hansen i perioden 1947-53 videreført og utviklet i tiårene som fulgte i direkte samarbeid mellom pasienter, fysioterapeuter og leger. Private institutter arena for fagutvikling og læring Utdanning i PMF formalisert av NFF i 1970- årene i form av kursrekker og veiledningsordninger (kvalifiserte til ny takst A9) Fra 1996 videreutdanning i høgskoleregi (HiO). Fra 2000: Del av videreutdanning i psykisk helsearbeid 2 17.01.2012
PMF- bakgrunn Utviklet innen psykiatrien (Ullevål sykehus) Videreført innenfor private fysioterapi-institutter Psykomotorikere arbeider etter hvert i alle deler av helsetjenesten Kommunehelsetjenesten ansatt og privat; hovedgrupper: Barn og unge Eldre Tilbud innen psykisk helsearbeid Andrelinjetjenesten Smerteklinikker reumatologiske avdelinger Kreftavdelinger nevrologiske avdelinger psykisk helsevern Helsetilbud for rusavhengige Erfaring har vist at PMF er egnet for et bredt spekter av lidelser og funksjonsproblemer. 3 17.01.2012
Noen opplysninger om pasienter som får psykomotorisk fysioterapi i kommunehelsetjenesten Størstedelen av fysioterapeutenes arbeidstid brukes vanligvis på individuell behandling. Pasientene selv beskriver gjerne plager som pustebesvær og anspenthet, kroppslig stivhet, smerter, søvnvansker, tristhet, engstelse, uro og funksjonsproblemer av ulik art. (UiT 2009: Studieplan for Masterprogram i helsefag, studieretning psykiatrisk og psykosmatisk fysioterapi) 4
Hva slags problemer har pasientene? A: Alment og uspesifisert L: Muskel-skjellett N: Nervesystemet P: Psykisk R: Luftveier Sum disse 89,7% Rådata fra HELFO basert på godkjente refusjonskrav for takst A9, de tre første månedene i 2009. Fysioterapeutenes kontaktårsak, kodet etter ICPC-2. Analysert i SPSS av Gyrd Thrane, UiT.
I diagnostiske termer.. Tre hovedkategorier dominerer bildet av hva fysioterapeuter med spesialkompetanse i PMF arbeider med i kommunehelsetjenesten 1. 42% av pasientene har en muskel-skjelett-diagnose som førstediagnose. Pasientene innenfor denne gruppen kjennetegnes av å ha langvarige og omfattende smerteproblemer. Mange av disse pasientene har også emosjonelle vansker, men uten å være diagnostisert med psykisk lidelse. 2. 23% av pasientene har en psykisk diagnose som førstediagnose. Hele spekteret av psykiske diagnoser er representert, men de fleste av pasientene behandles for angst og depresjoner. 3. 13% av pasientene er diagnostisert med nevrologiske lidelser. En del har hemiplegi, multippel sclerose og parkinsonisme; flesteparten har tensjonshodepine, migrene, svimmelhet, tretthet tilstander som også gjerne relateres til angst- og spenningstilstander; i de senere år også til dissosiative lidelser. Erfaring og forskning ( Breitve, Kvale og Hynninnen 2008) viser at pasienter som blir henvist til PMF har hatt plagene sine i mange år, og at de har vært igjennom mange behandlingsformer før de kommer. 6
Alderssammensetning pasienter i PMF Rådata fra HELFO basert på godkjente refusjonskrav for takst A9, de tre første månedene i 2009. Fysioterapeutenes kontaktårsak, kodet etter ICPC-2. Analysert i SPSS av Gyrd Thrane, UiT.
