Pasienter i Stiftelsen Bergensklinikkene: Trender for perioden 2009-2014. Arvid Skutle

Pasienter i Stiftelsen Bergensklinikkene: Trender for perioden 2009-2014 Arvid Skutle 1

En økende andel av våre pasienter, spesielt unge, mangler bosted eller har en meget ustabil bosituasjon. Mange har ikke fullført skolegangen, har lite jobberfaring og lever på offentlige midler. Alkohol det mest utbredte rusmiddelet, spesielt blant middelaldrende og eldre pasienter. Narkotiske stoffer er vanligere blant de yngste.. Det er færre «rene» heroinavhengige, men det er stabil årlig gruppe som ikkeforeskrevet bruk av LAR-medisiner. Vi ser en dobling av andelen amfetaminavhengige i løpet av de 6 årene. Det er dessuten en stor klinisk utfordring at omtrent hver annen eller tredje pasient opplever et eller flere alvorlige og langvarig psykiske helseproblem. Innledning Rapporten har fokus på demografi, psykisk helse og russituasjonen for våre pasienter. Trender over 6-årsperioden 2009-2014 blir presentert. En slik rapport kan være nyttig som et klinisk styringsverktøy: Hvem er pasientgruppene våre, hvilke trender ser vi over tid, og ikke minst: Hvordan skal vi best mulig tilpasse våre behandlingstilbud til en pasientgruppe i stadig endring? Viktige spørsmål er: Har vi flere ynge pasienter enn tidligere, økende bostedsløshet? Hva med de eldre? Er det andre rusmidler som nå dominerer, og hva med psykisk helse: Er de dårligere nå? Mange av våre pasienter har tilleggsproblemer, i forhold til psykisk og somatisk helse. Det er snarere hovedregelen enn unntaket at våre pasienter sliter med alvorlige plager i tillegg. Men i hvilket omfang, og har det endret seg over tid? Dette er noen av de spørsmålene som adresseres i denne rapporten. Det er viktig at vi gjør en slik analyse som ledd i vår kvalitetssikring, og som kan gjøre oss i stand til å si noe pålitelig om eventuelle endringer i pasientbilder over tid. 2

Pasientgruppene som inngår Rapporten er basert på kliniske data fra Klientkartleggingsskjemaet (KKS), som er en integrert del av det pasientadministrative Rusdata-programmet. Analysene omfatter perioden 2009 til 2014,- dette for å få frem trender over et visst tidsrom. Fremstillingen er basert på data hentet fra alle pasienter som hadde behandlingsstart eller påbegynte ny behandling i hvert av de respektive årene, og som er registrert i KKS. En del av våre pasienter har en langvarig behandlingskontakt. Når ny behandlingstart er valgt som utvalgskriterium (i stedet for «alle aktive»), er det for å få frem bilder av nye tilfeller (insidens) og ikke det totale antall pasienter (prevalens). På den måten kan man lettere få frem nye trender eller endringer i pasientbildet. Til sammen baseres denne rapporten på data fra 7475 nye behandlingstilfeller for rusmiddelavhengighet, inneliggende og polikliniske pasienter. Antall nye behandlingstilfeller som inngår i databasen for 2009 er n=1275, 2010 n=1181, 2011 n=1238, 2012 n=1300, 2013 n=1268 og 2014 n=1202. Det totale pasientantallet for hvert år i Bergensklinikkene er høyere enn det som inngår i dette utvalget, fordi mange har påbegynt behandlingen før det respektive året. Noen pasienter har hatt mer enn en behandlingsstart, enten samme året eller i løpet av 6-årsperioden. De er enten ha vært ute av vårt system en stund og deretter påbegynt ny behandling, eller det kan dreie seg om intern overføring mellom våre klinikker og avdelinger som ledd i en behandlingsplan. Antall pasienter er derfor alltid noe mindre enn antall nye behandlingsstarter. Siden pasientsituasjonen kan være forskjellig ved hver ny behandlingsstart, er alle nye starter inkludert. De presenterte dataene er dermed et uttrykk for et samlet bilde av hvilke rus- og helseproblemer som går mest igjen og som personalet til enhver tid må forholde seg til. Presentasjonen er basert på en deskriptiv analyse av data. Dette er primært en intern rapport, om situasjonen for våre pasienter. Men sannsynligvis kan våre pasientutvalg være representative for rusmiddelavhengige i behandling ved andre rusinstitusjoner i 3

