Statens Vegvesen E39 Ålgård - Hove STØYKARTLEGGING 2011-09-15
E39 Ålgård - Hove STØYKARTLEGGING 1 15.08.2011 IVVER JMA ATFOT Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika 2011-09-15 Side 2 av 18
E39 Ålgård - Hove STØYKARTLEGGING Innhold Sammendrag 4 1 Grenseverdier 5 1.1 Utendørs støy 5 1.2 Lokale støytiltak 5 2 Beregningsforutsetninger 7 2.1 Kartgrunnlag og metode 7 2.2 Trafikkmengder 7 3 Delområder 9 3.1 Oversikt varianter 9 3.2 Resultater 11 3.3 Oppsummering 17 Vedlegg A 18 2011-09-15 Side 3 av 18
STØYKARTLEGGING Sammendrag I forbindelse med vurdering av ulike alternativer for en ny E39 på strekning Ålgård Hove er det kartlagt støy fra nytt vegnett for å få en oversikt over støyutsatt bebyggelse. I denne rapporten beskrives støysituasjon for de dagsoner innenfor parsellen og en vurdering av hvor det er hensiktsmessig med langsgående skjermingstiltak. Resultatene sammenlignes med 0-alternativet og mot hverandre. Det vises seg at: Generelt: For et antall alternativer øker støynivået sammenlignet med 0-alternativet, dette har sammenheng med økningen av hastigheten. Område A: Støymessig er det ikke stor forskjell mellom linje A2 og A3, men allikevel foretrekkes variant A3, siden det ikke ligger boliger innenfor grenseverdier i det hele tatt for denne variant. På grunn av spredt bebyggelse er støyskjerming langs veien for variant A2 ikke hensiktsmessig. Område B: Antall støyutsatte boliger kan redusere drastisk ved bruk av langsgående støyskjermer. B2I gir størst antall støyutsatte boliger, nest verste er variant B2II og B2III, etter det kommer variant B1II og B1I, beste støymessig er variant B4, med null støyutsatte boliger i skjermet situasjon. Område C: Antall støyutsatte boliger kan redusere drastisk ved bruk av langsgående støyskjermer. C8 gir størst antall støyutsatte boliger, nest verste er variant C13, beste støymessig er variant C6. Område D: Her foreligger kun alternativ D1 som har en del støyutsatte boliger, men antall støyutsatte boliger kan redusere drastisk ved bruk av langsgående støyskjermer. For de deler av strekninger hvor støyskjerming langs veien ikke er hensiktsmessig, bør det senere vurderes behov for fasadetiltak og lokale skjermer der støynivået Lden overstiger 55 db. 2011-09-15 Side 4 av 18
1 Grenseverdier Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, legges til grunn for vurdering av trafikkstøy. I retningslinjene er støynivåer inndelt i to støysoner: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme formål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Retningslinjens kriterier for soneinndeling er gjengitt i Tabell 1. Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23 07 Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23 07 Vei L den 55 db L 5AF 70 db L den 65 dba L 5AF 85 db L den er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db og 5 db ekstra tillegg på henholdsvis natt og kveld. L 5AF er det statistiske maksimale støynivået som overskrides av 5 % av hendelser. For støy fra veitrafikken er ekvivalent støynivået dimensjonerende, maksimalnivåer er derfor ikke vurdert nærmere i dette prosjektet. Prosjektet anses som ny veg. Ved etablering av en ny veg skal det tilstrebes å gjøre skjermingstiltak så ingen boliger blir liggende støyutsatt til (gul eller rød støysone). I denne rapporten sammenlignes støyutbredelse fra de ulike varianter med 0-alternativ. I tillegg gjennomføres en overordnet vurdering av skjermingstiltak langs veien. Alle boliger, også de som ligger i gul eller rød støysone skal ha tilfredsstillende innendørs lydforhold. For boliger legges lydkravene iht. NS8175, klasse C til grunn. Dette kan eventuelt fravikes der kravene iht. klasse C vil medføre uforholdsmessig store praktiske eller økonomiske konsekvenser. Innendørs støynivå beregnes iht. Håndbok 47 fra Byggforsk. 2011-09-15 Side 5 av 18