8 En tradisjonell beskrivelse av PMF (i) PMF bygger på en forståelse av kroppen som en funksjonell og samspillende enhet. Både undersøkelse og behandling omfatter hele kroppen, uansett pasientens symptom og plager. Lokale problem sees i sammenheng med kroppen som helhet, og endringer ett sted i kroppen forventes å sette i gang ringvirkninger i andre kroppsdeler. Omstilling av pasientens respirasjon står sentralt i behandlingen, og da helst gjennom indirekte respirasjonspåvirkning; dvs gjennom påvirkning av kroppsholdning, bevegelse, muskulatur. En spiller bevisst på gjensidigheten mellom kroppsfunksjoner og følelser. Utgangspunktet for behandling er en grundig undersøkelse, som samtidig er en prøvebehandling. Hovedelementene i prøvebehandlingen er en innledende samtale, klinisk undersøkelse og avsluttende samtale. 17.01.2012
En tradisjonell beskrivelse av PMF (ii) De sentrale element i kroppsundersøkelse er observasjon av kroppsholdning i stående, sittende og liggende stilling, undersøkelser av bevegelser og bevegelighet, palpasjon av muskulatur og hud, observasjon av respirasjon og observasjon av eventuelle reaksjoner underveis og umiddelbart etter undersøkelsen. Målet er å få et inntrykk av kroppslige belastningsforhold, ressurser og omstillingsevne. Behandlingen er ikke rettet direkte mot symptomer og diagnoser. Indikasjon for behandling vurderes på bakgrunn av kroppsundersøkelsen som helhet, og ses i lys av pasientens egen innsikt og aktuelle livssituasjon. PMF skal gå langsomt frem, ut fra en erkjennelse av at omstilling og integrering av nye bevegelsesmønstre og væremåter er prosesser som tar tid. 9 17.01.2012
PMF for pasienter med kroppslige problemer i kommunehelsetjenesten? Ja. Og for pasienter i kommunehelsetjenesten med psykiske lidelser Og for pasienter med flere problemer - Gjelder de fleste pasienter som går til PMF registrering av førstediagnoser forteller lite om pasientenes sykelighet Nye betingelser fra Braatøy og Bülows tid: Organisering av helsetjenester endret Fysioterapeuter må i større grad stå alene om mange pasienter med tyngre psykisk problematikk? Endringer i sykelighet? Flere med tyngre psykiske lidelser, færre nevrotiske pasienter? 10 17.01.2012
Psykiatri og fysioterapi: RiTø 1999: Forbereder sammenslåing av RiTø og psykiatrisk sykehus (Aasgård) Oppdager misforhold i fysioterapitjenester: 44 fysioterapeuter i somatisk sykehus 0 fysioterapeuter i psykiatrisk sykehus
Fysioterapi i psykiatrien? Kroppen er sterkt tilstede i dagliglivet for psykiatriske pasienter og deres behandlere. Pasientene har mange kroppslige plager og væremåter som påkaller oppmerksomhet men dette avspeiler seg ikke i stillingsstruktur og er lite tilstede i behandlingspraksis. Styringsgruppe for fusjonsprosessen ved RiTø 1999 i prosjektbeskrivelse Fysioterapi i psykiatrien
Anne Gretland, prosjekt RiTø 1999: Kroppens spor en utfordring i psykiatrien Gradvis økende interesse for kroppen i psykiatrien de senere årene Bakgrunn: Generell tendens i mange fagområder Eks. samfunnsfag, litteraturvitenskap, filosofi, utviklingspsykologi Generelt økende kroppsopptatthet i kulturen Eks. prestasjon og presentasjon, framfor produksjon Pasienters lidelser kommer med større tydelighet til uttrykk kroppslig? Eks. adferdsforstyrrelser, spiseforstyrrelser, tvangshandlinger
PMF representerte et brudd fra medisinsk tenkning i psykiatri og somatikk - Biomedisinsk tenkning preges av: Kropp-sjel-dualisme reduksjonisme Enkeltfaktorer sett som årsak til (psykisk) sykdom Praksis basert på biomedisinsk rasjonale: Undersøkelse og behandling orientert mot avgrensede strukturer og prosesser Komorbiditet: Et begrep som innebærer at en ser at pas har flere sykdommer samtidig uten at disse ses i sammenheng. PMF bygget på erfaringskunnskap - men manglet en utviklet teori?
Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor en utfordring i psykiatrien: Teoretiske ansatser Fenomenologisk grunnlagstenkning Eks. Merleau-Ponty 1994[1948], Leder 1990, Zahavi. Empirisk, forskningsbasert teori: Kommunikasjonsteori Eks. Watzlawick 1967, Goffman 1967, Thornquist 1998, Bråten 1998. Nyere utviklingspsykologi Eks. Stern 1986, Trevarthen 1998, Bråten 1998, 200 Nevrobiologi Eks. Bremner, Teicher
Anne Gretland, prosjekt RiTø 1999: Kroppens spor en utfordring i psykiatrien Nyere kunnskap om omsorgssvikt, voldsog overgrepsproblematikk Aktualiserer kroppslige erfaringer som etiologisk faktor i somatisk og psykisk sykdomsutvikling Spørsmål knyttet til kroppens funksjoner i god selvutvikling, selvregulering og selvutfoldelse Problemstilling: Hvordan kan en kroppslig innfallsvinkel være til hjelp i undersøkelse og behandling av psykiatriske pasienter?