Norge. Resultatene kan således være relevante og interessante for andre institusjoner enn Stiftelsen Bergensklinikkene. Innledningsvis gis en oversikt over antallet pasienter basert på kjønn og alder som inngår i analysene. De fleste av figurene som følger, viser prosentvise fordelinger for hvert av årene i perioden, gjennom stablete diagrammer. De stablete prosentdiagrammene etterfølges av grafer for siste år, 2014, som viser antall pasienter, som inngår i prosentberegningene. Det er også gjort rede for forskjeller mellom de to hovedavdelingene, Hjellestad og Skuteviken, og for kvinner og menn. I teksten er det de viktigste prosentberegningene angitt, i forhold til avdeling og kjønn. Det inngår både polikliniske og inneliggende pasienter ved begge avdelingene. De fleste polikliniske pasienter har vært på Skuteviken. Konfidensialitet og formalia Norges Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste (NSD) har godkjent vår databehandling ut fra personopplysningsloven, basert på anonyme og gruppebaserte uttrekk og analyser av KKS-data. Resultater fremstilles kun på gruppenivå, uten personidentifiserende opplysninger og uten at det er mulig å gjenkjenne enkeltpersoner i materialet. Søknad ble også framlagt for Regional Etisk Komité (REK), som definerte dette som kvalitetssikring og ikke forskning. Uttrekk av kliniske data fra Rusdata, defineres ikke som forskning i henhold til helseforskningsloven. Demografiske kjennetegn Kjønn og alder Figuren under viser antall nye behandlingstilfeller i de respektive årene. Pasientrekrutteringen var ganske stabil i perioden 2009-2014, og det samme kan man si om kvinneandelen, med en variasjon fra 25-29 %. I snitt har kvinneandelen vært på 27 % i løpet av 6-årsperioden. 4

Antall nye behandlingsstarter i året 1400 1200 1000 800 600 400 Kvinner Menn Totalt 200 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 I 2014 var kvinneandelen 24 % på avdeling Skuteviken og 30 % på avdeling Hjellestad. Aldersfordelingen er nokså stabil fra år til år, se figur under. Andelen unge (< 25 år) har vært jevn over hele perioden og var i 2014 på 11.5 %. Innslaget av 60+ pasienter har vært økende, men har stabilisert seg på vel 6 % siden 2011, i 2014 var den på 6.4 %. 5

Aldersfordeling for hvert av årene Antall pasienter 250 200 150 100 50 2009 2010 2011 2012 2013 2014 0 < 25 år 25-29 år 30-34 år 35-39 år 40-44 år 45-49 år 50-54 år 55-59 år > = 60 år Neste figur viser aldersfordelingen i 2014 på hver av de to avdelingene. Andelen under 25 år var på Skuteviken 6 % og på Hjellestad 23 %. Andelen over 60 år var 9 % på Skuteviken og under 1 % på Hjellestad. Det er en stor gruppe eldre i behandling på Skuteviken, og tilsvarende en stor gruppe yngre, både kvinner og menn, på Hjellestad. 6

Aldersfordelingen ved de to avdelingene 2014 Antall pasienter 140 120 100 80 60 40 Skuteviken Kvinner Skuteviken Menn Hjellestad Kvinner Hjellestad Menn 20 0 20-24 år 25-29 år 30-34 år 35-39 år 40-44 år 45-49 år 50-54 år 55-59 år 60-64 år Oppsummert kan man si at det er relativt mange unge av begge kjønn og få eldre på Hjellestad, og forholdsvis mange eldre, spesielt menn, på Skuteviken. Men det er også en stor gruppe yngre kvinner på Skuteviken (antallsmessig). Så bildet er sammensatt. 7

Sivil status Det er gjennomgående små endringer over tid av pasientenes sivile status, se neste figur som viser den prosentvise fordelingen av de ulike kategoriene for hvert av årene. Totalt for perioden 2009-2014 var det omtrent 12 % som var gift eller var i registrert partnerskap, relativt sett flere kvinner enn menn. Resten var for tiden enslige, fordelt på kategoriene i figuren. Det er en større andel kvinner enn menn er i parforhold, samtidig som kvinner oftere er skilt eller separert. Sivil status 2009-2014. Stablet diagram, prosentvis fordeling 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Enke/enkemann Skilt Separert Registrert partnerskap Gift Ugift 8

I 2014 var 14 % av kvinnene og 12 % av mennene gifte eller levde i et fast parforhold, resten var enslige. Men 15 % av mennene og 23 % av kvinnene angav at de i tiden rundt behandlingen hadde levd i et parforhold. Det var 11 % som hadde levd med barn under 18 år den siste måneden før behandlingsstart, jevnt over i hele perioden. I neste figur vises avdelingsoversikten basert på antall pasienter. Uten å gå for mye i detalj var 10 % av kvinnene og bare 3 % av mennene på Hjellestad i fast parforhold, en stor kjønnsforskjell. På Skuteviken var tilsvarende tall 16 % for kvinnene og 15 % for mennene. Sivil status ved de to avdelingene 2014 Antall pasienter 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Hjellestad Kvinner Hjellestad Menn Skuteviken Kvinner Skuteviken Menn 9

