NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Krav og retningslinjer. Klima- og miljødepartementets retningslinje, T-1442 SAMMENDRAG

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Rv. 111 Årum bru DOKUMENTKODE RIA-NOT-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region øst OPPDRAGSLEDER Heidi Høiseth KONTAKTPERSON Einar D. Nilsen SAKSBEHANDLER Henrik Lødrup Parnemann KOPI ANSVARLIG ENHET 1062 Oslo Akustikk SAMMENDRAG Det er gjort støyvurderinger av et 0-alternativ med eksisterende veiløsning for Rv. 111 Årum bru, samt et planforslag som omfatter ny bro og justert veiløsning på begge sider av broen. Planforslaget vil tilsynelatende ha liten effekt på trafikkutviklingen iht. trafikktall fremskaffet av Statens vegvesen, og de støymessige følgene av tiltaket er dermed små. Det estimeres at 45 bygninger med støyfølsom bruk havner i gul sone for 0-alternativet, og tilsvarende 3 bygninger i rød sone. For planforslaget øker dette med fire bygninger med støyfølsomt bruksformål til 49 bygninger i gul sone i tillegg til én bygning som går fra å ligge i gul sone til å havne i rød sone. Hver bygning kan inneholde flere boenheter eller omfatte skole, helsebygg o.l. Det er gitt forslag til bestemmelser for tema støy i reguleringsplanen. 1 Bakgrunn Det er i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Rv. 111 ny Årum bro utarbeidet støyberegninger fra veitrafikk for planområdet. Tiltaket består av ny bro over E6 som del av Rv. 111 med nytt kollektivfelt. Resultatene fra støyberegningene danner grunnlag for estimering av nødvendige støyreduserende tiltak. 2 Krav og retningslinjer Klima- og miljødepartementets retningslinje, T-1442 Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er T-1442 [1]. T-1442 er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensingsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. T-1442 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Støybelastning beregnes og kartlegges ved en inndeling i tre soner: Rød sone, nærmest støykilden, er et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal søkes unngått Inkluderer støykart beregnet i 1,5 m høyde over terreng- Henrik L. Parnemann Christer Aarnæs Heidi Høiseth Revisjon etter tilbakemelding fra SVV Henrik L. Parnemann Christer Aarnæs Heidi Høiseth Støyvurdering av planforslag Henrik L. Parnemann Christer Aarnæs Heidi Høiseth REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

2 Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Hvit sone angir en sone med tilfredsstillende støynivå, og ingen avbøtende tiltak anses normalt som nødvendige Kriterier for soneinndeling for de aktuelle støykildene er gitt i tabell 1. Tabell 1: Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltverdier Støykilde Støysone Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei 55 L DEN < L 5AF < 85 L DEN 65 L 5AF 85 Støysonene skal beregnes i høyde 4 m over terreng. 3 Forutsetninger Situasjonsbeskrivelse Det er beregnet støy for fremtidig situasjon for Rv. 111 ved Årum bru. Fremtidig situasjon er vist i figur 1. I tillegg er 0-alternativet for strekningen beregnet. Det vil si at det ikke bygges ny broløsning og at dagens veiløsning beholdes. For begge situasjoner er det beregnet støysonekart, og det er utført en opptelling av antall bygninger med støyfølsom bruk som ligger i gul og rød sone. Dette er boliger der det forventes at det i en senere planfase må utføres detaljerte beregninger av innendørs og utendørs lydnivå for å få kartlagt behovet for støytiltak. Figur 1 Oversiktskart med ny broløsning for fremtidig Rv. 111 markert med grafikk RIA-NOT desember 2017 / Revisjon 02 Side 2 av 7