Prosjektplan Fysioterapi i psykiatri, RiTø 1999 RiTø: Trengte dokumentasjon om fysioterapi i psykiatrien (FiP) Få skriftlige kilder AG: ønske om å dokumentere erfaringskunnskap om FiP Fysioterapeuter Psykiatere, psykologer, sykepleiere som har erfaring med FiP Strategisk utvalg av skandinaviske institusjoner Mange fysioterapeuter ansatt over lang tid Anerkjent i fagmiljøet Publisert faglige bidrag Feltarbeid intervjuer, uformelle samtaler, filmer, observasjon, skriftlige kilder Prosjektrapport : Kroppens spor en utfordring i psykiatrien
Gretland (1999): Kroppens spor en utfordring i psykiatrien Hva sier andre yrkesgrupper om fysioterapi og pasienter med psykiske lidelser?
Gretland (1999): Kroppens spor en utfordring i psykiatrien Hva sier andre yrkesgrupper?
Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor en utfordring i psykiatrien Hva sier andre yrkesgrupper?
Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor en utfordring i psykiatrien Hva sier andre yrkesgrupper?
Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor en utfordring i psykiatrien Hva sier andre yrkesgrupper? Psykiater R:
Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor en utfordring i psykiatrien Hva sier andre yrkesgrupper? Psykiater V:
Gretland, RiTø 1999 Hva sier fysioterapeutenes samarbeidspartnere? Psykiater R: Intervjuer: Psykiater R: Alle vet at pasienter trenger fysioterapi når de har brukket beinet eller noe sånt. Men ingen vet hvor mye glede de kan ha av dem i andre sammenhenger. Fordi de mangler erfaring? Ja, akkurat!
Er PMF til hjelp i psykisk helsearbeid? (Thornquist 1992, Gretland 1999) Ja. Undersøkelse og diagnostikk: Forståelse av pasienter avhengig av andre kommunikasjonskanaler enn verbalt språk Fysioterapeuters undersøkelse utfyller andre faggruppers Behandling: PMF til hjelp i behandling av pasienters psykiske lidelser Mange pasienter har kroppslige problemer som de trenger hjelp med Antallet fysioterapeuter ansatt i psykiatrien er økende (?) Forskrift for trygderefusjon: Pasienter har rett til gratis fysioterapi i 6 mnd etter utskriving fra psykiatrisk institusjon. Intensjon og realitet? 25 17.01.2012
PMF i kommunenes tilbud til pasienter med psykiske lidelser PMF ere jobber fortrinnsvis i privat praksis: Passer godt og faglig godt tilpasset pasienter med lettere psykiske lidelser Pasienter som ikke møter opp til timer skaper problemer for fysioterapeutens økonomi Underdimensjonert faglig tilbud: Lang ventetid 3mnd til 1 år
PMF fra håndverk til akademisk perspektivering og faglig dokumentasjon Som for alle praktiske fag: Begrenset akademisk kompetanse i fagområdet Oversettelsesproblemer fra praktisk arbeid til skriftlige framstillinger Medio 1970-tallet: Gryende interesse for forskning og akademisk kompetanse i fagfeltet Standardisering og kvantifisering av undersøkelse GFM -72 (Sundsvold) ROK (Bunkan) PMF ere søkte seg til akademisk psykologi, antropologi og allmenmedisin Diskusjoner om hva som er relevante teoretiske perspektiver for praksis forskning og dokumentasjon Økende dokumentasjonskompetanse 27 17.01.2012
Forskningsbasert kunnskap om undersøkelser med utspring i PMF Kvantitative undersøkelses- og funksjonsvurderinger: Mølstad, Haavik, Nielsen: Bergensundersøkelsen.. Publisert 1988-1995. (Sammenlikner funn fra ROK og MMPI; bruker ROK til evaluering av samtaleterapi) Bunkan m.fl: A psychometric evaluation of The Comprehensive Body Examination (undersøker kroppsfunn knyttet til diagnosegrupper) Kvåle m.fl. 2001-2003: Sensitivitets- og reliabilitetstesting av GFM-52, GFM MMPI-ii, undersøker kroppsfunn hos pasienter uten kliniske funn Meurle-Hallberg og Armelius (2006) (kroppsundersøkelse ROBE-ii psykometriske tester SCI-90 etc. ) Kvalitative studier som inkluderer PMF-undersøkelser: Thornquist (flere) (artikler: beskriver og drøfter funn fra PMF-us., sml PMF-undersøkelser med vanlig fysio, rapport 1992: belyser fysioterapeuters undersøkelser innen psykiatrien) Ekerholt og Bergland (2004) (pas. erfaringer fra PMF-undersøkelser) Hansen (2011) (bl.a. pas. erfaringer av PMF-undersøkelse av smertepasienter) 28 17.01.2012