Alle boliger, også de som ligger i gul eller rød støysone skal ha tilgang til en skjermet uteplass med L den 55dB. Dette kan eventuelt fravikes der det er vanskelig med god estetisk utforming og/eller tiltakene vil føre til uforholdsmessig store praktiske og økonomiske konsekvenser. Lokale støytiltak vurderes vanligvis i byggeplanfasen. 2011-09-15 Side 6 av 18
2 Beregningsforutsetninger Beregninger er utført med støykartleggingsprogrammet CadnaA versjon 4.1 i henhold til nordisk metode for beregning vegtrafikkstøy (TemaNord 1996: 525). Terrengmodell og ny veggeometri er utarbeidet av Norconsult som en del av prosjekteringen. I beregningene er en 3d-modell sist oppdatert mai 2011 benyttet. Nummerering av linjer på støykart tar utgangspunkt i linjenummer på vegprofiltegninger. På grunn av nylig avsluttede byggeprosjekt og nybygg under oppføring i løpet av planprosessen, har det ikke vært mulig å bringe til veie kart med korrekt bilde av nullsituasjonen i forkant av støykartleggingen. Dette gjelder særlig området mellom Osli og Bogafjell og tallet på eksisterende boliger skulle derfor ha vært noe høyere her. Det er imidlertid bare ett alternativ her (D1) og manglende grunnlag får dermed ikke noe konsekvens i forhold til alternativvurdering. Trafikken på dagens veg varierer mellom ca. 5000 kjt/døgn ved Bollestad, ca.12.000 i Ålgård ved Kongeparken og ca.16.000 nordover mot Bogafjell. Trafikkprognoser for 2040 viser at trafikken øker til 8.500 ved Bollestad og 27.000 sør for Bogafjell. Med ny veg ventes trafikken på dagens veg forbi Ålgård og Figgjo å halveres i forhold til dagens trafikk. I trafikkberegningene er alle veger lagt inn med 10 % tungtrafikk og med hastighet på 100 km/t. Avhengig av variant varierer ÅDT-en innenfor et delområde, men forskjeller påvirker støyresultatene med mindre enn 0,5 db. Støyberegninger er derfor kun utført for de høyeste ÅDT-en per variant per delområde. 2011-09-15 Side 7 av 18
2011-09-15 Side 8 av 18
3 Delområder I forhold til topografi og tunneler, samt muligheter for å koble ulike delstrekninger med hverandre, er strekningen delt i fire delområder, se figur på neste side. Delområde A. Skurve - Ålgård Delområde B. Kongeparken - Figgjo Delområde C. Bråstein - Osli Delområde D. Osli - Hove For å kunne koble alternativer er det definert ulike varianter for å få dette til. Innen hvert delområde er det ulike alternative linjer. Disse kan kombineres mot hverandre mellom delområdene. Det er i alt 20 alternative linjer når alle mulige kombinasjoner av delstrekninger knyttes sammen. Oversikten er vist i tabellen under. Alternativ L1 L2 L3 L4 L5 L6 L7 L8 L9 L10 L11 L12 L13 L14 L15 L16 L17 L18 L19 L20 Linjevarianter sør - nord A2 I - B2 I - C13 - D1 A2 I - B2 II - C8 III - D1 A2 I - B2 II - C6 III - D1 A2 I - B2 III - C8 II- D1 A2 I - B2 III - C6 II - D1 A2 I - B4 - C6 I - D1 A2 I - B4 - C8 I - D1 A2 II - B1 I - C13 - D1 A2 II - B1 II - C8 II - D1 A2 II - B1 II - C6 II - D1 A3 I - B1 I - C13 - D1 A3 I - B1 II - C8 II - D1 A3 I - B1 II - C6 II - D1 A3 II - B2 I - C13 - D1 A3 II - B2 II - C8 III - D1 A3 II - B2 II - C6 III - D1 A3 II - B2 III - C8 II - D1 A3 II - B2 III - C6 II - D1 A3 II - B4 - C6 I - D1 A3 II - B4 - C8 I - D1 2011-09-15 Side 9 av 18
Delområde A: Skurve - Ålgård Delområde B: Kongeparken - Figgjo Delområde C: Bråstein - Osli Delområde D: Osli - Hove E39 Ålgård - Hove STØYKARTLEGGING Ni alternative delstrekninger Hove Delområde A. Skurve - Ålgård A2 Dagløsning delvis i dagens trasé fra Skurve til Lima, bro ca. 10 m over Limavatnet like ved dagens bro og kryss ved Bollestad øst. A3 Dagløsning delvis i dagens trasé fra Skurve til Lima, bro ca. 20 m over Limavatnet og kryss ved Bollestad øst. Bogafjell Osli D1 Delområde B. Kongeparken - Figgjo B1 Tunnel bak Kongeparken, kort dagløsning forbi Figgjo/Håland. Kryss ved Håland. B2 Lang dagløsning forbi Kongeparken, Figgjo og Håland. Kryss ved Kongeparken. B4 Kort dagløsning forbi Kongeparken, kryss ved Kongeparken og lang tunnel mot Bråstein. Bråstein C8 C6 C13 Delområde C. Bråstein - Osli C6 Dagløsning fra Bråstein til Osli delvis på fylling i vann. Kryss ved Bråstein. C8 Dagløsning fra Bråstein til Osli. Kryss ved Bråstein. C13 Dagløsning langs dagens trasé fra Håland langs Figgjoelva til Osli. Kryss ved Bråstein. Figgjo Håland B4 B1 B2 Delområde D. Osli Hove D1 Dagløsning fra Osli i dagens trasé til Hove. Kryss ved Bogafjell. Kongeparken Ålgård Vaule bru Lima A2 A3 Bollestad Skurve 2011-09-15 Side 10 av 18