Boligsituasjonen Neste figur viser boligsituasjonen for våre pasienter, menn og kvinner samlet. Gjennom hele 6-årsperioden er det en økende andel pasienter som angir ingen bolig eller pasienter med ustabil bosituasjon. I 2013 var det 40 % og i 2014 var 38 % som oppgav enten «ingen bolig», eller at de bodde midlertidig på institusjon, hospits eller hos andre, venner eller familie. Boligsituasjonen 2009-2014. Stablet diagram, prosentvis fordeling 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Egen privat bolig (eiet eller leiet) Bostesløs/ustabil bosituasjon 0 % 10

Den neste figuren viser antall pasienter fordelt på alle svarkategoriene for boligsituasjonen, innen hver av de to kliniske avdelingene. Boligsituasjonen ved de to avdelingene 2014 Antall pasienter 11

Utdanning Pasientenes utdanningsnivå har vært meget stabil i løpet av perioden. I gjennomsnitt 47 % har opp til grunnskolenivå, mens tallet for 2014 var 41 %, altså en liten nedgang. Andelen som har høyere utdanning har i snitt vært 12 %, nokså stabilt over år. Høyeste fullførte utdanning 2009-2014. Stablet diagram, prosentvis fordeling 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Høyere utdanning (univeritet/høyskole) Faglig yrkesutdanning Videregående skole/gymnas/yrkesskole Grunnskole Ikke avsluttet grunnskole 12

Andelen av de som enten ikke har fullført grunnskole eller som kun har grunnskole er på Skuteviken 46 % for kvinner og 33 % for menn, mens tallene for Hjellestad er 60 % for kvinnene og 50 % for mennene (se neste figur). Den relativt store polikliniske pasientgruppen på Skuteviken, mange i Raskere tilbake-ordningen, kan nok forklare den store forskjellen mellom avdelingene. Figuren under viser antall pasienter ved de to avdelingene fordelt på utdanningsnivå. Utdanningsnivå ved de to avdelingene 2014 Antall pasienter 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Skuteviken Kvinner Skuteviken Menn Hjellestad Kvinner Hjellestad Menn 13

Hovedbeskjeftigelse Pasientenes hovedbeskjeftigelse har vært ganske stabil i perioden. Andelen uten beskjeftigelse har i snitt vært 78 %, samme som i 2014. Hovedbeskjeftigelse 2009-2014. Stablet diagram, prosentvis fordeling 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Deltidsjobb og under utdanning Under utdanning Deltidsjobb Heltidsjobb Uten beskjeftigelse 14

Neste figur viser antall pasienter fordelt på svarkategoriene ved de to avdelingene i 2014. Det var på Skuteviken 78 % kvinner og 73 % menn som var uten noen form for hovedbeskjeftigelse, men tilsvarende tall for Hjellestad var 81 % for kvinner og 87 % for menn. Det generelle bildet er altså at relativt få av våre pasienter er i en eller annen form for hovedbeskjeftigelse, relativt sett flere på Hjellestad enn på Skuteviken. Denne forskjellen gjenspeiler i stor grad at de fleste av våre polikliniske pasienter er på Skuteviken, herunder Raskere tilbake-gruppen.. Hovedbeskjeftigelse ved de to avdelingene 2014 Antall pasienter 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Skuteviken Kvinner Skuteviken Menn Hjellestad Kvinner Hjellestad Menn 15

Inntektskilde Ca. 75-80 % er uten arbeid hvert år, og har offentlige midler som viktigste inntektskilde. Andelen med arbeid eller dagpenger har variert fra 10-14 % i denne perioden. Det har vært en stor nedgang i sosialhjelpsmottagere, og flere mottar nå AAP. Dette gjenspeiler nok den offentlige satsingen bort fra sosialhjelpsmidler og over på NAV-midler. Viktigste inntektskilde Stablet diagram, prosentvis fordeling 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Annet Sosialhjelp Alderspensjon Uførepensjon AAP Sykepenger Studielån/stipend Arbeidsinnt/dagpenger Forsørget av andre 16

Neste figur viser pasientfordelingen på de ulike inntektskildene. AAP utgjør en stor gruppe ved begge avdelinger og for begge kjønn. Andelen som har arbeid eller dagpenger som viktigste inntektskilde, er på Skuteviken 15 % for kvinner og 19 % for menn, og på Hjellestad 5 % for kvinner og 7 % for menn. Det er altså en betydelig større andel pasienter i arbeid på avdeling Skuteviken, og må sees på bakgrunn av en stor poliklinisk gruppe og mange «Raskere tilbake-pasienter. Det generelle bildet bekrefter det som ble sagt i avsnittet over om at de aller fleste av våre pasienter er uten beskjeftigelse og lever på offentlige midler, herunder AAP, uførepensjon og sosialhjelp. Det gjelder spesielt for pasienter på Hjellestad, og i større grad for døgnpasienter enn for polikliniske pasienter. Viktigste inntektskilde ved de to avdelingene 2014 Antall pasienter 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Skuteviken Kvinner Skuteviken Menn Hjellestad Kvinner Hjellestad Menn 17