Nytte av PMF? Empirisk belegg: Undersøkelse og vurdering av pasienter: I psykiatrien: Kroppsundersøkelse viktig for å få kontakt med pasienter og for å utfylle undersøkelser basert på verbalt språk og stille riktig diagnose (Thornquist 1992, Gretland 1999) Smerteklinikk (Hansen 2011): Å få bekreftet og få en forklaring på smertene, å få fortelle, at noen lytter har betydning for at P føler seg forstått og tatt på alvor. Kunnskap og innsikt skapes gjennom kroppslig erfaring, oppmerksomhet mot kroppen og gjennom å få fortelle til noen som lytter. Å møte pasientens levde kropp istedenfor den objektive kroppen fremstår som essensielt. 29 17.01.2012
Nytte av PMF? Undersøkelse forts. Ekerholt K, Bergland A (2004) AIMS The intention of this study was to elucidate patients' experiences of the examination of the body given in Norwegian Psychomotor Physiotherapy. METHODS A qualitative approach was used, based on interviews with nine women and one man aged between 41 and 65 years. The data were analysed with the aid of grounded theory, using the first two steps: open and axial coding. RESULTS: Three categories identified from patients' experiences: 1. "The Situation before Treatment", emerged from the subcategories "Prejudice concerning the prefix 'psycho"', "Difficulties in recognizing the body's information", and "The body is ambiguous". 2. "Establishing the Relationship" emerged from the subcategories "Getting to know the therapist as an empathic person" and "Discovering professional skills". 3. "Examination is Interaction", emerged from the subcategories "Dialogues--room for reflection", "Undress, the feeling of disclosure", and "Personal boundaries--good to be seen". These three categories emphasize the importance of cooperation between the physiotherapist and the patient in exploring the social and emotional context in order to understand the meaning of the body's symptoms. There must be no doubt about the skill and competence of the therapists, including their insight, personal responsibility, engagement, attentiveness, and awareness. CONCLUSIONS: Our material reflects the great impact the body examination had on the informants. Examination requires mutual interpretation. The patients' knowledge represents a significant potential for understanding of their own situation. 30
npmf hjelper det? Breitve MH, Hynninen MJ, Kvåle A. (2010): The effect of psychomotor physical therapy on subjective health complaints and psychological symptoms. RESULTATER Pasientene hadde hatt langvarige og omfattende klinisk signifikante helseproblemer i snitt i 9 år da de begynte i PMF Etter 6 mnd i PMF var alle målte symptomer i beh.gruppen signifikant redusert. Men bare livskvalitet var signifikant redusert i forhold til kontrollgruppen Etter 12 mnd hadde alle pasienter i behandlingsgruppen fortsatt forbedringen på alle variablene som ble målt. Symptomer på angst og depresjon, såvel som livskvaliteten var forbedret fra klinisk til ikke-klinisk nivå. 31 17.01.2012
Breitve, Hynninen og Kvåle (2010): Konklusjonen er at norsk psykomotorisk fysioterapi ser ut til å ha potensial når det gjelder å redusere Subjektive helseplager Depresjon Angst Søvnløshet Langvarig trøtthet og utmattelse. Terapiformen har også potensiale til å bedre livskvalitet. Prosessen kan ta lang tid. OBS: Komorbide tilstander i medisinsk terminologi symptomer med bakgrunn i samme underliggende belastninger? (Flerfoldig uttrykk for eksistensielle vansker (Kirkengen 2009)) 32
Hjelper det? Alstad, Stiles og Fladmark (2011) : Engruppes oppfølgingsstudie Hensikt: Fordi over halvparten av pasientene som oppsøker psykomotorisk fysioterapi rapporterer om lave ryggsmerter (LBP) i betydelig grad, utforsket vi kvantitative endringer i smerteintensitet, fleksibilitet og avspenning samt transversus abdominis (TrA) funksjon. Design: En prospektiv engruppes oppfølgingsstudie. Materiale: Pasienter (n = 12; 10 kvinner og 2 menn) med langvarig uspesifikk LBP ble rekruttert og inkludert fra venteliste til psykomotorisk fysioterapi. Metode: Pasienter ble testet før og etter 12 behandlinger med PMF over fire måneder. Smerteintensitet (numerisk rating scale, NRS), fleksibilitet og avspenning (GFM-52) og TrA (UL-avbildning) ble målt. Tohalede avhengige t-tester ble benyttet for å teste generaliserbarhet av de avhengige data. Resultater: Ni av 12 pasienter viste signifikant redusert smerte etter behandling. Alle hadde redusert GFM-52-skår og UL- avbildning indikerte økt evne til isolert kontraksjon av TrA hos ti av pasientene. Bedringen i smerte, fleksibilitet og avspenning var statistisk signifikant, hvilket ikke var tilfelle for bedringen av TrAs funksjon. Konklusjon: Etter behandling med PMF kan pasienter med uspesifikk LBP få målt bedring på smerte og kroppsfunksjon. 33 17.01.2012