Målet med støykartleggingen er å få en oversikt over støyfølsom bebyggelse som ligger støyutsatt til fra nytt vegnett for de ulike variantene. Støyutsatt vil si at huset ligger innenfor rød eller gul støysone. Støynivået i form av støykoter er beregnet i 4m over terreng i samsvar med T-1442. I beregninger er det kun tatt hensyn til støy fra hovedveg, siden kryssområder ikke er tegnet i detalj enda. Det anbefales å gjennomføre mer detaljerte støyberegninger når endelig veggeometri er valgt og for å kunne optimalisere skjermingstiltakene. For støykartene henvises til vedlegg A. Støykart er utarbeidet på bakgrunn av vegprofilnummerering som varierer noe fra navnsetting påm linjevarianter. Støykotene er hentet inn i en GIS-program koblet opp til eiendomsdatabase for å telle opp antall støyutsatte boliger. 0-alternativet Rød støysone Over 65 db 121 ikke relevant Gul støysone 60-65 db 240 ikke relevant 55-60 db 684 ikke relevant Totalt 1045 ikke relevant Med dagens veigeometri er det totalt mer enn 1000 boliger som ligger i rød eller gul støysone langs hele traséen. 2011-09-15 Side 11 av 18
Linje A2 Rød støysone Over 65 db 4 ikke relevant Gul støysone 60-65 db 3 ikke relevant 55-60 db 4 ikke relevant Totalt 11 ikke relevant Linje A3 Rød støysone Over 65 db 0 ikke relevant Gul støysone 60-65 db 0 ikke relevant 55-60 db 0 ikke relevant Totalt 0 ikke relevant Område A: Fordi deler av vegen legges inn i en tunnel vil antall støyutsatte boliger redusere sammenlignet med 0-alternativet. Alternativ A3 har ikke noe støyutsatte boliger i det hele tatt. For alternativ A2 er total antall støyutsatte boliger begrenset til 11. På grunn av spredt bebyggelse er støyskjerming ikke hensiktsmessig i dette området. Det bør eventuelt vurderes lokale skjermer der støynivået L den overstiger 55 db som avbøtende tiltak. 2011-09-15 Side 12 av 18
Linje B2 (Alternativ B2 I) (3,0 km) Rød støysone Over 65 db 77 3 Gul støysone 60-65 db 316 9 55-60 db 468 44 Totalt 861 56 Linje B1 (Alterantiv B1 I) (1,4 km) Rød støysone Over 65 db 8 7 Gul støysone 60-65 db 16 1 55-60 db 160 3 Totalt 184 11 Linje B4 (0,9 km) Rød støysone Over 65 db 0 0 Gul støysone 60-65 db 0 0 55-60 db 16 0 Totalt 16 0 2011-09-15 Side 13 av 18
Linje B2II (Alternativ B2 II) (2,6 km) Rød støysone Over 65 db 38 4 Gul støysone 60-65 db 174 7 55-60 db 480 16 Totalt 692 27 Støynivå Lden utenfor Linje B1I (Alternativ B1 II) (1,6 km) Rød støysone Over 65 db 11 9 Gul støysone 60-65 db 52 0 55-60 db 279 3 Totalt 342 12 Linje B2III (Alternativ B2 III) (2,4 km) Rød støysone Over 65 db 34 8 Gul støysone 60-65 db 183 4 55-60 db 408 12 Totalt 625 24 2011-09-15 Side 14 av 18
Område B: På grunn av økt hastighet, vil antall støyutsatte boliger generelt øke sammenlignet med 0-alternativet. Unntak er variant B4, hvor det ikke er mange støyutsatte boliger. For alle varianter gjelder at antall støyutsatte boliger kan reduseres ved å plassere 4 m høye (ensidige) støyskjermer i vegkanten. Lengde på støyskjermer er henholdsvis ca. 3,0-1,4-0,9 2,6-1,6 2,4 km. B2I gir størst antall støyutsatte boliger og lengst støyskjerm, nest verste er variant B2II og B2III, etter det kommer variant B1II og B1I, beste støymessig er variant B4, med null støyutsatte boliger i skjermet situasjon og korteste støyskjerm. Linje C6 (0,3 km) Rød støysone Over 65 db 6 4 Gul støysone 60-65 db 10 4 55-60 db 15 14 Totalt 31 22 Linje C8 (0,3 km) Rød støysone Over 65 db 9 6 Gul støysone 60-65 db 12 10 55-60 db 34 29 Totalt 55 45 2011-09-15 Side 15 av 18