Rusmiddelsituasjonen De neste figurene viser rusmiddelbruken før behandlingsstart for hvert av årene 2009-2014. LAR-medikamenter og benzodiazepiner foreskrevet av lege på legalt vis defineres i denne sammenhengen ikke som vanlig rusmiddel, og er ikke med i datagrunnlaget. Hovedrusmiddel 2009-2014 Stablet diagram, prosentvis fordeling 100 % 90 % 80 % GHB / GBL Amfetamin/sentralstimulerende 70 % 60 % 50 % Benzodiapiner/andre vanedannende medikamenter ikke foreskrevet av lege Metadon, buprenorfin, andre opiater ikke foreskr av lege 40 % Heroin/Opium 30 % Cannabis 20 % 10 % Alkohol 0 % 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Alkohol er gjennomgående det dominante rusmiddelet, se stablet figur over. Det har holdt seg stabilt høyt, og er det rusmiddelet som den største gruppen av våre pasienter sliter med. Mellom 40 og 45 % av våre pasienter har hatt 18

alkoholavhengighet og skadelig alkoholbruk som hoveddiagnose. Heroin og andre opioider (primært LAR-medikamenter på det illegale markedet) var lenge nummer to på listen, men er nå tatt igjen og forbigått av både cannabis og sentralstimulerende. Sentralstimulerende har økt mest: i 2009 var 8 % som hadde det som primærstoff, i 2014 var det 15 %. Neste figur viser antall pasienter fordelt på de ulike rusmidlene for hvert av årene i 6- årsperioden, der alkohol er det primære rusmiddelet for en stor gruppe pasienter. Figuren er basert på samme tallmateriale som forrige figur, men viser altså pasientantallet i stedet for prosenter. Hovedrusmiddel 2014 Antall pasienter 450 400 350 300 250 200 150 100 Alkohol Cannabis Heroin/Opium Metadon, buprenorfin, andre opiater ikke foreskr av lege Benzodiapiner/andre vanedannende medikamenter ikke foreskrevet av lege Amfetamin/sentralstimulerende GHB / GBL 50 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 19

Hovedrusmiddel 2014 fordelt på kjønn og avdeling Antall pasienter 250 200 150 100 Avd Hjellestad Avd Skuteviken 50 0 Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Alkohol Cannabis Heroin/Opium LAR-med ikke foreskr av lege Benzo ikke foreskr av lege Amfetamin/ sentralstim Figuren over viser antall pasienter i 2014 fordelt på ulike rusmidler og avdelinger. Rusmiddelprofilen er ganske forskjellig på våre to avdelinger. Cannabis, amfetamin og alkohol er de dominante rusmidlene på Hjellestad. På Skuteviken er alkohol i en særstilling vanligst, etterfulgt av heroin/opiater/lar-medikamenter illegalt, samt cannabis og amfetamin. 20

Mange av pasientene bruker mer enn ett rusmiddel. Det gjelder spesielt pasienter som har illegalt rusmiddel som sitt hovedrusmiddel. Vanligvis er de dominante rusmidlene alkohol, cannabis, sentralstimulerende og benzodiazepiner, alle omtrent like utbredt, og til slutt heroin/opiatene. Neste figur gir et bilde av den samlede rusmiddelbruken for 2014, der pasientenes tre vanligste rusmidler er inkludert. Avhengighet til flere stoffer har til dels ulik etiologi og forløp, og krever også ulik behandling. Både benzodiazepiner og cannabis er vanlige som suppleringsstoffer, og som brukes sammen med andre stoffer, både for å oppnå rus og for å oppnå en beroligende effekt etter bruk av andre rusmidler. Dette bildet gir et godt uttrykk for den samlede russituasjonen for våre pasienter og hvilke stoffer som er i omløp. Samlet rusmiddelbruk 2014 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Serie2 21

