Andel tapte leveår etter årsak og WHO-region, 2004 (World Health Statistics 2009)

Like dokumenter
Folkehelse og utfordringer

Virkemidler og utfordringer dårlig samsvar

Hvordan sikre bedre samsvar mellom utfordringer og virkemiddelbruk

Spillemidler anlegg et todelt formål

Folkehelse og utfordringer

Fylkeskommunens rolle - etter regionsreformen

«Et Friskere Nordland» i lys av våre helseutfordringer

Helsefremmende arbeid vårt største helsepotensial

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

Friluftsliv vårt største potensial til flere aktive

Helsefremmende skoler og barnehager kriterier som drivkraft i arbeidet

Folkehelserelatert fysisk aktivitet i utg.pkt. et offentlig ansvar

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

FYSAK - en nødvendig mulighet

Dødsårsak i ulike verdensdeler

Sykkel som helsefremmende tiltak i vegtransportsektoren

Sosiale helseforskjeller kan reduseres men vil vi og tørr vi??

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Kommunenes folkehelsearbeid er derfor svært viktig for god helse.

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Tiltaksplan for fysisk aktivitet

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Samfunnet vårt har i løpet av relativt kort tid gjennomgått store endringer som har betydning for vårt fysiske aktivitetsnivå. Det er i økende grad

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Status og framdrift NFKs handlingsplan folkehelsearbeid

Oppfølging av Folkehelsemeldingen

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Styreleder Erlig Lae gen.sekr. Lasse Heimdal

Folkehelse - Folkehelsearbeid

MI og Frisklivssentralen - en god match!

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Status og framdrift NFKs folkehelsearbeid

FRILUFTSLIV OG HELSE. Friluftsliv og helse. Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet FORSKNING I FRILUFT

Risør Frisklivssentral

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Livsstil og helse. Noen overordnede tema

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Det kommunale helhetsperspektivet

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Helse og sykdom i Norge

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

FOLKEHELSE -MER ENN STUNT

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Sitter ungene seg i hjel? Anbefalinger fra Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet.

Folkehelsekonferansen 2014

Sammen om et aktivt Porsgrunn Prosjektbeskrivelse. Tilrettelegging for lavterskel- og Frisklivstilbud

BEVEGELSE GLEDE GOD HELSE

Trim ILag. Folkehelseprosjekt i Nordland idrettskrets. Prosjektleder: Torben Simonsen Utviklingskonsulent Nordland idrettskrets

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Fastlegen, Edderkoppen.. Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk aktivitet. Toppen av isfjellet?

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt mai 2013

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013

Samhandling og folkehelse

FOLKEHELSEARBEID Kurs for fysioterapeuter og kiropraktorer i turnus Drammen 21. oktober 2016

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Forslag til planprogram

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark

Kommunedelplan. folkehelsearbeid Kortversjon

Bodø etter ny flyplass En grønn kommune- hvordan kan det påvirke folkehelsen? Gøran Raade- Andersen Folkehelsekoordinator

Folkehelseutfordringer i Trøndelag

Frisklivssentralen Levanger kommune

4 HVORFOR FRISKLIVSSENTRALER

Transkript:

Andel tapte leveår etter årsak og WHO-region, 2004 (World Health Statistics 2009) 100 % 80 % 60 % 40 % 13 30 31 55 57 70 Skader Ikke-smittsomme Smittsomme 20 % 0 % AFR EMR SEAR AMR WPR EUR 30.04.2012 1

Livsstilsvalg er viktige for vår helse Andel tapte friske leveår relatert til 10 ledende risikofaktorer i Norge (%) Tobakk Høyt blodtrykk Høyt kolesterol Høy KMI Alkohol Narkotika Fysisk inaktivitet Lavt inntak av frukt og grønt Usikker sex Jernmangel (The European Health Report 2005) 0 5 10 15 Prosent Forekomsten av livsstilsrelatert sykdom har vært økende Diabetes type 2 Hjerte-/karsykdom Overvekt Kreft Muskel-/skjelettsykdom Dette får konsekvenser for vår helse og vår forventede levealder

Mer og bedre fysisk aktivitet Mindre røyking Mindre og kontrollert alkoholbruk Sunnere kost 30.04.2012 3