3 Beregningssituasjon Beregningene er utført etter Nordisk beregningsmetode for vegtrafikk [2], ved hjelp av programmet Cadna/A versjon Beregningene er utført med utgangspunkt i oppgitt trafikkmengde, andel tungtrafikk, skiltet hastighet og topografiske forhold. Digital terrengmodell er benyttet. Det er utført beregninger av støykoter i høyde 4 meter over terreng, samt i 1,5 m høyde over terreng. Alle beregninger er utført med 2. ordens refleksjoner. Det er antatt markabsorpsjon = 1 («myk mark») for hele planområdet med unntak av hele veisystemet, som er hard mark. Geometri for ny veiløsning er hentet fra 3D-modell utarbeidet av Multiconsult. Trafikktall Benyttede trafikktall og hastighet for vegene er mottatt fra Statens Vegvesen (SVV) for både 0-alternativet og planforslaget. Ved beregninger av 0-alternativet er trafikktall for 2017 lagt til grunn. For planforslaget er det tatt utgangspunkt i trafikkmengder for år Alle trafikktall er oppgitt fra SVV pr. e-post den 13. okt I støyberegningene er det tatt utgangspunkt i standard døgnfordeling av trafikken (gruppe 1 iht. T-1442s veileder M-128 [3]). Gruppe 1 gjelder for typisk riksveg, og har følgende døgnfordeling på dag/kveld/natt: 74/15/10 %. Det er ikke inkludert støybidrag fra trafikk på E6, med unntak av av- og påkjøringsramper til/fra Rv Dette er gjort for å synliggjøre de støymessige konsekvensene av planforslaget uten hensyn til den generelle trafikkutviklingen for gjennomgående trafikk på E6 og trafikk på lokale veger. Ved en senere vurdering av støyreduserende tiltak for berørt støyfølsom bebyggelse, må dette støybidraget hensyntas ved eventuelle tiltak. For øvrig vises det til RIA-NOT-001 Premissnotat akustikk [4] for bakgrunn for de valg som er gjort ifm. trafikkgrunnlag. Tabell 2: Trafikktall benyttet i beregningene Veinavn 0-alternativ (2017) Planforslag (2037) ÅDT Tunge kjt. (%) ÅDT Tunge kjt. (%) Hastighet (km/t) Rv. 111 vest for vestre rundkjøring , ,5 50 Rv. 111 bro , ,5 50 Rv. 111 øst for østre rundkjøring , ,4 50 E6 avkj. sørlig retn , ,6 80 E6 påkj. sørlig retn , ,6 80 E6 avkj. nordlig retn , ,0 80 E6 påkj. nordlig retn , ,0 80 Trafikkmengde på ramper er oppgitt fra SVV som samlet for av- og påkjøringsramper i hhv. nord- og sørgående retning. Fordeling for trafikk mellom av- og påkjøringsramper er 84/16 % for sørlig retning på E6 og 19/81 % for nordlig retning. Estimatet er basert på dagens trafikktellinger for de enkelte rampene hentet fra NVDB RIA-NOT desember 2017 / Revisjon 02 Side 3 av 7

4 4 Beregningsresultater og tiltak Støykart Støysonekart for fremtidig situasjon er vist i vedlegg 1. Det er vist støysonekart for 0-alternativ og planforslag. Det er ikke beregnet for langsgående skjermingstiltak, da dette er vurdert til å være lite hensiktsmessig. Støykotekart som viser lydnivå L den beregnet i 1,5 m høyde over terreng er også vist i vedlegg 1, og synliggjør forventet endring i lydnivå på uteoppholdsarealer på bakkeplan som følge av planalternativet. Bygninger med støyfølsom bruk i gul og rød sone Tabell 3 viser antall bygg (dvs. boliger med flere registrerte boenheter er registrert som et bygg) med støyfølsom bruk i gul og rød sone for de ulike alternativene. Tallene inkluderer alle typer boliger, fritidsboliger, skoler og andre institusjoner med støyfølsom bruk. Det er ikke planlagt innløsning av noen boliger i prosjektet. Tabellen gir også en indikasjon på hvor mange boliger som vil ha behov for tiltak på fasade for at innendørs grenseverdi skal overholdes. Det må påregnes tiltaksbehov ved samtlige boliger i rød sone. Også for en betydelig del av boligene i gul sone vil det normalt være behov for fasadetiltak. Tabell 3: Bygg med støyfølsom bruk i gul og rød sone for de ulike alternativene Alternativ Gul sone Rød sone 0-alternativ 45 3 Planforslag 49 4 Langsgående skjermer er vurdert som lite hensiktsmessig, da de støyutsatte boligene ligger spredt over et større geografisk område. I områder der det er spredt bebyggelse og boliger ligger i gul eller rød sone, vil det være mest hensiktsmessig å gjennomføre skjermingstiltak lokalt på uteplasser. Valg av skjermingsløsning vil også påvirkes av støybidraget fra E6 og lokale veger som ikke er inkludert i denne utredningsfasen. 5 Reguleringsbestemmelser Forslag til reguleringsbestemmelser for planforslaget følger: Støyømfintlige bygninger som får utendørs lydnivå fra veier omfattet av tiltaket over grenseverdier gitt i tabell 3 i T-1442/2016, skal utredes for støyreduserende tiltak for støy fra all veitrafikk. For rom med støyfølsomt bruksformål som utredes skal det søkes å oppnå innendørs lydnivå som angitt i NS 8175:2012 klasse C. Dersom det er uforholdsmessig kostbart å tilfredsstille kravene i lydklasse C, kan klasse D vurderes. For utendørs oppholdsarealer som får utendørs lydnivå fra veier omfattet av tiltaket over grenseverdier gitt i tabell 3 i T-1442/2016, skal det vurderes støyreduserende tiltak som sikrer at eksisterende, privat uteplass eller annen egnet uteplass, oppad begrenset til 15 m 2, oppnår tilfredsstillende støynivåer iht. tabell 3 i T-1442/2016. For håndtering av støy i anleggsperioden gjelder grenseverdier og retningslinjer for avbøtende tiltak som beskrevet i kapittel 4 i T-1442/ RIA-NOT desember 2017 / Revisjon 02 Side 4 av 7