De to neste figurene er tatt med for å vise forholdet mellom polikliniske pasienter (Skuteviken) og inneliggende pasienter, i dette tilfelle pasienter på avrusingsavdelingene og stabiliseringsposten på Skuteviken, begge kjønn. Her er i tillegg til rusmidler også vist legalt foreskrivende medisiner som ofte brukes til rusformål. Tallene er basert på den samlede bruken, og ikke bare det primære stoffet eller medikamentet som er angitt. Rusmiddelprofilen er nokså forskjellig med en tydeligere alkoholprofil blant de polikliniske pasientene. Dette funnet kan i stor grad forklare forskjellen mellom Hjellestad og Skuteviken vist over, fordi det i datagrunnlaget for Skuteviken inngår en stor del polikliniske pasienter. Samlet medikamentbruk og rusmiddelbruk 2014 for pasienter på avrusning og stabilisering på avdeling Skuteviken Alkohol Cannabis Heroin/Opium Metadon, buprenorfin, andre opiater/-opioider foreskr. i LAR Metadon, buprenorfin, andre opiater/-opioider foreskr. utenfor LAR Metadon, buprenorfin, andre opiater/-opioider ikke foreskr av lege Benzodiazepiner foreskrevet av lege Benzodiapiner ikke foreskrevet av lege Andre vanedannende medikamenter Amfetamin 22

Samlet medikamentbruk og rusmiddelbruk 2014 for polikliniske pasienter på avdeling Skuteviken Alkohol Cannabis Heroin/Opium Metadon, buprenorfin, andre opiater/-opioider foreskr. i LAR Metadon, buprenorfin, andre opiater/-opioider foreskr. utenfor LAR Metadon, buprenorfin, andre opiater/-opioider ikke foreskr av lege Benzodiazepiner foreskrevet av lege Benzodiapiner ikke foreskrevet av lege Andre vanedannende medikamenter Amfetamin 23

Psykiske helseplager Figurene, som er basert på selvrapporterte data i KKS, er ikke diagnostiske funn. Men tallene kan likevel gi indikasjoner på typen og omfanget av psykiske helseplager blant våre pasienter. Rusmiddelavhengighet henger ofte sammen med psykiske vansker, både som årsak til og konsekvens av rusingen. De aller fleste pasientene angir psykiske tilleggsvansker, for en del opp til flere. Figuren under viser rapporterte plager for 2009-2014. Fokus er her på opplevelsen av langvarige og alvorlige problemer, herunder depresjon, angst, spenninger og smerter i kroppen, vrangforestillinger og suicidtanker. Dessuten er det spørsmål om det er foreskrevet medisiner for de psykiske plagene. Tallene er basert på opplevde plager den siste måneden før behandlingsstart, og er ikke et uttrykk for tidligere plager. Dette er for å gi et mest mulig aktuelt og oppdatert bilde av pasientsituasjonen. Psykisk helse 2009 2014 Stablet diagram, prosentvis fordeling 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Hatt alv. tanker om å ta livet sitt Blitt foreskrevet medisiner... Hatt vrangforest./hallusinasjoner Hatt alv. spenninger/smerter i kroppen Hatt alvorlig angst Hatt alvorlige depresjoner 24

Psykiske tilleggslidelser er utbredt blant våre pasienter. Ikke overraskende er det angst, spenninger og depresjon som er de mest vanlige plagene. Innslaget av psykiske vansker kan variere fra år til år. For eksempel var det en betydelig nedgang i noen av de rapporterte plagene frem til 2012, men økte igjen i 2013. Det kan skyldes tilfeldigheter, men kan også avspeile en mer «psykisk sliten» pasientpopulasjon. Forekomsten av alvorlig depresjon var i 2009 44 % og i 2014 37 %. Tilsvarende tall for angst var 56 % i 2009 og 55 % i 2014, for alvorlige spenninger/smerter i kroppen 44 % i 2009 og 35 % i 2014. Andelen med vrangforestillinger og andelen med suicidtanker har stort sett vært uendret og ligger på ca. 10-13 % for de respektive årene. I 2014 var det 13 %. Jevnt over har mellom 40 og 50 % av pasientene vært medisinert for de psykiske plagene. Disse tallene er altså basert på opplevelser siste måned før behandlingsstart, og er et uttrykk for plager som oppleves som «alvorlige» for pasienten. Vi har også kartlagt om de har hatt slike plager noen gang tidligere i livet (livstidsprevalens), og tallene er vesentlig høyere enn for siste måned. De neste figurene viser den prosentvise svarfordelingen for avdelingene i 2014, og fordelt på kjønn. Mye er likt for menn og kvinner, men det er også en del vesentlige forskjeller. Det er en gjennomgående trend at kvinner har en noe større psykisk belastning enn menn. Hjellestad ligger også høyere på en del av målene enn Skuteviken. Blant annet er det relativt mange på Hjellestad som angir alvorlige spenninger og smerter i kroppen, samt vrangforestillinger, som er opplevd siste måneden. 25

Opplevelse av alvorlig depresjon ved de to avdelingene 2014 Prosenter 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Skuteviken Hjellestad Hatt alvorlige depresjoner Kvinner Hatt alvorlige depresjoner Menn Opplevelse av alvorlig angst ved de to avdelingene 2014 Prosenter 70 60 50 40 30 Hatt alvorlig angst Kvinner Hatt alvorlig angst Menn 20 10 0 Skuteviken Hjellestad 26