30.04.2012 4

Enorme økonomiske samfunnskostnader / inntjeningspotensialer KOSTNADER (for Nordlandssamfunnet): Fysisk inakt: 165 mill. (60 mill. i direkte helseutg., 105 mill. i indirekte utg.) Fedme : 220 mill. (110 mill.direkte helseutg., 110 mill i indirekte utg.) Røyking : 752 mill. (150 mill. direkte helseutg., 602 mill i indirekte utg.) Samlet kostnader for disse tre risikofaktorer i Nordland: 1137 mill. kr. 5 %-poeng reduksjon i forekomsten:160 mill. årlig besparelse 30.04.2012 5

Myten om spreke nordmenn står for fall Tid brukt til ulike fysiske aktiviteter en gjennomsnittsdag i ulike Slovenia Latvia land i Europa. Alder 20-74 år. Minutter Litauen Polen Tyskland Estland Italia Turgåing Sverige Annen idrett/friluftsliv Finland Reising til fots Norge Reising med sykkel Storbritannia Belgia Kilde: Eurostat, 30.04.2012 6 0 10 20 30 40 50 60 70 Time Use Surveys

30.04.2012 7

Barn og unge bruker stadig mer tid til stillesittende aktivitet Gjennomsnittlig timer stillesittende aktivitet per uke relatert til bruk av PC og TV utenom skoletid 50 40 Timer per uke 30 20 10 1997 2001 2005 0 6. Klasse 8. Klasse 10. Klasse videregående gutter (Trender i helse og livsstil blant barn og unge 1985-2005, HEMIL-rapport 3/2009)

30.04.2012 9

30.04.2012 10

Økt levealder er ikke alt 23% - ca. 700.000 i yrkesaktiv alder (16-66 år) er borte fra jobb / står utenfor arbeidslivet. Det store flertall av helsemessige årsaker. Andelen uføretrygdede øker jevnt 30.04.2012 11

Minst 40% av sykdomsbyrden vi påføres gjennom de kroniske, ikke-smittsomme sykdommer kan forebygges gjennom bedre kontroll med nevnte livsstilsfaktorer 30.04.2012 12

Hvilken visjon - hvilket hovedmål styrer norsk helsedebatt og norsk helsepolitikk? 30.04.2012 13

Er det: Flest mulig behandlede pasienter raskest mulig og billigst mulig? Et sunnere, friskere folk? 30.04.2012 14

30.04.2012 15

Recreation as a Human right 30.04.2012 16

30.04.2012 17

30.04.2012 18

Samhandlingsreformen: En helsetjenestereform I henhold til 10-90 regelen arbeides det da med en reform konsentrert til de 10% av helseproduksjonen som helsetjenesten står for Skal kommunene motiveres til å forebygge mer med ønske om mindre sykdom og behandling som resultat, kan ikke dette skje uten at det store potensialet aktiviseres? Og potensialet (de 90%) ligger i det tverrsektorielle samfunn som former tilbud og livsstil. 30.04.2012 19

Fastlegene er viktig, men det er ikke mangel på leger som gjør oss syke? 30.04.2012 20

Nasjonalt råd for fysisk aktivitet etterspurte: Oversikt over statlige økonomiske virkemidler med formål å fremme fysisk aktivitet, friluftsliv og idrett Hvilke grupper nås gjennom disse virkemidler? En nærmere analyse over bruken av spillemidler til anlegg (på grunn av volumet disse midler har) Aktivitetsmønsteret i befolkningen Anbefalte endringer (dersom det fortsatt er et nasjonalt mål å øke helsefremmende fysisk aktivitet i befolkningen) 30.04.2012 21

30.04.2012 22

30.04.2012 23

30.04.2012 24

30.04.2012 25

30.04.2012 26

30.04.2012 27

Hovedfunn som Nasjonalt råd må følge opp: Aktivitetsformene med størst potensial til å øke aktivitetsnivået blir i dag gitt lavest prioritet Den økonomiske virkemiddelbruk er i stor ubalanse med dagens aktivitetsmønster og dagens aktivitetsinteresse Midlene er ikke tilpasset våre mål om å redusere sosiale ulikheter i aktivitetsdeltakelse og i helse 30.04.2012 28

Et stort politisk dilemma Norge anno 2008: De sosiale ulikheter i helse øker mer i Norge enn i andre vestlige land det er naturlig å sammenlikne oss med! 30.04.2012 29