5 6 Konklusjon og vurderinger Beregningene viser at planforslaget vil i liten grad påvirke antallet boliger som vil ligge i gul og rød sone i henhold til T Ny reguleringsplan medfører imidlertid en forpliktelse gjennom reguleringsbestemmelser om å sørge for at støyfølsom bebyggelse hensyntas iht. statlig retningslinje T Generelt om lokale tiltak ved boliger Forslag til eventuelle tiltak for utsatte boliger vil i all hovedsak bestå i tiltak på fasade og/eller lokale skjermer på uteplass. Fasadetiltakene kan eksempelvis bestå av utskifting av vinduer, nye ventiler og tilleggsisolering av vegger og tak. Vinduer og ventiler er ofte bygningselementene med dårligst lydisolerende egenskaper og innendørs lydnivå vil ofte tilfredsstilles ved utskifting av vinduer og/eller ventiler. Lokale støyskjermer kan eksempelvis være glass-/tre-skjerm på terrassen eller innglassing av veranda. Vurdering av eventuelle lokale skjermingstiltak og beregninger av innendørs støynivåer for å verifisere om boligene ligger over grenseverdien forutsettes utført i byggeplanfasen. Eventuelle skjermingstiltak ved veien I en situasjon hvor boligene ligger spredt, vil langsgående støyskjermer langs støykilden ofte være en kostbar løsning som ikke kan forsvares fra et kost-/nytte-perspektiv. I dette prosjektet er langsgående skjerming vurdert som lite hensiktsmessig, grunnet spredt bebyggelse og nærhet til E6 som stor støykilde med lang utstrekning RIA-NOT desember 2017 / Revisjon 02 Side 5 av 7

6 7 Referanser [1] Miljødirektoratet, «T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», [2] TemaNord, Road traffic noise: Nordic prediction method. Nordic Council of Ministers, [3] Miljødirektoratet, «M-128 Veileder til retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016)», [4] Henrik Lødrup Parnemann, «Premissnotat akustikk», Multiconsult, RIA-NOT-001, sep RIA-NOT desember 2017 / Revisjon 02 Side 6 av 7

7 8 Vedlegg 1 1. X001 - Støysonekart for 0-alternativet (eksisterende situasjon) i 4 m høyde over terreng. 2. X002 - Støysonekart for planforslaget (fremtidig situasjon) i 4 m høyde over terreng. 3. X003 - Støykotekart for 0-alternativet (eksisterende situasjon) i 1,5 m høyde over terreng. 4. X004 - Støykotekart for planforslaget (fremtidig situasjon) i 1,5 m høyde over terreng RIA-NOT desember 2017 / Revisjon 02 Side 7 av 7