Opplevelse av alvorlig spenninger/smerter i kroppen ved de to avdelingene 2014 - Prosenter 39 38 37 36 35 34 33 Hatt alv. spenninger/smerter i kroppen Kvinner Hatt alv. spenninger/smerter i kroppen Menn 32 31 Skuteviken Hjellestad Hatt vrangforestillinger - 2014 - Prosenter 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Skuteviken Hjellestad Hatt vrangforest./hallusinasjon er Kvinner Hatt vrangforest./hallusinasjon er Menn 27

Atypisk tendens: Noen flere menn enn kvinner på Skuteviken har hatt alvorlige tanker om å ta sitt liv siste måned, og langt flere enn menn på Hjellestad. Det kan henge sammen med den mer akutte fasen som mange av pasientene på Skuteviken befinner seg i. På Hjellestad er det flest kvinner med selvmordstanker, relativt sett. Flere kvinner enn menn har blitt foreskrevet medisiner for psykiske vansker, en forskjell som reflekterer overvekten av psykiske plager blant de kvinnelige pasientene. Alvorlige tanker om å ta livet sitt 2014 - Prosenter 14 12 10 8 6 4 Hatt alv. tanker om å ta livet sitt Kvinner Hatt alv. tanker om å ta livet sitt Menn 2 0 Skuteviken Hjellestad Blitt foreskrevet medisiner 2014 - Prosenter 60 50 40 30 20 Blitt foreskrevet medisiner... Kvinner Blitt foreskrevet medisiner... Menn 10 0 Skuteviken Hjellestad 28

Oppsummering En slik oversikt over utviklingstrender kan være nyttig for å kunne identifisere små eller store endringer, avdelingsforskjeller eller forskjeller mellom kvinner og menn, som vi i vår kliniske hverdag ikke ser så tydelig. På samme måte som pasientgrupper kan endres bør våre behandlingstilbud være det: At vi hele tiden er i stand til å tilpasse våre tilbud til nye grupper og nye behandlingsbehov. Selv om hovedbildet av pasientene med behandlingsstart har vært nokså stabilt over tid, er det likevel noen endringer som er verdt å merke seg. Pasientbildene på våre to avdelinger er i stor grad overlappende, mens det er også en del særegne trekk ved avdelingene. Denne rapporten går ikke inngående inn på hvorfor endringer skjer og hva som kan være de kliniske utfordringene. Men noe refleksjon rundt funnene vil bli presentert. Funnene kan danne grunnlag for en avdelingsvis diskusjon om i hvilken grad bildene stemmer med egne inntrykk, og hvilke behandlingsmessige grep som eventuelt bør tas. Kan vi stole på tallene? Selvrapporterte data er alltid beheftet med en viss usikkerhet. KKS er basert på et strukturert intervju av pasienten utført av avdelingspersonale og/eller behandler. Over- og underrapportering av ulike vansker er vanskelig å unngå helt. Men siden data er innhentet i en trygg klinisk setting med kjente intervjuere, er i alle fall forholdene lagt godt til rette for mest mulige ærlige svar. Det er heller ikke slik at alle pasienter svarer på alle spørsmål. KKS har i enkelte tilfeller vært påbegynt, og så kan pasienten ha droppet ut av behandling. Så det kan være noen manglende data for enkelte av pasientene. Manglende besvarelse på enkelte spørsmål kan også skyldes at pasienten nylig er tatt inn i behandling, og ikke fullført hele KKS på gjeldende tidspunkt. Manglende data på enkeltspørsmål er en feilkilde som nok er vanskelig å unngå. 29