Sosial utjevning = sosial helseutjevning Den store utjevningspolitikk - lønns- og velferdspolitikk, likestillingspolitikk, boligpolitikk, fattigdomsbekjempelse, arbeidstilgang,. Frafallet av elever under utdanning Økonomisk virkemiddelbruk og målrettede tiltak og programmer 30.04.2012 30

Hvor mye aktivitet skal til? Helsegevinst 30 min dagligmoderat intensitet 60 min daglighøyere intensitet Mer enn 60 min daglig - liten ytterligere helsegevinst, en viss risiko Lav Middels Høy 30.04.2012 31

Våre statlige økonomiske virkemidler med formål å gi mer og bedre fysisk aktivitet i befolkningen bidrar faktisk til å øke våre sosiale helseforskjeller 30.04.2012 32

Aktive Inaktive Offentlig sektor Frivillig sektor Utvikling Organiserte Egenorganiserte 30.04.2012 33

Aktive Inaktive Frivillig sektor Anlegg Drifts støtte Samarb.prosjekt Offentlig sektor Organiserte Egenorganiserte 30.04.2012 34

Et stort paradoks: Relatert til innbyggertall er Norge kåret til verdens suverent beste idrettsnasjon når medaljer i store internasjonale mesterskap legges til grunn ( Kuper and Szymanski, 2009) Hvordan kan vi ha verdens beste politikk for toppidrett og samtidig havne på en bunnplass i Europa hva politikk for helsefremmende fysisk aktivitet angår? 30.04.2012 35

Kan du tenke deg å drive med fysisk aktivitet mer enn hva du gjør i dag? 2 % Ja Nei Vet ikke 41 % 57 % 30.04.2012 36

Hva må til for at du personlig skal bli mer fysisk aktiv? 38 % Mer tilgjengelig tid 12 % Bedre helse 4 % Bedre aktivitetstilbud innendørs under ledelse av instruktør 2 % Bedre aktivitetstilbud utendørs under ledelse av instruktør 2 % Bedre tilbud om uorganisert fysisk aktivitet utendørs 2 % Bedre/flere turveier osv. i nærmiljøet 1 % Flere idrettsanlegg 1 % Billigere tilbud 1 % Mer kunnskap om hvordan/hvorfor drive fysisk aktivitet 14 % Vet ikke 30.04.2012 37

Nasjonalt råd for fysisk aktivitet anbefaler at: Arbeidet med en mer offensiv, helhetlig og forpliktende nasjonal politikk for fysisk aktivitet for det brede lag av befolkningen må innarbeides som viktig del av den kommende nasjonale tverrsektorielle folkehelsestrategi planlagt utarbeidet i 2012. Virkemiddelbruken må balanseres bedre mot aktivitetsprofilen i befolkningen og mot de aktivitetsformer som har det største potensial til å aktivisere flere (friluftsliv og andre former for egenorganisert fysisk aktivitet) Som motsvar til arbeidet med ny idrettsmelding bør denne diskusjon og disse utfordringer løftes inn i en egen stortingsmelding for fysisk aktivitet. 30.04.2012 38

Nasj. råd for fysisk aktivitet anbefaler (2): En bedre og mer balansert aktivitetspolitikk må bygge på to viktige strategier: 1. Aktiv medvirkning fra alle dep. som kan bidra til bedre vilkår for fysisk aktivitet: - Samferdselsdep. (aktiv transport) - Miljøverndep. (friluftsliv) - Helsedep. (kommunale frisklivssentraler, ulike tilskudd) - Utdanningsdep. (barnehager, skoler.) 2. Et større offentlig engasjement i bruken av spillemidler til egenorganiserte aktivitetstilbud. For eksempel tettstedsnære stier og løyper 30.04.2012 39

Forslag: Det initieres og organiseres et nasjonalt prosjekt der alle kommuner blir utfordret til å utarbeide en kommunal sti- og løypeplan for tettstedsnære områder. Spillemidlene venter på slike planer! - DN har allerede utarbeidet veileder for kartlegging av friluftslivsverdier - Kommuner og fylkeskommuner oppfordres til å prioritere slike anlegg i sin behandling av spillemiddelsøknader (komm. og regionalt folkehelseansvar!) 30.04.2012 40