Hvordan hjelper det? Kvalitative empiriske studier (ii) Ekerholt og Bergland (2008). BACKGROUND AND PURPOSE: The aim of this study was to clarify patients' experiences of breathing during therapeutic processes in Norwegian psychomotor physical therapy (NPMP). SUBJECTS AND METHODS: A qualitative approach was used based on interviews with 9 women and 1 man aged between 41 and 65 years. The data were analyzed with the aid of grounded theory. RESULTS: ( ) Initially, breathing difficulties and bodily pains were described as physical reactions that seemed utterly incomprehensible to the participants. Communication, both verbal and nonverbal, between the patient and the physical therapist was described as vitally important, as was conscious attention to occurrences during the treatment sessions. The participants learned to recognize changes in their breathing patterns, and they became familiar with new bodily sensations. Consequently, they acquired new understanding of these sensations. The feeling and understanding of being an entity (ie, "body and soul") emerged during therapy. The participants increased their understanding of the interaction between breathing and internal and external influences on their well-being. Their feelings of mastery over their daily lives were enhanced. The therapeutic dialogues gave them the chance to explore, reflect, and become empowered. 34
Hvordan hjelper det? Øien, Iversen og Stensland (2007) Narratives of embodied experiences Therapy processes in Norwegian psychomotor physiotherapy. (NPMP) The aim of the study was to explore patients narratives of embodied experiences through treatment courses of NPMP. An NPMP specialist and two patients with chronic back pain participated in two long-term treatment courses. Research data were drawn from in-depth interviews and repeated video recordings with patients and physiotherapist. Reflective notes were written by patients. In order to study the relationship between narratives and bodily expressions in succeeding sessions, a three-step procedure was applied: identification of main types of narratives, identification of sub-themes and detailed analysis of selected part-processes. Patients gave meaning to back pain as an expression of long-lasting relational strain. Two main narrative patterns were identified: Being in touch with and Being detached from the body. The patients described the treatment course as becoming an embodied subject changing their experience of back pain, their rhythm of breathing and sensation of legs. Change was based on the therapeutic relationship encouraging reflection on embodied experiences. The study showed how NPMP may assist the patient to develop potentially healing narratives and an improved sensation of their body by integrating a physical and a verbal therapy approach. 35
Hvordan hjelper det og hvem? Kvalitative empiriske studier () Øien, Råheim, Iversen og Steihaug (2009) The study's purpose was to explore change and perception of change related to patients with chronic back and/or neck pain through treatment courses of Norwegian psychomotor physiotherapy. A multiple case synthesis of nine cases, nine patients and five physiotherapists, was based on in-depth interviews and repeated videorecordings. Patients wrote reflective notes. In order to study changing processes within and over sessions a two-step procedure was applied: identifying main changing patterns, and identifying patient groups concerning similarities and varieties of main changing patterns. Five changing patterns were identified: (i) to move restricted and nonrestricted; (ii) to breathe restricted and non-restricted; (iii) to reflect in a non-exploring and exploring way; (iv) to not transfer and transfer experience from treatment to daily life; and (v) to be detached from and to be in touch with the body. Two patient groups were identified: the limited and the considerable change groups. The process of self-perception seemed to be integrated in all the changing patterns, and to be a basis for reducing pain, and changing movement, breath and expression within and outside therapy. Self-perception appeared as a process of varying acts and self-knowledge. 36