Demografi Kvinneandelen har vært ganske stabil over 6-årsperioden, og var i 2014 på 27 %, noe høyere på avdeling Hjellestad enn på avdeling Skuteviken. Andelen unge pasienter under 25 år har også vært stabil. Avdeling Hjellestad har relativt mange unge av begge kjønn, mens de fleste eldre pasientene er på Skuteviken. De fleste av våre pasienter er enslige, mange med brutte parforhold. En relativt større andel av pasienter på Skuteviken lever et parforhold. Omtrent en av ti har bod med barn under 18 år i tiden før innleggelse. En økende andel av våre pasienter mangler bosted eller har en meget ustabil bosituasjon. Det gjelder spesielt de unge på Hjellestad. Når det gjelder utdanning, er det mange som ikke har fullført skolegangen, og har lite jobberfaring. Viktigste inntektskilde er for mange offentlig stønad av ulikt slag, og i stor grad AAP. Det er stor grad av overlapping mellom våre to avdelinger med hensyn til pasientdemografi. De største forskjellene er i forhold til alder, utdanning, familiesituasjon og jobb. Disse forskjellene må sees på bakgrunn av at avdeling Skuteviken har en relativ stor andel voksne polikliniske pasienter (i tillegg til avrusning og stabilisering), hvorav en del tilhører «raskere tilbake»-gruppen. Mange av pasientene på Hjellestad er unge, mange kvinner, mange som har droppet ut av skole, og har liten jobberfaring. På bakgrunn av disse dataene kan vi si at hverken «eldrebølgen» eller «ungdomsbølgen» har skyllet over Bergensklinikkene de siste årene. Det er mye som tyder på det er mer «slitne» og marginaliserte pasienter nå enn tidligere. Omtrent tre av fire pasienter er uten hovedbeskjeftigelse, definert arbeid og eller utdanning, og i hovedsak lever på offentlige midler. Bostedsløsheten er økende, og mange av de unge har ikke rukket å ferdigstille utdanning eller har jobberfaring. Den sosialfaglige utfordringen for denne gruppen er åpenbar. Hva som skjuler seg bak tallene er vanskelig å si, det kan være bostedsløse/uteliggere eller pasienter som er på vandring mellom ulike midlertidige adresser. En dobling av denne gruppen på få år, er bekymringsverdig. Å være bostedsløs under poliklinisk behandling eller å bli utskrevet fra døgninstitusjon til 30

ingen bolig er ikke bare nedverdigende for pasienten, man kan reise spørsmål om nytten av behandling i en slik situasjon. Behandling på høyt nivå med ulike kunnskapsbaserte metoder kan lett falle gjennom hvis det ikke fra behandlingsstart arbeides parallelt med de sosialfaglige sidene, herunder utdanning/jobb og bolig. Den sosialfaglige delen bør ikke være en appendiks i behandlingssystemet, noe som hektes på når det nærmer seg avslutning og utskrivning. Det bør være et mål i seg selv i behandlingen av denne ynge pasientgruppen. Selvsagt sammen med det rusfaglige og behandlingen av psykiske vansker. En rusfri og ferdigbehandlet pasient som utskrives til en ustabil boligsituasjon og manglende sysselsetting har neppe det beste utgangspunktet. På den andre siden av aldersspekteret har vi den stabile og «slitne» eldregruppen, med lang behandlingserfaring og mange reinnleggelser, i behov for kanskje mer omsorg enn aktiv behandling på spesialistnivå. De eldre rusmiddelavhengige blir stadig eldre, pga bedre medisinske helsetilbud enn tidligere. Mange lever lengre med sine kroniske sykdommer og lidelser, noe som stiller oss overfor mer ressurskrevende utfordringer. Vi ser pasientene i noen små øyeblikk i deres liv, som representanter for TSB, mens fastlegen eller NAV-kontakten følger dem over tid og har ansvaret på lengre sikt. Målet må fremdeles være å bedre samhandlingen rundt denne gruppen. Ikke den typiske ROP-pasienten, men pasienter med periodevis angst og depresjon, med kroniske somatiske sykdommer, og med varierende rusmiddelbruk. Selv om de somatiske helseplagene ikke har vært hovedfokus i denne rapporten, er det erfaringsvis en stor gruppe av våre eldre pasienter som sliter med alvorlige, kroniske og behandlingstrengende sykdommer Hvordan tilrettelegge for en mer differensiert tilnærming for denne gruppen? Det fins gode modeller på institusjoner der eldre rusmiddelavhengige er inne i skjermede og langvarige omsorgstiltak med høy kontinuitet. 31

Rusbildet Av ulike undergrupper av rusmidler er det alkohol som er det mest dominante primære rusmiddel, et nokså stabilt trekk i løpet av 6-årsperioden. De alkoholavhengige er ikke alltid den gruppen som får mest oppmerksomhet i media, der de «narkomane» oftere inngår i overskriftene. Det er til dels snakk om ulike kulturer, som møtes under innleggelsene, i døgnavdelingene. Det er annerledes å være en eldre alkoholavhengig, kanskje med en viss jobberfaring og nettverk, enn å være en ung narkotikaavhengig i en sosialt marginalisert situasjon. Men «slitasjen» er stor hos begge grupper. Felles er avhengighet til rusen og en vanskelig psykososial situasjon. Det er færre «rene» heroinavhengige, men det er stabil årlig gruppe som angir ikke-foreskrevet bruk av LAR-medisiner som sitt primære rusmiddel. Gruppen med cannabis som primærrusmiddel har også vært relativt konstant. Derimot ser vi en dobling av andelen amfetaminavhengige i løpet av de 6 årene. Både på det nasjonale og internasjonale markedet synes det å være en nedgang av heroin. Politi og tollvesen har gjort færre beslag enn tidligere. Samtidig har det nasjonalt vært satset på LAR-tiltak for denne gruppen, og mange av dem er i større grad blitt fanget opp av andre hjelpeinstanser. Helse Bergen har hovedansvaret for LAR-gruppen i vårt distrikt, men innslaget av LAR-pasienter hos oss er likevel betydelig, primært i forhold til opptrapping og nedtrapping av medikamenter. Bildet endres en del når vi ser på den samlede bruken av rusmiddelbruken. Det fins grupper av pasienter som bare har hatt ett rusmiddel, eksempel alkohol, benzodiazepiner eller cannabis. Men de fleste som bruker illegale stoffer, bruker som oftest flere stoffer, enten for rusen, eller for en beroligende effekt. De fire største rusmiddelgruppene i 2014 var, ikke overraskende, alkohol, cannabis, benzodiazepiner og sentralstimulerende. De syntetiske stoffene har vært økende, det gjelder både syntetiske cannabinoider og hallusinogene fenetylaminer, som gir potente og ofte uforutsigbare rusvirkninger. Vi har begrenset kunnskap om hvor omfattende denne bruken er blant våre 32