Linje C13 (1,0 km) Rød støysone Over 65 db 11 7 Gul støysone 60-65 db 31 7 55-60 db 11 15 Totalt 53 29 Område C: På grunn av økt hastighet vil antall støyutsatte boliger øke sammenlignet med 0-alternativet. For alle varianter gjelder at antall støyutsatte boliger kan reduseres ved å plassere 4 m høye (ensidige) støyskjermer i vegkanten. Lengde på støyskjermer er henholdsvis 0,3 0,3 1,0 km. C8 gir størst antall støyutsatte boliger, nest verste er variant C13, beste støymessig er variant C6. Linje D1 (2,8 + 2,3 km) Rød støysone Over 65 db 57 3 Gul støysone 60-65 db 187 14 55-60 db 369 62 Totalt 613 79 Område D: På grunn av økt hastighet vil antall støyutsatte boliger øke sammenlignet med 0-alternativet. Ved å plassere 4 m høye (tosidige) støyskjermer i ca. 2,8 km (sør) og ca.2,3 km (nord) lengde i vegkanten kan antall støyutsatte boliger reduseres drastisk. 2011-09-15 Side 16 av 18
Generelt: For et antall alternativer øker støynivået sammenlignet med 0-alternativet, dette har sammenheng med økningen av hastigheten. Område A: Støymessig er det ikke stor forskjell mellom linje A2 og A3, men allikevel foretrekkes variant A3, siden det ikke ligger boliger innenfor grenseverdier i det hele tatt for denne variant. På grunn av spredt bebyggelse er støyskjerming langs veien for variant A2 ikke hensiktsmessig. Område B: Antall støyutsatte boliger kan redusere drastisk ved bruk av langsgående støyskjermer. B2I gir størst antall støyutsatte boliger, nest verste er variant B2II og B2III, etter det kommer variant B1II og B1I, beste støymessig er variant B4, med null støyutsatte boliger i skjermet situasjon. Område C: Antall støyutsatte boliger kan redusere drastisk ved bruk av langsgående støyskjermer. C8 gir størst antall støyutsatte boliger, nest verste er variant C13, beste støymessig er variant C6. Område D: Her foreligger kun alternativ D1 som har en del støyutsatte boliger, men antall støyutsatte boliger kan redusere drastisk ved bruk av langsgående støyskjermer. For de deler av strekninger hvor støyskjerming langs veien ikke er hensiktsmessig, bør det senere vurderes behov for fasadetiltak og lokale skjermer der støynivået Lden overstiger 55 db. 2011-09-15 Side 17 av 18
Vedlegg A Støykart X001 Fremtidig situasjon 0-alternativet del 1 Støykart X002 Fremtidig situasjon 0-alternativet del 2 Støykart X003 Fremtidig situasjon 0-alternativet del 3 Støykart X004 Fremtidig situasjon A2 B2 C13 D1 del 1 Støykart X104 Fremtidig situasjon A2 B2 C13 D1 del 1 med støyskjerm Støykart X005 Fremtidig situasjon A2 B2 C13 D1 del 2 Støykart X105 Fremtidig situasjon A2 B2 C13 D1 del 2 med støyskjerm Støykart X006 Fremtidig situasjon A2 B2 C13 D1 del 3 Støykart X106 Fremtidig situasjon A2 B2 C13 D1 del 3 med støyskjerm Støykart X007 Fremtidig situasjon A3 B1 C6 del 1 Støykart X008 Fremtidig situasjon A3 B1 C6 del 2 Støykart X108 Fremtidig situasjon A3 B1 C6 del 2 med støyskjerm Støykart X009 Fremtidig situasjon B4 del 1 Støykart X109 Fremtidig situasjon B4 del 1 - med støyskjerm Støykart X010 Fremtidig situasjon B2II C6III del 1 Støykart X110 Fremtidig situasjon B2II C6III del 1 med støyskjerm Støykart X011 Fremtidig situasjon B2II C6III del 2 Støykart X111 Fremtidig situasjon B2II C6III del 2 med støyskjerm Støykart X012 Fremtidig situasjon B1I del 2 Støykart X112 Fremtidig situasjon B1I del 2 med støyskjerm Støykart X013 Fremtidig situasjon B2III del 1 Støykart X113 Fremtidig situasjon B2III del 1 med støyskjerm Støykart X014 Fremtidig situasjon B2III del 2 Støykart X114 Fremtidig situasjon B2III del 2 med støyskjerm Støykart X015 Fremtidig situasjon C8 del 2 Støykart X115 Fremtidig situasjon C8 del 2 med støyskjerm 2011-09-15 Side 18 av 18