Avslutning: Hva er PMF? Spørsmålet kan forstås på flere måter, eks. Formell metodebetegnelse PMF, takst A9, hvordan avgrense metodebegrep? Kunnskapsfelt med ulike typer kunnskap, eks. Artikulert innsikt (praksisteori) Praksis: utøverkompetanse, deltakerkompetanse Kunnskapsbehov for utvikling av praksis? Profesjonsutøvelse med mandat fra samfunnet Undersøkelses- og behandlingsform som skal løse praktiske problem Hva foregår i PMF-praksis? Kunnskapsutvikling, variasjoner? Hvem oppsøker PMF? Hva kommer ut av det? Tidligere: Basert på tillit til profesjonelles vurderinger Nå: Økende krav til dokumentasjon av nytte i dagens samfunn 37 17.01.2012
Her lagt vekt på tradisjonell praksisteori empiriske studier som dokumenterer at PMF kan være til hjelp for å forstå pasienter og deres problemer at pasienter kan ha utbytte av PMF hva slags utbytte pasienter kan ha av PMF antydet et teoretisk ramme som kan si noe om hvordan det kan ha seg at pasienter kan ha nytte av PMF Kommunikasjonsdimensjoner ved PMF synes gjennomgående viktige for meningsdannelse 38 17.01.2012
Kommunikativt perspektiv på kroppen alltid relevant i PMF Standpunkt som henter støtte fra Grunnlagstenkning: Kroppsfenomenologi - «kroppen det naturlige «jeg» Empirisk forskning, spesielt om PMF Terapiforskning generelt Samfunnsvitenskap - «Vi blir oss selv gjennom de andre» - Kroppen primær i interaksjon og sosialisering Utviklingspsykologi - -«intersubjektivitet som utviklingsmatrise» Generelt: Vår selvfølelse står på spill i sosiale møter spesielt viktig i klinisk arbeid observasjon av og adekvat respons på kroppslige uttrykk avgjørende for trygg kontakt for at P blir kjent med seg selv grenser, meningsdannelse og selvrespekt OG: Kommunikativt perspektiv som supplement til perspektiv integrert i PMFtradisjonen; ikke til erstatning
Noen aktuelle fysioterapikilder : Her følger et begrenset utvalg av aktuelle kilder. For teoretiske primærkilder henvises til litteraturen som er oppgitt Alstad E, Stiles TC, Fladmark AM (2011) Engruppes oppfølgingsstudie: Kvantitativt mindre ryggsmerter etter psykomotorisk fysioterapi. Fysioterapeuten 5:24-31 Breitve, M., M. Hynninen, et al. (2008). "Emosjonelle symptomer og helseplager hos pasienter som oppsøker psykomotorisk fysioterapi." Fysioterapeuten(12): 19-26 Breitve MH, Hynninen MJ, Kvåle A. (2010) The effect of psychomotor physical therapy on subjective health complaints and psychological symptoms. Physiotherapy Res Int. 15(4):212-21 Ekerholt K, Bergland A (2004) The first encounter with norwegian psychomotor physiotherapy: patients' experiences, a basis for knowledge. Scand J Public Health. 2004;32(6):403-10. Ekerholt K, Bergland A (2008) Breathing: A sign of life and a unique area for reflection and action. Phys Ther. 2008 Jul;88(7):832-40. Gretland A (1999) Kroppens spor en utfordring I psykiatrien. Prosjektrapport. Tromsø: Regionsykehuset I Tromsø. Gretland A (2007) Den relasjonelle kroppen. Fysioterapi I psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget. 40 17.01.2012
Noen aktuelle kilder: Gretland A (1999) Kroppens spor en utfordring i psykiatrien. Prosjektrapport. Tromsø: RiTø. Hansen T (2011) En appell om hjelp: Tverrfaglig vurdering av langvarige smertetilstander: en intervjuundersøkelse. Masteroppgave UiT (http://www.ub.uit.no/munin/handle/10037/3438?show=full&locale-attribute=en) Thornquist E (1992) Fysioterapeuters rolle og funksjon i psykisk helsevern. Forskningsrapport, UiO. Thornquist E, Bunkan B (1986) Hva er psykomotorisk fysioterapi. Oslo: Gyldendal. Øien AM, Iversen S, Stensland P (2007) Narratives of embodied experiences Therapy processes in Norwegian psychomotor physiotherapy. Advances in Physiotherapy (9)1;31-39 Øien AM, Råheim M, Iversen S, Steihaug S (2009) Self-perception as embodied knowledge changing processes for patients with chronic pain (11)3;121-129 Øvreberg G, Andersen T (1986) Aadel Bülow-Hansens fysioterapi. Harstad: Eget forlag. 41 17.01.2012