pasienter, men noen pasienter rapporterer at de har brukt dem. De siste funnene fra den lokale Føre-var undersøkelsen antyder en viss økning i bruk av ecstasy, men det gjelder nok primært for «utelivs»-gruppen av unge mennesker. Disse stoffene er mindre utbredte i vår pasientpopulasjon. Våre to avdelinger har en noe ulik rusprofil, der relativt sett de fleste alkoholavhengige, ofte noe eldre av begge kjønn, kommer til Skuteviken, mens relativt sett flere yngre med stoffproblemer kommer på Hjellestad. Bildet kompliseres ved at en stor gruppe LAR-pasienter kommer til Skuteviken for opp- eller nedtrapping. Så bildet er sammensatt, både demografisk og med hensyn til rusmiddelbruk. Omfattende psykiske vansker De aller fleste av våre pasienter angir psykiske tilleggsvansker av en eller annen art i tiden før de tar i mot hjelpen. Angst er det som rapporteres oftest, men også depressive plager, smerter og spenninger i kroppen er vanlige. Suicidale tanker er også utbredte. Dette er alvorlige plager som pasientene opplever i tiden før behandlingsstart, og som vil være fokus for behandlingen. Erfaringsvis vet vi at en del av disse plagene avtar under behandlingen, for i en del tilfeller å ta seg opp igjen etter behandlingsslutt. Det er en stor utfordring at omtrent hver annen eller tredje pasient har opplever et alvorlig og langvarig psykisk helseproblem. Det er også en utfordring at nesten en av ti pasienter har hatt tanker om å ta sitt liv forut for behandlingsstart. En del av dem har tidligere i livet faktisk prøvd å ta sitt liv, enten ved en planlagt overdose eller på annen måte. Så under våre høye overdosetall kan det skjule seg mange bevisste forsøk på å ta sitt eget liv. Omfanget av medisinering er omfattende: Omtrent halvparten av kvinnene og vel en tredjedel av mennene er medisinert for psykiske plager i tiden før behandlingen. Til slutt På bakgrunn av flere trendrapporter fra Bergensklinikkene de siste årene er det ikke så mange store overraskelser som har kommet frem. Rapporten har likevel pekt på noen endringstrekk i våre pasientutvalg, både i forhold til demografi, rus og psykisk 33

helse. Nytt av året er muligheten for sammenligning mellom våre to store avdelinger, Hjellestad og Skuteviken, og å studere mulige kjønnsforskjeller. Noen av endringstrekkene er alvorlige, og stiller oss overfor store utfordringer i forhold til hvordan hjelpen kan tilpasses til pasientenes beste. De unge pasientene utgjør en spesiell stor utfordring i forhold til at mange ikke har en tilfredsstillende bosituasjon, og/eller at de ikke har et arbeids-/skoletilbud å gå til. Arbeidet med de yngste har for lengst startet, ulike prosjekter har vært igangsatt, i forhold til mental helse, sysselsetting og skole, bolig og fritid. Samarbeidet med eksterne partnere har blitt intensivert. Men tallene for 2014 viser at det er et langt stykke vei igjen, før vi kan være fornøyde. Både vi og rusfeltet generelt står overfor høye drop-out tall, og sidebruk av stoffer og overdoser er ikke uvanlig. Det blir viktig å arbeide for bedre kontinuitet i hjelpen, mer sammensatt hjelp og mer forutsigbare pasientforløp for å kunne redusere drop-outtallene. Drop-out problematikken er et tema som nå har fått mer oppmerksomhet fra vår side, og som det vil bli arbeidet spesielt med i tiden fremover. 34